lørdag 29. januar 2011

Spesialpedagogisk leseopplæring - en veileder


Oddhild Godøy og May Britt Monsud har gjennom denne utgivelsen i regi av Bredtvet kompetansesenter gitt et verdifullt innspill til en kompetanseheving når det gjelder leseopplæring i norsk skole.


Vi presenteres for helhetslesing som for mange elever vil bety en ny start i lesing. En lett tilgjengelig leseutviklingsmodell vil stå som garantist for denne utvikling. Elevene kan få problemer på ulike nivå i utviklingsmodellen. Det illustreres via eleveksempler hvordan vansker med lesing kan vise seg på ulike nivå i utviklingen.


Jo tidligere elever får problemer ,(jo tidligere de avsporer), dess større konsekvenser kan det få for den enkelte. Derfor blir det svært viktig at relevant hjelp settes inn så fort som mulig..


Forfatterne drøfter på en forbilledlig måte lærerens rolle i opplæringsprosessen. Her er det snakk om systematikk og forklaring i forhold til eleven hvorfor en trener på forskjellige teknikker.


Hoveddelen av boka på 84 sider er viet forslag til konkrete tiltak når leseprosessen har sporet av i fase I, II og III. Her vrimler det av konstruktive tiltak på de forskjellige nivå.


Det er også en beskrivelse av digitale hjelpemidler, lesekurs samt enkelte konkrete eleveksempler. Til slutt fokuseres det på sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk. I kap. 10 blir leseutviklingsmodellen utfyllende beskrevet.


Dersom en skal komme med innvendinger kunne det vært ønskelig med større vektlegging på digitale lære- og hjelpemidler samt viktigheten av at foreldrene trekkes inn i relevant trening hjemme. Foreldresamarbeidet er imidlertid  beskrevet i Leseveileder for foreldre som har barn med lese- og skrivevansker. Denne er skrevet av fagfolk på Bredtvet i samarbeid med dysleksiforbundet i Norge.


Boka er et funn fordi den er lettfattelig og konkret. Her har den engasjerte rektor oppskriften på hvordan lesekurs og tilrettelegging for  elevene skal organiseres og gjennomføres for alle trinn. Det er vår oppriktige mening at den skolen som setter fokus på denne boka, prioriterer spes.ped. kompetansen i sitt personale, utvikler det materiell som er beskrevet i boka og gjennomgår boka grundig for personalet, snart vil fremstå som en kvalitetsskole.

fredag 21. januar 2011

Jaffo -et lysglimt fra klasserommet

Der satt han på første pult helt inntil kateteret. Med seg hadde han sin fantasivenn Jaffo. Det kom et eget lys fra gutten. Øynene var runde som tinntallerkener, lik katten som ligger på lur og ser ut i den kreative verden. Ansiktet rammet inn den tettvokste kroppen med et sjarmerende smil. Han var en skarp iakttager. Ofte vandret øynene ut gjennom vinduet eller opp i taket. Det var som han så noe der ingen som andre kunne se.


Brått var gløden borte. Det som foregikk av undervisning lå ikke på hans plan. Bare sporadisk kunne han glimte til, men det ble sjeldnere og sjeldnere etter hvert som årene gikk.


Gutten hadde 2 store interesser som han etter hvert utdypet i timene sammen med meg. Det var slagverk og insiminering av kyr. Slagverk utkrystalliserte seg gjennom rytmiske fingerslag på pulten. Insimineringen kunne han domonstrere med stor nøyaktighet slik veterinæren utførte det på kyra hjemme.


Vi valgte slagverk som innlæringsmetode. Jeg skaffet utallige brosjyrer som inneholdt detaljert beskrivelse av alt som hører slagverket til og vi klipte og limte. Du snakker om engasjement! Trommeboka tok form, skapt av oss to i et nært samarbeid, mens gutten tømte seg for all den kunnskap han hadde om emnet - en kunnskap som langt oversteg min.


Ord ble til under alle bildene og etter hvert skjønte gutten sammenhengen mellom bildene og ordene. Vi var klar for ordbilder som vi trente på om igjen og om igjen. Ofte kunne vi drømme om å ha et slagverk på skolen. Da var gutten trollbundet.


På denne tiden herjet Pippi- feberen, og dette hadde gutten fått med seg. Hun var verdens sterkeste, og en dag ville han demonstrere dette i friminuttet. Med et elegant kast knuste han et stort vindu på skolen til alles forferdelse.


Vi fikk mange gode samtaler sammen etter den episoden. Det ble ikke laget en stor sak ut av dette. Han kopierte sitt daværende idol uten helt å ha reflektert over eventuelle konsekvenser. Vår kontakt ble styrket, og når jeg var ute i friminuttene, var han ikke langt unna. Han smøg ofte handa inn i min og snakket som en foss.


En dag var det modent for innkjøp av et brukt slagverk. Vi snakket mye om dette og hvordan det skulle brukes når gode arbeidsperioder var gjort. Og dagen kom med en ellevill elev, et gammelt slagverk og meg. Vi kunne høres på lang vei og maken til rytme, intensitet og ikke minst glede. Han snudde seg, smilte og sa med et lykkelig smil om munnen: "De er splitte pine gal".


Arbeidet med trommeboka gikk fortere nå. I ordbildene oppdaget vi lyder som kunne trekkes sammen og sannelig behersket han etter hvert til en viss grad lesekunsten.


Våre veier skiltes den sommeren, men minnene om den tiden står veldig fast. Takk Jaffo, for den glede du ga en forholdsvis nyutdannet lærer! Du lærte meg noe lærerskolen aldri greidde, nemlig at pedagogikk satt inn i rette sammenheng og på rett nivå, kan utrette små under.

lørdag 15. januar 2011

Kronprinsparets dannelsesreise

Etter moden overveielse tar kronprinsparet sine barn ut av den almenndannende skolen for å tilby dem sin egen dannelse. Vi tviler ikke på at beslutningen er godt fundert og gjennomtenkt. Allikevel må det være lov til å påpeke at denne reisen så avgjort ikke burde ha funnet sted av flere gode grunner.


Norge har ambisjon om å tilby den oppvoksende slekt den beste skolen i verden. Landet vårt satser mer enn de fleste land på utdanning. Det er i høyeste grad fokus på den norske skolens kvalitet gjennom allsidige norske og internasjonale kartlegginger. Reglene for permisjoner og fravær har nettopp blitt strammet inn, selv om foreldrene fortsatt har hovedansvaret for sine barns opplæring. Det hevdes at foreldrene, på bakgrunn av dette, er best kvalifisert til å foreta valg på vegne av sine barn.


I denne situasjonen velger vårt kronprinspar formelt å melde sine barn ut av den norske grunnskolen med sikte på å gi sine barn en helt spesiell opplevelse som de i sin priviligerte stilling kan ta seg råd til. Norske skolebarn er oftere og oftere borte fra skolen grunnet foreldrenes ferier. De opplever til stadighet at skole ikke vurderes høyt nok. Disse holdninger kan de senere ta med seg ut i arbeidslivet da det ikke er så farlig å være borte fra jobben.


Kronprinsparet er forbilder for det norske folk. De burde skjønne at en slik reise gir grobunn for mange flere reiser av denne kategori for foreldre med gunstig økonomi. Det hevdes fra kronprinsparets side at de gjennomfører reisen i en stille periode der det ikke er så mye representasjon og andre kongelige plikter. I tillegg skal de selvfølgelig ha sin ordinære ferie som så visst ikke er av de korteste. Vi har heller ikke hørt snakk om reduksjon av apanasjen.


Det kan virke som kronprinsparet vil ha både i pose og sekk. På den ene siden skal de være kongelige, mens de på mange andre områder skal være vanlige mennesker. Vi tror for vår del at dette ikke er forenelig. Her må kronprinsparet foreta en kursendring. Vi har med glede registrert mange positive tiltak fra kronprinsparets side. Denne gangen setter de seg selv i et heller dårlig lys. Det må de finne seg i å høre.


I pressen gjøres det et poeng av at barna er meldt ut av skolen. Dette er imidlertid helt korrekt for et så langt fravær. Det er også riktig at de ikke har garanti for at barna kan fortsette på den skolen de har begynt på. Faren for dette er imidlertid utopisk. Vi vil gjerne se den rektoren som som med loven i hånd ikke innvilger videre skolegang på sin skole. Det vil også være en lite delikat sak for det stakkars foreldreparet som kommer flyttende og som blir dråpen som får begeret til å flyte over.

Fokus på overganger mellom ulike skoleslag for elever med nedsatt funksjonsevne

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har utgitt dette aktuelle heftet på ca 100 sider skrevet av Bitten Munthe-Kaas. Tidligere RBK-trener Nils Arne Eggen har viet overgangsfaser i fotball stor oppmerksomhet. Dette kan utvides til alle former for overgangsfaser spesielt med fokus på skoleverket. Temaet er svært aktuelt da det stadig skjer flere og flere overganger som innbefatter utviklingshemmede. Mange av de omskrevne skolene har sin første overgang med slike elever, hvilket betyr at dette slett ikke har vært så vanlig bl.a fra barneskole til ungdomsskole. Inkluderingstanken har med andre ord ikke kommet veldg langt i Norge.


Heftet inneholder 12 overgangsbeskrivelser fra førskole og opp til arbeidsliv. Foresatte, ledere, involvert personale og hjelpeapparatet blir invitert til å komme med sine erfaringer. Innholdet har  et positivt, varmt og engsjerende budskap til hele skoleverket, deler av hjelpeapparatet inkludert NAV. Skal en trekke ut aspekter av stor betydning må dette bli tid, skolenes grunnholdning til inkludering, foreldremedvirking, felles skriftlige kommunale rutiner for overføringer, god informasjon alle veier, godt samarbeid med hjelpeapparatet samt ledelse.


Erfaringene viser at overføringene bør planlegges inntil 2 år før de settes i verk og bygge på en sterk grad av foreldrmedvirkning. Kontaktlærer bør være klar ca 1/2 år før skoleåret skal begynne. Skoleledelsen har et stort ansvar her med hensyn til å plukke ut rett person samt sørge for at den nye klassen inneholder tidligere klassekamerater. Foreldrene bør trekkes aktivt med under utarbeidelse av IOP (Individuell opplæringsplan) sammen med de som tidligere har arbeidet med eleven og de som skal ta imot eleven. Det er svært viktig å bygge på elevens muligheter.


Enhver kommune bør snarest mulig utarbeide skriftlige, forpliktende rutiner for overføringer der hele tidsaspektet er skissert, informasjon til mottagende skole (hele personalet) og til foreldrene til de andre barna som skal gå i elevens klasse.


Ledere på alle nivåer er avgjørende viktig for en god overføring og et fremtidig meningsfyllt liv. Husk på det når dere skal ta imot foreldrene til det første møtet. Jeg tror dere har litt av hvert å lære her. Personlig ble jeg fasinert av Mørkevedmarka barneskole sitt Noa- møte som et internt forum som skal fremme allsidigheten jvnf. Noas ark.


Dette heftet må oppleves. Her vrimler det av gode innspill og  ideer. Flere av eksemplene er tankevekkende og avslører at ting går an dersom en vil. Heftet kan bestilles hos Norsk Forbund for Psykisk utviklingshemmede tlf. 22 39 60 50 eller epost; post@nfunorge.org og koster 150 kr. Heftet bør finnes på alle skoler og barnehager. Det bør leses og danne grunnlaget for en diskusjon om inkluderingens kunst ved den enkelte enhet.


Til sist: Bitten Munthe-Kaas er en engasjert ildsjel. Jeg har visst det lenge, men jeg håper at leserne av dette heftet skjønner hvorfor hun fikk Karl Evangs pris for helseopplysning i 1986 og Jonas-prisen i 1999 av Insttutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

tirsdag 4. januar 2011

En hyllest til mødrene

Du skal ikke ha arbeidet lenge i skolen før du får stor respekt av mødrene til barn med store spesielle behov. Som nyutdannet lærer var jeg så heldig å møte en av denne kategorien som ofret alt for sitt funksjonshemmede barn. Hun sto frem som en bauta, stolt og oppofrende, men etter hvert preget av slitasje i sin kamp for å få et lite undervisningstilbud til barnet sitt.


Noen år senere på 70-tallet reiste jeg rundt i Møre og Romsdal fylke som representant for "Helsevern for psykisk utviklingshemmede" for å kartlegge de tilbud som kommunene ga dem. Tragisk nok var det nesten det samme senario som møtte meg overalt: En sterk, men utslitt mor med hovedansvaret for sitt barn. Far var som regel ikke til stede og så ikke ut til å ha noe engasjement igjen. Barnet, ungdommen eller den voksne hadde som regel 3-4 timer med spesialundervisning på skolen om kvelden. De andre elevene skulle skjermes eller læreren som skulle ha undervisningen måtte ta den på toppen av sin hele stilling.


Sett på bakgrunn av dette har Norge forbedret seg til å bli et samfunn som tar bedre vare på de som trenger hjelp, uansett kategori. Når det gjelder spesialundervisning skjer dette nå overalt på skolen eller i barnehagen i løpet av vanlig oppholdstid. Utdanningsdirektoratet har nylig utgitt en veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning som tydligere enn før påpeker rettighetene og prosedyrene i forhold til spesialundervisning. Bakgrunnen for denne utgivelse er selvsagt det faktum at rettighetene ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad av den enkelte kommune, skole, rektor eller lærer.


PP-tjenesten skal være den sakkyndige uhildede instans i disse sakene, mens kommunen ved rektor eller skole/barnehagesjef skal fatte enkeltvedtak som fortsatt kan påklages til fylkesmannen. Regjeringens forslag til ny folkehelselov, som bl.a skal erstatte dagens kommunehelselov og sosialhelseloven, styrker ikke brukernes rettigheter. I realiteten innebærer forslaget at Statens helsetilsyn og fylkesmannen fratas all makt til å omgjøre vedtak og forhindre lovbrudd.  Kommunene er generelt hardt økonomisk presset. Mange er de rektorer som virkelig sliter med å innfri sitt eget enkeltvedtak. Dette fører dessverre med seg at økonomi får en for dominerende plass når godene ved en skole skal fordeles. Det er nå snart 50% av spesialundervisningen som utføres av ikke faglærte. Kommunene er seg ikke sitt ansvar bevisst og satser ikke nok på å bygge opp spesialpedagogisk kompetanse ved den enkelte skole. Spesialpedagogene brukes oftere på klasseundervisning mens man setter ufaglærte i stadig større grad til å løse de største pedagogiske utfordringene. Som om ikke dette er nok, brukes personalet som har spesialundervisning oftere og oftere som vikarer når klasslærerne er syke eller er på kurs.


Mange ganger har vi en situasjon der de som har vært "så uheldige" å få sin rettmessige spesialundervisning kan oppleve situasjonen slik: Elevene kan få ufaglærte eller personalet som egentlig ikke ønsker å ha spesialundervisning. Ved fravær forsvinner ofte den spesialpedagogiske ressursen til vikartimer. Er det noe rart at man av og til hører om undersøkelser som reiser tvil om at spesialundervisningen virker? Fundamentet for spesialundervisningen er borte. I tillegg grunner nå Kunnskapsdepartementet på konklusjonene som må komme etter at Midtlyngutvalgets innstilling har vært ute på høring. Jeg blir ikke overrasket om konklusjonen blir at spesialundervisningsbegrepet, slik det nå er, blir forandret i takt med at PP-tjenestens sakkyndighet ikke blir nødvendig for hele spesialunderviningsspekteret.


I løpet av mine snart 40 års arbeid i skoleverket har mødrene gått foran i sin kamp for sine barns rettigheter. Dere skal vite at deres innsats har blitt lagt merke til, men ikke i tilstrekkelig grad belønnet. Dere må opp på barrikadene igjen. Dere må igjen kjempe for det dere har kjærest. Husk, dette gjelder ikke bare spesialundervisning, men mange andre grupper i vårt rike samfunn som sliter med å vinne gehør for sine rettmessige krav. Jeg nevner i rask rekkefølge personer med psykiske problemer, krav om BPA (brukerstyrt personlig assistent, grupper av eldre og arbeidsledige som ofte tørner mot NAV- systemet.


Et godt nytt år til dere alle! Denne gangen må den mannlige del av familien bli mer tydelig.