fredag 25. mars 2011

Trageton i barnehagen

Arne Trageton is still going strong. Han har rundet 75 år, men akter ikke å gi seg med å videreutvikle "Å skrive seg til lesing". Konklusjonene i hans nordiske prosjekt viser at barna lærer raskere å skrive og lese når de begynner å skrive på PC allerede i 1. klasse. Det viser seg også at disse barna utvikler penere og hurtigere håndskrift når den formelle skrivetreningen utsettes til 3. klasse.
Det anbefales at interesserte leser boka ovenfor.

Trageton har nå tatt skrittet over i barnehagen. I en artikkel, publisert i Aftenposten av 12. oktober 2011, hevder han at 3-åringene i barnehagen raskt gjenkjenner ord og 5-åringene leser i løpet av få uker. Trageton hevder dette etter utprøving i barnehager på Øst-og Vestlandet, i Nord-Norge, Sverige og Finland. Han er nå i ferd med videre kursing av barnehagepersonell.

Til tider har innvendingene mot Tragetons teorier vært at resultatene er for lite forskningsbaserte. Dette ser det nå ut til å bli en forandring på da Universitetet i Helsingfors har søkt om EU- midler i forbindelse med et forskningsprosjekt som skal omfatte 9 land.

Logoped Tone Finne, Bretvedt kompetansesenter, arrangerer nå kurs med temaet "Å skrive seg til lesing med bruk av PC og talesyntese". Finne snakker her om lytteskriving som tar utgangspunkt i Tragetons publikasjoner. Elevene taster inn bokstaver på tastaturet og vil da høre lyden av bokstavene som skrives og etter hvert ordet som dannes.

For vår egen del har vi fulgt Arne Trageton i over 10 år. Det har ført oss ut på reiser til kommuner som med hell har utprøvd "Å skrive seg til lesing". Dette gjelder bl.a Bergen, Nørrevangskolen i Silkeborg i Danmark og hele Ystad kommune i Sverige. I tillgg har Ullensaker kommune, i regi av PP-tjenesten, drevet arbeid i forhold til Trageton på flere skoler i kommunen.

Vår konklusjon har vært krystallklar. Våre nordiske venner i Sverige og Danmark har kommet svært langt. Det gjelder spesielt Ystad kommune der alle grunnskolene i kommunen praktiserte "Å skrive seg til lesing". Der var det også utviklet Trageton-nettverk for alle skolene i kommunen.

Når det gjelder Ullensaker, er det også klart at de skolene som har fulgt opplegget til punkt og prikke, har oppnådd gode resultater. Det ble utviklet lokale Trageton-opplegg for hele grunnskolen, også når det gjaldt engelsk. Prosjektleder for dette var Eva Marie Borgeteien.

Tone-Mette Haugen hadde ansvaret for opplæring av skolene. Hun har også selv praktisert dette i sine klasser og var med på utvikling av lokale Trageton-opplegg i Ullensaker.

Vi tror forskningen vil vise at Trageton har rett. Finland er det landet han har hatt størst fremgang i. Det ligger også muligheter i å utvikle en syntese av Finne-Trageton. Til slutt er det lov til å minne om siden "Tragtons venner" på Facebook

mandag 7. mars 2011

Mer spes.ped kompetanse inn i grunnskolen


I følge tidsskriftet Fontene, organ for FO, har Utdanningsforbundet sendt et brev til Statsråd Kristin Halvorsen der de uttrykker ønske om vernepleiere og annet helsepersonell inn i skolen.


Argumentasjonen for dette er i følge Fontene:
  • Utfordringene i læreryrket er mye mer omfattende og komplekse enn tidligere
  • Behovet for spes.ped kompetanse i skolen er større enn lærerutdanningen kan dekke
  • Den utstrakte bruken av ufaglærte assistenter er faglig uansvarlig slik at en på denne bakgrunn ønsker å trekke inn vernepleiere og annet helsepersonell
FO`s Cato Brunvand Ellingsen følger selvfølgelig nok opp dette utspillet med at vernepleiere vil være inkluderingsagenter i skolen. Det hevdes at bl.a barnevernpedagoger og sosionomer har tydlig agenda på inkludering og at de  også faglig sett kan dekke behov når det gjelder medisinske problemer og utviklingshemming. I tiilegg betones det at alle i grunnskolen ikke skal ha det samme tilbudet - som om dette var noe nytt. Det hører også med til historien at FO er et fagforbund som organiserer barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Forbundet vil ut fra dette ta kontakt med Utdanningsforbundet for å få til et møte om dette temaet.


Den som har fulgt utviklingen i norsk grunnskole over tid, har registrert en stadig økt bruk av ufaglærte assistenter. Til tider har disse stått for ca. 50 % av all spesialundervisningen i en rekke kommuner. Når en så legger til at personer som utfører spesialundervisning ofte ved sykdom eller annet fravær, brukes som vikarer i klasser, avdekker dette et stort faglig og etisk problem i norsk skole som bl.a Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning påpeker. Den ikke ukjente Thomas Nordahl har vært krystallklar på det paradokset at skolene ofte setter ufaglærte på de vanskelige og mest krevende arbeidsoppgavene. Er det noe rart at undersøkelser kan konkludere med at det er tvilsomt om spesialundervisning virker?


Hva har så Utdanningsforbundet sentralt og lokalt foretatt seg med dette? Så langt vi kan skjønne, har de sittet i ro uten nevneverdige anstrengelser. I tillegg har det samme forbundet, etter vår mening, vært med på å gjøre arbeidsforholdene til spesialpedagogene mye vanskeligere enn før. Vi henviser her bl.a til tidligere konverteringsressurs samt de mange lokale forhandlinger der Utdanningsforbundet i de fleste tilfeller har prioritert kontaktlærer med den følge at spesialpedagoger nå er blant de lavest lønnede pedagogene.


Så kommer Utdanningsforbundets nye innspill der de ønsker å trekke inn andre yrkesgrupper i grunnskolen. Her forlater man pedagogikken og begir seg inn i en helsenisje som ingen har bedt om. La oss med en gang understreke at vi ikke har noe imot andre yrkesgruppers inntreden i grunnskolen. Men da må de med sikkerhet kunne tilføre det enkelte barns utvikling en pedagogsik gevinst, noe de aktuelle yrkesgruppers utdanning ikke helt danner grobunn for.

Elevene i norsk skole kommer ikke dit grunnet sykdom. De er der for å lære, og den yrkesgruppen som er satt til dette og som har utdanning i forhold til dette, er lærerne.


Vi deler Utdanningsforbundets bekymring i forhold til ufaglærte i norsk skole, men mener at de virkemidler forbundet tar i bruk, er feil. Det må i aller høyeste grad være Utdanningsforbundets krav at kapasiteten i forhold til 5 årig spesialpedagogikk-utdanning skal økes. I tillegg må Utdanningsforbundet i forhold til sine klubber være krystallklare på at spes.ped-kompetanse skal prioriteres både når det gjelder lokale forhandlinger og tilsettinger i den enkelte kommune.


Grunnskolen er en kompleks organisasjon. Arbeidet i forhold til inkludering angår hele skolen. Pådrivere i dette arbeidet bør være høyt utdannede praksisnære spesialpedagoger som samarbeider med skolens ledelse. Det er viktig at inkluderingen ikke ofres på fagkravets og økonomiens alter. Til det er inkluderingstanken i norsk skole for grunnfestet. Vi oppnår ikke dette kun ved å trekke inn andre yrkesgrupper uten praksis og rotfeste i skolen.