fredag 23. desember 2011

Julehilsen


Vi ønsker dere alle en riktig god jul og
takker dere for interessen dere har vist oss og FredagsKilden i året som gikk! 
Hilsen Bente og Kjell.


tirsdag 6. desember 2011

Kunnskapsbløffen


Dette er en engasjerende bok skrevet av en engasjert forfatter, Magnus Engen Marsdal. Trolig har den vekket debatt overalt der skolefolk samles, og det vil den fortsatt gjøre. I tillegg vil den kunne gi mange diskusjoner blant foreldregrupper, politikere og elever.
Boka er blitt til gjennom besøksrunder på en rekke skoler samt intervju med en rekke kjente skolebyråkrater og forskere. Den er relativt sterkt kritisk til den norske skolehverdagen som preges stadig mer av prestasjonstester.  Spesielt tar boka for seg skolene i Oslo og Sandefjord.
Boka undersøker virkeligheten bak testresultatenes blanke fasade. Det beskrives at Oslo-skolen satser bevisst på lederutdanning på BI. Hensikten er å presse bedriftsøkonomiske prinsipper som styringsverktøy inn i skolen. Høyre og FrPs skoleforsøk i Oslo skal være en ledestjerne for skoleutvikling i landet.
Det beskrives ledere som beordrer at pensum skal legges vekk til fordel for drilling til nasjonale prøver. Hele skolesystemet spisses inn mot prøvene som kun inneholder et utvalg av oppgaver. Dette er ikke ensbetydende med at resultatet viser den sanne virkelighet om norsk skole.  Det fokuseres på et lønnssystem som premierer lærere og ledere som kan vise til gode resultater på de nasjonale prøvene. For å bli bedre øker enkelte skoler fritaket fra prøvene, utvider tiden for prøvene og lar elevene ta prøvene om igjen.
Osloskolen har ambisjoner når det gjelder å minske frafallet i den videregående skolen. Målsettingen er nå at 90 % av elevene skal greie seg dvs unngå karakteren 1. Lærere som setter karakteren 1 i standpunkt, må forklare seg samt vise til den planen de har hatt for eleven. Dette fører til så mye merarbeid og problemer at de heller skrur karakteren opp til 2. Alle i hele skolesystemet tjener egentlig på dette.
Spesialpedagogene prioriteres til lesetrening med elever uten IOP. Timer til elever med IOP nedprioriteres og tilbys ofte personer med manglende fagkompetanse. Tankegangen er rett og slett at skolen resultatmessig tjener mest på å løfte elever uten IOP da det er vanskeligere å løfte elever med IOP. Dette gjelder også de klare enerne som det heller ikke er noen grunn til å dytte fram da de uavhengig av dette ligger på høyeste nivå.
Matteus- effekten i skolen er økende: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.” Bekymrede foreldre rapporterer om et stadig stigende antall elever med prestasjonsangst. Læreplanen undergraves ved mesterskap i nasjonale prøver, og eiendomsmeglere bruker resultatene på nasjonale prøver for å selge boliger. Jus og forskrifter overstyrer praktisk pedagogikk. Skolen har blitt en resultatfabrikk. Konkurranse har blitt drivkraften på skolen og mellom skoler. Andre fag blir neglisjert i kampen for å vise seg fram som “en god skole”. De “såkalte dårlige skolene” tappes for lærekrefter da resultatene publiseres i all offentlighet.
England og USA er forløpere til denne form for skoleutvikling. Både professor Robin Alexander i England og professor Diane Ravitch i USA advarer mot denne utvikling. Det er store protester mot denne måten å drive skole på. Skottland derimot har gått en annen vei med en nasjonal oppgavebank.
Budskapet til oss fra lærere og forskere i begge land er klart og tydelig: DON`T TRY THIS AT HOME.

søndag 6. november 2011

LYDFARGEMETODEN


Lydfargemetoden er et nytt hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen for barn og ungdom med dysleksi og prøves nå ut ved flere skoler i Norge med gode resultater. Maaike Visser, mor til et barn med dysleksi, fikk kjennskap til metoden i Nederland, og begynte å prøve den ut på sitt eget barn.
Metoden går i stor grad ut på å utnytte dyslektikeres styrker. Lyd blir koblet til farger og barn trenes i alfabetet der de forskjellige bokstavene/bokstavkombinasjoner har sin bestemte farge. Elevene fargelegger i sine lesebøker bokstavene i de samme fargene før de begynner å lese.
Det brukes unifix- klosser i de samme farger til å bygge opp ord før eleven skriver ordene. Det samme gjøres på tavle med fargebrikker som har magnet. Eleven peker også på små fargebrikker på pulten og hopper på store fargebrikker som ligger på gulvet.
Lydfarge AS gir opplæring og sertifiserer veiledere i samarbeid med Folkeuniversitetet. Det arrangeres også oppfølgingskurs og samlinger for veiledere.
Det ligger 1 film ute om lydfargemetoden. I tillegg ligger det en mer omfattende film på YouTube. Interesserte foreldre og pedagoger anbefales å gå inn på lenkene vi har lagt ut for nærmere presentasjon om metoden og om de forskjellige kursoppleggene.

søndag 16. oktober 2011

Nye erfaringer med nytt skoleverktøy

Vi var så heldige at vi fikk bli med Erling Grønlund i RIKT (Ressurs for IKT) da han skulle kurse elever på en skole. Tema var bruk av iPad i undervisningen.
Vi fikk en uforglemmelig dag!


Vi startet på trinn 1, med ca. 23 elever. Elevene hadde jobbet noe med iPad tidligere. Etter en felles orientering om dagens oppgave, var det arbeid på stasjoner. På en stasjon var det jobbing med plastilina, på to av dem var det aktivitet i ulike arbeidsbøker og på gulvet forgikk det "Veiledet lesing" med kontaktlærer.
På den siste stasjonen var det aktivitet på iPad. Ulike objekter ble plassert utover bordet.


Elevene fikk tildelt hver sin iPad. Med den skulle de fotografere objektene.


Bildene skulle elevene hente frem i et tegneprogram, for deretter å lete opp objekter med ukens lyd, E (e). De skulle sette ring rundt objektene ved å bruke fingrene sine og deretter skrive lyden og ev. ordene med fingrene på iPaden. Slik fikk de også taktile opplevelser  i tillegg til auditiv og visuell trening.


Det var motiverte og ivrige elever vi møtte, og de imponerte stort med sine ferdigheter og raske tilegnelse av ny læring på iPad.

Forventningsfulle elever fikk vi også møte på 4.trinn. Der skulle 28 elever ha sitt første møte med iPad i skolen. Faget var samfunnsfag med tema: Tidssoner. Elevene fikk utdelt hver sin iPad og fikk noen minutter til å utforske verktøyet på egen hånd. Det var dyp konsentrasjon og da felles orientering startet, var de klare til å føge instruksjonen.
Elevene brukte tastatur.



Elevene skrev mål og faktasetninger, kopierte og limte.


De hentet bilder til tema, forminsket og forstørret, tegnet og plasserte i forhold til teksten.



Samtidig som de fikk faglig påfyll i tema, fikk elevene orientering om aktuelle tips ved bruk av iPad, både før og under arbeidsøkten. Selv de få elevene som hadde iPad hjemme, mente det hadde vært nye ting å lære. Det var med stor tilfredshet elevene konstanterte at arbeidet skulle fortsette flere dager utover i uken.

Det er befriende at iPad er et såpass enkelt padagogisk verktøy å ta i bruk, uavhengig av teknisk kompetanse i IKT. Dette øker det pedagogiske fokuset. 

Vi to pensjonister, fikk med oss rike erfaringer og positive inntrykk med tanke på nye, spennende muligheter i skolehverdagen.  Vi må nok snart skaffe oss en iPad hver, slik at vi ikke blir helt akterutseilt!
Takk for at vi fikk denne opplevelsen!

lørdag 8. oktober 2011

Vilja og bokstavene som krøller seg


Denne boka har vi ventet på så lenge. Vilja og bokstavene som krøllet seg er skrevet av Torhild Moen. Boken handler om en elev som heter Vilja og skal begynne i 3. klasse. Hun gruer seg en god del da hun skal få en ny lærer hun ikke kjenner. Vilja sliter med dysleksi. Derfor er hun ekstra spent på den nye læreren.
Bestevennen Jens opplever at  Vilja har det vanskelig. Hun blir av og til sint og sier at hun hater leseboka. Av og til blir hun så sliten av å lese at hun får raserianfall.
Morfaren gir Vilja en PC, og han snakker med den nye læreren før skolen begynner. Læreren sier at han gleder seg til å bli kjent med henne.
Vilja liker den nye læreren veldig godt. Det viser seg at han også har slitt med dysleksi. Han forteller klassen om dette og hvordan han følte seg da han gikk på skolen. Han vektlegger at alle er forskjellige og har sine sterke og svake sider. Han forteller også hva Vilja trener på når hun av og til er på grupperommet og hvordan rettetasten på PC-en fungerer.
Klassen blir med på en diktkonkurranse. De lager en diktbok alle sammen, som senere får 2. premie. I tillegg blir Vilja tildelt premie for det beste diktet som heter: Bokstavene som krøller seg.
Boka er lettlest og bør finnes på alle skolebibliotek. Det må være en befrielse for elever med dysleksi at slike bøker finnes. Og det er laget flere bøker om bl.a om mormor som har demens. Vi venter spent på fortsettelsen.

tirsdag 13. september 2011

"Den lille Lesehesten" i spennende versjon

Nå er det også mulig for de yngre elevene å tilegne seg leseferdigheter ved hjelp av den mest moderne teknologien. Serien ”Den lille Lesehesten” er den enkleste av "Lesehestene", utgitt av Aschehog forlag. Heftene har korte setninger, lettfattelig tekst og gode illustrasjoner. Dette gjør serien velegnet i opplæring av elever som sliter med lesing.

I august 2011 kom  ”Den lille Lesehesten” som den første iPad/iPhone applikasjonen (app) med egne funksjoner for barn som nettopp har lært å lese, eller som holder på å lære. Her ligger en illustrerende demo av appen. Den gir motiverende trening for lesesvake. Underholdning og læring er likestilt, og appen fungerer like godt både som en e-bok/lydbok og som lesetrening. Den kan lastes ned her.

Brukeren kan velge å få bøkene opplest eller å lese dem selv. Når brukeren leser selv, kan han/hun velge å sette på opptak og høre seg selv lese etterpå. Hver bok avsluttes med spørsmål fra innholdet i bøkene for å få testet forståelsen av teksten.

iPad i skolen forteller Jan Gamre hvordan han har testet den nye applikasjonen sammen med sønnen sin. Her får vi gode tips som gjør det lettere for oss nybegynnere å ta den spennende teknologien i bruk. Alvens pedagogiske fagblogg beskriver hvordan barnebøker på iPad kan brukes i barnehagen.


Selv har vi sittet på flyet og sett 2- og 3-åringer aktiviseres med iPad/iPhone. Vi tror at iPad er et fremtidsrettet og nødvendig hjelpemiddel i skoler som vil henge med i utviklingen. Det kommer stadig nye tilretteleggelser for iPad. Dette vil gjøre undervisningen inspirerende og meningsfull for elevene. Denne appen må være et funn i spesialundervisning og for den skole som driver med tilpasset opplæring. Klassesett med iPad er lettere å administrere enn PC i klassene, raskere og mere effektive i bruk og mere motiverende. Da gir "Den lille Lesehesten" som applikasjon en god mulighet for å sette i gang.

torsdag 25. august 2011

HELHETLIG TILPASSET OPPLÆRING - HTO


Tuva Bjørklund har skapt en bok med denne tittelen som burde vært obligatorisk lesing med tilhørende inspirasjon i de mange klasserom. Hun har utviklet en modell som fokuserer på at elevene må ta del i opplæringen ut fra sine egne premisser. Modellen som bærer bokas navn realiseres gjennom satsing på 3 områder:
1.       Faglig differensiering: Eleven skal få oppgaver som motiverer ved å gi rom for egne vinklinger og grep på stoffet.
2.       Elevmedvirkning: Eleven skal være aktiv i egen læring og selv tilpasse seg  stoffet.
3.       Inkluderende miljø: Det  må være åpenhet om at alle er forskjellige og aksept for at det derfor er riktig at arbeidsmåter og undervisning vil fortone seg ulikt for ulike elever.

Dette er vel ikke revolusjonerende nyheter, men måten alt etter hvert bygges opp på i praktiske undervisningsopplegg som er gjennomført på barnetrinnet, virker meget solid.
Faglig differensiering krever rike og vide oppgaver  slik at de virker motiverende, ikke krever et riktig svar samt og gir rom for bredden i klassen.
Elevmedvirkning er sentralt i boka.  Valgene eleven gjør vil medføre et sterkere engasjement til oppgaven. For å få til dette, setter læreren faste rammer for undervisningen der eleven får et aspekt å velge innenfor.
Rent praktisk innføres leseren i modellen læringskaka som deler undervisningsopplegget i fire aspekter: Innhold, presentasjon, metode og organisering. Disse elementene inngår i lærerens planlegging av undervisningen. Læreren avgjør hvilke deler hun skal ha kontroll over og hvor eleven skal få ansvaret.
Med innhold menes hvilke tema eller lærestoff elevene skal tilegne seg. Eksempler på dette kan være addisjon av tosifrede tall eller bruk av spørsmålstegn. Innholdet kan også være praktisk som å måle med linjal eller sette en gjærdeig. Innholdet  kan ofte stå i lærebøkene.
Med presentasjon menes hvilke resultat undervisningen skal ha. Eksempler på dette kan være å skrive stikkord, skulptur, en utstilling eller en datafremvisning.
Organisering gjelder den fysiske ordningen av elever, rom og materiale. Eksempler kan være individuelt, i par eller grupper samt sekretærfunksjon osv.
I metode ligger hvilke tilnærming elevene skal bruke til arbeidet. Dette kan være metoder som storyline, arbeidsplan, elevbedrift eller vitenskapelig prosjektarbeid.
Når læringskaka brukes fastsetter læreren minst ett av områdene. Elevene bør få velge innenfor et annet. Gjennom læringskaka kan elevene være kreative innenfor trygge rammer og læreren har en god struktur rundt dem.
Boka inneholder en nøye beskrivelse av hvordan læringskaka brukes med mange praktiske undervisningsopplegg systematisert etter klassetrinn.
Her kommer det også frem hvordan læringskaka kan brukes til vurdering av undervisningsopplegg.
Ved å drive HTO der alle elevene i utgangspunktet skal jobbe med samme oppgaveformulering, har læreren en utfordring i å få med bredden. Dette kan bl.a gjøres ved å innføre en minstestandard for arbeidet, gi romslig tid til oppgaven og gi elevene ulike roller.
Elevmedvirkning er ikke det samme som ansvar for egen læring. Idealet om ansvar for egen læring har i praksis gjerne ført til at elevene har fått for frie rammer, med det resultatet at mange ikke har brukt tiden til læring. Elevmedvirkning i HTO betyr at eleven kan velge innenfor klare rammer gitt av læreren
Et inkluderende miljø er en forutsetning for å drive med HTO. Undervisningen her tar utgangspunkt i at alle er forskjellige og derfor trenger ulik opplæring. Inkludering starter med forholdet mellom lærer og elev. Om læreren er nærværende og aksepterende, vil også eleven kunne ta med seg denne holdningen og videreføre det overfor medelever.
Inkluderende miljø skapes for øvrig gjennom å styrke miljøet i klassen gjennom store klasseprosjekter, fremheve enkeltelever med presentasjoner de er gode på, opprette små arbeidsgrupper, åpenhet, trygghet og ærlighet gjennom å gi hverandre positive tilbakemeldinger samt å bruke ulikheter som ressurs. Elevene blir nemlig ikke likere etter hvert som de blir eldre, snarere tvert imot.
Denne boka gis vår helhjertede anbefaling. Vi er overbevist om at en seriøs utprøving av dette konseptet vil skape grunnlag for et bedre helhetlig læringsmiljø. Lykke til!

lørdag 30. juli 2011

Utøya i mitt hjerte


I min ungdom var Hudøy på Tjøme mitt Utøya der vi aktiviserte barn fra Oslo kommune i sommerferiene. Vi opplevde mange av de momentene som jeg tror har preget Utøya. Det kom idealistisk ungdom fra hele landet som ville gjøre en innsats ute på øya. Her ble vennskapsbånd knyttet, diskusjoner gjennomført og fotballkamper spilt. Jeg kan ennå fornemme mystikken omkranset av mørke rundt et knitrende leirbål, romantikken rundt stedet og alle barna med sine skjebner. Her traff jeg ambulansesjåfør Svein Gutterup som brukte ferie etter ferie på Hudøy. Skjebnen ville at han skulle komme med det redningshelikopteret som sannsynligvis reddet livet til vår sønn etter en trafikkulykke mange år senere.
Statsministeren trakk fram mor Utøya i sin tale i Domkirken. På Hudøy hadde vi en mor på hver koloni. Jeg kan fortsatt se dem for meg.
Her slutter likhetspunktene. Fredag 22. juli strømmet regnet ned over Utøya som i løpet av ettermiddagen skulle bli blodig. Her skulle ungdommer fra hele landet oppleve et inferno som vi knapt kan forestille oss. Her ble ungdommer  liggende i redsel omkranset av likene til sine venner i frykt og fortvilelse.
I dette inferno av ondskap opprettholder ungdommene omsorg, solidaritet og samhold. Skildringer av dette kommer på løpende bånd både om kampen for å redde liv på Utøya og om de mange utmattende svømmeturene mot fastlandet og redningen.
Det var AUF og arbeiderbevegelsen som skulle rammes. Rekrutteringen til solidaritetens parti skulle så langt det var mulig stoppes. Nasjonen ble rammet. Kanskje revitaliserer det som skjedde på Utøya hele bevegelsen og for den saks skyld hele Norge. Mange av de overlevende roseknoppene som var der har nå  sprunget ut før det var meningen at de skulle vise verden sin skjønnhet.
Roser vil for alltid prege Utøya og Arbeiderpartiet. Sorgprosessen til alle som på en eller annen måte deltok vil bli krevende. Den stiller store krav til oss alle som medmennesker. Kanskje vil det enkelte lokalparti måtte vise vei i solidaritet med alle de som er hardt rammet.
Fra en av de største katastrofene i mitt liv kjenner jeg igjen alle følelsene. Jeg husker de endeløse telefonsamtalene for å få brakt på det rene om mine var i live. Jeg husker stillheten og tomheten da jeg fikk endelig beskjed om at våre ikke kom tilbake. Jeg husker sorgen i ansiktet til mine foreldre da jeg måtte gi dem dødsbudskapet. Jeg husker da navnene til våre rullet over TV-skjermen og begravelsesbilene som kjørte i stille tog på rad og rekke. Det er riktig at katastrofer får egne katastrofer til å våkne til liv.
Sorgen tar sine egne veier inn i hvert enkelt menneske. Derfor blir oppfølgingsarbeidet både krevende og vanskelig. Sorgen slipper ikke taket og blir din følgesvenn i år etter år. I denne fasen får mange mye oppmerksomhet. Det er godt og viktig. Mitt bilde er en nabo med sin lille datter som sto utenfor min dør uten å si noe, men med en kake.
Jeg husker også smerten da tiden gikk og hendelsen ble falmet på samme tid som jeg hele tiden hadde behov for å snakke om mitt tap. Etter hvert var det få som skjønte behovet for dette.
Jeg har aldri vært på Utøya. En eller annen gang skal jeg dit. Jeg vil oppleve det stedet som har betydd så mye for så mange med sine historiske røtter. Jeg vil oppleve smerten over alt som ble tilintetgjort denne fredags ettermiddagen samtidig som jeg vil glede meg over at solidaritet, samhold, inkludering og omsorg trolig igjen kommer til å bli enda viktigere faktorer i skole og barnehage. Denne hendelsen ved gjerningsmannen har vist oss at isolasjon for mennesker ikke er av det gode. Det er derimot diskusjon og respekt for at mennesker er forskjellige. Det er dette som er menneskenes store styrke.
I oppfølgingsarbeidet vil skoler og barnehager komme til å spille en sentral rolle. Psykologisk førstehjelpskrin for barn/unge av Solfrid Raknes har flere hatt god nytte av i sorgarbeid etter Utøyatragedien. Til hjelp kan de også bruke helsenorge.no.  Bruk endelig tid på dette og glem ikke å understreke at bevegelser vil leve videre og utvikle seg. Vi skal minnes de som er borte, men bevare gleden over alle rosene som i dag preger Norge.

tirsdag 5. juli 2011

Lesetrappa for barnehager og skoler i Porsgrunn


Gjennom arbeidet med bloggen vår, FredagsKilden, kommer vi ofte i kontakt med kommuner, skoler og barnehager som har utviklet prosjekter og planer som synes å ha stor interesse for resten av landet. Et eksempel på dette er lesetrappa som er utviklet i Porsgrunn kommune. Trappa brukes også av Meløy kommune.
Det er forholdsvis sjelden at vi kommer over en så helhetlig og systematisk leseplan som omfatter både språkstimulering i barnehagen og lesing i alle fag i skolen fra 1. trinn til og med 10. trinn. Det er velsignet at en kommune tar et slikt ansvar for å skape et bedre og mer felles arbeid med språkstimulering og leseopplæring i alle kommunens skoler og barnehager.
I planen vektlegges at den voksne er rollemodell i alle situasjoner og har en avgjørende betydning for resultatet. Vi har sett for mange gode planer uten gjennomslag fordi de voksne ikke er seg sitt ansvar bevisst.
Lesetrappa  med sine planer skal sikre systematisk jobbing med språk og lesing fra og med første år i barnehagen og ut 10. trinn på ungdomsskolen. Den er utarbeidet av  repr. fra FAU, barnehager, skoler, organisasjon, ungdomsutvalg og utviklingsavdeling.
Siste del av lesetrappa har 3 vedlegg som kan ses på som pedagogisk verktøy. De viser de viktigste læringsstrategiene, et utvalg av ord som bør læres på de første trinnene og en ordliste som forklarer noen faglige begreper som er brukt i planen.
Et tips til deg som leser dette. Følg linken som er lagt inn i forhold til Lesetrappa  i Porsgrunn. Det er stor sannsynlighet for at det du finner der vil inspirere deg til fornyet helhetlig innsats i din kommune

fredag 17. juni 2011

Ingen ut av rekka går - Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian

Dette er en interessant bok skrevet av Jon-Håkon Schultz, An-Magritt Hauge og Harald Støre. Her settes fokus på spesialundervisning, tilpasset opplæring og tospråklig opplæring samtidig. Noe av stoffet er kanskje litt foreldet, men ikke desto mindre er dette en bok som må være et nyttig verktøy for de som arbeider i skolen på alle plan.

Innledningsvis kommer 2 kapitler om rett til spesialundervisning og to språklig opplæring. Senere følger et interessant kapittel om utforming av tilpasset opplæring med to meget konkrete eksempler i regi av Kristian og Shaza. Her er det mye å hente for den engasjerte lærer. Senere settes fokus på praktisk organisering av tilpasset opplæring.

I andre halvdel av boka vektlegges arbeid og struktur i ressursteam, det lærende teamet og en tydelig innføring i hvordan det kan arbeides med teamutvikling. Boka avsluttes med temaet "tilpasset opplæring - en illusjon?" samt nyttige etterord av Mari-Anne Sørlie ,  Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz.

søndag 5. juni 2011

LEON - grep livet mot alle odds!


Vera Rubicon har gitt nordmenn en gave gjennom å skrive denne boka. Hun deler sine innerste tanker med oss før, under og etter hun fødte sin premature sønn Leon 10 uker før termin med en vekt på 840 gram.
Denne boka er så fylt av kjærlighet at det nærmest gjør vondt å lese den. Kjærlighet til sin sønn, sin ektefelle, samholdet i familien, det verdifulle i en barselgruppe og mye, mye mer. Godt innpakket opplever vi redselen og angsten over hva som kan skje eller kan komme. Vi fornemmer en mors intuisjon om at noe er galt lenge før det er konstantert hjerneblødning på det lille nurket.
Minst 2 ganger får foreldrene høre at Leon trolig ikke vil klare seg. Begge gangene utløser dette en indre styrke hos dem som driver dem videre. Skulle vi ha forandret tittelen på boka, vil vi foreslå Løven og løvinnen her symbolisert ved barnet og moren.
Med en svært sjelden diagnose kommer de hjem etter 4 måneders opphold på sykehuset nå også med en sterk synshemming i kofferten. Vi blir vitne til et liv som svinger mellom håp, glede, depresjon og angst. I tillegg velger familien en åpenhet om sin situasjon via facebook og senere via egen blogg som fortsatt driftes.
Boka er fylt av intens trening og tro på at dette skal gå bedre og bedre. Vi blir presentert for tanker som at Leon er den fødte fredsmegler da han alltid utstråler glede. Han er et oppkomme av glede, og han åpner øynene våre for alle de små tingene i livet. Når Leon ler, spirer all verdens blomster.
Vi følger Leon via treningsopphold i USA, gjennom barndåp og etter hvert barnehagestart. For å gjøre denne starten så god som mulig skriver mor en bok som hun kaller bruksanvisning på Leon.
I sannhet, løvinne, Leon er et ordentlig barn! Måtte det være mange forunt å treffer dere på deres vei gjennom livet. Måtte fremtiden deres bli fylt av solskinn og måtte den skole Leon skal begynne på verdsette den store gaven den får.
Denne boka appellerer til alle som en gang i livet opplever vanskeligheter. Derfor når den alle mennesker. Den er en inspirasjonskilde for oss når det gjelder positive tanker. Det er nærmest vondt å ta farvel med Leon i to-årsalderen, men vi skal følge deg, Leon, gjennom din mors blogg.
En gang i livet håper vi å kunne møte deg og din familie. For oss hadde det vært et kostelig møte på vår vei gjennom livet.

onsdag 25. mai 2011

En skole for hele hjernen

Gystadmarka skole i Ullensaker kommune arrangerte inspirasjonsdager 1. og 2. april 2011 for foreldre, pedagogisk personale og andre interesserte. Dagene samlet ca 60 påmeldte hver dag, som fikk servert korte forelesninger om kommunikologi samt klasseromsvandring for å se elevene i praktisk skolehverdag.
Vi var så heldige å kunne være til stede begge dager, og vi ble inspirert av det vi fikk lære. Derfor synes vi det er på sin plass med en liten beskrivelse av hvordan denne skolen arbeider til inspirasjon for andre skoler i landet.
Mange skoler velger en metode eller modell for å arbeide med uønsket atferd eller læring. En metode vil aldri favne alle elevene. På Gystadmarka skole  fungerer disiplinen kommunikologi  som en ytterramme for skolens virksomhet. Innen kommunikologi defineres all atferd og opplevelse som kommunikasjon. Faget består av et enkel og universelt materiale. Kompetansen kan benyttes i og på tvers av  alle typer systemer for å oppnå ønsket tilstand eller resultat. Den kan feks brukes til å skape et godt hjem-skolesamarbeid, legge til rette for en lærende organisasjon eller å legge til rette for god læring for den enkelte elev.  
Alle lærere og assistenter har fått opplæring og trening i utvalgte deler av materialet slik at de får en felles forståelse av praksis når det gjelder alle relasjoner i skolesamfunnet.
På inspirasjonsdagene presenterte ledelsen  skolens pedagogiske plattform – ”en skole for hele hjernen”. Denne legger premissene for all pedagosisk virksomhet – på skolen og SFO.
På Gystadmarka er de opptatt av at hele mennesket skal ivaretas og utvikles – itråd  med  generell del og læreplaner for fag. Systemisk hjerneforskning legges til grunn for hvordan barnets helhet kan ivaretas. Den finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm sammenfatter hjernens struktur i tre hoveddeler: hjernebark, det limbiske system (limbus) og hjernestammen som ivaretar blant annet kunnskap, barnets verdigrunnlag og kraft/engasjement. Målet er at dette skal være i balanse. Skolen bestreber at dette også gjenspeiles i deres praksis.
”En skole for hele hjernen” får konsekvenser for den tradisjonelle leksepraksisen. Det blir umulig å ha en lik praksis for alle elever når det gjelder hjemmearbeid da alle barn og hjem er forskjellig. Elevene skal jobbe etter mål der det er balanse mellom mestring og utfordring. Hver enkelt lærer  skal være bevisst på  skolens pedagogiske plattform når læringsarbeid planlegges og gjennomføres. I utgangspunktet skal alle elever lese hjemme – utover det vil det forekomme øvingsoppgaver når det er hensiktsmessig ift måloppnåelse.
Skolen arbeider også med nevromotorisk trening. I klasser eller mindre grupper beveger en kroppen langsomt med fokus pust og indre oppmerksomhet. Dette stimulerer nervesystemet og samhandlingen mellom de ulike delene i hjernen. I tillegg fører det til indre ro og oppmerksomhet.
Dette ble en liten smakebit av alt denne skolen står for. Resultatene miljømessig og faglig er ikke mindre enn imponerende. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med Gystadmarka skole for å få mer informasjon. Ledelsen der vil helt sikkert være meget forkommende. Det er også laget en DVD der aktører fra skolen deltar – “Rør deg hjerne”, en film om nevromotorisk trening. Nederst på denne bloggen legges ut kopi av skolens pedagogiske plattform. En viktig melding til SkoleNorge. Inspirasjonsdagene vil trolig bli en fast tradisjon ved skolen!!

mandag 9. mai 2011

Dagbok fra en mors verste mareritt - mobbing i skolen

Denne boken er et viktig bidrag i forhold til mobbing i skolen, skrevet anonymt av en fortvilet mor. Fortellingen dreier seg i hovedsak om hennes sønns opplevelser i 1. klasse. Boka er umulig å legge fra seg når du først har begynt å lese den.
Gjennom lesningen fryser du, engasjeres du, blir du deprimert, føler du foreldrenes desperate kamp gjennom søvnløse netter for rett og slett å redde barnet sitt.
Vi opplever hvordan foreldrene overga barnet sitt til skolen i trygg forvisning om at de kunne stole på det profesjonelle og kompetente personalet der. Dessverre kunne de ikke det. De ventet for lenge før de endelig skjønte at det ikke gikk an.
Noe av det verste for oss skolefolk å lese, er hvordan skolen systematisk avviste at det overhode var et problem på skolen. I stede plasserte de elegant skylda på foreldrene og barnet.
Ca. 35000 barn opplever mobbing i den norske skolen, trass i alle former for program som blir tatt i bruk for å redusere den. Er det virkelig slik som denne mora opplever? Heldigvis er det ikke det over alt, men fortellingen er så realistisk at vi ikke har noen grunn til å tvile på at dette har hendt og kommer til å hende igjen.
Boka retter seg til alle som bryr seg om skole og barns oppvekstvilkår. Den gir et rystende bilde av hvilke forskjeller det kan være på skoler i samme kommune, sannsynligvis på grunn av manglende rektorkompetanse og styringskompetanse i kommunen.
Heldigvis ser det ut til at denne historien kan ende rimelig bra. Løsningen ble å flytte barnet til en annen skole som tok tak i problemet fra rektor til kontaktlærer i et godt samarbeid med foreldrene.
Vi skulle ønske at denne boka ble kjøpt inn til alle skoler i hele landet som grunnlag for en felles debatt i skolens personale om hvordan de kan unngå slike tragedier.
Vi skulle også ønske at foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ble tipset om boka slik at de kan spre informasjon og gjennomføre den samme debatten som skolens personale.
Til slutt: Takk til deg anonyme mor som ønsker å verne din familie! Gjennom din deling av dine opplevelser kan du allerede ha hindret lignende overgrep.

torsdag 28. april 2011

RIKTIG REKTOR?

Jon Morten Melhus m.fl. har i den aktuelle skoledabatten skrevet en bok om sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang. Den bør interessere alle impliserte parter i skolesamfunnet bestående av skoleeier, rektorer, lærere, pp-tjeneste, foreldre samt elever. Som tittelen beskriver, er det gode rektorer på skoler som fungerer godt. Forfatterne mener de har stort belegg for å påstå dette og vil vende fokus i skoledebatten bort fra penger og lærertetthet til lederens betydning for at elevene skal ha det bra på skolen sin.

Forfatterne kommer endog med 10 faresignaler til foreldrene som kan tyde på at barnet deres går på en dårlig skole. I tillegg følger det med en beskrivelse av hva foreldrene kan gjøre med dette. På samme tid er de tydelige på at mere penger og flere lærere ikke er ensbetydende med at skolen blir bedre. De kommer også med en beskrivelse av hva gode rektorer gjør. Hovedtyngden av boka gir en beskrivelse, i intervjus form, av hvordan 12 forskjellige rektorer har tenkt, utviklet og praktisert sitt pedagogiske budskap.

Gode rektorer setter barna i fokus. De kan stå støtt i motvind og har nok empati til å skjønne når det er klokt ikke å bruke styringsretten sin. De er visjonære og kan påvirke sitt personale slik at det gradvis blir utviklet og sammensveiset. Gode rektorer kan ikke skape gode skoler alene. De er bl.a avhengig av hele skolesamfunnet inklusive tydelig skoleeier. Det kan reises spørsmål om den såkalte 2-nivå-modellen kombinert med en lite krevende skoleeier kan ha skapt dårlig grobunn for læring i norsk skole.

Blant de 12 rektorene er det i våre øyne 2 som peker seg spesielt ut, nemelig Leif Østli og Christine Borge. Deres tydelighet og engasjement er forbilledlig samtidig som de makter samspillet med organisasjonene på en god måte.

Enhver rektor som leser denne boka vil finne inspirasjon til å gå i seg selv for å bli bedre. Samtidig vil de, dersom de er ærlige, finne igjen situasjoner som de helt klart kunne taklet anderledes. Vi hilser med glede at enkelte kommuner har kjøpt inn denne boka til sine rektorer og skolepolitikere. Det er også viktig at kommunene sørger for at kjennskapet til denne boka utvides til alle grupper i skolesamfunnet. Boka bør være tema på de fleste skoleledermøter. Siktepunktet må være å få frem en god beskrivelse av hva en rektor i den enkelte kommunen må kunne stå for.

Rektorrollen er meget krevende, kanskje en av de mest utsatte og viktige lederroller vårt samfunn har. Kravene er så store at vi kanskje må innse at vi pr. i dag ikke har nok kvalifiserte rektorer. Bl.a derfor må skoleeier stå frem med all mulig tydelighet dersom skolene i en kommune ikke skal utvikle seg etter hver enkelt rektors forgodtbefinnende. Barna er for viktige til at dette skal skje.

onsdag 13. april 2011

Stortingsmelding 18 (2010-2011) Læring og fellesskap



Utgangspunkt for meldingen er Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18 Rett til læring samt alle de høringsuttalelsene som kom inn.

Slik meldingen nå fremstår, er den preget av helhetstenking og evne til fornyelse. Denne fremstilling vil kommentere enkelte av Departementets forslag i forhold til de respektive kapitler slik:


Kapittel 4 Barnehagen og grunnopplæringen

Fokus rettes mot barnehagen både når det gjelder språkkartlegging samt flytting av opplæringslovens bestemmelser når det gjelder alle former for spesialpedagogisk hjelp til barnehageloven. Begge forandringer synes riktige og rimelige.

En vektlegger nå å få inn i opplæringsloven kommunenes og fylkeskommunens plikt til å vurdere og prøve ut om eleven får et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet før en eventuell henvisning til PPT. Dette er imidlertid ikke noen stor nyhet, da det allerede er understreket grundig i saksgang knyttet til spesialundervisning i Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Det er gledelig at Departementet vil øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger gjennom programmet Vi sprenger grenser. Denne elevgruppen var nærmest fraværende i Midtlyng-utvalget.

En videreutvikling av Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en mer brukervennlig digital versjon hilses med glede. La  den også inneholde felles maler for hele landet når det gjelder IOP, halvårsrapporter, enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Mange tjenester vil spare tid på dette. Denne versjonen skal også inneholde foreldreplakat med oversikt over rettigheter og brukermedvirkning. Dette har vi ventet på lenge.

Når det gjelder forslaget om å redusere kravet til halvårsrapporter, er vi ikke like begeistret. Det rimer ikke med meldingens vektlegging av målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte. Det blir ikke bedre når Departementet argumenterer med at IOP ofte ikke er ferdig før langt ut på høsten, stikk i strid med Veilederens krav om at IOP-ene skal være ferdige når skolen starter.

Det er gledelig at meldingen både vil innføre en bestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, og at det lages en presisering av vilkårene for bruk av assistenter i opplæringen.

Det er beroligende at Departementet med denne meldingen ikke foreslår å forandre noe på nåværende rettigheter når det gjelder spesialundervisning.


 
Kapittel 5 Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet

All mulig satsing på skolering av PPT via etterutdanning og videreutdanning vil i utgangspunktet være bra, da denne tjenesten skal dekke et enormt område innenfor et stort fagfelt. Da meldingen bærer preg av å vektlegge tidlig innsats og tett på, er det merkelig at den kun foreslår en toårig prøveordning i èn region når det gjelder PPTs henvisningsrett til BUP og HABU. Gjør prøveordningen gjeldende for hele PPT!

Departementet er lite konkrete når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet i kommunene. Det mest konkrete er at Individuell plan skal inn i barnehageloven og opplæringsloven med tanke på deltagelse fra pedagogisk personale. Med tidlig innsats og tett på som ledestjerne, er det forunderlig at meldingen ikke fastslår maksimal ventetid når det gjelder saksbehandling fra henvisning til PPT til skolens IOP er ferdig. Dersom de gjorde det, måtte de også innføre konsekvenser for kommuner som ikke overholder ventetiden. Riksrevisjonen har dokumentert så mange eksempler på en uforholdsmessig lang ventetid.

Nordlandsforskning har i sin rapport om PPT, med den meget dekkende tittelen Krysspress, antydet hvor mange elever det bør være i PPT  pr. fagstilling. Det er rett og slett skuffende at meldingen ikke inneholder klare pålegg om dette.


 
Kapittel 6 Det statlige støtteapparatet

Departementet foreslår at Statped organiseres i 4 flerfaglige, samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre. Strukturen er sammenfallende med helseforetakenes regionstruktur og vil uten tvil kunne forbedre samarbeid og kompetanse innen områdene. Det er på høy tid at disse tjenester kommer nærmere brukerne.

Forslaget om å opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforsking med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og senter for atferdsforsking høres spennende ut.

En utvidelse av mandatene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for lesing og leseforskning og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til også å omfatte PPT som målgruppe virker å være i tråd med departementets helhetstanke.


 
Kapittel 7 Forskning og utdanning

Det synes riktig å øke tildeling til Utdanning 2020 for å styrke forskning om årsaker og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnopplæring.

I tillegg støtter vi forslaget om nedsettelse av en ekspertgruppe som bl.a skal være pådrivere for økt samarbeid for arbeidsdeling og konsentrasjon i de spesialpedagogiske fagmiljøene ved universiteter og høyskoler.

Dette er et utvalg med noen kommentarer til enkelte av forslagene i stortingsmeldingen som ganske sikkert kommer til behandling i Stortinget før sommeren.

mandag 4. april 2011

En takk til Wenche Foss


I 2002 sendte jeg et brev til Wenche Foss med spørsmål om hun kunne være hemmelig gjest ved Jessheim skole og ressurssenter i Ullensaker. Skolen hadde relativt mange funksjonshemmede elever.

Svaret lot ikke vente på seg. Det kom i form av en telefon til meg privat en kveld og samtalen forløp omtrent slik: ”Hei det er Wenche. Klart jeg kommer. Dette er jo barna mine.”

Wenche kom, så og vant. Riktignok kom hun for tidlig og vandret rundt i korridorene og pratet med alle hun traff. Derfor ble det kanskje ikke den store overraskelsen da jeg førte henne inn i en stappfull gymnastikksal.

På veien til gymnastikksalen spredte hun lys overalt og praten gikk uten stans. Med den største selvfølgelighet inntok hun gymnastikksalen med storm, og stor var jubelen da hun sang ”En herre med bart”.

Det var ingen hemmelighet at tidsskjemaet sprakk ettertrykkelig. Hun hadde et smil og en omtanke for alle. Skolen vår ble opplyst av en medmenneskelig kraft få er forunt å inneha. Ved siden av Wenche ble en både ydmyk, glad og liten. Liten fordi du skjønte hvor langt igjen du selv hadde før du kunne kommunisere på en slik måte.

Omsider kunne vi forlate gymnastikksalen med en hale av elever. Vi nærmet oss sanserommet. Det møtet mellom Wenche og en sterkt funksjonshemmet elev overgår det meste jeg har opplevd. Wenches umiddelbare kontakt med denne eleven var enorm – og det var gjensidig. Eleven skjønte at her traff hun et usedvanlig menneske med en glede og et engasjement for alle de som på en eller annen måte faller utenfor.

Det er ingen som på denne måten har beriket skolen vår. Nå, 9 år etter, står denne dagen for meg som en av de største jeg har opplevd.

Nå er Wenche gått bort, men minnet om henne og hennes engasjement for de svake grupper i samfunnet vil leve videre. Vi trenger mennesker som henne, særlig i en tid hvor mange svake grupper står i fare for å miste mange av sine rettigheter.

fredag 25. mars 2011

Trageton i barnehagen

Arne Trageton is still going strong. Han har rundet 75 år, men akter ikke å gi seg med å videreutvikle "Å skrive seg til lesing". Konklusjonene i hans nordiske prosjekt viser at barna lærer raskere å skrive og lese når de begynner å skrive på PC allerede i 1. klasse. Det viser seg også at disse barna utvikler penere og hurtigere håndskrift når den formelle skrivetreningen utsettes til 3. klasse.
Det anbefales at interesserte leser boka ovenfor.

Trageton har nå tatt skrittet over i barnehagen. I en artikkel, publisert i Aftenposten av 12. oktober 2011, hevder han at 3-åringene i barnehagen raskt gjenkjenner ord og 5-åringene leser i løpet av få uker. Trageton hevder dette etter utprøving i barnehager på Øst-og Vestlandet, i Nord-Norge, Sverige og Finland. Han er nå i ferd med videre kursing av barnehagepersonell.

Til tider har innvendingene mot Tragetons teorier vært at resultatene er for lite forskningsbaserte. Dette ser det nå ut til å bli en forandring på da Universitetet i Helsingfors har søkt om EU- midler i forbindelse med et forskningsprosjekt som skal omfatte 9 land.

Logoped Tone Finne, Bretvedt kompetansesenter, arrangerer nå kurs med temaet "Å skrive seg til lesing med bruk av PC og talesyntese". Finne snakker her om lytteskriving som tar utgangspunkt i Tragetons publikasjoner. Elevene taster inn bokstaver på tastaturet og vil da høre lyden av bokstavene som skrives og etter hvert ordet som dannes.

For vår egen del har vi fulgt Arne Trageton i over 10 år. Det har ført oss ut på reiser til kommuner som med hell har utprøvd "Å skrive seg til lesing". Dette gjelder bl.a Bergen, Nørrevangskolen i Silkeborg i Danmark og hele Ystad kommune i Sverige. I tillgg har Ullensaker kommune, i regi av PP-tjenesten, drevet arbeid i forhold til Trageton på flere skoler i kommunen.

Vår konklusjon har vært krystallklar. Våre nordiske venner i Sverige og Danmark har kommet svært langt. Det gjelder spesielt Ystad kommune der alle grunnskolene i kommunen praktiserte "Å skrive seg til lesing". Der var det også utviklet Trageton-nettverk for alle skolene i kommunen.

Når det gjelder Ullensaker, er det også klart at de skolene som har fulgt opplegget til punkt og prikke, har oppnådd gode resultater. Det ble utviklet lokale Trageton-opplegg for hele grunnskolen, også når det gjaldt engelsk. Prosjektleder for dette var Eva Marie Borgeteien.

Tone-Mette Haugen hadde ansvaret for opplæring av skolene. Hun har også selv praktisert dette i sine klasser og var med på utvikling av lokale Trageton-opplegg i Ullensaker.

Vi tror forskningen vil vise at Trageton har rett. Finland er det landet han har hatt størst fremgang i. Det ligger også muligheter i å utvikle en syntese av Finne-Trageton. Til slutt er det lov til å minne om siden "Tragtons venner" på Facebook

mandag 7. mars 2011

Mer spes.ped kompetanse inn i grunnskolen


I følge tidsskriftet Fontene, organ for FO, har Utdanningsforbundet sendt et brev til Statsråd Kristin Halvorsen der de uttrykker ønske om vernepleiere og annet helsepersonell inn i skolen.


Argumentasjonen for dette er i følge Fontene:
  • Utfordringene i læreryrket er mye mer omfattende og komplekse enn tidligere
  • Behovet for spes.ped kompetanse i skolen er større enn lærerutdanningen kan dekke
  • Den utstrakte bruken av ufaglærte assistenter er faglig uansvarlig slik at en på denne bakgrunn ønsker å trekke inn vernepleiere og annet helsepersonell
FO`s Cato Brunvand Ellingsen følger selvfølgelig nok opp dette utspillet med at vernepleiere vil være inkluderingsagenter i skolen. Det hevdes at bl.a barnevernpedagoger og sosionomer har tydlig agenda på inkludering og at de  også faglig sett kan dekke behov når det gjelder medisinske problemer og utviklingshemming. I tiilegg betones det at alle i grunnskolen ikke skal ha det samme tilbudet - som om dette var noe nytt. Det hører også med til historien at FO er et fagforbund som organiserer barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Forbundet vil ut fra dette ta kontakt med Utdanningsforbundet for å få til et møte om dette temaet.


Den som har fulgt utviklingen i norsk grunnskole over tid, har registrert en stadig økt bruk av ufaglærte assistenter. Til tider har disse stått for ca. 50 % av all spesialundervisningen i en rekke kommuner. Når en så legger til at personer som utfører spesialundervisning ofte ved sykdom eller annet fravær, brukes som vikarer i klasser, avdekker dette et stort faglig og etisk problem i norsk skole som bl.a Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning påpeker. Den ikke ukjente Thomas Nordahl har vært krystallklar på det paradokset at skolene ofte setter ufaglærte på de vanskelige og mest krevende arbeidsoppgavene. Er det noe rart at undersøkelser kan konkludere med at det er tvilsomt om spesialundervisning virker?


Hva har så Utdanningsforbundet sentralt og lokalt foretatt seg med dette? Så langt vi kan skjønne, har de sittet i ro uten nevneverdige anstrengelser. I tillegg har det samme forbundet, etter vår mening, vært med på å gjøre arbeidsforholdene til spesialpedagogene mye vanskeligere enn før. Vi henviser her bl.a til tidligere konverteringsressurs samt de mange lokale forhandlinger der Utdanningsforbundet i de fleste tilfeller har prioritert kontaktlærer med den følge at spesialpedagoger nå er blant de lavest lønnede pedagogene.


Så kommer Utdanningsforbundets nye innspill der de ønsker å trekke inn andre yrkesgrupper i grunnskolen. Her forlater man pedagogikken og begir seg inn i en helsenisje som ingen har bedt om. La oss med en gang understreke at vi ikke har noe imot andre yrkesgruppers inntreden i grunnskolen. Men da må de med sikkerhet kunne tilføre det enkelte barns utvikling en pedagogsik gevinst, noe de aktuelle yrkesgruppers utdanning ikke helt danner grobunn for.

Elevene i norsk skole kommer ikke dit grunnet sykdom. De er der for å lære, og den yrkesgruppen som er satt til dette og som har utdanning i forhold til dette, er lærerne.


Vi deler Utdanningsforbundets bekymring i forhold til ufaglærte i norsk skole, men mener at de virkemidler forbundet tar i bruk, er feil. Det må i aller høyeste grad være Utdanningsforbundets krav at kapasiteten i forhold til 5 årig spesialpedagogikk-utdanning skal økes. I tillegg må Utdanningsforbundet i forhold til sine klubber være krystallklare på at spes.ped-kompetanse skal prioriteres både når det gjelder lokale forhandlinger og tilsettinger i den enkelte kommune.


Grunnskolen er en kompleks organisasjon. Arbeidet i forhold til inkludering angår hele skolen. Pådrivere i dette arbeidet bør være høyt utdannede praksisnære spesialpedagoger som samarbeider med skolens ledelse. Det er viktig at inkluderingen ikke ofres på fagkravets og økonomiens alter. Til det er inkluderingstanken i norsk skole for grunnfestet. Vi oppnår ikke dette kun ved å trekke inn andre yrkesgrupper uten praksis og rotfeste i skolen.

torsdag 24. februar 2011

Drømmeskolen


Organisasjonen Voksne for barn har utviklet et opplegg som de har kalt Drømmeskolen. Navnet er fasinerende og gir en rekke assosiasjoner. Dette er et helsefremmende skoleprogram for å skape et godt psykososialt læringsmiljø med tanke på ungdomsskolen og videregående skole.


Voksne for barn arbeider for barn og unges interesser og behov relatert til psykiske helse. Organisasjonen ble stiftet i 1960 da under navnet Mental helse.


Opplegget fokuserer på relasjoner mellom elev - lærer, elev - elev, klassemiljøutvikling og skoleomfattende psykososialt læringsmiljø.



Skoler som kan tenke seg å delta må danne en ressursgruppe på 3- 4 personer bestående av ledelse, øvrig ansatt og elever. Ressursgruppa får 5 plasser på 2 dagers work-shop den 31.03 og 01.04 2011. Påmeldingsfrist er 16.03. 2011, og det er en forutsetning at det hele startes opp fra høst 2011. Kurs og opphold i Oslo blir dekket. Reiseutgifter må dekkes av deltagende skole.


Ressursgruppa får etter hvert ansvaret for å utdanne elevmentorer blant de eldste elevene på skolen. Disse får en viktig rolle også i arbeidet med drømmeklassene.


Hele skolen involveres i tiltaket som er skoleomfattende. Det er en forutsetning at ledelsen prioriterer tiltaket, følger opp elevmentorene og sørger for at program og tiltakene implementeres. Hele personalet får en halv oppstartsdag med praktiske aktiviteter.


Det er utarbeidet materiell som skal brukes. Plan for 2-dagers work-shop finner du på drømmeskolen og på Voksne for barn.


Ble du litt interessert og kanskje litt nysgjerrig? Vi synes hele opplegget virker forlokkende. Ta for sikkerhets skyld kontakt med Gry Westvik i tlf 40874473. De som kommer først til mølla, har størst sjanse til å kunne delta

mandag 14. februar 2011

Daniel og far

Innlegget er skrevet med godkjennelse av Daniels far.


Første gang jeg møtte Daniel og far måtte trolig være før jul i 1997. Daniel gikk da siste året i barnehagen, og foreldrene ville vurdere skoleplass for Daniel fra høsten av.

Allerede den gang ble jeg slått av den komplette samhørigheten som eksisterte mellom Daniel og faren. Her var hengivenhet, omtanke og gjensidig kjærlighet blandet sammen til en genuin imøtekommenhet for hverandre.

Daniel var multifunksjonshemmet, preget av epilepsi, nærmest blind og med noen språklyder som kunne tolkes som gode lyder når han hadde det bra av de som kjente han. Han kunne ikke sitte, men lå mye i en slags form for liggestol.

Påfølgende natt ble det litt lite med søvn. Bildet av Daniel og far kvernet rundt i mitt hode. Det store spørsmålet var faktisk dette? Kunne min skole ta imot denne eleven og samtidig gi han et meningsfylt skole og SFO-tilbud?


Da høsten kom var Daniel i likhet med alle de andre førsteklassingene samlet ved hovedtrappa for å bli tatt godt imot. Slike mottagelser er alltid elektriske for en rektor, men denne dagen blir nok stående mer fast enn de fleste augustdagene en har opplevd.

Opplegget var klart og personalet tilsatt. Det var lagt opp til svært mange enetimer sammen med lærer eller assistent. Viljen var god, men det ble snart klart at dette opplegget var feil. Daniel var en sosial elev som trivdes svært godt inne i klassen. Der blomstret han og ble etter hvert ett av midtpunktene for de andre elevene. Heretter ble det få enetimer.

Friminuttene var en annen arena der gutten trivdes godt. Alle inntrykkene han fikk når både klassekamerater og andre elever kom bort og snakket med han – og Daniel – han sang med.

Far var hele tiden en aktiv bidragsyter for skolen. Han kjørte Daniel ofte til og fra skolen, hadde etter hvert hovedomsorgen for Daniel, som bodde i eneboligen hjemme. I tillegg drev far et eget firma, engasjerte seg i fotball og sikkert også andre ting jeg ikke visste om. Det måtte være en lang og hard arbeidsdag.

Etter noen år kjente hele skolen Daniel. Når det var bursdager i klassen, var han en selvskreven deltager. Ofte måtte far melde avbud til selskapene grunnet Daniels form. Det var en privilegert arbeidssituasjon å kunne komme på skolen hver morgen til et møte med Daniel.

De som skulle arbeide med Daniel måtte være utadvendte, sprudlende og fulle av liv. Av og til harmonerte bølgelengdene så godt at det var en fryd. Du kunne etter hvert høre på Daniel hvem han hadde vært sammen med.

Daniel var i perioder alvorlig syk, så syk at han kunne dø. Denne situasjonen har vart i mange år, og det må ha vært tunge tak for far.


I disse kritiske periodene trengte både far og skole støtte. Skolens støtte til far kom også inn i noen kritiske faser. Det gjaldt bl.a spørsmålet om å følge med Daniel til sykehuset i sykebilen og hvor Daniel skulle ha oppholdsrom på skolen. I ettertid må jeg slå fast at skolen kunne ha håndtert disse situasjonene bedre.

Det bredte seg en usikkerhet i personalet etter hvert i forbindelse med Daniels sykdom og hva den kunne føre til. Igjen måtte vi lene oss til far som på kort varsel kunne komme til skolen for å ha et møte med personalet og ledelsen. Senere har jeg tenkt på hva dette måtte koste far som satt rolig blant alle fagfolkene og formidlet at Daniels situasjon var slik at han kunne dø når og hvor som helst. Etter denne samlingen bredte det seg en ro i personalet. Hjemmet og skole hadde en felles forståelse og opplevelse av situasjonen.

I en serie på TV3, kalt Sykehuset, ble Daniel og far to av gjennomgangsfigurene. Her får vi via intervju med far og Daniels leger en bedre innsikt i deres livssituasjon. Hjemme hos oss skapte de forskjellige innslagene behov for refleksjon og stillhet. Serien går fortsatt på TV3, og de gamle episodene med Daniel og far, kan sees på TV3.no

Spørsmålet om Daniel var opplæringsdyktig dukket opp uten at konklusjonen om at han var det, ble rokket. I kjølvannet av dette ble det heller reist spørsmål om vi andre på skolen var opplæringsdyktige i forhold til Daniel. Ga hans tilstedeværelse oss et bredere perspektiv på livet? Ble vi mer klar over mangfoldet som skal prege norsk skole? Greide vi å se andre ting som mindre problematiske enn før?



Jeg kommer bortover korridoren og møter Daniel og hans assistent. Jeg nynner på Rosenborg-sangen, og underet skjer. Daniel lyser opp, øynene er vidåpne og godlåtene hans kommer tydelig fram. Det er en opplevelse som vil følge en resten av livet. Dette hendte oftere og oftere og kan nok ha sitt utspring i at faren var trønder med rimelig stor sans for Rosenborg. En skal heller ikke legge skjul på at rektor var svoren Rosenborg-tilhenger, bl.a på den måten at Rosenborg-sangen var ringesignalet på skolen.


Tidligere på denne bloggen har jeg hyllet mødrene. Denne gangen går hyllesten til far og Daniel. Daniel har gjennom sitt virke på skolen blitt et skattkammer til inspirasjon for mange, mange 100 elever og ansatte. Han har gitt livet vårt en annen dimensjon. I en tid da norsk skole dynges ned av faglige krav må vi ikke miste tanken om den inkluderende skolen som favner alt og alle.

Vi er flinke til å hylle mennesker med medaljer og andre utmerkelser. Kriteriene for slike tildelinger rommer ikke de kvaliteter Daniel og hans far er i besittelse av. Det bør de snarest gjøre. Da vil disse to bli av de fremste kandidatene til heder og verdighet.