onsdag 10. januar 2018

Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse - forebygging - tiltak


Forfatterne Idsøe og Roland beskriver i denne boken hvordan mobbeatferd i barnehagen kan oppstå og hvordan det kan forebygges i forhold til tiltak.
Kap.1 :Hva er mobbeatferd i barnehagen?:
Mobbing i barnehagen er forskjellig fra mobbing i skolen. I barnehagealder kan vi heller snakke om mobbeatferd i oppstarten. Dette kan stabiliseres dersom ingen voksne er våkne og griper inn. Dersom atferden blir etablert, snakker vi om mobbing. Barn i skolealder kan mange ganger se ut til å ha bevisste motiver for mobbingen mens barn i barnehagealder i større grad viser begynnende mobbeatferd uten slike motiver. Følgende 4 momenter synes sentrale:
•Begynnende mobbehandlinger kan lede til mer etablerte mobbestrukturer dersom de gjentas over tid og viser en ubalanse i styrkeforholdet mellom de som utøver de negative handlingene, og de som utsettes for dem.
•Tidlig intervensjon kan forhindre at begynnende mobbehandlinger utvikler seg til mer stabil mobbing.
•Å stoppe mobbeatferden umiddelbart når den oppstår, kan forhindre den fra å eskalere og spre seg.
•En våken og proaktiv kultur blant de voksne i barnehagen når det gjelder disse tingene, kan dermed spare barn for mye smerte.
Kap. 2 :Former for mobbeatferd i barnehagen:
Barnehagebarn kan delta i slike former for mobbeatferd som fysisk mobbing, verbal mobbing, og relasjonell mobbing. Ansatte i barnehagen må være observante på atferd og situasjoner som den er min, hviske hemmeligheter, rollelek/late -som-lek og du får ikke leke med meg. Barn som er fysisk mindre eller svakere enn andre, eller som virker sosialt usikre, sensitive eller annerledes, kan være i risikosonen for mobbing.
 Barn som ser på mobbing uten å gripe inn, kan føle seg skyldige og få dårlig samvittighet. Slike tilskuere står i fare for å bli mer aktive mobbere. Ansatte må være forberedt på å identifisere og hjelpe de som utøver mobbeatferd, de som utsettes for mobbeatferd og tilskuerne.
  • Barn som utøver mobbeatferd, må lære seg å stoppe med dette og heller engasjere seg i konstruktive samhandlinger med andre barn, og å utvikle empati og evner til å løse sosiale problemer.
  • Barn som utsettes for mobbeatferd, må lære å respondere på mobbing med selvhevdelse i stedet for å underkaste seg eller å kjempe tilbake.
  • Tilskuere må lære at de kan ha makt til å stoppe mobbing, og de må få kunnskap om hvordan de kan bruke problemløsningsstrategier for å forebygge og stoppe mobbing
Kap. 3 :Hva kan barnehageansatte gjøre? Forebyggende aktiviteter:

Det er viktig at de voksne snakker åpent om mobbing med barna. Det gis en rekke eksempler på aktiviteter for å snakke om mobbeatferd og mobbing i dette kapittelet. I forhold til relasjonell mobbing anbefales å bruke fortellinger, erting eller mobbing, med eller uten vilje, inkludering - " du kan ikke si at noen ikke skal være med " og å lese bøker for barn for å utvide forståelsen om mobbing. En bokliste om vennskap og mobbing finnes under "Lesegledernes boktips "på Lesesenterets nettsted. I Danmark er det utviklet et forebyggende program i 2007 som heter "Fri for mobberi". Programmet anbefales.

Kap. 4 :Sosial kompetanse for å forebygge mobbeatferd i barnehagen:

Gjennom å lære barna prososiale ferdigheter slik som å dele, vise empati og forståelse for andre barn, hjelpe dem, løse konflikter og å inkludere andre, kan barnehageansatte forebygge at mobbeatferd oppstår eller eskalerer. Lek er den viktigste læringsarena for barn og har stor betydning i forhold til sosial kompetanse. Noen av de viktigste elementene i sosial kompetanse som er involvert i forebygging av mobbeatferd, er empati, selvsikkerhet og problemløsning. Programmer for utvikling av sosiale ferdigheter i barnehagen kan være Steg for steg, Være sammen, De utrolige årene, Friends og Smart førsteklassing.
Dette er aktiviteter for å stimulere og utvikle empatiske ferdigheter:
Sette navn på følelser, Utvikle toleranse og respekt for ulikheter, Hjelp andre til å føle seg bedre - å trøste, Være vennlige, Den gylne regel og Modellere hjelpsomhet. Det gis eksempler på aktiviteter for å lære problemløsningsstrategier.

Kap. 5 :Sentrale tiltak - forutsetninger for å lykkes med tiltak mot mobbing i barnehagen:
I dette kapitlet skal vi se nærmere på ulike tilnærminger som kan forebygge og redusere mobbeaktivitet i barnehager. Det er delt inn i følgende temaer: Tidlig innsats, hele barnehagemiljøet, kapasitetsbygging, autoritative voksne, sensitivitet, sårbare barn, samarbeid barnehage - hjem, et eksempel på en intervensjon (Be - Prox ) og ulike nivå for tiltak.
Lek, kompetanse, språk og kommunikasjonsferdigheter er temaområder som vil virke forebyggende om de forsterkes i tidlig alder. Det bør være en felles plan for arbeidet mot mobbing som omfatter de ansatte, ledelse, barn og foreldre. Mobbetemaet krever kapasitetsbygging i personalet. Det kreves en autoritativ voksenrolle i arbeidet med å forebygge og stoppe mobbing. Dette betyr voksne som er gode på varme og krav/grenser.
 Sensitivitet forutsetter voksne som er tett på, som er konsentrert i den daglige virksomheten og som vet hva de skal se etter. Barn som både plager og blir plaget selv, trenger å få hjelp til av - og omlære de negative handlingene til mer positive handlinger gjennom f.eks. trening på sosial kompetanse. I arbeidet mot  mobbing er det avgjørende at ulike involverte aktører trekker i samme retning. I Sveits er det utviklet et program BE - Pro som er målrettet mot barnehager. Innholdet i dette programmet beskrives. SEL programmene som fokuserer på sosial og emosjonell læring, anbefales. Det beskrives hvordan en kan håndtere mobbeatferd. Tiltak mot mobbing beskrives på nivåene universelle tiltak, selekterte tiltak og indikerte tiltak.

Kap. 6 :Implementering av mobbetemaet:
Det systematiske arbeidet er helt avhengig av en ledelse og ansatte som viser forpliktelse til temaet. Kjernekomponentene i arbeidet er:
  1. Forståelse av mobbetemaet
  2. Forebygging
  3. Tiltak som settes i verk når det oppstår situasjoner preget av mobbeatferd
Det må arbeides med trening, veiledning og administrativ støtte samtidig. Trening kan bestå av lesing av fagstoff, IGP ( Individ - gruppe - plenum) og verdenskafe. Det kan gis individuell veiledning, kollegaveiledning og veiledning på organisasjonsnivå. Leder bør i samarbeid med de ansatte utvikle en systematisk implementeringsplan. Det vises eksempel på en slik plan. Vær oppmerksom på  hindringsmekanismer som kan oppstå når implementeringsprosessen settes i gang.

Denne boka er nyttig for alle som arbeider med barn. Fokus på mobbeaktivitet i barnehagen har vært fraværende. Derfor er det på tide at det kommer.


mandag 1. januar 2018

VINTERLENKER




VINTER



FAKTA   
De fire årstidene - Vinter (NRK Ut i naturen, film) 
De fire årstidene på 40 sekunder (1. og 2.trinn, Video) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Fugler ved foringsplassen (Miljølære.no)  
Samer (TV2 Skole)  
Skogsdyr (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, Mangfold i naturen)  
Spor og sportegn (Miljølære.no) 
Vinter (Forskerfrø) 
Vinter (naturfag.no)  
Vinterlenker (Undervisningstips) 
SKINNVOTTEN  
Animasjonsfilm (Varden barnehage, YouTube)
Eventyret (Eventyrlige historier) 
Regle (Min barnehage) 
Regler og sanger til skinnvotten (Opplegg, Min barnehage)
Skinnvotten i praksis (Gulldalen barnehage, YouTube) 
Skinnvotten sang (Min barnehage) 
Tegnefilm (YouTube) 
VANN 
Begreper for snø, is og vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Forskning på vann (Undervisningsopplegg, Forskerfrø, Naturfagssenteret) 
Hva er vann (Forskerfrø, Naturfagsenteret) 
Overflatehinnen til vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Vann i ulike faser (Forskerfrø) 
Vann som lim (Midtstuen barnehage, Forskerfrø) 
Varmt og kaldt vann (Forsøk, Naturfag)
OL -UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Romerriket og Hellas (Muntlig prosjekt, Portal) 

OLYMPISKE LEKER
Antikkens olympiske leker (Bakgrunnsstoff, Forskning) 
Den olympiske ild (Bakgrunnsstoff, Forskning)  
Myter om Ol (Forskning)
OL i navn og tall (NRK sport) 
OL - Olympiske leker (Store Norske leksikon) 
Olympiatoppen (Norge)
Olympisk nettsted 2018 (Offisiell side)
20 ting du kanskje ikke visste om OL (BA sport)
FASTELAVN  
Fastelavn (Mormors påskesider) 
Fastelavn (Store norske leksikon)   
Fastelavn (Wikipedia) 
Fastelavn (AktiviOslo, 2015) 
Fastelavn i Norge (Timeanddate)  
Fastelavns boller (PlussTid) 

KARNEVAL  
Karneval (Wikipedia) 
Karneval og fastelavn (Tips, sanger, utsyr, Hildes hjørne) 
Karnevalsanger (Tekster, Min barnehage) 

LEKER 
Barneleker til karneval (AktiviOslo) 
Leker og sanger til karneval (Undevisningstips) 

SAMER 
Arbeid med samisk kunst og kultur i opplæringen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
UNDERVISNINGSOPPLEGG OM SAMER
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Kunnskapsløftet)  
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Portal) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte)  
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet)  
Undervisningsopplegg i forbindelse med samefolkets dag (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 

DYR
Dyr i vinterdrakt (NRK Super) 

FUGLER  
Hjelp fuglene om vinteren (Naturvernforbundet)
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Norske vinterfugler (Naturfakta) 
Smarte fugler overvintrer (Nysgjerrigper)  
Vinterfuglene våre (Barn av naturen)

INSEKTER  
Hvor er insektene om vinteren? (NRK Super, Newton)  
Insekter med frostvæske (Nysgjerrigper)

KUNST OG HÅNDVERK 
Div. formingstips (Hovin skole) 
Frost, snø, is og vinter hos 3åringene (Myrertoppen barnehage) 
Lag enkle snøflak (InnerChildFun) 
Lag snømann av papptallerkener (Enchanted Learning) 
Oppgaver/Aktiviteter inne og ute (ActivityVillage)  
Oppgaver for 1.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 2.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 3.klasse (Hovin skole)
Oppgaver for 4.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 5.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 6.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 7.klasse (Hovin skole) 
Snøkrystaller (InnerChildFun) 
Tema vinter (PreKinders) 
Vinteroppgaver (BuzyBeeKids) 
Vinteroppgaver (Hovin skole)  

UTEAKTIVITETER  
IS/SNØ-FORMING  
Isdekorasjoner (Roots of Simplicity)
Lag kunstverk av is (artful kids 
Skulpturer i is (fantasifantasten) 
Vi setter farge på vinteren (Lek med vann, Myrertoppen barnehage)  
SKI 
Øvelser for ski (Aktivitetsbanken) 
LEK
Leker i snøen (Ut.no)
Vinteraktiviteter for barn (Barn av naturen) 
Utebursdag på vinteren (Vill glede) 

FARGELEGGINGSBILDER  
Twinkl   

DIKT
Dikt om snø (Norske dikt) 
Dikt om vinter (Norske dikt) 

SANGER OG VERS/RIM OG REGLER
Fingerregler/Mini dukketeater (Barnas kulturkoffert)  
Regler, rim og vers (Barnesanger) 
Sanger/Regler til årstidene, vinter (Barnas kulturkoffert) 
Sangleker (Barnesanger)
Årstider/Vær (Barnesanger/Regler)  
Tursanger (Barnesanger)

søndag 17. desember 2017

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!


Vi i FredagsKilden
sender våre beste jule- og nyttårshilsener til dere alle!
Takk for deres besøk og hyggelige tilbakemeldinger
i året som har gått
og

VELKOMMEN TILBAKE I 2018! 

mandag 4. desember 2017

Spesialundervisning Innhald og funksjon


Grunnlaget for kapitlene i boka kommer fra prosjektet "The function of special education" (SPEED). Boka presenterer et lite utvalg av tema med grunnlag i data fra prosjektet og er redigert av Peder Haug. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Høgskolen i Innlandet avdeling Hamar og forskere fra Høgskolen i Volda. Prosjektet begynte i 2012 og ble formelt avsluttet sommeren 2017. Flere tusen elever med foresatte og deres lærere har vært med i prosjektet via spørreskjema, tester, intervju og observasjoner.

Kap. 1: Å møte mangfoldet i opplæringen:
Kapittelet gir en historisk beskrivelse av spesialundervisning og drøfter forskjellene mellom ordinær og spesiell undervisning. Det beskrives 2 kunnskapsregimer med basis i individrettede forklaringer og læring som resultat av samspill. I tillegg får leseren en kort oppsummering av kapitlene i boken.

Kap. 2: SPEED-prosjektet, metode, datagrunnlag og prosedyrer:
Her gis en beskrivelse av hvordan elevene ble valgt ut samt fagprøver, hvilke måleinstrumenter som ble brukt, matematikk- og norskkartlegging, observasjon og intervjuer og til slutt samordning, kopling og sluttkontroll.

Kap. 3:Forholdet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i lys av inkludering:
Mindre en 1/2 parten av de som gir spesialundervisning har spesialpedagogisk kompetanse, og bruken av assistenter øker. En ordinær undervisning med god kvalitet vil redusere behovet  for spesialundervisning. Det er lite sammenheng mellom ordinær opplæring og spesialundervisning. Læreverket styrer mye av innholdet i begge undervisningsformene. Fellesskapet var perifert i læringsaktivitetene og IOPene var for generelle.
 Det er for liten tidsressurs avsatt til samarbeid, og det er i tillegg manglende prioritering fra kontaktlærernes side. Det er lave forventninger til elever med spesielle behov. Den ordinære opplæringen ble i liten grad tilpasset disse elevene. Strukturen i spesialundervisningstimene bygger på strukturen i den ordinære opplæringen. Det er ensidig fokus på kognitive aktiviteter på bekostning av den sosiale.

Kap. 4: Spesialundervisning for flerspråklige elever:
Flerspråklige elever er overrepresenterte blant de som får spesialundervisning. Minoritetselevenes språkkompetanse på førstespråket blir ikke vurdert ved den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen og IOP blir ofte administrative dokumenter. Inkludering skal sikre fellesskapet, deltagelse, medvirkning og utbytte. Den flerspråklige elevens skolehverdag er svært mangfoldig og kompleks.

Kap. 5: Ungdomsskoleelever med spesialundervisning og deres relasjon til læreren:
Flertallet av elever i norsk skole har en positiv relasjon til læreren. Relasjonene har både emosjonelle og faglige kvaliteter. Det er lite forskjell på dette hos elever med og uten spesialundervisning, God relasjon til lærer oppleves med en autoritativ lærer med forventninger til eleven som er rettferdig, omsorgsfull, anerkjennende og interessert. I tillegg må faglige tilbakemeldinger være konkrete og positive.
 Dårlig relasjon får eleven med en ettergivende eller autoritær lærer som behandler elever som presterer høyest best. Det er lite tilpasning til elevene og deres spesielle vansker. Disse relasjonene gjør elevene utrygge og uengasjerte med et dårlig selvbilde.

Kap. 6: Lavt presterende elever og kjønnsforskjeller - hvem får og hvem får ikke spesialundervisning:
Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Stille jenters vansker kan ofte bli oversett. Lavt presterende jenter med atferdsvansker vil ha større sjanse for å få spesialundervisning enn gutter. Lavt presterende elever vil generelt ha stor sannsynlighet for å få spesialundervisning knyttet til atferdsvansker, relasjon til kontaktlærer og faglig trivsel.

Kap. 7: Mer ekskludering på ungdomstrinnet?:
Inkludering forstås som øking av deltagelse og læring. Omfanget av segregert spesialundervisning i Norge øker ( spesialavdelinger, spesialskoler). Ekskluderende praksis øker med alder. Elevenes motivasjon daler med økende alder mens det er mindre mobbing på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Fritak med vurdering med karakter øker. Drop -out er stor i videregående skole spesielt når det gjelder gutter.
70 % av lærerne på ungdomstrinnet som har hovedansvar for spesialundervisning, har ikke spesialpedagogisk kompetanse (videreutdanning på 30 studiepoeng eller mer). Mye av spesialundervisningen foregår utenfor klassen. Spesialundervisningselevene trives dårligere, blir mer mobbet og er mer ensomme enn medelever. Lærerne oppfatter spesialundervisningselevenes motivasjon, arbeidsinnsats og skoletilpasning lavere enn elevene selv. Dette tyder på at lærerne har lave forventinger til spesialundervisningselevene.

Kap. 8: Frimodige samtaler om tilfredsstillende læringsutbytte:
Kapittelet beskriver hvordan PPT kan være en sentral samarbeidspartner med lærerne i alle faser av den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Det blir særlig lagt vekt på skolenes samarbeid med PPT i førhenvisningsfasen. Det blir lagt større vekt på å drøfte om det ordinære opplæringstilbudet gikk langt nok for å tilpasse og gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud i sakkyndighetsarbeidet. PPT kunne via veiledningstema utfordre skolens praksis.

Kap. 9: Staveutfordringer på mellomtrinnet:
Dette er en undersøkelse blant elever på 5. og 6. trinn vedr. staving på bokmål med Carlsten- testen. Den viser at elever med spesialundervisning strever mye mer med staving enn elever uten. Forskjellen mellom de to gruppene blir ikke mindre fra 5. til 6. trinn. Problemer med enkel/dobbeltkonsonant, særskriving og utelatelse av ord er betydelig større hos elever med spesialundervisning.

Kap. 10: For den som har, skal få? Utfordringer for mellomtrinnets lesere:
Det legges nå større vekt på den 2. leseopplæringen etter at lesekoden er knekt. Tidspunktet for iverksettelse av hjelpetiltak er ofte avgjørende for å få positiv utbytte av hjelpen. Som i kap. 9 blir elevene testet i Carlsten leseprøve både i 5. og 6. klasse. Tallet på elever med lav lesehastighet og mange avkodingsfeil er langt mindre på 6.trinn enn på 5. trinn. Det er små forskjeller på lesehastighet mellom gutter og jenter, men jentene skårer markert bedre på leseforståelse. Det kan se ut som at å arbeide med lesefart og leseforståelse ikke er noen spesialpedagogisk oppgave.

Kap. 11: IKT for elever med spesifikke lese- og skrivevansker:
Det er samlet inn data om bruken av datamaskiner på trinn 5 til trinn 9  både i den ordinære undervisningen og i spesialundervisning. Enkelte studier peker generelt på at IKT i spesialundervisning kan gi positive resultater integrert og brukt på rett måte. Her viser det seg at svært få elever med lese- og skrivevansker daglig bruker datamaskiner i norskfaget. Både elever, norsklærere og spesialpedagoger opplever imidlertid mer motivasjon og mestring. Bruk av IKT er ikke til hinder for inkludering. Spesialpedagogene opplever at de har god IKT kompetanse, men er samtidig mer i tvil om kompetansen til de andre lærerne i kommunen.

Kap. 12: Utvikling av kartleggingsprøver i matematikk:
Formålet var å kartlegge elevenes utvikling på sentrale områder i matematikk i løpet av et år for elever med og uten spesialundervisning. Det ble utviklet et eget kartleggingsverktøy i 2 versjoner; 1 for 5.-7. trinn og 1 for 8.- 10. trinn. I dette kapittelet blir det gjort rede for de viktigste prinsippene i utviklingen og oppbyggingen av kartleggingsprøven i matematikk. Prøven ser ut til å måle det den er laget for å måle.

Kap. 13: Hvordan forstår elevene desimaltall:
Her ser en på hvilke forståelse av desimaltall som elevene på mellom- og ungdomstrinn viser. Det skilles mellom instrumentell og relasjonell forståelse. Instrumentell forståelse kan en løse en oppgave, men vet ikke hvorfor løsningsmåten er korrekt. Relasjonell forståelse indikerer at en også vet hvorfor oppgaven kan løses slik. Erfaring og forskning viser at desimaltall er et område der feiloppfatningene er mange. Elever med spesialundervisning gjør det dårligst på prøven.

Kap. 14: Elever med matematikkvansker og deres utvikling i løpet av et år:
Elever med spesialundervisning har mindre positiv utvikling over et år sammenlignet med tilsvarende elevgruppe som ikke får spesialundervisning. Nesten 1/3 av elevene med vansker i matematikk som får spesialundervisning, har generelle lærevansker som sin primærvanske. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom hvem som har vansker i matematikk og hvem som får spesialundervisning i faget. En mindre del av elevene som får spesialundervisning i matematikk, har fremgang fra første til andre gjennomføring av kartleggingsprøven i matematikk sammenlignet med elever fra tilsvarende gruppe som deltar i ordinær undervisning.

Kap. 15: Læringsutbyttet i matematikk:
Matematikk er fremdeles det faget i skolen der flest elever strever og får dårlige resultater. 15 % av elevene har matematikkvansker. Undersøkelsen vi refererer til viser følgende:
  • Det er relativt stor variasjon i prestasjonene på matematikkprøven mellom elevene som får spesialundervisning og de som ikke får, både innenfor og mellom trinnene.
  • Elevene som skårer lavt og ikke får spesialundervisning, øker mer i prestasjonene fra et år til det neste enn de som får spesialundervisning. Forskjellene vokser med stigende alder.
  • Alle elever har mest vansker med tekstoppgaver og med å orientere seg i diagram og tabeller. De mestrer rene talloppgaver best.
Kap. 16: Forståelse av læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning:
Den grunnleggende individualorienterte tilnærmingen er knyttet til elevens forutsetninger for læring med fokus på de vansker eller skader den enkelte elev har. Den relasjonelle og kontekstuelle tilnærmingen vektlegger skolens struktur og kultur, læringsmiljøet og ikke minst innholdet i den vanlige undervisningen i skolen. Det stilles lite krav om formell spesialpedagogisk kompetanse for å drive med spesialundervisning. 51 % av elevene som mottar spesialundervisning har assistent. Elever med spesialundervisning har en lavere framgang fra den første til den andre kartleggingsundersøkelsen i både lesing og matematikk enn øvrige elever.

Kap. 17: Elever med vedtak om spesialundervisning. Hva vet vi, hvordan har de det og trives de på skolen?
8 % av alle elever i den norske skolen har i dag spesialundervisning og forbruker omtrent 18 % av tilgjengelige undervisningsressurser. Det er utført svært få studier av dette tema. Spesialundervisning er  vanskelig å studere fordi det ikke er tilfeldig hvem som mottar og ikke mottar spesialundervisning. I vår undersøkelse ble det tatt høyde for bakgrunnsfaktorene i analysene. Da finner en ikke signifikante sammenhenger mellom det å ha spesialundervisning og elevers trivsel, sosial isolasjon og utagerende atferd.

Kap. 18: Hva handler spesialundervisning om og hvilken funksjon har den
SPEED - prosjektet studerer spesialundervisningen i praksis ut fra observasjoner og opplysninger fra elever, foreldre, lærere, spesialpedagoger og PPT ansatte. Dette kapittelet summerer opp resultatene fra SPEED - prosjektet så langt og drøfter utfordringene i spesialundervisningen. Elever som får spesialundervisning fordeler seg over følgende vansker: 20% atferdsvansker, 40 % spesifikke lærevansker og 20 % generelle lærevansker.
 En rekke elever får spesialundervisning ved en skole, men ville ikke fått det ved en annen skole. Lærere uten formell  spesialpedagogisk kompetanse har mest spesialundervisning. Omfanget av assistenter har økt mye de siste årene. På ungdomstrinnet er det langt færre av de som gir spesialundervisning som har spesialpedagogisk utdanning. 70-90 % av spesialundervisningen skjer utenfor klassen. Kontaktlærerne har lave forventninger til og negative karakteristikker av elever som får spesialundervisning.
 IKT brukes lite både i spesialundervisning og ordinær undervisning. I gjennomsnitt opplever elever som får spesialundervisning seg mer isolerte enn andre, de trives mindre, er mer engasjerte i læringshemmende aktiviteter, viser mer negativ atferd og har lavere relasjoner til medelever enn andre elever. Samlet sett passer de ikke inn. Skolen virker derfor mer marginaliserende og mindre inkluderende overfor elever som får spesialundervisning, enn overfor andre elever.
Når enkeltvedtaket er fattet, ressursene er tildelte og ansvaret for å gjennomføre spesialundervisningen er plassert, synes saken om spesialundervisning på en måte å være avsluttet. Hva som så skjer, er det mindre blest om og interesse for. Det er urimelig å vente at en undervisning på noen få timer i uka skal kunne kompensere for manglende tilrettelegging i den ordinære opplæringen. Manglende sammenheng og samarbeid mellom spesialundervisning og ordinær opplæring betyr at spesialundervisning i mange tilfeller lever sitt eget liv, ved siden av det som skjer i klassen og på skolen.
Det er liten tvil om at måten skolen arbeider med elvene som får spesialundervisning, totalt sett ikke fungerer tilfredsstillende. Utfordringen er at det ofte er spesialundervisningen som blir sett på som årsaken til at elever fortsetter med å streve, men realiteten er at det er en samlet skole som må svare for det tilbudet elevene får, og de resultatene de får. At spesialundervisningen drives av stadig mer mindre kvalifisert personale med manglende spesialpedagogiske ferdigheter, garanterer kanskje at den negative utviklingen fortsetter.

Denne omfattende undersøkelsen viser tydelig at spesialundervisningen slik den fungerer i dag i norsk skole bærer preg av å være en gjøkunge. Nå må det tas grep for å heve resultatene slik at elever og samfunnet for øvrig får tilbakebetalt for ressursbruken. Kravet må være at spesialpedagoger skal drive denne undervisningen. I tillegg må hele skolen utfordres både når det gjelder tilpasning av ordinær undervisning og helheten i opplegget rundt de barna som har behov for spesialundervisning


torsdag 9. november 2017

JULELENKER


ADVENT 

Adventshistorier (Tips, Undervisningstips) 

Advent og jul på Spireserien  
Adventstiden
Alt om advent (Aktiv i Oslo)
10 hyggelige adventsaktiviteter for barn (Drømmeland) 
Tips til en enklere jul (Pernilles egen lille juleside)

ADVENTSKALENDER 

En adventskalender med aktiviteter (Tusen ideer) 
Julekrybben Maxibok (Bravo-leken, gratis pdf)
Kalender av fyrstikkesker (Vigdis`StampingArt)
Kalendertips (Pernilles egen lille juleside) 
Matematikk.org Julekalender 1.4.trinn (2016)
Matematikk.org Julekalender 5.-7.trinn (2016) 
Matematikk.org Julekalender 8.-10.trinn (2016)  
Matematkk.org julekalender 2017 (Trinn 1-4, 5-7, 8-10, 11-13)
Matematikksenterets julekalender (2015)
Miljøvennlig adventskalender (Hilas)
12 julekalendere du lager selv (Dagbladet)
100 tips til adventskalender (Mammanett) 

Tips til adventskalender (Kaosverkstedet)  


ADVENTSPYNT
Adventslykter dekorert med gnikkiser (Tusen ideer) 
Adventslykter med frostet look (Tusen ideer)
Fantastiske adventskranser til inspirasjon og glede (Moseplassen) 
Hengende adventsstake (Charmerende gjenbruk) 
Islykt (Tilknytningspedagogene)
Krans med tuja (Haviken gård)
Kreativ adventskrans (Aftenbladet) 
Kubbelys og kongler på fat (Rekkehuset)
Kubbelys og mose (Hageliv og hagedesign) 
Lag adventsstaken selv, flere tips (Idemagasinet)  
Lag adventskransen selv (Blomster-Finn, TV2)  

Lilla for advent (Lindas Quilt og Hage)
Liten julekrans (Tusen ideer) 
Stake av krus og kopper (Musihuset)
Strålende lys (Ruths datter) 
Tips til selvlaget adventsstake (Moseplassen) 

ADVENTSSANGER
Adventsvers av Inger Hagerup (Tilsynspedagogene) 
Adventsvers og adventssanger (Tekster, Daniels hjerte) 
Det første lys vi tenner (Visearkivaren) 
Nå tenner vi det første lys (Tekst, Lako) 


LUCIA 
Dette visste du ikke om Luciadagen (Online.no)
Historien om Sancta Lucia (Skoletorget) 
Lag en skikkelig Luciafest (Bakgrunnstoff og oppskrifter (Apéritif)
Luciasangen fra "Jul i svingen" (Barne-Tv, YouTube) 
Luciasangen (Barnesanger) 
Lussekatter (Oppskrift, Barnesanger) 
Mens vi venter på julen (Heklepynt og adventskalender, Tusen ideer)
Staffan var en stalledreng (Svensk, Julsånger) 
Staffan var en stalledreng (Variant, Julsånger) 
Sangtekster til Lucia (Undervisning, inspirasjon, tips og ideer) 


JUL

JULESTOFF 
Barn har sagt om jul (Pernilles egen lille juleside) 
Christmas Teaching Themes
De moderne heksenes jul (Pernilles egen lille juleside)
Drikkejul (Pernilles egen lille juleside)
Finnes julenissen? (Pernilles egen lille juleside)
Glade jul.no (Mengder med julestoff) 
Julestoff for aktivisering av barn (Tilknytningspedagogene) 
Jul i klasserommet (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, wordpress)
Mer jul nu! (Svensk side)
Ordet: JUL (Pernilles egen lille juleside) 
Steffanrittet (Pernilles egen lille juleside)
Superjulevangeliet (Dramatisering av juleevangeliet NRK TV) 
Tema jul (Sandefjord barnebibliotek)
Tema jul i barnehagen (Frukt.no)
Temperaturen i Norge (Pernilles egen lille juleside)
Tidspunkt for julefeiringen (Pernilles egen lille juleside) 
Åsgårdsreia (Pernilles egen lille juleside)


JULETRADISJONER
Gamle og/eller alternative juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Julefarger (Aktiv i Oslo)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Julaften)
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge  
Mandelen og marsipanen (Nidar)
Mine juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside) 
Norske juletradisjoner
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.) 

JULESANGER 
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)

JULEGODT
Brente mandler (Godt)
Hjemmelaget konfekt (Det søte liv)
Hjemmelaget konfekt og supre julegodter (Apèritif) 
Juleis (Tilknytningspedagogene)
Julegodteri (Pernilles egen lillejuleside)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier)
Julgodis (Recepten) 
Juledesserter (Dansukker) 
Kakao på pinne (Cup and Cakes)
Lag julesnacks med barna (Side2, Nettavisen) 
Sjokoladetrøfler (Godt) 
10 tips til søte spiselige julegodterier (Tilknytningspedagogene)

JULEBAKST   
Glutenfrie knekkebrød (Godt)
Julecookies på glass (Trines matblogg)
Julekaker (Pernilles egen lille juleside)
Kaker/knask (Kakeprat)
Mat/kaker (Julegavesiden) 
Pepperkaker på pinne (Tilknytningspedagogene)

JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
Skap julestemning med sild (Godfisk) 

JULEMAT
Julemat (Pernilles egen ille juleside)
Til julebordet (Dansukker)

JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)

JULEAKTIVISERING
Adjektivhistorie (Pernilles egen lille juleside)
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World) 
Christmas Printable Worksheets (ESL fro Kids) 
Coloring Book Fun
Disney Christmas Coloring Pages
Fargelegging   
Figurer av appelsinskall (Video) 
Gilas lilla julstuga   
Graphic Garden
Jan Brett (Div. aktiviteter/oppgaver) 
Julefortellinger (Glade jul)  
Mors papirklipp (Dansk side med fargeleggingsbilder)

JULEVERKSTED 
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg) 
Fuglemater (Tilknytningspedagogene) 
Fuglemat med nøtter og bær (Tilsynspedagogene)
Julekort med fjær (Tilknytningspedagogene) 
Julekort med perler (Tilknytningspedagogene) 
Juletreet som 3-åringen kan lage selv (Det smarte barnet)
JuleVerksted (Pernilles egen lille side) 
Juleverksted med ny vri (KK)  
Juleverksted - 10 ting du kan lage av doruller (Småbarnsforeldre) 
Juleverksted-tips for små barna (Småbarnsforeldre)  
Kreativt med barna (Familiens fritid) 
Lag noe flott med barna før jul (Familieverden)
Matematisk juleverksted (Matematikksenteret)  
10 gode gjenbruksideer til juleverkstedet (Idebank for småbarnsforeldre)
10 julegaver barna kan lage (Småbarnsforeldre)  
10 tips til juleverksted med barn (dinfantasi)
16 tips til ting som kan lages med små barn (KK) 
Tips til juleverksted med barn (Aftenposten)
Trolldeig (Pernilles egen lille juleside)
20 tips til juleverksted med barn (tilknytningspedagogene) 
24 tips til juleverksted (Idemagasinet)

JULESPILL
Et syngespill om jul (Syngespill)
Manus til julespill (Frelsesarmeen)  

Sketsjer til juleavslutning (Kittys norskoppgaver) 

VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Julevitser (Humoristen)
Julevitser (Pernilles egen lille juleside)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)

LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo)  
Juleleker (Aktiv i Oslo)
Juleleker (Pernilles egen lille juleside)  
Leker for små barn (Plusstid) 
Leker til julebesøk (John Steffensen)
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)
Julespill online (1001 Spill)

KUNST OG HÅNDVERK 
Bildelotto av plastperler (Tusen ideer) 
Bivokslys (Tilsynspedagogene)
Bokmerker (Småbarnsforeldre) 
Bokmerker med foto (Creative Family) 
Bordskåner (Tilknytningspedagogene) 
Brette papireske (Fantasifull) 
Brett papirstjerner (Tusen ideer) 
Dekorativt fuglehus (Tusen ideer) 
Engel og nisse med dinglende bein (Tusen ideer) 
Enkel juledekor (Tusen ideer) 
Enkel juledekorasjon (Tusen ideer) 
Enkle julekort som kan varieres på flere måter (Tusen ideer) 
Enkle kranser i papir (Tilknytningspedagogene) 
En liten nisse som vokter døren (Tusen ideer) 
5 gaver som kan lages i siste liten (Tusen ideer) 
Filthjerter med enkle broderier (Tusen ideer) 
4 fine ting som er enkle å lage (Tusen ideer) 
Formingsoppgaver for barn (Hildes hjørne) 
Fyrstikkesker med bilder (Tranghaugen)
Garnkuler med ballonger (Fantasifull) 
Garnnisser (Tilknytningspedagogene) 
Glitrende esker (Tilknytningspedagogene)
Glitrende trolldeig (Min stil) 
Glitterstjerner (Tilknytningspedagogene)
Hekle julekule (Tusen ideer) 
Hekle julestjerne til juletreet (Tusen ideer) 
Hekle juletre (Tusen ideer)
Hekle juletrepynt, duk og adventsstjerne (Tusen ideer) 
Hekle kosedyr (Tusen ideer) 
Hekle stjerne (Tusen ideer)
Hånd- og fotavtrykk (Småbarnsforeldre) 
Juledekorasjon (Tilknytnigspedagogene)
Juleforming (Indigokunst)
Juleforming (Tips på Facebook) 
Julegavetips (KK)
Julegavetips (Pernilles egen lille juleside) 
Julehjerter (Tilknytningspedagogene)
Julenisser av vinkorker (Tusen ideer) 
Juleornamenter (Tilknytningspedagogene) 
Julepynt av silkeleire (Oppskrift, Famwangaasegg) 
Juleringer (Fantasifull) 
Julestjerner i papir (Tusen ideer) 
Juletre av eggekartong (Fantasifull) 
Juletre av kuler og garn (Tusen ideer)
Kremmerhus til smågaver (Tusen ideer)
Kjøleskapmagneter (Foreldremanualen) 
Lag et enkelt juleservise (Tusen ideer) 
Lag julegaver av plastperler (Tusen ideer)
Lag noe flott med barna før jul (Tips, Familieverden) 
Lokk av plastperler til drikkeglass (Tusen ideer) 
Lykter av syltetøyglass (Tusen ideer) 
Lykter med naturmaterialer (Tusen ideer) 
Lykter med rimfrost (Kaosverkstedet) 
Lysestake (Tilknytningspedagogene) 
Lysestake av vinglass (Video) 
Lysholdere av streng (Tusen ideer) 
Lyslykt med bilde (Småbarnsforeldre) 
Lyslykt med opphøyd mønster (Tusen ideer) 
Lysmansjetter (Tilsynspedagogene)
Lys med foto (Diy) 
Mosefigurer (Tusen ideer) 
Pynt et gaveglass til knekkebrød miks/småkaker (Tusen ideer) 
Pynt glass til smågodt (Tusen ideer) 
Skåler av plastperler (Tusen ideer) 
Snurrebasser av plastperler (Tusen ideer)
Snøbilder av papir (Fantasifull) 
Snømann av papptallerkener (InPed)
Snøkrystaller av perler (Tusen ideer) 
Snøkrystaller av puslespillbiter (Fantasifull) 
Snøkrystaller, heklet (Tusen ideer) 
Snømaling (Fantasifull) 
Snømann av elektriske telys (Tusen ideer) 
Snømann, laget av sokk (Med illustrasjonsvideo, D.I.Y) 
Spel och pyssel (Svensk) 
Stasnisser (Tilknytningspedagogene)  
Strikk en gavepose (Tusen ideer) 
Strikk gryteklut med julemotiv (Tusen ideer) 
Strikk julekule med julestjernemotiv (Oppskrift, Tusen ideer) 
Strikk trekk til kleshenger (Tusen ideer) 
10 hjemmelagete julegaver (mamma)
10 ornamenter barn kan lage (Småbarnsforeldre) 
Tips til julepynt/julegaver (Crafts by Amanda)
12 smarte ideer du kan lage til julehuset eller til gave (Tusen ideer)
3 raske juleting (Tusen ideer)  
Trolldeighjerter med håndavtrykk (Nest of Posies) 
Vinterlykter av glass (Tusen ideer) 


NYTTÅR 
Free printables New Year Photo Props 
Innendørs fyrverkeri
Lag confettikanoner (Smashed Peas and Carrots)
Maskemal til nyttårsaften (DiY)  
9 nyttårstradisjoner verden rundt 
Nyttårsraketten (Pernilles egen lille juleside) 
Rare og morsomme nyttårstradisjoner (abc nyheter)
10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften (Småbarnsforeldre)