onsdag 13. april 2011

Stortingsmelding 18 (2010-2011) Læring og fellesskap



Utgangspunkt for meldingen er Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18 Rett til læring samt alle de høringsuttalelsene som kom inn.

Slik meldingen nå fremstår, er den preget av helhetstenking og evne til fornyelse. Denne fremstilling vil kommentere enkelte av Departementets forslag i forhold til de respektive kapitler slik:


Kapittel 4 Barnehagen og grunnopplæringen

Fokus rettes mot barnehagen både når det gjelder språkkartlegging samt flytting av opplæringslovens bestemmelser når det gjelder alle former for spesialpedagogisk hjelp til barnehageloven. Begge forandringer synes riktige og rimelige.

En vektlegger nå å få inn i opplæringsloven kommunenes og fylkeskommunens plikt til å vurdere og prøve ut om eleven får et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet før en eventuell henvisning til PPT. Dette er imidlertid ikke noen stor nyhet, da det allerede er understreket grundig i saksgang knyttet til spesialundervisning i Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Det er gledelig at Departementet vil øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger gjennom programmet Vi sprenger grenser. Denne elevgruppen var nærmest fraværende i Midtlyng-utvalget.

En videreutvikling av Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en mer brukervennlig digital versjon hilses med glede. La  den også inneholde felles maler for hele landet når det gjelder IOP, halvårsrapporter, enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Mange tjenester vil spare tid på dette. Denne versjonen skal også inneholde foreldreplakat med oversikt over rettigheter og brukermedvirkning. Dette har vi ventet på lenge.

Når det gjelder forslaget om å redusere kravet til halvårsrapporter, er vi ikke like begeistret. Det rimer ikke med meldingens vektlegging av målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte. Det blir ikke bedre når Departementet argumenterer med at IOP ofte ikke er ferdig før langt ut på høsten, stikk i strid med Veilederens krav om at IOP-ene skal være ferdige når skolen starter.

Det er gledelig at meldingen både vil innføre en bestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, og at det lages en presisering av vilkårene for bruk av assistenter i opplæringen.

Det er beroligende at Departementet med denne meldingen ikke foreslår å forandre noe på nåværende rettigheter når det gjelder spesialundervisning.


 
Kapittel 5 Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet

All mulig satsing på skolering av PPT via etterutdanning og videreutdanning vil i utgangspunktet være bra, da denne tjenesten skal dekke et enormt område innenfor et stort fagfelt. Da meldingen bærer preg av å vektlegge tidlig innsats og tett på, er det merkelig at den kun foreslår en toårig prøveordning i èn region når det gjelder PPTs henvisningsrett til BUP og HABU. Gjør prøveordningen gjeldende for hele PPT!

Departementet er lite konkrete når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet i kommunene. Det mest konkrete er at Individuell plan skal inn i barnehageloven og opplæringsloven med tanke på deltagelse fra pedagogisk personale. Med tidlig innsats og tett på som ledestjerne, er det forunderlig at meldingen ikke fastslår maksimal ventetid når det gjelder saksbehandling fra henvisning til PPT til skolens IOP er ferdig. Dersom de gjorde det, måtte de også innføre konsekvenser for kommuner som ikke overholder ventetiden. Riksrevisjonen har dokumentert så mange eksempler på en uforholdsmessig lang ventetid.

Nordlandsforskning har i sin rapport om PPT, med den meget dekkende tittelen Krysspress, antydet hvor mange elever det bør være i PPT  pr. fagstilling. Det er rett og slett skuffende at meldingen ikke inneholder klare pålegg om dette.


 
Kapittel 6 Det statlige støtteapparatet

Departementet foreslår at Statped organiseres i 4 flerfaglige, samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre. Strukturen er sammenfallende med helseforetakenes regionstruktur og vil uten tvil kunne forbedre samarbeid og kompetanse innen områdene. Det er på høy tid at disse tjenester kommer nærmere brukerne.

Forslaget om å opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforsking med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og senter for atferdsforsking høres spennende ut.

En utvidelse av mandatene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for lesing og leseforskning og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til også å omfatte PPT som målgruppe virker å være i tråd med departementets helhetstanke.


 
Kapittel 7 Forskning og utdanning

Det synes riktig å øke tildeling til Utdanning 2020 for å styrke forskning om årsaker og effekter av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnopplæring.

I tillegg støtter vi forslaget om nedsettelse av en ekspertgruppe som bl.a skal være pådrivere for økt samarbeid for arbeidsdeling og konsentrasjon i de spesialpedagogiske fagmiljøene ved universiteter og høyskoler.

Dette er et utvalg med noen kommentarer til enkelte av forslagene i stortingsmeldingen som ganske sikkert kommer til behandling i Stortinget før sommeren.

2 kommentarer:

  1. Jeg synes meldingen er lite konkret i forhold til tiltak, det står lite om hvordan denne endringen skal skje. Meldingen basrer seg jo på midtlyngutvalget, og det er mye kritikk av rapporten. Blant annet fra en masteroppgave (2010) av Ingvild Lerberg der hun ser nærmere på midtlyngutvalget.Hun konstaterer at meldingen er basert på drømmer om hvordan skolene skal bli, men ikke noe om hvordan skolene er idag. Endringene må komme innenfra, det hjelper lite at st.meld 18 bygger seg på en rapport om drømmer. Det hadde vært bedre med en rapport som sier noe om hvordan skolene er idag og hvilke tiltak som må til for at man skal oppnå drømmen om en inkluderende skole for alle og dermed også reduserte vedtak om spesialpedagogisk opplæring..

    SvarSlett
  2. Denne nasjonale kursendringen vil ta tid, og man vet ennå ikke i hvilken grad tiltakene vil lykkes.
    Tid er nettopp den faktoren som ofte vil være mest kritisk i forhold til å ta tak i lærevansker før de baller på seg. Så hvilket tilbud har de barna som sliter med lærevansker idag?

    Jeg etterlyser også konkretisering i forhold til forebyggende tiltak. Det finnes effektive pedagogiske opplegg for førskole og barnehage som har har dokumentert forebyggende effekt.

    For mer info: www.nyborgped.no

    SvarSlett