fredag 10. januar 2020

VINTERLENKER


VINTER



FAKTA   
De fire årstidene - Vinter (NRK Ut i naturen, film) 
De fire årstidene på 40 sekunder (1. og 2.trinn, Video) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Fugler ved foringsplassen (Miljølære.no) 
Skogsdyr (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, Mangfold i naturen)  
Spor og sportegn (Miljølære.no) 
Vinter (Forskerfrø) 
Vinter (naturfag.no)  
Vinterlenker (Undervisningstips) 
SKINNVOTTEN  
Animasjonsfilm (Varden barnehage, YouTube) 
Regler og sanger til skinnvotten (Opplegg, Min barnehage)
Skinnvotten sang (Min barnehage) 
Tegnefilm (YouTube) 
VANN 
Begreper for snø, is og vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Forskning på vann (Undervisningsopplegg, Forskerfrø, Naturfagssenteret) 
Hva er vann (Forskerfrø, Naturfagsenteret) 
Overflatehinnen til vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Vann i ulike faser (Forskerfrø) 
Vann som lim (Midtstuen barnehage, Forskerfrø) 
Varmt og kaldt vann (Forsøk, Naturfag)

VIDEOER OM DYR OG VINTER
Dyr i vinterdrakt (Ugler i mosen,NRK)
Dyr om vinteren (8 videoer, YouTub) 
Piggsvin i dvale (NRK Skole)

FUGLER  
Hjelp fuglene om vinteren (Naturvernforbundet)
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Norske vinterfugler (Naturfakta)
Slik mater du småfuglene om vinteren (Naturvernforbundet) 
Smarte fugler overvintrer (Nysgjerrigper)  
Vinterfuglene våre (Barn av naturen)
VIDEOER OM FUGLER OG VINTER
Hva spiser fugler om vinteren (Kråkeklubben, NRK)
Lag en meisebolle til småfuglene (Naturvernforbundet)
Trekkfugler (Ugler i mosen, NRK)
Trekkfugler og standfugler (Kråkeklubben, NRK)

INSEKTER  
Hvor er insektene om vinteren? (forskning.no)   
Insekter med frostvæske (Nysgjerrigper)

KUNST OG HÅNDVERK 
Frost, snø, is og vinter hos 3åringene (Myrertoppen barnehage) 
Lag enkle snøflak (InnerChildFun) 
Lag snømann av papptallerkener (Enchanted Learning) 
Oppgaver/Aktiviteter inne og ute (ActivityVillage)  
Snøkrystaller (InnerChildFun) 
Tema vinter (PreKinders) 
Vinteroppgaver (BuzyBeeKids)  
IS/SNØ-FORMING  
Isdekorasjoner (Roots of Simplicity)
Lag kunstverk av is (artful kids 
Skulpturer i is (fantasifantasten)

AKTIVITETER/LEK UTE 
20 aktiviteter til vinterferien (småbarnsforeldre.no)
Utebursdag på vinteren (Vill glede)  
Vi setter farge på vinteren (Lek med vann, Myrertoppen barnehage)  
SKI 
Gøy på ski (Aktiviteter for barn og unge, Barnas skiklubb)
Tips og ideer til organisering av skiaktivitet (Aktivitetshefte, Ski i skolen)
Øvelser for ski (Aktivitetsbanken) 

FARGELEGGINGSBILDER  
Twinkl   

DIKT
Dikt om snø (Norske dikt) 
Dikt om vinter (Norske dikt) 

SANGER OG VERS/RIM OG REGLER
Fingerregler/Mini dukketeater (Barnas kulturkoffert)  
Regler, rim og vers (Barnesanger) 
Sanger/Regler til årstidene, vinter (Barnas kulturkoffert) 
Sangleker (Barnesanger)
Sanger om vinteren (Undervisningstips)
Årstider/Vær (Barnesanger/Regler)  
Tursanger (Barnesanger) 
Vinter og venner- sanger og regler bl.Skinnvotten (minbarnehage.no)

FASTELAVN 
Fastelavn (Store norske leksikon)
Fastelavn (Wikipedia) 
Fastelavn i Norge (Timeanddate) 
Fastelavn og faste (Det norske kirke) 
Quiz om fastelavn (NRK Kultur)

KARNEVAL
Enkle barnekostymer du kan lage selv (KK)
Karneval (Wikipedia)
Karneval og fastelavn (Tips, sanger, utsyr, Hildes hjørne) 
Karnevalsanger (Tekster, Min barnehage)  
Karneval og tips (Nille) 
Karneval - Verdens beste fester (AktiviOslo
Karnevalskostymer for barn (Enkle, hjemmelagete, Plusstid)

LEKER 
Barneleker til karneval (AktiviOslo) 
Leker og sanger til karneval (Undevisningstips)
Tips til leker og aktiviteter for skolebarn (PlussTid) 
28 bursdagsleker for barn til karnevalet (Fra 3 år, Nyttig på nett) 

SAMENE 
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
Samefolkets dag (Artilker, film, sanger etc. Nordlige folk) 
Samefolkets dag (Lenker om temaet, Undervisningstips)
MAT
Samisk mat (Sametinget)
FILM/VIDEO
Ante (Episode 1, YouTube) 
Daniels Joik (YouTube, Sverige)
Den samiske jakten (Myten om den samiske stjernehimmelen, YouTube)
Hvis jeg var deg (William fra Fredrikstad prøver å være same, Serie, NRK)
Samefolkets dag (NRK Skole)  
Samisk barneTV (NRK, video)
UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug)
Samefolkets dag (Salaby)
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Fagbokforlaget) 
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Fagbokforlaget) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte) 
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet) 

torsdag 12. desember 2019

Drømmelæreren


Om boken:
Boken har tre deler som henger tett sammen:


  • identifisering av drømmelærerens egenskaper som motiverer elevene til mestring og læring
  • beskrivelse av hvordan drømmelæreren gjennom strategier og metoder for personlig læring kan bruke sine egenskaper i møte med den enkelte elev.
  • praktiske eksempler og strategier for relasjonsbygging og dybdelæring i klasserommet
Alle lærere kan bli drømmelærere ved å øve på de gode lærernes egenskaper og motivere elevene gjennom å kjenne hvert enkelt elevs behov og handle deretter.

DEL1:'

Kap. 1: Drømmelæreren:
De rent faglige sidene hos læreren er viktige, men de personlige og relasjonelle egenskapene har størst påvirkning på elevens prestasjon. Vi ser i en engelsk studie at lærerne var enige om at egenskaper som å være rettferdig, det å elske undervisning, og bruk av kreativitet og humor er noe av det som er viktigst i klasserommet. 

Pål Ramsden har funnet følgende egenskaper som viktige hos lærerne:

  • har et ønske om å dele sin kjærlighet til faget med elevene
  • har en evne til å gjøre undervisningen stimulerende og interessant
  • har en evne å interagere med elevene på deres nivå
  • har en evne til å forklare ting enkelt
  • fokuserer på det viktigste og forklarer hvorfor
  • viser omsorg og respekt for elevene
  • oppmuntrer elevene til selvstendighet
  • har en evne til å improvisere og tilpasse seg nye føringer
  • bruker undervisningsmetoder der elevene er aktive, ansvarsfulle og samarbeider
  • bruker vurderingsmetoder som sier noe om hva eleven mestrer
  • bruker elevens misforståelser til videre læring
  • gir læringsfremmende tilbakemeldinger
  • har et ønske om å forbedre seg og lære av elevene
Selv om vi har ulike elevstemmer på hva som er viktig for at læreren skal lykkes i klasserommet, er det ingen bruksanvisning for å bli en drømmelærer.

Kap.2: Drømmelærerens relasjonskompetanse:
Relasjonsbygging er et kontinuerlig arbeid som starter i det første møtet med elevene. De sier at de blir motiverte og inspirerte av lærere som respekterer dem, og som legger vekt på å ha et positivt forhold til dem.

Thomas Nordahl fremhever 4 viktige punkter for læreren som klasseleder:

  1. Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev
  2. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner
  3. Tydelige forventninger til og motivering av elevene
  4. Etablering av en kultur for læring og et fellesskap som støtter læring
For elever med særskilte utfordringer betyr kvaliteten på relasjonen mellom elev og lærer spesielt mye. Forskning viser at lærere som aggressivt irettesetter elever ved å rope høyt og anklage dem, får mindre støtte fra elevene, og har dårligere klassemiljø.

Lærere som har nær relasjon til elevene, er ikke redd for å vise følelser overfor klassen,. De kan innrømme feil, skuffelser og det faktum at de ikke har svar på alle spørsmål og problemstillinger.

Ekspertlærere bruker feil som noe viktig og gjerne som et virkemiddel i timen. Dette er viktig for elevenes involvering i læringen. Skal elevene være deltagende, er det avgjørende at de tør prøve og feile som en del av læringsprosessen. Ingenting kan være så utviklende som å feile. I et klasserom vil prøving og feiling være en sentral del av god læring.

Makewa hevder at bruk av humor som et nyttig læringsverktøy i undervisningen er undervurdert av lærere. Rapporten The good teacher finner at disse lærerne har høye forventninger til at elevene skal lykkes, og at de skal hjelpe dem med det.

Forskning viser at de gode lærerne har et lidenskapelig ønske om at elevene skal lære faget sitt.
Kap.3: Drømmelærerens lidenskap:
Lidenskap for undervisning og faglig kompetanse er ikke uavhengige størrelser, men avhengig av hverandre. Om en lærer har manglende faglig kompetanse, kan undervisningen oppleves som lærebokstyrt mer enn lærerstyrt og lite motiverende. Som lærer tror jeg  det er vanskelig å vise ekte lidenskap for undervisningen du er satt til, om du ikke mestrer faget godt.

Læreren som har det faglige overskuddet og et brennende engasjement for faget, øser av det som kan virke som en utømmelig kilde av kunnskap og erfaring.

Kap.4: Drømmelæreren motiverer:
Skaalvik hevder at elever demotiveres i norsk skole allerede på barnetrinnet. Han viser til 4 grunner for dette:

  • Mestringsfølelsen synker (manglende tilpasning til hver enkelt elev)
  • Læringsstoffet oppleves som lite relevant (elevene ser ikke verdien av det de skal lære)
  • Manglende faglig og emosjonell støtte fra lærer (mange faglærere fører til manglende kontinuitet til å bygge relasjoner til elevene)
  • Prestasjonsfokus (elever sammenligner seg med andre)
Skal gruppearbeid være motiverende over tid, må arbeidet gi rom og utfordringer for alle elever, være inkluderende, relevant og elevdrevet.

Forskning viser at det er sjelden lekser brukes for å motivere og tilpasse læringen til ulike elever. Den viser ofte imidlertid at lekser bl. a :

  • ikke nødvendigvis fører til økt læring
  • fører til økte forskjeller mellom barn
  • virker demotiverende
  • gjør at elever med lavere forutsetninger får større tapsfølelse
  • ikke er tilpasset gode læringssituasjoner fordi vi lærer best sammen med andre
  • ikke gir samsvar med gode karakterer
Det er imidlertid viktig at arbeidsoppgaver som vi ønsker at elevene skal gjøre hjemme, er lystbetonte.

Elever gir tilbakemelding om at prøver og karakterer er sider ved skolen som gjør dem utrygge og stresset. Prøver brukt som dokumentasjon og disiplineringsverktøy ser ut til å slå negativt ut for relasjonen mellom lærere og elever.

Kap. 5: Drømmelæreren som veiviser:
Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering i følge Utdanningsdirektoratet:
  1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
  2. Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
  4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Drømmelæreren er rettferdig og transparent i sine tilbakemeldinger. Å få ros for innsats er derimot noe annet enn å få ros for evnene.

Elever uttrykker at mange prøver og tester øker presset og gjør elevene stresset, fordi det hele tiden ligger en frykt for å mislykkes og ikke strekke til.

Om elevene får vurdere egen progresjon og prestasjon, kan det være motiverende fordi elevene da er i førersetet.

DEL 2:

Kap. 6:Personlig læring:
Drømmelæreren lager en stemning i klasserommet som gjør at elevene ikke ønsker at timen skal slutte. Rolleutøvelsen som elev, medelev og lærer forsvinner, og man blir i ett i øyeblikket fordi relasjonene er så sterke og trygge.

En lærer som benytter personlig læring, tar utgangspunkt i bl.a den enkelte elevs førforståelser, interesser, sosial bakgrunn, læringsstiler, strategier og personlighet. Personlig læring fokuserer på eleven og elevens ønsker og interesser. Med det som utgangspunkt utvikler man læringsprosessen slik at eleven i større grad blir eier av læringen.

Utdanningsmyndighetene i Skottland satser på personlig læring. Dette medfører at lærerne i større grad må:

  • anerkjenne at all læring er betydningsfull
  • bygge på elevenes førforståelse
  • legge opp til læring som involverer aktive elever
  • engasjere
  • sikre variasjoner i læringskontekster
  • involvere elevene i planlegging og dialog om deres behov og interesser, og bruke vurdering som en integrert del av læringsprosessen.
Det er utviklet fire strategier for hvordan man skal jobbe med personlig læring i praksis:
  1. Læringsprofil - utvikle en rik og oppdatert oversikt over elevens styrker, mål, behov og progresjon
  2. Personlig læringsløype - utvikle relevante og meningsfulle valg av innhold til hver elev med nødvendig støtte fra lærer.
  3. Kompetansebasert progresjon - utvikle de personlige læringsveiene ved å la hver elevs faglige progresjon gå sin naturlige gang uten hensyn til når eller hvor lang tid andre trenger til å jobbe med innholdet.
  4. Fleksibelt læringsmiljø - skolen står fritt til å bruke ressurser og organisere seg slik at strategiene 1 - 3 lar seg gjennomføre best mulig.
Kap. 7: Personlig læring i praksis:
Drømmelæreren er faglig kompetent og har god oversikt over læreplanen i fagene sine. En personlig læringsprofil kan utvikles av eleven sammen med lærer og ofte i samarbeid med foreldre. Hensikten er å lage realistiske og oppnåelige mål for nær framtid og langsiktige mål som strekker seg mot slutten av læringsperioden. Elevene er med på å bestemme hva de ønsker å lære, hvordan de vil lære det, og hvorfor de skal lære det, for å kunne nå sine mål.

Kunnskapsdepartementet definerer dybdelæring slik:
For å oppnå kunnskap og kompetanse som varer over tid, er det viktig for elevene å se og forstå sammenhenger og hvordan enkeltheter av det de lærer i et fag, utgjør en helhet. Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag eller på tvers av fag.

Mindre innholdsrike læreplaner gir bedre tid og mulighet til å lære å lære, og til å se sammenhenger mellom fag og innhold.

Dybdelæring kjennetegnes ved at elever får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid slik at det skapes en forståelse.

Overflatelæring, som kontrast til dybdelæring, kjennetegnes av innlæring av eksempelvis faktakunnskap uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng.

Læringsstiler er en kategorisering av ulike måter elever kan lære på, og kan til en viss grad sammenlignes med personlig læring.

Selv om kritikken mot læringsstiler er omfattende, har tenkingen og modellen fått stor gjennomslagskraft, både i forskningsmiljøer og i skolen verden over.

Det å hjelpe elevene til å bruke ulike læringsstiler som strategier i forskjellige læringssammenhenger kan være en del av arbeidet med personlig læring.

Drømmelæreren kan sjonglere med alle disse virkemidlene og klarer å koble elevens personlige preferanser opp mot relevante læringsstrategier, stiler og metoder.

Kap.8 :Personlig læring og kreativitet:
Ludvigsenutvalget definerer kreativitet slik:

Å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull i problemløsning, alene og ikke minst i samarbeid med andre. Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg å kunne ta initiativer og omsette ideer til handling.

En lærer som er kreativ, har som oftest mye kunnskap i fagene sine. Å være kreativ handler mye om å ta risiko i klasserommet. Det kan være å gi slipp på kontroll over elevene.

Å bruke elevenes interesser i læringsarbeidet er å møte elevene på deres banehalvdel. Kreativ tenkning i klasserommet er en vesentlig del av drømmelærerens arbeid.

Læringsløyper innebærer at eleven får valg og kan ta ulike veier gjennom et utvalg av e- læringsaktiviteter.

Bruk av Just- in -Time Teaching ( JiTT ) kan:

  • Forbedre elevenes forberedelse til timene
  • Forbedre elevenes motivasjon for læring
  • Fremme løpende formativ vurdering av elevenes læring (av både lærere og elever )
  • Innrette læringsaktiviteter som er rettet mot elevenes behov og læringshull
Blandet læring (blended learning) beskrives i dette kapittelet. En anerkjent og mye brukt metode også i Norge er omvendt undervisning ( flipped classroom).

Mulighetene for å lykkes er bedre når eleven tenker positivt slik:
  • Jeg trenger noe lengre tid til å lære dette, og da vil jeg lykkes
  • Tilbakemeldinger og korreksjoner skal hjelpe meg  med å gjøre det bedre
  • Utfordringer gjør meg sterkere
  • Øving, øving, øving er det som hjelper
  • Hvis jeg gjør dette på min måte, så er det enklere
  • Om jeg ikke fikser dette nå, så får jeg nye sjanser
  • Skolen og lærerne og alle rundt meg ønsker at jeg skal lykkes
  • Livet er mye mer enn skolen
"Gamebased learning" beskrives da det er en tilnærmingsmåte som over tid er tatt mer og mer inn i klasserommet.

Kap.9: Personlig læring og fremtidens skole:
Teknologi gir flere muligheter for å tilpasse undervisningen til ulike elever uten å måtte utvikle et utall av ulike undervisningsopplegg. De fleste ser ikke lenger TV når programmet blir vist, men bruker mulighetene de har til å spille av nyhetssendinger.

For å kunne skape god sammenheng mellom fagene i skolen er det nødvendig at elevenes førforståelser, interesser og kreativ potensial blir brukt som en ressurs i arbeidet.

Å arbeide med bl.a dybdelæring kan gi elevene gode muligheter til å utvikle egne selvreguleringsferdigheter.

Kap. 10: Personlig læring og drømmelæreren:
Når vi forstår de større sammenhengene, husker vi også mer. Læring som vektlegger hver enkelt elevs interesser, førforståelser, preferanser og kulturelle bakgrunn, kalles personlig læring. Personlig læring defineres gjerne som en kreativ tilnærming til læring der den individuelle elev er i sentrum.

En rektor sa en gang: En god lærer er en person som kommer godt forberedt inn til en time, men som etter noen sekunder skjønner at alt han/hun har forberedt, ikke lar seg gjennomføre, og velger å vrake ideene som er planlagt for timen.

Det finnes ingen elever som ikke har noe læringsønske, læringspotensial eller ressurser til å lære.

DEL 3:

Kap. 11: Drømmelærerens praktiske strategier og  eksempler:
Denne delen av boken viser eksempler på hvordan drømmelæreren kan jobbe med strategier for å fremme den enkelte elevs personlige læring.

Eksemplene viser bl.a hvordan lærere kan bruke strategier for å bygge relasjoner til elevene, lære dem å kjenne, holde seg oppdatert på deres interesser og lidenskaper. I tillegg er det flere dybdelæringsstrategier. Målet er å jobbe med hvordan man kan se "hele eleven", og hvordan elevene kjenner seg selv og andre. 

Eksemplene kan brukes av lærere og tilpasses alle årstrinn i grunnopplæringen og i voksenopplæringen.

Vi anbefaler boken som har en meget interessant og ambisiøs tittel. Den er skrevet i troen på at alle kan tilegne seg kunnskaper og impulser som kan bringe dem nærmere drømmelæreren. Vi har alle trolig opplevd glimt av denne lærerens ferdigheter. Det som imidlertid er uheldig er at glimtene er så alt for korte i vårt lange skoleløp.









søndag 17. november 2019

BARNETS BESTE - skoleleders guide til barnets beste -vurderinger


Forord:
Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 om barnets beste er et lovpålagt grunnprinsipp for alle handlinger i skolen. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, men har fått forrang foran andre lover. Det vil si at ved motstrid går barnekonvensjonen foran bestemmelser i annen norsk lovgivning.

Utfordringen for skoleledere er i denne sammenhengen å vurdere hva som er barnets beste i hver sak, her kalt barnets - vurderinger. Dette heftet er et bidrag til dette krevende arbeidet.

Heftet inneholder sentrale kilder fra lovverket, FNs komité for barns rettigheter, Sivilombudsmannen og Barneombudet.

Det er et stort behov for veiledning til skolene om hvordan de skal gjøre gode barnets beste - vurderinger som ivaretar de føringer som er gitt for dette arbeidet fra bl.a FNs komité for barns rettigheter og fra andre kompetente fagmiljøer.

Barnets beste i lovgivningen:
Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Grunnlovens § 104 andre ledd:
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

I Opplæringsloven finner vi barnets beste i disse paragrafene:

  • § 1 - 4 Tidleg innsats på 1. til 4. trinn
  • § 2 - 8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar, femte ledd
  • § 3 - 12 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar, fjerde ledd
  • § 8 - 1 Tvunget skolebytte, fjerde ledd
  • § 9 A - 4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø, femte ledd
  • § 9 A - 6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker, femte ledd
Sivilombudsmannens uttalelser om barnets beste:
Sivilombudsmannens saksbehandlere er særlig oppmerksomme på om forpliktelsene etter barnekonvensjonen er ivaretatt i klagesaker der barn er berørt, enten direkte eller gjennom foreldrenes sak.

Barn er en sårbar gruppe som i mange tilfeller ikke selv kan ivareta sine rettigheter, eller som i hvert fall må ha hjelp til å ivareta disse rettighetene. Det bør være en ryggmargsrefleks for alle som jobber med offentlig forvaltning å sørge for at barns særlige behov løftes fram og blir tatt hensyn til i behandlingen av saker og spørsmål som berører barn.

Når barn er part i en sak, bestemmer forvaltningsloven uttrykkelig at forvaltningen må sørge for at barnet har fått muligheten til å gi uttrykk for sin mening og at barnets mening skal tillegges vekt. Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt fram og stå i forgrunnen.

Forvaltningen må gjennom begrunnelsen for et vedtak vise hvordan barnets interesser er vurdert - og det må fremgå av begrunnelsen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn.

Barneombudets uttalelser om barnets beste:
Barneombudet leverte i 2018 rapporten God hjelp til rett tid?, som var en gjennomgang av fylkesmennenes behandling av saker i den nye håndhevingsordningen om elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A. I rapporten uttaler barneombudet bl.a følgende:

For å ivareta prinsippet om barnets beste, må fylkesmennene for det første vurdere hva som er barnets beste. Det er en sammensatt vurdering som må gjøres individuelt. Momenter i vurderingen er bl.a barnets egne meninger, barnets identitet, barnets sårbarhetssituasjon, barnets helse, barnets rett til beskyttelse, omsorg og sikkerhet og barnets rett til utdanning.

Fylkesmennene må vise hvordan de har ivaretatt hensynet til barnets beste. Det betyr at de må forklare i begrunnelsen  av vedtaket hva de mener er barnets beste, og hvilke kriterier dette er basert på. De må også vise hvordan de har veid barnets interesser opp mot eventuelle andre hensyn, og gi en tydelig begrunnelse hvis andre hensyn må komme foran.

Dessverre ser vi at fylkesmennene bare unntaksvis har vurdert om skolen har lagt barnets beste til grunn i sitt arbeid. Selv om fylkesmennene ofte påpeker skolens plikt, eller ber skolen vurdere barnets beste, er det sjelden de også beskriver hvordan skolene kan og skal gjøre denne vurderingen.Det er sjeldent at vi ser fylkesmennene gjøre konkrete barnets beste - vurderinger. Som regel kan vi ikke se hvordan barnets beste er et grunnleggende hensyn i deres saksbehandling.

Fylkesmannen skal for det første vurdere om skolen har lagt barnets beste til grunn i sitt arbeid med aktivitetsplikten.

Barneombudets anbefalinger:

  • Fylkesmennene må vurdere om skolene har ivaretatt hensynet til barnets beste i sitt arbeid.
  • Fylkesmennene må gi skolene veiledning, gjennom begrunnelse for vedtaket, om hvordan de skal forstå regelverket, og gjøre barnets beste - vurderinger.
  • Fylkesmennene må gjøre reelle barnets beste - vurderinger, der de viser hva som er barnets beste, og hvordan de har vektet det mot andre hensyn.
Barnets beste vurderinger:
Sivilombudsmannen uttaler i en sak:
Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste i enkeltsaker er behovene og forutsetningene til det barnet søknaden gjelder.

FNs komité for barns rettigheter understreker at barnets beste er et tredelt konsept:

  1. En selvstendig rettighet
  2. Et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp
  3. En prosedyreregel
Elementer som skal tas i betraktning ved vurdering av barnets beste er i følge barnekomitéens syn:
  • Barnets synspunkter
  • Barnets identitet
  • Omsorg, beskyttelse og sikkerhet for barnet
  • Sårbarhetssituasjonen
  • Barnets rett til helse
  • Barnets rett til utdanning
FNs barnekomite sine innspill til Norge er:
  • Det må gis tilstrekkelig opplæring og trening i barns rettigheter for profesjonsutøvere i Norge
  • Opplæring i barnekonvensjonen må også bli en del av skolens læreplaner på alle nivå
  • Det må etableres klare kriterier for barnets beste - vurderinger hos alle myndigheter
  • Evnen til å høre alle barn, særlig sårbare barn, må bedres. Dette gjelder også barn med funksjonsnedsettelser, yngre barn og barn fra migrant-, asylsøker- og flyktninggrupper.
En oppsummering av barnets beste -  vurderinger:
Professor Kirsten Sandberg var medlem av FNs barnekomite 2011 - 2019. Hun har i rapporten Barnets beste i lovgivningen gjort en ryddig oppstilling av barnets beste vurderinger slik:

Barnets rett til å bli hørt innebærer en medbestemmelsesrett, ikke en selvbestemmelsesrett, og det er de voksne som har ansvaret for den avgjørelsen som treffes.
Vekten på barnets syn i helhetsvurderingen av barnets beste må vurderes konkret ut fra barnets alder og modenhet, hva saken gjelder, styrken og fastheten av barnets ønske og ikke minst hvor mye som står på spill.

Omsorg, beskyttelse og sikkerhet er viktige momenter i hva som er til barnets beste.
Alle barn er sårbare i noen grad, men kan også i en særlig sårbar situasjon. Barnekomitéen nevner som eksempler at de har nedsatt funksjonsevne, tilhører en minoritetsgruppe, er flyktning eller asylsøker, offer for misbruk, lever i en gatesituasjon osv.

Barnets rett til helse og utdanning må også trekkes inn i barnets beste - vurderinger.
Dersom avgjørelsen er en annen enn barnet ønsker, må grunnen gå klart fram. Hvis den valgte løsningen unntaksvis ikke er til barnets beste, må årsaken til dette angis for å vise at barnets beste har et grunnleggende hensyn til tross for resultatet.

Barnets beste - vurderinger i skolen:
Barnets beste - vurderinger er en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn, og det er en plikt for deg som skoleleder å foreta barnets beste - vurderinger. Denne plikten oppstår "ved alle handlinger" i skolen. Dette gjelder ved enkeltavgjørelser, forslag og vurderinger og saksbehandling. Bevisbyrden påhviler deg som ønsker å la andre hensyn gå foran barnets beste.

Plikten gjelder for en enkelt elev, en gruppe barn eller alle barn på et klassetrinn eller skolen. Hva som er barnets beste, er krevende å finne ut i mange saker. Det er tre hovedoppgaver som kreves i dette arbeidet:

  1. Du skal vurdere hva som er barnets beste.
  2. Du skal vekte barnets beste i din saksbehandling.
  3. Du skal i beslutninger og vedtak vise hvordan barnets beste er vurdert og vektlagt, herunder barnets mening.
Barnets syn står sentralt, og barn har derfor fått rett til å gi uttrykk for sitt syn etter barnekonvensjonens artikkel 12. I noen situasjoner vil ulike barns interesser stå opp mot hverandre, og da må skolelederen prøve å finne den løsningen som best ivaretar alle. Basert på anbefalinger som er beskrevet tidligere i heftet, er følgende forslag til momentliste for skolens arbeid med barnets beste - vurdering satt opp i ikke prioritert rekkefølge:
  • elevens egne synspunkter
  • elevens identitet og personlighet, herunder kulturell identitet, kjønnsidentitet, religion og livssyn og seksuell orientering
  • elevens behov for omsorg, beskyttelse, sikkerhet og trygt skolemiljø
  • elevens sårbarhetssituasjon
  • elevens rett til helse
  • elevens sosiale behov og forutsetninger
  • elevens faglige behov og forutsetninger og rett til utdanning
  • elevens behov for stabilitet og kontinuitet
Vi anbefaler dette heftet som understreker FNs barnekomité sitt syn på barnets beste - vurderinger. Vi antar at det er lite kjent at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og har fått forrang foran andre lover.







mandag 4. november 2019

ADVENT - LUCIA - JUL - NYTTÅR

ADVENT 

Adventshistorier (Tips, Undervisningstips)  

Alt om advent (Aktiv i Oslo)

ADVENTSKALENDER

Adventskalendere, adventsfat og adventsstaker - 50 tips (Marianne de Bourg) 
Fantasifantastens julekalendertips
Kalender av fyrstikkesker (Vigdis`StampingArt)
Matematikk.org Julekalender 1.4.trinn (2016)
Matematikk.org Julekalender 5.-7.trinn (2016) 
Matematikk.org Julekalender 8.-10.trinn (2016) 
Matematikksenterets julekalender (2015)
16 fine julekalendere du lager selv (Bolig pluss) 
12 julekalendere du lager selv (Dagbladet)

24 tips til julekalenderen (Framtiden i våre hender)
Redd Barnas Julehjul (Digital adventskalender, krever påmelding)  

ADVENTSPYNT 
Fantastiske adventskranser til inspirasjon og glede (Moseplassen) 
Hengende adventsstake (Charmerende gjenbruk) 
Krans med tuja (Haviken gård)
Kreativ adventskrans (Aftenbladet) 
Lag adventsstaken selv, flere tips (Idemagasinet)   

Lilla for advent (Lindas Quilt og Hage) 
Stake av krus og kopper (Musihuset)
Strålende lys (Ruths datter) 
Tips til selvlaget adventsstake (Moseplassen) 

ADVENTSSANGER/-VERS 
Adventsvers og adventssanger (Tekster, Daniels hjerte) 
Det første lys vi tenner (Visearkivaren) 
Nå tenner vi det første lys (Tekst, Lako)
Så tenner vi et lys i kveld (Inger Hagerup, Daniels hjerte)
Tenn lys (Tekst, Eivind Skeie)
VIDEO
Så tenner vi et lys i kveld (Inger Hagerup)
Tenn lys (Eivind Skeie)
 


LUCIA 
Dette visste du ikke om Luciadagen (Online.no)
Historien om Sancta Lucia (Skoletorget) 
Lag en skikkelig Luciafest (Bakgrunnstoff og oppskrifter (Apéritif)
Lussekatter (Oppskrift, Barnesanger)
Om Lucia, med sangtekster (Undervisning, inspirasjon, tips og ideer)

LUCIASANGER/-VIDEOER
Luciafeiring i Skomakergata (Video, NRK)
Luciasangen fra "Jul i svingen" (Barne-Tv, YouTube) 
Luciasangen (Barnesanger)
Luciasangen (Video med tekst, Salaby)
Luciasangen (Video for de små, Barnas verden) 
Staffan var en stalledreng (Svensk, Julsånger) 
Staffan var en stalledreng (Variant, Julsånger)
Staffans visa (Video, Svensk)   



JUL

JULESTOFF
Glade jul.no (Mengder med julestoff)  
Jul (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, wordpress)
Mer jul nu! (Svensk side)
Tema jul (Sandefjord barnebibliotek)


JULETRADISJONER
Julefarger (Aktiv i Oslo)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge 
Norske juletradisjoner
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.)

JULEBØKER
Adventskalenderbøker (Tips, Sandefjordbibliotekene)
Bøker med julefortellinger (Tips, Sandefjordbibliotekene)
Bøker om juletradisjoner (Tips, Sandefjordbibliotekene)
Bøker med julepynt (Tips, Sandefjordbibliotekene)
Jul (Boktips, Øvre Eiker kommune)

FILM/VIDEO
Filmer om jul (Tips, Sandefjordbibliotekene)

JULESANGER 
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)
Tekst til populære julesanger (Aktiv i Oslo)

JULEGODT
Brente mandler (Godt)
Hjemmelaget konfekt (Det søte liv)
Juleknask du liker (Dagbladet)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier, Svensk)
Julgodis (Recepten, Svensk) 
Juledesserter (Dansukker) 
Kakao på pinne (Cup and Cakes)
Lag julesnacks med barna (Side2, Nettavisen)
Oppskrifter på hjemmelaget julegodteri (foreldre.no) 
Sjokoladetrøfler (Godt)
36 oppskrifter på litt sunnere julegodter (Marianne de Bourg)

JULEBAKST
Baking for alle (Lett å lykkes,Toro, bakeoppskrifter)  
Glutenfrie knekkebrød (Godt)
Julecookies på glass (Trines matblogg)
Julekaker (Det søte liv)
Julekaker (Dr.Øetker)
Julekaker oppskrifter (Matprat)
Julens kakeoppskrifter (Tine)
Oppskrifter på julekaker (NRK, med video)
Oppskrifter på over 70 forskjellige julekaker (Mills)

JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
Skap julestemning med sild (Godfisk) 

JULEMAT
Til julebordet (Dansukker)

JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)

JULEAKTIVISERING
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World) 
Christmas Printable Worksheets (ESL fro Kids) 
Gilas lilla julstuga  
Jan Brett (Div. aktiviteter/oppgaver) 
Julefortellinger (Glade jul)  


FARGELEGGING
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Coloring Book Fun
Fargelegging  Graphic Garden
Jan Brett (Div. fargeleggingsoppgaver) 


JULEVERKSTED 
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg)
Juleverksted med ny vri (KK)  
Juleverksted - 10 ting du kan lage av doruller (Småbarnsforeldre) 
Juleverksted-tips for små barna (Småbarnsforeldre)  
Kreativt med barna (Familiens fritid) 
Lag noe flott med barna før jul (Familieverden)  
10 gode gjenbruksideer til juleverkstedet (Idebank for småbarnsforeldre)
10 julegaver barna kan lage (Småbarnsforeldre)  
10 tips til juleverksted med barn (dinfantasi)
16 tips til ting som kan lages med små barn (KK) 
Tips til juleverksted med barn (Aftenposten)
 24 tips til juleverksted (Idemagasinet)
JULESPILL
Et syngespill om jul (Syngespill)
Manus til julespill (Frelsesarmeen)  

Sketsjer til juleavslutning (Kittys norskoppgaver) 

VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)

LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo)  
Juleleker (Aktiv i Oslo)
Leker for små barn (Plusstid)
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)

KUNST OG HÅNDVERK  
Bokmerker (Småbarnsforeldre) 
Brette papireske (Fantasifull)  
Formingsoppgaver for barn (Hildes hjørne) 
Fyrstikkesker med bilder (Tranghaugen)
Glitrende trolldeig (Min stil)
Hånd- og fotavtrykk (Småbarnsforeldre)
Juleforming (Tips på Facebook) 
Julegavetips (KK)  
Juletre av eggekartong (Fantasifull) 
Kjøleskapmagneter (Foreldremanualen)   
Lyslykt med bilde (Småbarnsforeldre)
Lys med foto (Diy) 
Snøbilder av papir (Fantasifull) 
Snømann av papptallerkener (InPed) 
Snøkrystaller av puslespillbiter (Fantasifull) 
Snømaling (Fantasifull) 
Snømann, laget av sokk (Med illustrasjonsvideo, D.I.Y) 
Spel och pyssel (Svensk)    
10 hjemmelagete julegaver (mamma)
10 ornamenter barn kan lage (Småbarnsforeldre) 
Tips til julepynt/julegaver (Crafts by Amanda)
Trolldeighjerter med håndavtrykk (Nest of Posies)  



NYTTÅR  
Innendørs fyrverkeri
Lag confettikanoner (Smashed Peas and Carrots)
Maskemal til nyttårsaften (DiY)  
9 nyttårstradisjoner verden rundt 
Rare og morsomme nyttårstradisjoner (abc nyheter)
10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften (Småbarnsforeldre)