søndag 12. august 2018

HØSTLENKER


HØST
BARNEHAGE-/SKOLESTART  
Bli kjent-leker (Undervisningstips)
Bli kjent med meg (Oppgaveark, trinn 1, Undervisningstips)
Bøker om skolestart (For 6åringer, Stavanger bibliotek) 
Gøy for barn (Tips til oppgaver, aktiviteter m.m)
Navneleker (Bli kjent-tips til skolestart, Undervisningstips) 
Skolestarterne (Serie om skolestart, NRK TV) 
Slik kan overgang fra barnehage til skole bli lettere (Willy-Tore Mørch, barnepsykolog) 

BARNEHAGE
Senk skuldrene før barnehagestart (Kunnsapsministeren, Trønderavisa) 
Vennskapet mellom de yngste bana  (Film med refleksjonsspørsmål, Udir) 
SKOLE
God skolestart (Verktøykasse mot mobbing)
Jo mere vi er sammen, jo gledere vi blir (Icebreakers, Klasseromsprat) 
Lærernes beste skolestart-tips (Barne-, ungsdoms-, videregående skole, VG)
Materiell for foreldremøter (Barne-/ungdomsskole, bufdir)
Tips til skolestart (Mobbing i skolen)

LEK I BARNEHAGEN
Fysisk aktivitet i barnehagen - idear og erfaringar (Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet)

KLASSEROMS-LEK 
Tid for lek (Leker i klasserommet, Klasseromsprat) 
Tid for lek 2 (Leker til klasserommet, Klasseromsprat) 
Tid for lek og læring 3 (Små leker i klasserommet, Klasseromsprat)
Varm i trøya-oppgaver ved skolestart (Norsk, Kitty Mezzetti) 
Vennskapslenker (Ved skolestart, Klasseromsprat)

I GYMSALEN

UTEAKTIVITETER
Bokstavjakt ute i naturen (Skrivesenteret)
10 hyggelige høstaktiviteter (Familieverden) 
Tips til høstaktiviteter (Den norske turistforening)
Tips til uteaktiviteter (Ungdomsarbeid.no)
Uteaktiviteter (Gøy for barn)
Uteaktiviteter for barn (Foreldre og barn)

UTELEKER 
Ta tilbake leken ute i naturen (Familie og oppvekst, Adressa)
Uteleker (Tips, Uteskoleveven)

HØST  
Billedbøker med tema høst (Undervisningstips)  
Høsten fra A til Å (NRK Natur) 
Høst ved Glomma (Video, Bjørn Rehoff Larsen, YouTube) 
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)
Naturkalenderen (Naturaktiv) 
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger) 
Om naturen (Kongleposten) 
Årstidene, Høst (Det smarte barnet) 

SKOGEN/TRÆR 
Bartrær i Norge (Ndla naturbruk) 
Blandingsskog (Landskap og levemåter)
Hva er eviggrønne trær? (Kunnskap - Notmywar) 
Hvorfor mister ikke grantrærne nålene? (Illustrert vitenskap) 
Norske trær (Lokus) 
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4)
Ugler i mosen (Skogen om høsten, NRK Serie) 

GIFTIG SOPP, PLANTER OG BÆR 
Giftige planter (Norsk helseinformatikk) 
Giftig sopp, planter og bær (Folkehelseinstituttet)
Giftplanter (Store norske leksikon) 
Norges giftigste planter (Side3, Nettavisen) 

FRUKT-BÆR-GRØNNSAKER-SOPP 
Frukt (Bama.no)
Grønnsaker (Bama.no) 
Høst - søk på fag,trinn, årstid  (Oppgaver, Skoleskogen) 
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt) 
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no) 

KORN 
Fra korn til mel (Yrjar heimbygdslag) 
Kornet som ble til mel (allgrønn.no) 

DYR 
Bjørn (Store norske leksikon) 
Flaggermus (Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus) 
Flaggermus (Store norske leksikon) 
Grevlingen (Miljøære.no) 
Grevling (Store norske leksikon) 
Piggsvin (Store norske leksikon) 
Røyskatt (Video, NRK) 

DVALE 
Bjørn i dvale (forskning.no) 
En vinter i hi (ABC Nyheter) 
God natt - ser deg til våren (Dvale, Nysgjerrigper) 
Piggsvin i dvale (Video, NRK skole) 
Vinterdvale (Overlevelse på vintersøvn, Aftenposten) 

FUGLER 
Fakta om fugler, flyttfugler (Raudeberg skule) 
Fuglene flyr sørover (Fuglevennen) 
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Mine fugleobservasjoner (Odds hjemmeside) 
Trekkfugler (Video, NRK skole) 
Trekkfugler og standfugler (Kråkeklubben, video NRK) 

FARGELEGGING 
Autumn leaves coloring page (Free Printing Coloring Pages) 
Høstbilder (Skriv ut, cat c 101) 

ARBEIDSARK 
Autumn Printable Worksheets (Dltk-Holidays) 
Autumn Worksheets (Super Teacher Worksheets) 
Fall Worksheets (Boggles World esl) 
Fall Worksheets for Kids (All Kids Network) 

SANGER-REGLER-DIKT 
Barnesanger på YouTube (Pudding-TV) 
Grendehuset (Pdf) 
Høstdikt (Norske Dikt) 
Pedagogiske sanger (Barnesanger)
Sanger om vennskap (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer)
Sanger om vær/årstider (Barnesanger) 
Ut på tur-sanger (Barnesanger) 

FORMING 
Formingsoppgaver (Hildes hjørne) 
Høstaktiviteter med barna (Susanne Kaluza) 
Sløydideer (3.-7.trinn, Raudeberg skule) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Den naturlige skolesekken (Naturvernforbundet)
Farging av ullgarn med sopp, lav og planter (Undervisningsopplegg 5-7, Naturfag.no)   
Følg et tre gjennom årstidene (Miljølære.no)  
Følg naturen året rundt (Miljølære.no)  
Høst (Naturfag no)   
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt)
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)  
Mia og Marius ser på trekkfuglene (Oppgaver, Matematikk.org)
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no) 
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4)
Utematematikkfilmer (Matematikksenteret)
Uteskoleaktiviteter (med vekt på naturfag, kroppsøving, mat og helse, Hib) 
Verdensrommet, Trinn 4 (Mørketid, Friluftsrådet)  

LITTERATUR 
Barnas høstbok (Tilrettelagt bok, Infovest forlag) 
Bøker om "HØST" for barn (Sandefjord barnebibliotek) 

mandag 30. juli 2018

Inkluderende læringsmiljø - faglig og sosialt


De 3 forfatterne av boka Bergkastet, Duesund og Skyseth Westvig har samlet en allsidig praksis fra klasserommet både som veiledere , praktiserende lærere, sosiallærere og ledere. Derfor bør boka de har skapt sammen være faglig tung og lett tilgjengelig - og det er den. Deres ønske med boka er:
  • Vi håper du blir bevisst på egen praksis og at du finner mange bekreftelser på den
  • Vi håper at du får noen nye ideer og ny inspirasjon
  • Vi håper at du blir motivert til å fortsette med eller begynne på det fantastiske arbeidet det er å være lærer.
Kap. 1: Læringsmiljø:
Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø slik:
Med "læringsmiljø" mener  vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
Bokas oppbygging i form av innholdet i kapitlene beskrives. Hovedtema i boka er kapitlene klasseledelse, struktur og rammer; kommunikasjon og relasjon; vennskap og inkludering; fra kunnskapsløftet til klasserommet; hjem- skole-samarbeid. I tillegg avsluttes boka med et kapittel om betydningen av skoleledelse.

Kap. 2: Klasseledelse , struktur og rammer:
Jeg bryr meg om eleven. Det er avgjørende for meg at elevene får en positiv opplevelse av å være, å lære og å arbeide på skolen. Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. Regler er forventinger til hvordan elever bør oppføre seg i klasserommet. De bør være skriftlige og positivt formulert og de bør fremfor alt trenes inn.
Rutiner er god hjelp for å sluse elevene inn i de gode valgene. I boka lanseres trestegsstigen som er en oppskrift på hvordan vi utvikler et sett med forventinger for en elevgruppe og hvordan vi systematisk kan arbeide med å synliggjøre vår støtte og hjelp for å sluse elevene inn i de ønskelige valgene.

Det beskrives følgende fokusområder for god klasseledelse:
Plassering av eleven, tydelig oppstart av timer, hils på elevene, fast startsted i alle rom, vær vennlig, sjekk at alle elever er til stede, gi informasjon, bruk av signaler for å få ro, bruk av fargede ark, ryddighet, gi tydelige beskjeder, avslutning av timen, oppsummering av timen, bevaringspunkter og forbedringspunkter, proaktiv og reaktiv klasseledelse. Kapitelet avsluttes med de fire R- ene:
  • relasjon
  • regler
  • rutiner for faglig og sosialt arbeid
  • repetisjon
Kap. 3: Kommunikasjon og relasjon:
Her blir leserne presentert for garnnøstetesten som kan brukes ukentlig de 4-5 første ukene i ny klasse. Videre fokuserer dette kapitelet på lærers betydning for de sårbare elevene, elevens perspektiv (å lete bak atferd), respektfull korrigering og den lille elevsamtalen.

Kap. 4: Vennskap og inkludering:
Her benevnes følgende viktige temaer:
Tydelige forventninger til atferd, klassevenn, tydelig og synlig nok for elevene, bruk av gullboks eller logg, læringspartner, lærerens definisjonsmakt, det gjelder alle, ikke sant, ikke bare meg og å jobbe med læringsmiljø forebygger mobbing.

Kap. 5: Fra kunnskapsløftet til klasserommet
Her ser vi nærmere på 3 områder som læreren må vektlegge:
  • å legge til rette for en aktiv og felles dialog
  • å gi læringsstøtte
  • å søke feedback fra elevene
Dette gjenspeiler seg i smil og positiv kommunikasjon som verktøy for læring og at kunnskapsløftet gir lærerne viktige holdninger og prinsipper til å lede læring.
Å legge til rette for en aktiv og felles dialog innebærer:
  • Dialog og startaktiviteter
  • Dialog, tilpasset opplæring og inkludering
  • Hva betyr kriteriene, og hvilke kriterier er viktige for oss?
Det gis flere eksempler på at læreren gir læringsstøtte.
Læreren søker feedback fra elevene gjennom:
  • Strukturert og ustrukturert feedback
  • Læringssjekk som strukturert feedback
  • Eksempler på egenvurdering og feedback til læreren
Det blir viktig å trygge elever til å be om hjelp.

Kap. 6: Hjem - skole - samarbeid:
Følgende prinsipper for samarbeidet mellom hjem - skole er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet:
  • Samarbeidet lykkes som regel best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger
  • Lærere og foresatte bør oppfatte hverandre som likeverdige deltagere i samarbeidet og møte hverandre med respekt
  • Lærere og foresatte bør i samarbeidet blant annet se på hverandre som en ressurs i barnets oppvekst
  • Samarbeidet mellom hjem og skole skal bestå av både informasjon, dialog og medvirkning
Viktige momenter blir dialog, feedback fra foresatte og at skolen har relasjonsansvar og tiltaksansvar.

Kap. 7: Betydning av skoleledelse:
Kapitelet fokuserer på skolelederrollen, modellering, kommunikative ferdigheter som evne til aktiv lytting, evne til kongruens, evne til empati, evne til å stille gode spørsmål, evne til timing og evne til dosering. Det reflekteres over skolelederens faglige troverdighet, og en blir presentert for sjekkliste for skolen for å se ulike fasetter i skolens praksis.

Vi anbefaler boka fordi den har i seg erfaringspraksis fra forfattere som kjenner norsk skole fra innsiden. Vi vil tro at mange pedagoger finner momenter i denne boka som gjør at de tvinges til refleksjon av egen praksis.

søndag 17. juni 2018

Hvordan fatte norsk (Gjør det lett å skrive rett)



Forfatterne Anne Lene Johnsen og Elin Natås har skrevet denne boken i likhet med sin tidligere bestselger «Hvordan fatte matte».

Forord:

I denne boken viser vi deg hvordan du kan lære barn, unge og voksne norsk rettskriving, og hvordan de opplever mestring underveis. Er du dårlig i rettskriving, er du kanskje ikke så glad i å lese. Dette er en bok for mange:

·         Den er for deg som har barn i ulike aldre som sliter med å lære rettskriving. Du lærer både om hvorfor rettskriving kan være kronglete for noen, og hva du kan lære barnet ditt for å hjelpe det.

·         Det er en bok for deg som er voksen og har norsk som morsmål, men ikke helt har fått dreisen på rettskrivingen og fremdeles har noen feil som følger deg.

·         Det er en bok for deg som ikke har norsk som morsmål, men som skal lære språket nå. Med denne boken kan du lære rettskrivingen systematisk, istedenfor å pugge hele ordboken.

·         Den er for deg som forelder eller lærer til barn og unge som klarer seg noenlunde greit, men hvor du ser at det kan være noe smårusk her og der i rettskrivingskunnskapene. Ikke vent med å rydde opp i dette, men ta grep med det samme – her er verktøyet du trenger.

·         Den er for deg som har små barn som ikke har begynt på skolen ennå, men som ønsker å legge et godt grunnlag for læring senere, slik at barna opplever å mestre fra start.

·         Vi håper også det er en bok som kan komme til nytte for lærere, spesialpedagoger og andre pedagoger som vil ha et verktøy og system for å lære bort rettskriving til elever i alle aldre.

Notasjon, begrepsbruk ( og noen presiseringer ):

Her presenteres systematisk begrepsutvikling av Nyborg, et system for rettskriving av Ragnhild Hope Nyborg og tips og kloke måter å jobbe på med elevene dine. Språklyder skrives med skråstilte streker før og etter slik /j/.

DEL 1: SITUASONEN. Problemet og løsningen:

Problemet:

Gjennom hele boka går følgende firkantrammer igjen:

Grønn – fakta
Lyse blå – nyttig å vite
Gul – viktig
Lilla – tips
Rosa – elevhistorie/øvelse
Grått – materiellforslag

Dysleksi er en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å tilegne seg funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Typiske kjennetegn er derfor omfattende vansker med ordavkoding og staving, i tillegg til vansker med andre språkrelaterte ferdigheter. Mest vanlige er vansker med fonologisk prosessering, hurtig benevning og fonologisk korttidsminne. Noen har også problemer med prosesseringshastigheten og automatiseringsevnen.

Det er eksempelvis 6 ulike måter å skrive /j/ -lyden på, Det er vanskelig å skrive riktig fordi et ord ikke alltid skrives som det sies.

Vokaler betyr «stemme» ( se også kap.1 om alfabetet), og navnet til vokalen og lyden til bokstaven er den samme.  For eksempel er « a» navnet på vokalen a, og /a/ er lyden til bokstaven.

Ordet «konsonant» kommer fra «konsonare», som betyr «medlyd», og navnet til en konsonant er ikke den samme som lyden til bokstaven. For eksempel er «be» navnet til konsonanten «b», men lyden er bare /b/.

Øyne og ører kan også skape problemer når de ikke fungerer som de skal.

Løsningen:

I kapitlene videre viser vi deg hvilke systemer barna dine bør få lære. Disse er:

·         Systemer for å tenke og analysere, og hvilket grunnlag som først må være lært før man kan lære rettskriving. Du får lære om en modell som heter Begrepsundeervisningsmodellen (BU-modellen), utviklet av Magne Nyborg.

·         Og selvfølgelig regler for rettskriving og systemet man kan bruke for å lære rettskriving. Dette er basert på systematikken Elin Natås selv lærte av Ragnhild Hope Nyborg, og tilpasset til hvordan Elin jobber med sine elever. Vi viser hvilke feller som kan gjøre det vanskelig for barn/elever å lære rettskriving – samt hvordan du unngår dem ved å gi barna grunnlaget de trenger før de lærer om selve rettskrivingen.

Grunnmuren for all videre læring er:

·         Kategorisere og sortere informasjon

·         Trekke ut det viktige i hvert tilfelle eller problem vi står overfor

·         Huske hva man skal gjøre i hver situasjon og hvorfor

·         Trekke de riktige konklusjonene

·         Kunne bruke den samme forståelsen om og om igjen, også på nye oppgaver (overføringsverdi ).

Magne Nyborg definerer begreper som «viten om delvise likheter mellom medlemmer av klasser/grupper av fenomener, og delvise forskjeller mellom de fenomenene og andre fenomener»

Først kommer grunnleggende begreper som beskriver det vi sanser i verden rundt oss. Hvis vi skal beskrive en gjenstands egenskaper for en annen, bruker vi grunnleggende begreper.

I kapittel 0 lærer leseren om en metode for å lære barn de grunnleggende begreper på en systematisk måte. Kapittelet kalles 0 fordi det er nettopp begrepsundervisningen som kommer før alt annet man skal lære innen norsk rettskriving – hele grunnmuren som må bygges før man kan starte på etasjene. Grundig undervisning med konkreter og et aktivt språk blir viktig.

DEL 2: INTRODUKSJON TIL UNDERVISNINGEN – begreper og rettskriving:

I denne delen får du først lære hvordan du lærer barna dine å tenke, altså å analysere og kategorisere informasjon. Fordi dette er grunnlaget for all videre læring, har vi kalt dette kapittelet for kapittel 0. Videre finner du de ulike temaene for rettskrivingen, et kapittel om fysiologiske ubalanser som kan hindre læring, og til slutt tips om spill og øvelser.

Start med begrepsundervisning, velg deretter tema og få eleven til å skrive for hånd.

Kapittel 0: Begrepsundervisning (grunnlaget):

Dette er de grunnleggende begrepssystemene:

Pedagogen Magne Nyborg har identifisert og satt navn på 23 grunnleggende begrepssystemer:

FARGE:
FORM: Linje, flate ,rom
STILLING: Vannrett, loddrett, skrå
STØRRELSE: Lengde, høyde, bredde, dybde
PLASS: Plass i rekken av hendelser, rekkefølge
ANTALL: Antall deler, et hele, del av et hele
MØNSTER:
RETNING (Omfatter bevegelse)
BRUKES TIL (Funksjon)
STOFF: Art, egenskap
LEVENDE/IKKE LEVENDE
LYD:
Språklyd og ikke-språklyd. (Merk: Lyd er veldig viktig for å lære norsk rettskriving)
OVERFLATE
TEMPERATUR
SMAK
LUKT
TID
FORANDRING
FART
VEKT
KRAFT:
Tyngdekraft, elektromagnetiske krefter, trykk, lufttrykk
VERDI
KJØNN

I kapittelet gjennomgås hvordan en underviser i alle de 23 begrepene ovenfor.

Kapittel 1: Alfabetets historie og bokstavene:

Generelt følger en de samme innlæringsprinsippene i kapittel 2- 10 slik:

Når vi skal gå fram steg for steg, er det viktig å begynne nedenfra og jobbe grundig og systematisk. Slik avdekker vi hvor elevene har « hull «. Hvis du derimot ser at eleven din kan det dere har begynt å jobbe med, går du videre.
La gjerne barna finne bilder eller konkrete ting med de forskjellige lydene. De elevene som ønsker å skrive ordene selv på kortene, kan gjøre det dersom ikke håndskriften er stygg og uleselig. Det er viktig å skrive slik at det er lett å lese for elevene.
Ofte er det riktig å innøve en lyd av gangen og kun jobbe muntlig.
Det er nødvendig at elevene trenes i hva ordene er like i. Etter hvert kan dere også snakke om hva ordene er forskjellig i.
Når det gjelder øvelser, anbefales historiespill og å spille lotto og memory med kortene. Det anbefales å bruke eksemplene på skjema som finnes til de forskjellige lydene (lydkombinasjoner) i alle kapitlene.
Når det gjelder alfabetet må elevene lære rekkefølgen av bokstavene , altså at hver bokstav har en bestemt plass i rekken. I dette kapittelet får du lære om alfabetets historie og hvordan det skal undervises i rekkefølgen av bokstavene, hvordan en underviser om vokaler og konsonanter, i tillegg til stavelser og høyfrekvente ord. Homonymer er ord som har samme skrivemåte eller uttale, men forskjellig betydning.

Kap.2: Diftonger ( ei, au, øy, ai og oj ):
Diftonger er to lyder som kommer så tett sammen i tid når vi uttaler dem at de høres ut som en lyd. I dette kapittelet beskrives hvordan en kan arbeide med diftongene.

Kap.3: /C/- lyden (også kalt kj-lyden ):

/C/ - lyden har 5 ulike skrivemåter:
KJ (for eksempel «KJØTT»)
KI (for eksempel «KINO»)
KY (for eksempel «KYLLING»)
KEI (for eksempel «KEITETE»)
TJ (for eksempel «TJERN»)
Den forveksles ofte med skj –lyden.

Kap.4: /V/ - lyden:

Konsonanter betyr medlyd. /V/ -lyden har tre ulike skrivemåter hv, v og w

Kap.5: /J/ -lyden:

Det er seks måter å skrive /J/ - lyden på j, hj, gj, g foran i, g foran y og g foran ei.

Kap.6: /S/ -lyden (ofte kalt sj-lyden eller skj-lyden):

/S/ -lyden er den mest kompliserte av alle våre sammensatte språklyder. Den skrives på mange forskjellige måter, selv om den uttales helt likt. I alt kan den skrives på 16 forskjellige måter. De 7 vanligste skrivemåtene av denne lyden (inkludert /S/ foran /a/ er:

Sja-, sj-, skj-, sk- foran i, sk- foran y, sk- foran ei og sk- foran øy

Kap. 7: /n/ - lyden:

Det er altså tre vanlige skrivemåter av /n/ - lyden:

Ng (som i sang, pang og angre)
G foran n (som i agn og sogn)
N foran k (som i lenke, tanke og slank).

Kap.8: /e/ -og /æ/- og /o/- og /å/ - lydene:

Dette kapittelet handler om betydningen av «korte» og «lange» /e/, /æ/, /o/ og /å/ lyder og deres forskjellige skrivemåter. En » kort» /e/ lyd har vi f.eks i ordet «penn», men en lang /e/ lyd har vi i ordet «pen».
I dette kapittelet går vi ikke direkte inn på begrepsundervisningsmodellen, slik vi gjør i mange andre kapitler, men vi er opptatt av å se hva ordene er like i og forskjellige i, for å kunne kategorisere dem riktig.

Kap.9: Kort, trykksterk vokal (og konsonanter som kommer etter):
Dobbelt konsonant er to like konsonanter som kommer etter kort, trykksterk vokal. Kort, trykksterk vokal er den vokalen det legges mest trykk på ved uttale, og som vi bruker kort tid på å si. Konsonant betyr medlyd og vokal betegnes som selvlyd. Det er totalt ni regler/ skrivemåter for ord med kort, trykksterk vokal. For å lære om disse ni skrivemåtene er det viktig først å jobbe med hva en «kort» vokal er, deretter hva en trykksterk vokal er, og dessuten hva stavelser er.
Trykksterk betyr at vi framhever en stavelse ved fonetiske midler, det vil si at vi bruker større kraft og kanskje sterkere luftstrøm på den stavelsen som inneholder den trykksterke vokalen, enn hva vi gjør ved trykklette stavelser.

Kap.10: Stumme lyder:

I dette kapittelet skal vi ikke gå inn på begrepsundervisningsmodellen, slik vi gjør i mange andre kapitler, men vi er opptatt av å se hva ordene er like i og forskjellige i, for å kunne kategorisere dem riktig.
Vi skal gå gjennom fire slike stumme lyder:
«stum» /v/
«stum» /t/
«stum» /g/
«stum»/d/

Kap.11: Tips til spill:

Her anbefales memory – variant 1: Finne like ord og memory –variant 2: Finne like lyder (litt mer avansert). I tillegg blir det vist eksempler på spillbrett til lotto med alternative bruksmåter. Historiespillet blir beskrevet sammen med malen til fotballbanespillet.

Kap.12: Læringsprosessen og mulige årsaker til lærevansker:

Det kan være mange grunner til at noen sliter mer enn andre med å lære norsk eller andre fag. Vi kan dele disse i minst tre grupper:

1.      undervisningsmessige (didaktiske)

2.      psykologiske/sosiologiske

3.      fysiologiske/nevrologiske

I tillegg er gode sanser i form av syn og hørsel viktige faktorer som må overvåkes.

Vi anbefaler sterkt denne boka som er en grundig, systematisk, lett tilgjengelig og samlet framstilling av norsk rettskriving.