tirsdag 6. desember 2011

Kunnskapsbløffen


Dette er en engasjerende bok skrevet av en engasjert forfatter, Magnus Engen Marsdal. Trolig har den vekket debatt overalt der skolefolk samles, og det vil den fortsatt gjøre. I tillegg vil den kunne gi mange diskusjoner blant foreldregrupper, politikere og elever.
Boka er blitt til gjennom besøksrunder på en rekke skoler samt intervju med en rekke kjente skolebyråkrater og forskere. Den er relativt sterkt kritisk til den norske skolehverdagen som preges stadig mer av prestasjonstester.  Spesielt tar boka for seg skolene i Oslo og Sandefjord.
Boka undersøker virkeligheten bak testresultatenes blanke fasade. Det beskrives at Oslo-skolen satser bevisst på lederutdanning på BI. Hensikten er å presse bedriftsøkonomiske prinsipper som styringsverktøy inn i skolen. Høyre og FrPs skoleforsøk i Oslo skal være en ledestjerne for skoleutvikling i landet.
Det beskrives ledere som beordrer at pensum skal legges vekk til fordel for drilling til nasjonale prøver. Hele skolesystemet spisses inn mot prøvene som kun inneholder et utvalg av oppgaver. Dette er ikke ensbetydende med at resultatet viser den sanne virkelighet om norsk skole.  Det fokuseres på et lønnssystem som premierer lærere og ledere som kan vise til gode resultater på de nasjonale prøvene. For å bli bedre øker enkelte skoler fritaket fra prøvene, utvider tiden for prøvene og lar elevene ta prøvene om igjen.
Osloskolen har ambisjoner når det gjelder å minske frafallet i den videregående skolen. Målsettingen er nå at 90 % av elevene skal greie seg dvs unngå karakteren 1. Lærere som setter karakteren 1 i standpunkt, må forklare seg samt vise til den planen de har hatt for eleven. Dette fører til så mye merarbeid og problemer at de heller skrur karakteren opp til 2. Alle i hele skolesystemet tjener egentlig på dette.
Spesialpedagogene prioriteres til lesetrening med elever uten IOP. Timer til elever med IOP nedprioriteres og tilbys ofte personer med manglende fagkompetanse. Tankegangen er rett og slett at skolen resultatmessig tjener mest på å løfte elever uten IOP da det er vanskeligere å løfte elever med IOP. Dette gjelder også de klare enerne som det heller ikke er noen grunn til å dytte fram da de uavhengig av dette ligger på høyeste nivå.
Matteus- effekten i skolen er økende: “For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.” Bekymrede foreldre rapporterer om et stadig stigende antall elever med prestasjonsangst. Læreplanen undergraves ved mesterskap i nasjonale prøver, og eiendomsmeglere bruker resultatene på nasjonale prøver for å selge boliger. Jus og forskrifter overstyrer praktisk pedagogikk. Skolen har blitt en resultatfabrikk. Konkurranse har blitt drivkraften på skolen og mellom skoler. Andre fag blir neglisjert i kampen for å vise seg fram som “en god skole”. De “såkalte dårlige skolene” tappes for lærekrefter da resultatene publiseres i all offentlighet.
England og USA er forløpere til denne form for skoleutvikling. Både professor Robin Alexander i England og professor Diane Ravitch i USA advarer mot denne utvikling. Det er store protester mot denne måten å drive skole på. Skottland derimot har gått en annen vei med en nasjonal oppgavebank.
Budskapet til oss fra lærere og forskere i begge land er klart og tydelig: DON`T TRY THIS AT HOME.

1 kommentar:

  1. Heller noe sånt? http://seattletimes.nwsource.com/html/localnews/2016936142_mercer05m.html

    SvarSlett