onsdag 6. februar 2019

IOP i praksis Individuell tilpasning i skolen


I denne boka legger Arne Aarnes opp til en universell tankegang ved individuelt planarbeid slik at elevens hjelp i skolen blir samordnet med eventuelt behov for hjelp fra andre instanser til et helhetlig hjelpetiltak. Det legges vekt på at det er en felles didaktisk tankemodell bak alt individuelt planarbeid, enten det gjelder individuell plan  (IP) etter helse- og omsorgslovgivningen eller individuell opplæringsplan (IOP) som følge av forvaltningsrettslig vedtak om spesialundervisning.

Boka er bygget opp slik:

Del 1 - Om individuell tilpasning
Introduksjonsdelen viser hvordan opplæringen er en del av samfunnets institusjoner, avklarer opplæringen som en viktig del av det å fostre "gangs mennesker" og understreker at opplæringens grunnelementer kan danne en eksemplarisk modell for tenking rundet samarbeid på et overordnet plan.

Del 2 - Hvordan utforme planene?
Denne delen viser den trinnvise gangen i individuell planlegging og konkretiserer den med eksemplet "Ingrid". Denne delen omtaler også det spesielle som skiller lærerkandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og minoritetsspråklige elever som har særskilt språkopplæring fra elever ved utarbeidelse av IOP.

Del 3 - Saksgangen
Denne delen gir begrunnelser for arbeidet, avklarer forholdet mellom vanlig undervisning og spesialundervisning, beskriver den formelle saksgangen fram mot IOP, redegjør for krav til formalia, bestemmelser om vurdering og viser hvordan arbeidet bør sees i en årssyklus med tanke på kontinuerlig forbedring.

Del 4 - Etikk
Etikkdelen tar opp dilemmaer og motsigelser i IOP - arbeidet. Det er gjennom det reflekterte arbeidet, med respekt for brukeren, faglig konfrontering og begrunnelse at rammer for meningsfylt liv skapes og realiseres.

Del 5 - Utdrag fra lov, forskrifter og rundskriv
Her gjengis relevante paragrafer når det gjelder spesialundervisning og individuelle opplæringsplaner og utdrag fra aktuelle rundskriv.

Del 6 - Informasjon om skjema på pedlex.no

Del 1:
En individuell plan (IP) er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av en elevs individuelle plan (IP), men en individuell plan (IP) kan ikke erstatteen IOP og motsatt.

Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven §5-1). Denne retten innløses ved at pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i kommunen eller fylkeskommunen utfører en sakkyndig vurdering som grunnlag for et eventuelt enkeltvedtak om spesialundervisning.

For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP), som viser mål og innhold i spesialundervisningen.

Spesialundervisningstimene er innvilget som en personlig juridisk rettighet og kan ikke gjøres mindre gunstig for den det gjelder.

En god mal for IOP skal
  • ha en enkel form
  • være lett å forstå
  • være relativt enkel å utfylle
  • ha en logisk oppbygging
  • vise helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud
  • gi godt grunnlag for evaluering
Del 2:
Her blir leseren presentert for hvordan en individuell plan lages. Den trinnvise tankegangen i planleggingen av individuell plan blir:
  1. Tidligere erfaringer/opplæring/trening/stimulering.
  2. Nåsituasjonen
  3. Framtidig mål for trening/stimulering/opplæring/utvikling
  4. Mål for en bestemt trenings- eller opplæringsperiode
  5. Treningsprogram/treningsinnhold/læringsinnhold
I den planen som legges frem er brukt eleven Ingrid som et konkret eksempel. Planen er lagd på grunnlag av skjemaene som finnes på lex.no/iop
Til slutt i dette kapittelet gjennomgås IOP for andre grupper.

Del 3:
Viktige presiseringer når det gjelder en individuell opplæringsplan (IOP):
  • En IOP er et juridisk dokument som skal lages for elever som får spesialundervisning.
  • IOP-en skal bygge på læreplanverket
  • Retten til å avvike fra reglene om innholdet i opplæringen skal sikre at eleven får opplæringstilbud som er mest mulig likeverdige med de tilbudene andre elever får. Det krever at elevens IOP samordnes med skolens og elevgruppas planer
  • Å utarbeide en IOP er i utgangspunkt det samme som å lage en læreplan for et fag på et gitt årstrinn
Utgangspunktet for IOP-en er at vi i hvert enkelt tilfelle står overfor en elev som er unik som individ. Vi kan sammenligne eleven med en "orienteringsløper". For den vanlige eleven er de nasjonale målene lagt ut som poster i terrenget i form av kompetansemål. Stiene som skal følges, er for den enkelte elev skissert som hovedmomenter og sluttmål i læreplanverket. Ettersom noen orienteringsløpere ikke har tilfredsstillende utbytte av å følge det vanlige løpet, er det gjennom vedtak om spesialundervisning gitt adgang til å fastsette nye mål dersom målene i læreplanverket ikke er oppnåelige, og/eller til å vurdere ulike stier og måter å komme fram på dersom de vanlige veiene ikke fører fram. Vi må vurdere hvor i terrenget det kan forekomme sumpmyr og brattur og vurdere om vi kan komme raskere fram ved å gå en omvei via en bru eller gå en slak løype rundt en ås.

På 1 - 4. trinn skal kommunen sørge for at tilpasset opplæring i norsk, samisk og matematikk blant annet innebærer høy lærertetthet, og er særlig rette mot elever med svake ferdigheter i lesing og skriving. Spesialundervisning blir det først når eleven etter søknad eller samtykke får innvilget individuell rett til spesialundervisning, fordi den vanlige undervisningen ikke gir tilfredsstillende utbytte.

I utgangspunktet er det eleven eller foreldrene som har rett til å søke om spesialundervisning. Sakkyndig vurdering skal inneholde og ta stilling til følgende punkter:
  • elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  • lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen
  • realistiske opplæringsmål
  • om man kan hjelpe på de vanskene som eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet
  • hvilken opplæring som kan gi et forsvarlig opplæringstilbud
I forhold til sakkyndig vurdering stiller loven krav om forsvarlig saksbehandling og at klagebehandlingen skal være unnagjort slik at vedtak er klare til nytt skoleår. Eleven eller foreldrene til eleven har  rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir gjort vedtak om spesialundervisning.

Et vedtak om spesialundervisning skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Det er ikke godt nok med et vedtak som bare tildeler eleven en viss timeressurs uten å fastsett kravene til innholdet i undervisningen eller hvordan opplæringen skal gjennomføres.

IOP er skolens juridiske dokument som beskriver den form for opplæring eleven skal få. Ettersom det er skolens dokument, er det i siste instans skoleleder som er ansvarlig for dokumentets innhold og formaliteter. Når arbeidet med utskriving av IOP settes i gang, må aktuelle samarbeidspartnere  møtes for å klargjøre den enkeltes oppgaver og ansvar. Kontaktlæreren har ansvar for å samordnet IOP-ens dokumenter og for at den blir behandlet i gruppas lærerteam, slik at IOP-en henger sammen med gruppas arbeidsplan og skolens øvrige planer for årstrinnet.

Utskriving av IOP er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Det ansees riktig at elev og/eller foresatte ved uenighet får mulighet til å be overordnet myndighet om lovlighetsvurdering.

Etter opplæringsloven § 5-5 andre ledd har elever som mottar spesialundervisning rett til å få en skriftlig oversikt over opplæringen han eller hun har og en vurdering av sin egen utvikling en gang i året.

Dersom en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP skal ha karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter, er grunnlaget de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, ikke målene i elevens IOP.

Forskrift til opplæringsloven § 3-20 gir fritak for vurdering med karakter for elever med IOP. Når en elev i grunnskolen får opplæring etter IOP, avgjør foreldrene om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter.

Elever i videregående opplæring kan ikke få fritak for vurdering med karakter selv om de har IOP i et fag.

Videre kommenteres fritaksregler når det gjelder minoritetsspråklige elever som nettopp har kommet til Norge, skriftlig sidemål og kroppsøving.

Del 4:
Dilemmaer i IOP-arbeidet omfatter det snevre og det utvidede opplæringsbegrepet, det individuelle kontra det sosiale og det utviklingsorienterte kontra det faglige.

Del 5:
Delen inneholder myndighetsutvikling, plikten til å veilede, helse  -og  omsorgstjenestelovens krav om individuelle planer, rett til spesialundervisning, nærmere regler om  saksbehandlingen i forbindelse med vedtak om spesialundervisning, sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning, klage på vedtak om spesialundervisning, skolens samarbeid med kommunehelsetjenesten, individuelle opplæringsplaner (IOP), vurdering, tilrettelagt opplæring for enhver, organisering av elevene, klagemuligheter, sivilombudsmannen - stortingets ombudsmann for forvaltningen og individuell plan og håndtering av legemidler.

Del 6:
Informasjon om skjemaer for individuell opplæringsplan og mer om innholdet på pedlex.no

Dette er en svært nyttig bok for alle parter i skolesamfunnet som gir konkrete råd og veiledninger i et havområde med mange undervannsskjær.










https://www.pedlex.no/artikkel/iop18/iop-i-praksis/

fredag 11. januar 2019

SAMEFOLKETS DAG



SAMENE 
Liste over ressurser med stoff til samenes dag (Samiske læremidler på nett)
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
Samefolkets dag (Artilker, film, sanger etc. Nordlige folk) 
Samefolkets dag (Lenker om temaet, Undervisningstips)

KUNSTHÅNDVERK
Arbeid med samisk kunst og kultur i opplæringen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen)
Samisk kunsthåndverk (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 

MAT
Samisk mat (Sametinget)

FILM/VIDEO
Ante (Episode 1, YouTube) 
Daniels Joik (YouTube, Sverige)
Den samiske jakten (Myten om den samiske stjernehimmelen, YouTube)
Hvis jeg var deg (William fra Fredrikstad prøver å være same, Serie, NRK)
Samefolkets dag (NRK Skole)  
Samisk barneTV (NRK, video)  

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug)
Samefolkets dag (Salaby)
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Fagbokforlaget) 
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Fagbokforlaget) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte) 
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet)  
Undervisningsopplegg i forbindelse med samefolkets dag (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen)

tirsdag 8. januar 2019

Emils bok


Emil Høye Hammerlin har skrevet denne boken som er utgitt av Dysleksi Norge. I boken forteller Emil, 10 år, hvordan det oppleves at bokstavene stokker seg. Her får leserne innblikk i hvordan en 10 åring opplever å ha dysleksi på godt og vondt. Boken er flott illustrert og er lettlest og tilgjengelig for barn i grunnskolealder.

Emil hater bøker og blir sliten av å lese. En fordel kan være at han slipper ekstraoppgaver.  Emil skriver sakte og  speilvendt. Han har sin egen skrift som svært få skjønner. Det har sin fordel da få ser at han skriver feil. Han låner en bok hver uke på skolen og later som han leser den. Han liker bildebøker spesielt godt.

Det er bra å ha dysleksi, forteller Emil. Da lærer du at du aldri må gi opp. Emil hater lekser og har en lillebror som skriver raskere enn han. Matematikk synes Emil er lett. Han tenker ofte på hva han skal bli når han blir stor. Emil tror at dysleksi gjør at han husker bedre. Emil liker kunst og håndverk spesielt godt. Han har egentlig lyst til å bli arkeolog.

Endelig en bok om dysleksi fra en ung elev som gir oss innsikt i elevens hverdag. Vi håper den blir mye brukt i skolen både av elever og lærere og i de tusen hjem. Kanskje kan boken gi oss alle bedre innsikt og forståelse av dysleksi. Forordet, skrevet av Dysleksi Norge, gir oss også en kortfattet beskrivelse av dysleksi.

onsdag 2. januar 2019

VINTERLENKER

VINTER 

FAKTA   
De fire årstidene - Vinter (NRK Ut i naturen, film) 
De fire årstidene på 40 sekunder (1. og 2.trinn, Video) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Fugler ved foringsplassen (Miljølære.no) 
Skogsdyr (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, Mangfold i naturen)  
Spor og sportegn (Miljølære.no) 
Vinter (Forskerfrø) 
Vinter (naturfag.no)  
Vinterlenker (Undervisningstips) 
SKINNVOTTEN  
Animasjonsfilm (Varden barnehage, YouTube)
Eventyret (Gjendiktet av Alf Prøysen) 
Regle (Min barnehage) 
Regler og sanger til skinnvotten (Opplegg, Min barnehage)
Skinnvotten i praksis (Gulldalen barnehage, YouTube) 
Skinnvotten sang (Min barnehage) 
Tegnefilm (YouTube) 
VANN 
Begreper for snø, is og vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Forskning på vann (Undervisningsopplegg, Forskerfrø, Naturfagssenteret) 
Hva er vann (Forskerfrø, Naturfagsenteret) 
Overflatehinnen til vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Vann i ulike faser (Forskerfrø) 
Vann som lim (Midtstuen barnehage, Forskerfrø) 
Varmt og kaldt vann (Forsøk, Naturfag)

VIDEOER OM DYR OG VINTER
Dyr i vinterdrakt (Ugler i mosen,NRK)
Dyr om vinteren (8 videoer, YouTub) 
Piggsvin i dvale (NRK Skole)

FUGLER  
Hjelp fuglene om vinteren (Naturvernforbundet)
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Norske vinterfugler (Naturfakta)
Slik mater du småfuglene om vinteren (Naturvernforbundet) 
Smarte fugler overvintrer (Nysgjerrigper)  
Vinterfuglene våre (Barn av naturen)
VIDEOER OM FUGLER OG VINTER
Hva spiser fugler om vinteren (Kråkeklubben, NRK)
Lag en meisebolle til småfuglene (Naturvernforbundet)
Trekkfugler (Ugler i mosen, NRK)
Trekkfugler og standfugler (Kråkeklubben, NRK)

INSEKTER  
Hvor er insektene om vinteren? (forskning.no)  
Insekter med frostvæske (Nysgjerrigper)

KUNST OG HÅNDVERK 
Div. formingstips (Hovin skole) 
Frost, snø, is og vinter hos 3åringene (Myrertoppen barnehage) 
Lag enkle snøflak (InnerChildFun) 
Lag snømann av papptallerkener (Enchanted Learning) 
Oppgaver/Aktiviteter inne og ute (ActivityVillage)  
Oppgaver for 1.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 2.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 3.klasse (Hovin skole)
Oppgaver for 4.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 5.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 6.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 7.klasse (Hovin skole) 
Snøkrystaller (InnerChildFun) 
Tema vinter (PreKinders) 
Vinteroppgaver (BuzyBeeKids) 
Vinteroppgaver (Hovin skole)  
IS/SNØ-FORMING  
Isdekorasjoner (Roots of Simplicity)
Lag kunstverk av is (artful kids 
Skulpturer i is (fantasifantasten)

AKTIVITETER/LEK UTE
Leker i snøen (Ut.no) 
20 aktiviteter til vinterferien (småbarnsforeldre.no)
30 vinteraktiviteter for barn (Gøy for for barn)
Utebursdag på vinteren (Vill glede) 
Vinteraktiviteter for barn (Barn av naturen)
Vinteraktiviteter for barn i skoletiden/fritiden (Stjørdal kommune) 
Vi setter farge på vinteren (Lek med vann, Myrertoppen barnehage)  
SKI 
Gøy på ski (Aktiviteter for barn og unge, Barnas skiklubb)
Skiaktiviteter i barnehagen (Barnehageforum)
Tips og ideer til organisering av skiaktivitet (Aktivitetshefte, Ski i skolen)
Øvelser for ski (Aktivitetsbanken) 

FARGELEGGINGSBILDER  
Twinkl   

DIKT
Dikt om snø (Norske dikt) 
Dikt om vinter (Norske dikt) 

SANGER OG VERS/RIM OG REGLER
Fingerregler/Mini dukketeater (Barnas kulturkoffert)  
Regler, rim og vers (Barnesanger) 
Sanger/Regler til årstidene, vinter (Barnas kulturkoffert) 
Sangleker (Barnesanger)
Sanger om vinteren (Undervisningstips)
Årstider/Vær (Barnesanger/Regler)  
Tursanger (Barnesanger) 
Vinter og venner- sanger og regler bl.Skinnvotten (minbarnehage.no)

FASTELAVN 
Fastelavn (Store norske leksikon)
Fastelavn (Wikipedia) 
Fastelavn i Norge (Timeanddate) 
Fastelavn og faste (Det norske kirke) 

KARNEVAL
Enkle barnekostymer du kan lage selv (KK)
Karneval (Wikipedia)
Karneval og fastelavn (Tips, sanger, utsyr, Hildes hjørne) 
Karnevalsanger (Tekster, Min barnehage)  
Karneval og tips (Nille) 
Karneval - Verdens beste fester (AktiviOslo
LEKER 
Barneleker til karneval (AktiviOslo) 
Leker og sanger til karneval (Undevisningstips)
Tips til leker og aktiviteter for skolebarn (PlussTid) 
28 bursdagsleker for barn til karnevalet (Fra 3 år, Nyttig på nett) 

SAMER 
Arbeid med samisk kunst og kultur i opplæringen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
Samefolkets dag (NRK) 
UNDERVISNINGSOPPLEGG OM SAMER
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug
Samefolkets dag (Salaby)
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Kunnskapsløftet) 
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Portal) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte)  
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet)  
Undervisningsopplegg i forbindelse med samefolkets dag (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 

OLYMPISKE LEKER
Antikkens olympiske leker (Bakgrunnsstoff, Forskning) 
Den olympiske ild (Bakgrunnsstoff, Forskning)  
Myter om OL (Forskning)
OL i navn og tall (NRK sport) 
OL - Olympiske leker (Store Norske leksikon) 
OL og Paralympics (Norges Idrettsforbund) 
Olympiatoppen (Norge)
Olympisk nettsted 2018 (Offisiell side) 
KUNST OG HÅNDVERK
Lag OL-plakat (Oppgave, Kunst og håndverk, Fjellhamar skole)  
OL -UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Romerriket og Hellas (Muntlig prosjekt, Portal) 
Vinter-OL quiz (Fikenbladet) 
5 vinteraktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse (made for movement)
BARNEHAGE
Nå er vi klare for OL! (Egenes Idrettsbarnehage AS) 
OL-dag i barnehagen (Reportasje og bilder, Lofotposten)
OL-jubel i Hoelshytta barnehage (Artikkel, Østlandets Blad) 
Vinter-OL i barnehagen (Vimeo, Os og Fusaposten)
Vinter-OL i Hundremeterskogen (Bilder og reportasje, Oppland Arbeiderblad)
PARALYMPICS 
Norge (Olympiatoppen)
OL og Paralympics (Norges Idrettsforbund) 
Olympiatoppen (Norge)