tirsdag 9. oktober 2018

FN-DAGEN


FN-DAGEN, 24.10
FN-dagen (FN-sambandet)
 
BARNEHAGESTOFF

FN-Dagen (Klokkerstua barnehage) 
Markering av FN-dagen (Hopp over innlogging, Elgen barnehage)
Tips og opplegg (Lær om FN i Barnehagen, Min stemme)

SKOLESTOFF 
Alle barn har rettigheter (Supernytt, NRK 2011) 
Barnas rettigheter (FN-Filuren)
Barnekonvensjonen (Forståelig kortversjon, Redd Barna) 
Barnekonvensjonen (FN-sambandet)
Elevsider for barn og unge (Tekster, filmer, oppgaverm.m. UNICEF Junior)
FN-dag (Faktastoff, Wikipedia) 
FN-dagen (Nysgjerrigper)  
FN-dagen: Undervisning, inspirasjon,tips og ideer (Undervisningsmetoder)

FN-dagen (Video, YouTube)
FN-dagen (Fakta, Wikipedia)
FN-dagen i Norge? (Time and date)
FN-dagen i skolen (FN-sambandet)
FN-dagen for bevissthet rundt autisme (FN-dagen tema, FN-sambandet)   
FN-rollespill (FN-sambandet) 
FN-spill (FN-Filuren)
Hvordan feire FN-dagen? (Tips, NRK)
Hvorfor markerer vi FN-dagen? (Min stemme)
Internasjonal uke (FN-dagen, UNICEF)  

Konflikt og fred (FN-sambandet)
Om FN (FN-sambandet) 
Salaby FN (Nettbaserte oppgaver)
Skole for alle verdens barn (Tusenårserklæringen, Supernytt, NRK, 2013) 
Tema FN (FN-Sambandet)
Undervisningsopplegg for trinn, aktiviteter, historikk (Min stemme)   
Undervisningsopplegg om barn på flukt (UNICEF)
Undervisningtips (FN skole)  
Underisningsopplegg fra Redd Barna
Undervisningsressurser og tips (FN-sambandet)

SKOLE/BARNEHAGE  
Barnas rettigheter (Supernytt, NRK) 
Barn av regnbuen (Med tekst, YouTube)
FN-Filuren (Spill, aktiviteter, Digitalt opplegg om FN) 
Hva er FN? (Video, Supernytt, NRK)  
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Hvordan jobbe med FNs barnekonvensjon? (Opplegg og ideer, Min stemme) 

SANGER
Barnas rettigheter (YouTube) 
Barnas verden, med tekst (Vimeo) 
Malaika (YouTube)  
Morgendagens søsken (YouTube)
Sanger til FN-dagen (Sangvideoer, YouTube) 
Stopp, ikke mobb (Sang og tekst, Youtube)
Tenn lys (YouTube)
Vi er barn som har mye å gi (YouTube)

KUNST OG HÅNDVERK 
FN-flagg (NDLA)
Hvordan lage due av papir (Video, Fevik skole)
Mønster til fredsdue (Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris, Min stemme)

fredag 14. september 2018

Håndbok for lærere i grunnskolen


Håndboka peker på det faktum at ingen glemmer en god lærer. Boka er derfor en gave til de som praktiserer eller ser for seg en fremtid som lærer i den norske grunnskolen . Den er spekket med gode råd og fakta om de fleste forhold i grunnskolen og bør leses med åpne øyne og innlevelse.

Kap. 1: Lærerens rolle:
Lærerens kompetanse kan deles i tre:
  • Relasjonskompetanse viser til vår evne til å bygge opp positive sosiale relasjoner til elevene. Forholdet til elevene skal være preget av interesse, respekt, toleranse og empati.
  • Ledelseskompetanse handler om vår evne til å lede det som skjer i klasserommet. Vi må sørge for at elevene får mulighet til å arbeide på en hensiktsmessig måte.
  • Didaktisk kompetanse tar utgangspunkt i at vi er faglig dyktige samtidig som vi sørger for tilrettelegging og fleksibel undervisning.
Vi skiller mellom den autoritative lærer, den ettergivende lærer, den forsømmende lærer og den autoritære lærer. Lærerne har taushetsplikt , oppmerksomhetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt

Kap. 2: Kunnskap om regelverket:
I dette kapittelet beskrives organisering av opplæringen og innholdet i opplæringen. I tillegg fokuseres det på tilpasset opplæring og spesialundervisning samt foreldresamarbeid. Vurdering i skolen behandles grundig, og kapittelet avsluttes med elevenes skolemiljø.

Kap. 3: Klasseledelse, regler og rutiner:
Målsettingen med god klasseledelse er å
  • frigjøre tid til læringsaktiviteter gjennom å skape og opprettholde arbeidsro
  • fremme elevenes oppmerksomhet og engasjement
  • fremme elevenes sosial atferd og engasjement
  • skape samhold og trivsel i klassen
  • stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner
Kapittelet beskriver etablering av klassestruktur, skolens ordensreglement, håndtering av brudd på regler og rutiner og om hvordan tydelige beskjeder kan gis.

Kap. 4: Å bygge gode relasjoner:
Det presenteres et skjema til bruk til bli kjent samtale med elevene. I tillegg gjennomgås momenter for relasjonsbygging i praksis bestående av :
  • se elevene
  • lytt til elevene
  • vis interesse for elevene
  • anerkjenn elevene
  • skap tillit
  • vær rettferdig
  • bruk et positivt språk
  • ha forventninger
Viktigheten av elevsamtaler og dialog gjennom skoleåret understrekes.

Kap. 5: Vennskap og inkludering:
Som lærer har du ansvar for å arbeide med det sosiale miljøet i klassen ved at du
  • sørger for god klasseledelse
  • har tydelig forventninger til atferd
  • igangsetter sosiale tiltak
Det gis eksempler på introduksjonsopplegg ved skolestart, aktivitetstilbud i friminuttene, store skolemiljøprosjekter og tilrettelegging for vennskapsrelasjoner.

Kap. 6: Aktivitetsplikten i praksis:
Aktivitetsplikten ble innført 1. aug. 2017 gjennom et nytt kapittel 9A som regulerer elevenes skolemiljø. En anbefaler at lærerne setter seg spesielt inn i dette kapittelet.
Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes passende tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak skoen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres

I boka gis 10 gode råd og hvordan vi kan fange opp at elever ikke har det trygt og godt. Det gis også eksempler på noe som skolen kan fange opp og hvordan du kan observere barn i leik. Det blir understreket viktigheten av å observere elever i overgangssituasjoner som inn og ut av friminutt, i gymgarderoben osv.

Kap. 7: Samarbeid mellom skole og hjem:
Kapittelet gir råd om forberedelser til foreldremøter, aktuelle temaer og organisering av møtene. Det poengteres om utviklingssamtaler og lister opp hvilke saker foreldrene skal varsles om. De forskjellige rådsorganene i skolen beskrives, og det listes opp hvilke oppgaver klassekontaktene skal ha. Det gis informasjon om foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og hvilke hjelpeinstanser som finnes i forhold til grunnskolen.

Kap. 8: Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven:
Øystein Stette gir et omfattende utdrag av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. I første omgang gir han en oversikt over nyheter i opplæringsloven fra høsten 2018. Deretter følger en utdyping med henvisning til lov og forskrift når det gjelder organisering av opplæringen, innholdet i opplæringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning, foreldresamarbeid, råd og utvalg, vurdering i skolen, klage på vurdering, elevenes skolemiljø og meldeplikter.

Vi anbefaler boka spesielt med tanke på nyutdannede pedagoger. Her finner dere råd og svar på aktuelle problemstillinger som pedagogene før eller senere vil møte i skolen.

tirsdag 11. september 2018

Barn og unge i midten


I denne antologien med redaktørene Baard Johannessen og Torhild Skotheim tar en opp temaer som er helt sentrale for alle som er og skal inn i profesjoner som jobber med barn og unge, eller sagt med redaktørenes ord: De som setter barn og unge i midten.

 Et gjennomgående trekk ved skoler og barnehager som liker og utfordrer seg selv til endring, er arbeidet for samtidighet i innsatsen fra ulike profesjoner. Oppdrager- og omsorgsoppgavene løses best i et tverretatlig og tverrfaglig fellesskap.
I alle kapitlene beskrives et case som eksempler på hvilke tiltak som kan settes inn.

Kap. 1: Et lag rundt eleven og læreren:
Samfunnet og skolen har blitt mer og mer komplekst. Behovet for å tenke mer samordnet og helhetlig om barn og unge er stadig økende. I dette kapittelet ser en på hvem som utgjør laget rundt eleven og læreren. Videre avklares hva vi i denne boka legger i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og ser på ulike faktorer som virker inn på lagarbeidet

Kap. 2: Barn og unge i Norge i det 21. århundre:
Det er ikke uvanlig at både årsaken til og løsningen på problemene ligger utenfor skolen, men at problemene først blir synlige i skolen. I dagens samfunn er det en økende grad av individualisering og institusjonalisering. Det kan også beskrives som kunnskapssamfunnet.

 Dagens ungdomsgenerasjon beskrives ofte som en lydig og veltilpasset generasjon. Den står ovenfor andre utfordringer som prestasjonsangst, stress og søvnløshet. Forskjellene i Norge er økende med 10 % av alle barn som lever i husholdninger med lav inntekt. Samtidighet er viktig i dette arbeidet. Det blir viktig å ha et mangfoldsperspektiv i profesjonsutøvelsen.

Kap. 3: Undervisning i flerkulturelle klasserom:
Økende innvandring har fått konsekvenser for utdanningspolitikken. Fra en enhetsskole med vekt på å skape et enhetlig og egalitært samfunn, har vi fått en fellesskole som legger vekt på mulitikulturalisme, integrering og inkludering. Det globale perspektivet har blitt en del av den pedagogiske hverdagen vår. I dag skiller vi ikke lenger mellom kulturer som skal eksistere side om side, men disse kulturer skal integreres i hverandre. Denne nye situasjonen gjør det nødvendig med en "vi" - tenking i stedet for den tidligere "oss- dem" - tenkingen.

Kap. 4: Sammen i samspill:
Psykisk helse hos barn og ungdom har stor betydning for deres lærings- og utviklingsmuligheter og livskvalitet. Læreren er i en unik posisjon til å bistå, henvise og følge opp barn og unge som kan ha psykososiale problemer. Med utgangspunkt i Erik H. Eriksons teori om fasetypiske utviklingstrekk tar kapittelet for seg barn og unges psykosoiale utvikling, redegjør kort for psykisk helse og psykisk lidelse, viser eksempler på lærerens ansvar og rolle i et folkehelseperspektiv og på kommunale innsatser og tiltak som kan fremme psykisk helse

Kap. 5: Det sårbare barnet i barnehagen og skolen:
Barnehagen og skolen er viktige sosialiseringsinstitusjoner i alle barns liv. Frafallet i utdanningsforløpet er relativt stort, og de sårbare barna står i fare for å bli en del av denne statistikken. For profesjonsutøvere i barnehagen og skolen er det nødvendig med kunnskap om og oppfølging av denne mangfoldige gruppa barn. En utfordring i tverrfaglig samarbeid kan imidlertid være manglende kunnskap om hverandres fagfelt og manglende vilje til samarbeid på tvers av profesjonene. I dette kapittelet får en innblikk i hvordan man kan navigere i barnehage- og skolesystemet nettopp i møte med de sårbare barna, og hvordan man kan involvere aktører gjennom tverrfaglig samarbeid for å bidra til at barna får en bedre hverdag.

Kap. 6: Taushetsplikten i arbeid med barn og unge:
Når du arbeider som lærer, har du taushetsplikt. Det innebærer at det er enkelte opplysninger du plikter å holde taushet om. Opplysningsrett betyr at du kan velge å holde taushet om enkelte opplysninger, eller du kan velge om du vil bringe dem videre. Opplysningsretten gir muligheter til kommunikasjon og samarbeid. Opplysningsplikten trer inn når læreren har plikt til å gi opplysninger videre, f.eks til barneverntjenesten.

Når skolen har sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten, har barneverntjenesten en plikt til å gi noen opplysninger til den som har gitt meldingen. Barneverntjenesten skal bekrefte at meldingen er mottatt og sende tilbakemelding til skolen innen 3 uker.
Kapittelet gir inngående informasjon om taushetsplikten i det daglige arbeidet som lærer. Enkelte ganger oppleves taushetsplikten som et hinder for samarbeid, men handlingsrommet er ofte større enn mange tror. Taushetsplikten er like mye til glede som til besvær.
 
Kap. 7: Tett på i arbeidet for inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring:
Det redegjøres for hva PP-tjenesten er, og hvordan tjenesten er en viktig hjelpeinstans for skolene i arbeidet med å tilrettelegge for en inkluderende og likeverdig opplæring. Gjennom sitt tosidige mandat driver tjenesten både med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å hjelpe skolene med å tilrettelegge opplæringen og med sakkyndighetsarbeid knyttet til den enkelte eleven. Ved å være tett på skolen kan tjenesten bidra til et systematisk arbeid for å finne gode løsninger for eleven i klasserommet, på skolen og i det øvrige hjelpeapparatet.

Kap. 8: Psykisk helsevern for barn og unge - BUP:
Her beskrives hva psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er, hvilken kompetanse de har, hvordan de jobber, samt hvordan BUP og andre fagmiljøer kan samarbeide i ulike saker. Det beskrives også hvem som får hjelp, og hvilke saker det kan være formålstjenlig å henvise videre til BUP eller samarbeide med dem om. Det gis innsikt i de vanligste behandlingsformer og hvordan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan fungere i praksis. Det påstås i kapittelet at noen diagnoser f.eks utløser ekstra midler til oppfølging av elever i skolen, slik at det er mulig å ha en assistent  eller en ekstra lærer i klasse. Til dette er å si at en diagnose alene ikke utløser ressurser. Det kan imidlertid en samlet vurdering av elevens sosiale og faglige skolesituasjon  gjøre der diagnosen kommer inn som et moment i vurderingen.

Kap. 9: Barnevern og skole - samarbeid for barnets beste:
Barnevernets kjerneoppgaver er å sikre at barn og unge som lever i forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Gangen i en barnevernssak gjennomgås fra den blir mottatt av barneverntjenesten og gjennom de ulike fasene. Det blir redegjort for ulike typer samarbeid mellom skolen og barnevernet.

Alle ansatte i skole, barnehage og helsevesen har oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt. Opplysningsplikten eller meldeplikten inntrer i de mest alvorlige tilfellene og innebærer unntak fra den lovpålagte taushetsplikten offentlig ansatte har hjemlet i forvaltningsloven §13, og den innebærer en plikt til å gi opplysninger fra en offentlig instans , jamfør barnevernloven §6-4. Meldeplikten omfatter når barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.

Kap. 10: Helsesøsters rolle i det tverrfaglige samarbeidet i skolen:
Helsesøster er en del av den samlede skolehelsetjenesten og den som er mest til stede på skolen. Hensikten med skolehelsetjenestens samarbeid med skolene er å fremme barn og unges trygghet, trivsel, læring og helse. Den skal i arbeidet på skolen og være med på å planlegge tiltak både på universelt nivå, gruppenivå og individnivå. Det ses også på og argumenteres for viktigheten av helsesøsters tilstedeværelse ved den enkelte skole for gjennomføring av samarbeidet.

Kap. 11: Politiets forebyggende innsats i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid:
Her blir du kjent med hva politiet kan og skal bidra med i det kriminalforebyggende arbeidet for barn og unge. Du får kjennskap til politiets mandat når det gjelder dette arbeidet, hva kriminalitetsforebygging innebærer og hvilke forebyggende strategier som er relevante når vi jobber med unge mennesker. Når det gjelder formelle forebyggende tiltak kan politiet tilby bekymringssamtale, ungdomskontakt og ruskontakt.

Kap. 12: Hele barnet - god bistand på veien:
I de fleste skoleklasser kan det være ett eller flere barn som har funksjonsnedsettelse, og som trenger hjelpemidler, spesiell tilrettelegging og individuelle opplæringstiltak. Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) tilhører spesialisthelsetjenesten og har ansvar for utredning, tiltaksoppfølging og råd og veiledning til barn med funksjonsnedsettelser, og til å bistå familiene og kommunene. Tjenestene skal være et supplement til de kommunale tjenestene og innebærer alltid tverrfaglige utredning og tverretatlig samarbeid rundt barn.

Kap. 13: Kommunikasjonens muligheter og utfordringer i samarbeid:
Målet i et samarbeid rundt et barn er at han eller hun skal få det bedre når de voksne snakker sammen. Dersom det ikke skjer, har samarbeidet mislykkes. Kommunikasjon er helt avgjørende for et godt tverretatlig samarbeid om barn som strever. Det blir viktig at de ulike aktører forstår betydningen av egen rolle og væremåte i samarbeidet.

Kap. 14: Barn og unge i midten:
Innledningsvis stilte vi spørsmålet : Hvordan kan vi løse de mange lærer- og elevutfordringene i skolehverdagen og samtidig imøtekomme det ramme- og lovverket som regulerer arbeidet? Gjennom de 13 foregående kapitlene i denne antologien har forfatterne samlet seg om et svar som er både enkelt og komplisert: Profesjonsutøvere verken kan eller skal stå alene og hver for seg når et enkelt menneske skal ivaretas.

Vi anbefaler boka som har 20 vel kvalifiserte forfattere. Boka setter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i fokus for å fokusere på barn og unge i midten. Casene til hvert kapittel er med på å knytte teori, forskning og praksis sammen slik at leserne får et realistisk innblikk i aktuelle problemstillinger

mandag 20. august 2018

Matematikkvansker Teori og tiltak


Pedlex har gitt ut dette heftet skrevet av Marianne Akselsdotter og Sigrid Nygaard. Begge to har lang fartstid og stor kompetanse fra de fleste nivå vedr. rådgiving og undervisning i grunn- og videregående skole.

Intensjonen med heftet er å bidra til å videreutvikle utrednings- og tiltakskompetansen i skole og PPT. Heftet handler om en arbeidsmodell som vektlegger nytten av å bruke ulike spesifikke kartleggingsinstrumenter, tolking av kartleggingsresultater og bruk av eksempler.

Skole og PPT har sine møtepunkter i denne modellen, for å klargjøre innhold og rutiner i utredningen, der systematiske og konkrete tiltak for eleven er målet.

Forfatterne henvender seg først og fremst til lærere og skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring, men også PP-rådgivere, ansatte i barnehagen, foresatte og andre interesserte kan ha nytte av heftet.

DEL :1

Del 1 tar for seg teori. Først beskrives kortfattet fagområdet matematikk. Deretter defineres ulike typer matematikkvansker og presenteres sentrale kjennetegn læreren bør se etter. Deretter omtales ulike årsaker som kan ligge bak matematikkvanskene.

Kap.1: Hva er matematikk og matematikkvansker?
I dag går en av fem norske elever ut 10. trinn med 1 eller 2 i standpunktkarakter i matematikk. Bjørn Adler deler matematikkvansker inn i fire ulike kategorier:
  • akalkuli
  • allmenne matematikkvansker
  • spesifikke matematikkvansker
  • pseudomatematikkvansker
Personer med akalkuli mangler evne til å utføre beregninger. Å ha allmenne matematikkvansker defineres som å ha vansker innen flere hovedområder i matematikk, alt fra de fire regneartene til de oppgavespesifikke algoritmene, samt innen området problemløsning. Spesifikke matematikkvansker/dyskalkuli innebærer å ha en spesifikk manglende evne til kalkulering. Det sees i sammenheng med manglende evne til effektivt å behandle ulike tallkombinasjoner innen de fire regningsartene.

 Elever med pseudomatematikkvansker har en forestilling om at de ikke får til matematikk. Det er overvekt av jenter i denne gruppa. For flerspråklige elever som har vansker i matematikk, må det kartlegges om det er mangelfull språkforståelse som gir matematikkvansker.

Kap.2: Sentrale kjennetegn
Sentrale kjennetegn ved matematikkvansker er vansker med:
  • mengde og antallsforståelse
  • telling
  • mental tallinje
  • automatisering av tallfakta
  • tid, kalender,klokka
  • logikk
  • figurer og former
  • skriftlig arbeid
  • begreper
  • avkoding av tekst
  • forståelse av tekst
  • overgangen fra konkret til abstrakt presentasjon.
Mange elever som har vansker med matematikk, teller på fingrene langt opp i trinnene. Elever med matematikkvansker utvikler evnen til å forestille seg en lineær tallinje senere enn andre, noen kanskje aldri.
Kjennetegnene på matematikkvansker utdypes videre i kapittelet.

Kap. 3: Årsaker
Når en elev har vansker i matematikk, kan det ha mange forskjellige årsaker. Det kan være forhold knyttet til:
  • kvaliteten i undervisningen
  • matematikk som fagområde
  • sosiale og emosjonelle forhold
  • elevens forutsetninger
Årsaksforholdet i et matematikkvanskebilde fremstilles skjematisk på side 22 i heftet.
Guri Nordtvedt påpeker at det er viktig med en dyktig lærer på begynnertrinnet for at elevene skal få et godt grunnlag for videre utvikling av ferdigheter i matematikk.

St. meld. 21 understreker følgende:
"Undersøkelser peker i retning av at elevene får bedre læringsresultater når de har et læringsmiljø med lite mobbing, god faglig støtte, et godt forhold til lærerne og høy grad av trivsel."

NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole konkluderer med:
"Matematikk er et fag der en må kunne faget på ett nivå for å beherske det på neste nivå. For å lære matematikk må det være en progresjon i opplæringen fra grunnleggende kunnskaper til mer sammensatte matematiske problemer. I matematikkopplæringen er det utfordrende når elevene ikke behersker kompetanse som de skulle behersket på et tidligere trinn."

Stortingsmelding 21 understreker:
Elever som strever med fag tidlig i utdanningsløpet, får ofte problemer med å hente seg inn igjen. Dersom skolen ikke jobber tilstrekkelig med faglige ferdigheter de første årene, kan dette få store konsekvenser for elevenes videre skolegang. Det er en sterk sammenheng mellom elevenes faglige utgangspunkt fra grunnskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Særlig gjelder dette matematikkferdigheter."

Arbeidsminnet er nødvendig for mange dagligdagse tankeoperasjoner.
"Arbeidsminnet kan beskrives  som evnen til å holde på aktuell informasjon i hukommelsen under en kort tid og kunne bearbeide denne informasjonen mens man utfører mentale oppgaver. Av og til skiller vi mellom arbeidsminnet og korttidsminnet, der sistnevnte innebærer å holde på informasjon uten å bearbeide den. Nedsatt arbeidsminne viser seg ofte som vanskeligheter med konsentrasjonen i fag som matematikk og naturfag samt lese- og skrivevansker. Arbeidsminnet er viktig for at vi skal kunne styre oppmerksomheten vår ved problemløsing og for å kunne holde den informasjonen som er relevant for oppgaven i hodet."

En elev med matematikkvansker kan ha et sammensatt vanskebilde, og alle delene må tas tak i.

DEL 2: ROLLER OG ANSVAR

Kap 4: Skolens ansvar
St.melding 18 understreker:
"Når læreren oppdager at en elev ikke har  tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen gjennomføre en kartlegging. Det innebærer å vurdere elevens ferdigheter og prøve ut tiltak. Skolen skal vurdere om det er mulig og realistisk å gi eleven et tilfredsstillende utbytte innenfor ordinær opplæring."

Skolen må ha rutiner for å kartlegge og fange opp elever som har vansker. Rutiner innebærer informasjon om hvem som skal gjennomføre kartleggingen, hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes, når det skal gjennomføres, hvor ofte, og hvilke elever skolen bør følge opp med supplerende kartlegging.

Kartleggingsverktøyene finnes på s- 72 med netthenvisninger. For ordens skyld oppramses verktøyene her:

Kartleggingsprøver og nasjonale prøver, M-prøvene, Alle teller, Regnefaktaprøven, Mattesirkelen, Dynamisk testing/kartlegging, ALP og Prøva med tal.

Hensikten med kartlegging og testing er å forstå bedre elevens styrker og svakheter, for deretter å tilpasse opplæringen best mulig til elevens behov.

Kap. 5: PP-tjenestens ansvar
Når tiltakene skolen har satt i gang, ikke har effekt, og når skolen undrer seg over manglende framgang, koples PP-tjenesten formelt inn for videre samarbeid. Det er vanlig at skole og hjem fyller ut skjemaer i tillegg til observasjon og samtaler. Nordisk skjema for vurdering av barns utvikling og atferd 5-15, gir informasjon om motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, læring, sosial og emosjonell funksjon.

Det beskrives noen av testbatterier som ofte brukes i PPT slik:
Wechlertestene, CAS, CELF, Bjørn Adlers materiale og KeyMath.

PPT skal utarbeide en sakkyndig vurdering om eleven har behov for spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer, utredning og tilråding. Utredingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, hva elevens vansker er og hvorfor eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal inneholde PP-tjenestens vurdering av
  • elevens utbytte av den ordinære opplæringen
  • elevens lærevansker og andre forhold som er viktig for opplæringen
  • elevens realistiske opplæringsmål
  • elevens muligheter i ordinær opplæring
  • opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
Skoleeier er ansvarlig for at det blir fattet enkeltvedtak om eleven innvilges spesialundervisning eller ikke. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om:
  • innhold (opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket, fritak fra vurdering m.v)
  • omfang (antall årstimer m.v)
  • organisering (i klasse/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena)
  • kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent m.v)
Elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha individuell opplæringsplan (IOP). Den individuelle opplæringsplanen utarbeides av lærer og bygges på den sakkyndige vurderingen.

Kap. 6: Statpeds og spesialisthelsetjenestens ansvar
Dersom PP-tjenesten ikke har tilstrekkelig fagkompetanse til å vurdere elevens vansker og behov, kan PPT søke om videre utredning og veiledning fra Statped, som er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjenester for kommuner og fylkeskommuner.

Mange lurer på om de har dyskalkuli og ønsker en utredning av et slikt vanskebilde. Ut fra ICD-10 vil en slik utredning kreve at det utelukkes medisinske årsaker.

Hvis en derimot tenker at matematikkvansker har andre, underliggende årsaker, for eksempel ADHD, Tourettes syndrom eller autismespekterforstyrrelser, vil en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) være naturlig. Om PPT ønsker en når det gjelder utviklingshemming og alvorlig autismespekterforstyrrelse, vil habiliteringstjenesten kunne bestå.

DEL: 3 HVA VIRKER? TILTAK

Kap. 7: Motivasjon, interesse og mestring
Dette kapittelet fokuserer på lærerens betydning, tilpasning og planlegging av opplæringen, tilrettelegging ut fra elevens behov og skole-hjem-samarbeid.

Kap.8: Ferdighetstrening
I dette kapittelet tar en for seg hvordan læreren kan trene elevene når det gjelder:
  • grunnleggende tall- og mengdeforståelse
  • vurdering av størrelsesforhold
  • automatisering - de fire regningsartene
  • oppgavespesifikke algoritmer
For elever som fungerer på begynnertrinnet, vil det være behov for å bruke konkretiseringsmateriale som omhandler begreper, klassifisering, sortering og telling. På matematikk.org kan lærer finne ideer til tiltak. Mattekista og Prøva med tal anbefales.
En del av matematikken handler om å gjøre sammenligninger: Rangordne etter størrelse, vekt, lengde og tallverdi. Det vises eksempel på terningspill og en anbefaler mentalisering av tallinja (tallinjetrening)

Dersom det f.eks settes i gang tiltak på multiplikasjon, er det viktig at tiltakene er avgrenset til å gjelde en eller to tabeller. Intensiv trening i tabellkunnskap skal vanligvis vare i fire til seks uker og starter alltid med  en pre-test og avsluttes med en post-test etter endt treningsperiode. Treningen skal skje minst fire ganger i uka, til samme tid og med samme lærer hver gang. Det anbefales også trening med flash-Cards. Det vises et skjema for strategiobservasjon i matematikk utarbeidet av Snorre Ostad.

Når vi snakker om oppgavespesifikke algoritmer, tenker vi først og fremst på de fire regningsartene. Det vises eksempler på addisjon og subtraksjon som eleven kan skrive ned i sin regelbok.

Kap. 9: Problemløsning
Elevenes evne til logisk tenkning utfordres ved tekstoppgaver og problemløsningsoppgaver. Det gis et eksempel på et strategikart. Elever med svakt arbeidsminne må læreren ta hensyn til og ikke gi så mange opplysninger at arbeidsminnet blir overbelastet. Singapore-modellen gjennomgås. Den vektlegger problemløsning ved hjelp av visuelle illustrasjoner.

 Mange problemløsningsoppgaver krever bruk av flere regnearter i samme oppgave, og elevene må da skifte mellom å bruke disse. Noen elever har behov for eksplisitt læring av ord og begreper og å arbeide med å utvide/øke ordforrådet. Illustrasjoner og tankekart sammen med PC og iPad kan være nyttige hjelpemidler.

I heftet vises et undervisningsopplegg med klokka i forhold til klokke, brøk og geometri (KGB).Det reflekteres også over nytten av egne matematikkrom.

Kap. 10: Rettigheter for elever med matematikkvansker
De nasjonale prøvene er obligatoriske og en rettighet for alle elever, men skolen kan vurdere å gi fritak fra nasjonale prøver til elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Rektor gjør vedtak om en elev skal få fritak fra en nasjonal prøve. Eleven selv eller foreldrene kan likevel bestemme at eleven skal ta prøven.
Foreldre til elever i grunnskolen med individuell opplæringsplan (IOP) kan bestemme at elevene ikke skal ha vurdering med karakter i matematikk.

Elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag.

Kompetansebevis blir gitt som dokumentasjon for videregående opplæring når vilkårene for å få vitnemål eller fag- og svennebrev ikke er oppfylt. Kompetansebeviset skal vise hvilke standpunkt- og eksamenskarakterer som er oppnådd.

En elev som stryker i matematikk (0 eller 1) får ikke fullstendig vitnemål.
Det er unntak for elever og lærlinger fra vilkårene for å få vitnemål i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved enkelte studier på høyskoler og universitet kan en søker som har dokumenterte spesifikke vansker, komme inn selv om vedkommende ikke har fullstendig vitnemål.

Vi oppfatter heftet som meget nyttig for alle som arbeider i skolen. Det gir en oversiktlig fremstilling i forhold til matematikkfaget og er i tillegg fylt opp med flere praktiske, metodiske innspill

søndag 12. august 2018

HØSTLENKER


HØST
BARNEHAGE-/SKOLESTART  
Bli kjent-leker (Undervisningstips)
Bli kjent med meg (Oppgaveark, trinn 1, Undervisningstips)
Bøker om skolestart (For 6åringer, Stavanger bibliotek) 
Gøy for barn (Tips til oppgaver, aktiviteter m.m)
Navneleker (Bli kjent-tips til skolestart, Undervisningstips) 
Skolestarterne (Serie om skolestart, NRK TV) 
Slik kan overgang fra barnehage til skole bli lettere (Willy-Tore Mørch, barnepsykolog) 

BARNEHAGE
Senk skuldrene før barnehagestart (Kunnsapsministeren, Trønderavisa) 
Vennskapet mellom de yngste bana  (Film med refleksjonsspørsmål, Udir) 
SKOLE
God skolestart (Verktøykasse mot mobbing)
Jo mere vi er sammen, jo gledere vi blir (Icebreakers, Klasseromsprat) 
Lærernes beste skolestart-tips (Barne-, ungsdoms-, videregående skole, VG)
Materiell for foreldremøter (Barne-/ungdomsskole, bufdir)
Tips til skolestart (Mobbing i skolen)

LEK I BARNEHAGEN
Fysisk aktivitet i barnehagen - idear og erfaringar (Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet)

KLASSEROMS-LEK 
Tid for lek (Leker i klasserommet, Klasseromsprat) 
Tid for lek 2 (Leker til klasserommet, Klasseromsprat) 
Tid for lek og læring 3 (Små leker i klasserommet, Klasseromsprat)
Varm i trøya-oppgaver ved skolestart (Norsk, Kitty Mezzetti) 
Vennskapslenker (Ved skolestart, Klasseromsprat)

I GYMSALEN

UTEAKTIVITETER
Bokstavjakt ute i naturen (Skrivesenteret)
10 hyggelige høstaktiviteter (Familieverden) 
Tips til høstaktiviteter (Den norske turistforening)
Tips til uteaktiviteter (Ungdomsarbeid.no)
Uteaktiviteter (Gøy for barn)
Uteaktiviteter for barn (Foreldre og barn)

UTELEKER 
Ta tilbake leken ute i naturen (Familie og oppvekst, Adressa)
Uteleker (Tips, Uteskoleveven)

HØST  
Billedbøker med tema høst (Undervisningstips)  
Høsten fra A til Å (NRK Natur) 
Høst ved Glomma (Video, Bjørn Rehoff Larsen, YouTube) 
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)
Naturkalenderen (Naturaktiv) 
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger) 
Om naturen (Kongleposten) 
Årstidene, Høst (Det smarte barnet) 

SKOGEN/TRÆR 
Bartrær i Norge (Ndla naturbruk) 
Blandingsskog (Landskap og levemåter)
Hva er eviggrønne trær? (Kunnskap - Notmywar) 
Hvorfor mister ikke grantrærne nålene? (Illustrert vitenskap) 
Norske trær (Lokus) 
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4)
Ugler i mosen (Skogen om høsten, NRK Serie) 

GIFTIG SOPP, PLANTER OG BÆR 
Giftige planter (Norsk helseinformatikk) 
Giftig sopp, planter og bær (Folkehelseinstituttet)
Giftplanter (Store norske leksikon) 
Norges giftigste planter (Side3, Nettavisen) 

FRUKT-BÆR-GRØNNSAKER-SOPP 
Frukt (Bama.no)
Grønnsaker (Bama.no) 
Høst - søk på fag,trinn, årstid  (Oppgaver, Skoleskogen) 
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt) 
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no) 

KORN 
Fra korn til mel (Yrjar heimbygdslag) 
Kornet som ble til mel (allgrønn.no) 

DYR 
Bjørn (Store norske leksikon) 
Flaggermus (Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus) 
Flaggermus (Store norske leksikon) 
Grevlingen (Miljøære.no) 
Grevling (Store norske leksikon) 
Piggsvin (Store norske leksikon) 
Røyskatt (Video, NRK) 

DVALE 
Bjørn i dvale (forskning.no) 
En vinter i hi (ABC Nyheter) 
God natt - ser deg til våren (Dvale, Nysgjerrigper) 
Piggsvin i dvale (Video, NRK skole) 
Vinterdvale (Overlevelse på vintersøvn, Aftenposten) 

FUGLER 
Fakta om fugler, flyttfugler (Raudeberg skule) 
Fuglene flyr sørover (Fuglevennen) 
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Mine fugleobservasjoner (Odds hjemmeside) 
Trekkfugler (Video, NRK skole) 
Trekkfugler og standfugler (Kråkeklubben, video NRK) 

FARGELEGGING 
Autumn leaves coloring page (Free Printing Coloring Pages) 
Høstbilder (Skriv ut, cat c 101) 

ARBEIDSARK 
Autumn Printable Worksheets (Dltk-Holidays) 
Autumn Worksheets (Super Teacher Worksheets) 
Fall Worksheets (Boggles World esl) 
Fall Worksheets for Kids (All Kids Network) 

SANGER-REGLER-DIKT 
Barnesanger på YouTube (Pudding-TV) 
Grendehuset (Pdf) 
Høstdikt (Norske Dikt) 
Pedagogiske sanger (Barnesanger)
Sanger om vennskap (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer)
Sanger om vær/årstider (Barnesanger) 
Ut på tur-sanger (Barnesanger) 

FORMING 
Formingsoppgaver (Hildes hjørne) 
Høstaktiviteter med barna (Susanne Kaluza) 
Sløydideer (3.-7.trinn, Raudeberg skule) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Den naturlige skolesekken (Naturvernforbundet)
Farging av ullgarn med sopp, lav og planter (Undervisningsopplegg 5-7, Naturfag.no)   
Følg et tre gjennom årstidene (Miljølære.no)  
Følg naturen året rundt (Miljølære.no)  
Høst (Naturfag no)   
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt)
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)  
Mia og Marius ser på trekkfuglene (Oppgaver, Matematikk.org)
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no) 
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4)
Utematematikkfilmer (Matematikksenteret)
Uteskoleaktiviteter (med vekt på naturfag, kroppsøving, mat og helse, Hib) 
Verdensrommet, Trinn 4 (Mørketid, Friluftsrådet)  

LITTERATUR 
Barnas høstbok (Tilrettelagt bok, Infovest forlag) 
Bøker om "HØST" for barn (Sandefjord barnebibliotek)