torsdag 13. desember 2012

GOD JUL


 

Vi vil takke dere for alle besøk og all interesse
dere har vist FredagsKilden i året som gikk!
 
En ekstra takk til dere som har tatt dere bryet med å sende oss tilbakemeldinger!
Vi har samlet noen av innspillene på en egen side:
KOMMENTARER TIL FredagsKilden
 
Vi ønsker dere alle en god jul!
 Velkommen tilbake i 2013!

Med vennlig hilsen Kjell og Bente.
 
 










søndag 2. desember 2012

God leseutvikling


Dette er en meget konkret bok om hvordan skolen kan legge til rette for god leseutvikling gjennom en grundig kartlegging. Boka inneholder gode redskaper for læreren til å kartlegge hvert enkelt barns leseutvikling gjennom de første 3 – 4 skoleårene.

Boka inneholder en klar beskrivelse av god leseutvikling samt de 5 dimensjonene som kartleggingsskjemaene er bygget opp med. Disse er fonologisk bevissthet, ordavkoding, leseflyt, leseforståelse og leseinteresse. Forfatterne beskriver hva de 5 dimensjonene innebærer på en lettfattelig måte.

Alle trinn i de 5 dimensjonene beskrives deretter med forslag til konkrete øvelser eller bilder som kan brukes til å fastslå om barnet behersker trinnet. Oppbyggingen har klare likhetspunkter med LUS, men oppfattes mer konkret og spesifikt rettet mot de 4 første årene.

Boka anbefaler hjelpemidler til videre kartlegging. I forhold til fonologisk bevissthet anbefales IL-basis, til ordavkoding ordstillelesingsprøvene OL64 og OL 120 samt MiniSL 1 og 2. Til leseflyt anbefales setningsleseprøver SL 60 og SL 40. Til leseforståelse Carlsten for de forskjellige trinn og til leseinteresse MiniSL.

Boka avsluttes med noen sider om den tidlige skriveutviklingen. Etter vår mening gir boka den enkelte skole et ypperlig redskap til å holde en systematisk oversikt over sine elevers leseutvikling. Kartleggingen vil etter hvert kunne gå relativt raskt særlig dersom personalet går sammen for å lage det materialet med eksempler som er nødvendig for den. Konkrete eksempler til øvelser finnes beskrevet som kopieringsorginaler i boka "God leseutvikling i praksis" som vil bli beskrevet senere på FredagsKilden.

Svakheter som avdekkes hos enkeltelever kan med bakgrunn i de beskrevne øvelsene trenes systematisk opp. Den enkelte skole vil kunne oppleve en trygghet på at den legger til rette for en god leseutvikling for alle elevene sine.

For å få kartleggingsskjemaene i A-4 format kan en gå til cappelen/damm der du finner God leseutvikling i praksis.

fredag 2. november 2012

Inntrykk fra Østlandsk lærerstevne 2012


For oss har deltakelse på Østlandsk lærerstevne i en årrekke vært ett av høstens høydepunkt. Vi har fått mange aha-opplevelser mens vi har sugd kunnskap og erfaringer fra dyktige forelesere disse årene.
Vi opplever glede ved å være med på ulike kurs, vandre blant andre pedagoger, treffe andre gjengangere og utveksle noen erfaringer og synspunkter. Når vi så i en pause mellom to kurs, kan stikke ned i kjelleren eller ut i teltet og snuse etter forlagenes nyheter og skatter, er opplevelsen fullkommen.

I år ble det, grunnet avlysninger, bare ett kurs på oss, men dette ene ga oss mye å tenke på! Merete Wennevold foreleste om "Systematisk arbeid med leseforståelse og læringsstrategier i alle fag". Vi fikk en innsikt i hvor viktig det er at læringsstrategier brukes fra tidlig skolealder, slik at elevene forstår innholdet i teksten f.eks i matematikk eller i naturfag. Vi fikk innprentet hvordan læreren leder elevene sine i denne prosessen og hvor viktig det er at læringsstrategier innføres gradvis, repeteres år for år og stadig suppleres med nye. Slik kan elever på 7.trinn beherske ulike strategier og selv avgjøre hvilken som passer dem best i en hver sammenheng.
Wennevold hadde bred erfaring fra arbeid med både fremmedspråklige og lesesvake elever, så dette var viktig for enhver elev. 
Vi satt igjen etter kurset, med en erkjennelse av at vi, to pensjonister, hadde fått kunnskap som vil komme oss til nytte i våre egne leseprosesser og leseforståelse.

Runden vår på materiellutstillingen ble en stor fornøyelse. Forlagene kunne vise oss flere spennende produkter som var nye av året eller nye for oss.

 
Det er alltid spennende å besøke hjørnet til Gan Aschehoug. De har godt utvalg i materiell for tilpasset opplæring, for barnehage og skole. Vi, som alltid har hatt god erfaring med å bruke spill i opplæringen, ble straks begeistret for Språkkista og Mattekista  

 
LingoBingo er et Bingo- og Memoryspill til fremmedspråksundervisningen og finnes også på engelsk, fransk, spansk og tysk. Ellers merket vi oss at Gan Aschehoug hadde flere spennende nye bøker og hefter, f.eks. opplegget for de som ikke kan norsk: Nye ord 1 og 2, - norsk for nybegynnere.       



Arbeid med ord Læremidler AS er også et meget interessant foretak. De har et stort utvalg permer med kopioriginaler i ulike fag og tema. Vi ble imponert over Lydlek, et lekbasert opplegg med de norske språklydene/lydkombinasjonene. Permene med kopioriginaler har oppgaver som trener ulike ferdigheter for god leseinnlæring, velegnet for tilpasset opplæring og for minoritetsspråklige. Vi fikk grundig orientering av de to erfaringsrike logopedene som hadde utviklet opplegget og gikk god for at det virket etter hensikten! 

Av andre nyheter fant vi Geografi i norskundervisningen og Historie i norskundervisningen. Begge oppleggene passer for nybegynnere i norsk, elever med lese-/skrivevansker og for elever som trenger langsom progresjon.

    

Til slutt vil vi anbefale LESE BEDRE lese- og rettskrivingskurs, et opplegg som består av 63 leksjoner. De kan deles i tre lesekurs og er individuelt tilpasset. De bygger på erfaring og er inspirert av forskning. En glødende spesialpedagog som hadde jobbet med lese- og skriveopplæring i mange år, orienterte oss ivrig om det systematiske opplegget sitt.


Besøket på utstillingen, ga oss nye tanker og inspirasjon. Vi skulle gjerne prøvd ut materiellet på elevene selv, men nøyer oss med å komme med varme anbefalinger! Så får vi  pensjonister heller se frem til neste høst og nytt Østlandsk lærerstevne.     

torsdag 4. oktober 2012

Språk og leseplan for kommunene i Hallingdal




Denne planen er funnet på Hemsedal kommunes hjemmesider og er via Hallingdalsløftet en felles plan for kommunene Hemsedal, Flå, Hol, Nes, Ål og Gol i Hallingdal. Den er utviklet for aldersgruppen 0- 16 år og er et samarbeid mellom barnehage, skole, helsestasjon og bibliotek. Dette er den første helhetlige planen som vi har funnet som også omfatter helsestasjon og bibliotek.
Planen ble utviklet av en prosjektgruppe der alle samarbeidende parter deltok. Det ble nedsatt 6 arbeidsgrupper som hver dekket spesifikke fagfelt. Deres arbeid ble sendt inn til prosjektgruppa som koordinerte det hele.
Den overordnede målsetting for planen er å styrke kommunenes barn som lesere. Prosjektgruppa ville ha en helhetlig plan for leseutviklingen og har rettet søkelyset mot faktorer som fremmer bedre læring for alle.  Videre har gruppa ønsket å synliggjøre mulighetene som ligger i tverrfaglig samarbeide mellom barnehage, skole, helsestasjon, bibliotek og PP-tjeneste.

Planen er delt opp i følgende hoveddeler:
1.      Barnehage 0- 5 år
2.      Skole 1- 10. trinn
Foran hver hoveddel ligger en beskrivelse av hvordan en skal lese og forstå planen. Det er lagt ved 2 vedlegg  for hoveddel 1, hvorav det ene er samarbeid mellom barnehage, helsestasjon og bibliotek. Det andre gjelder dersom barn ikke oppnår målet og hvilke rutiner som da bør følges.
Planen for barnehage er inndelt i aldersgruppe, mål, fokus på, kartlegging, foreldresamarbeid, andre samarbeidspartnere og forslag til hjelpemiddel i områdene lytte/forstå, uttrykke seg muntlig og lese. Fokus på er en huskeliste i forhold til aktiviteter som kan føre til måloppnåelse. Kartlegging beskriver først de som er obligatoriske, deretter andre.
Planen for skole er inndelt i trinn. Ellers inneholder den de samme inndelingene som for barnehage. Når det gjelder områder inneholder den i tillegg skriving.
Oppfølging angående bruk av planen er forpliktende for den enkelte skole/barnehage. Rektor/styrer tar med målsettinger og fokusområder fra planen inn i egen års- og virksomhetsplan.
Uten tvil, vi er imponert over organisering og helhet i planen. Vi blir rett og slett glade over at slike helhetlige planer finnes og at de følges opp.

tirsdag 4. september 2012

Regning for livet. En utviklingsplan for regning og matematikkopplæring i Karmøy kommune.


I den senere tid har fokus på matematikk og regning økt grunnet dårlige resultater generelt i faget. Mens flere kommuner nå har komplette lese/skrive/begrepsplaner for hele kommunen, er det derimot ganske vanskelig å finne tilsvarende når det gjelder regning. På denne måten skiller Karmøy kommune seg ut idet kommunen har utviklet en retningsgivende og forpliktende plan for barnehagene og skolene.

Planen er utviklet gjennom et samarbeid mellom PPS, skole, barnehager og lærerorganisasjon.

Planen understreker det store behovet for matematisk kompetanse som barn utvikler gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Den trekker opp rammene for et læringsløp fra barnehage til videregående skole. Den er en overordnet strategi- og handlingsplan som viser retning og hovedprinsipper for denne opplæringen.

I Kunnskapsløftet defineres regning som en grunnleggende ferdighet som inngår i alle fag, mens matematikk er et av mange fag. All regning er matematikk, men ikke all matematikk er regning understrekes det i planen.

Hovedmålet med planen er at barn og unge som vokser opp i Karmøy skal sikres en utvikling og opplæring som i høy grad setter dem i stand til å ta i bruk matematikkunnskaper og regneferdigheter på alle områder der dette er naturlig i hverdag, utdanning eller yrke. De skal som følge av dette også hevde seg godt på nasjonale prøver, eksamener og i internasjonale undersøkelser på området.

I planen vektlegges kartlegging via bl.a observasjonsmaterialet MIO i barnehagene til konkret plan for kartlegging for trinn 1-7 og trinn 8-10 i grunnskolen. Alle teller skal brukes på alle trinn hver høst i skolene. PPS kurser skolene i bruk av dette anvendelige materiellet. Dette er et kartleggingsverktøy for å teste barns talloppfatning og tallforståelse og gir i tillegg forslag til tiltak i forhold til misoppfatninger og misforståelser.

Planen inneholder en presis beskrivelse av forebygging og tidlig innsats i barnehage og skole. En får en skjematisk fremstilling av matematisk utvikling hos barn i alderen 2 – 5 år samt skjema for kartlegging av grunnleggende matematiske begreper.


Når det gjelder skolen beskrives matematikkfagets hovedområder og struktur samt kompetansemål i matematikkfaget etter Kunnskapsløftet etter 2, 4, 7 og 10. trinn.

Overgangene og overgangssamtalen i forhold til elevene beskrives nøye i planen. En blir presentert for et overgangsskjema for matematikk fra 7. til 8. trinn. Det gis også eksempel på et kartleggingsskjema når det gjelder grunnleggende ferdigheter i regneark.

I forbindelse med regning i alle fag gis en skjematisk oversikt over grunnleggende ferdigheter når det gjelder alle fag. Videre følger forslag til temaer og fagområder hvor det er naturlig å bruke regning som redskap.

Planen inneholder en beskrivelse av matematikkvansker. Den inneholder klare føringer når det gjelder kompetanseheving herunder videre- og etterutdanningstiltak, pedagogisk veileder i matematikk tilknyttet PPS og matematikknettverk i skolesoner. I tillegg skal det være en matematikkansvarlig på hver skole som bl.a skal delta i det kommunale matematikknettverket i skolesonen.

Det legges opp til obligatorisk deltagelse på kurs om høsten når det gjelder kartlegging av tall og tallforståelse og bruk av resultatene. Dette gjelder kursene om MIO, Alle teller og Hvordan hjelpe elever som likevel faller utenfor. Det legges også opp til nettverkssamlinger og fag- og seksjonsmøter i faget. Planen avsluttes med en klar oppsummering av alle de forpliktende tiltakene som den krever samt vedlegg i form av kopieringsoriginaler.

Det er prisverdig av Karmøy kommune å lage denne planen. Med de klare føringer og den helhetstenking den representerer, ville det forundre oss om ikke kommunens resultater i faget vil få en positiv utvikling under forutsetning av at den følges opp på kommunalt nivå. Vi merker oss også det nære samarbeidet med PPS, skoler og barnehager når det gjelder utarbeidelse av planen. Det tyder på at PPS oppfølger kravet om å være «tett på skoler og barnehager»

mandag 13. august 2012

Barns møte med psykisk lidelse



For en tid siden var vi så heldige å få være til stede på et innlegg av forfatteren til boka vi nå skal anmelde. Innlegget hadde tittelen «Barns møte med psykisk lidelse – en datters historie» og ble fremført av forfatteren selv Grete Lillian Moen.
Vi angret ikke på tidsbruken, og vi angret heller ikke på at vi deretter leste hele boka.  Den er en rystende ærlig fortelling om hvordan hun opplevde sin oppvekst og ungdomstid med en psykisk syk mor.
I følge forfatteren er det 90 000 barn i Norge med foreldre som har en psykisk lidelse. 50 % av disse opplever en depressiv periode før de fyller 20 år. Svært mange får selv psykiske plager. Dette betyr at hele hjelpeapparatet utfordres daglig. Barnehager, skoler, PP-tjeneste, barnevern og BUP må i aller høyeste grad samhandle og være på tå hev. For som forfatteren selv sier: « Kan vi hjelpe et barn, er det verdt det».
Forfatteren, som selv er utdannet klinisk barnevernspedagog, reiser rundt med sitt bidrag via foredraget  «Gjennom barneøyne». Vi blir tatt med i en verden fylt av barns skyldfølelse. Kong Harald rettet ut sin hånd til disse barna gjennom sin nyttårstale i 2008 da han uttalte: «Det er ikke deres skyld at foreldrene deres sliter.»
Disse barna blir bl.a kalt de usynlige barna eller forstrukne barn som bl.a kjennetegnes ved:
·         Tar omsorg og tilpasser seg voksne
·         Overdreven tilpasning
·         Passiv innadvendt atferd
·         Utagerende atferd
·         Urolig atferd
·         Klovnerolle
Vi er sikre på at flere enn oss i ettertid kan kjenne igjen barn vi har møtt med flere av disse kjennetegn.
Vi følger forfatteren gjennom en oppvekst bestående av mors angstanfall, innleggelser på akutt psykiatri, selvmordsforsøk. Tristheten illustreres ved mors uttalelse: «Jeg har mistet tårene».  Vi skjønner at de minste barna forstår mer enn vi tror, mer enn vi liker å tro.
Vi opplever et barn og en ungdom som sliter med forbudte følelser som at mor ikke må komme hjem. Å reise hjem på besøk fremkaller mareritt. Jeg orker ikke være min mors samtalepartner på godt og ondt. Vi opplever en far som tross alt greidde å beholde bildet av kvinnen han giftet seg med.
Det som ryster oss mest er psykiatriens mangel på forståelse for at hele familien trenger hjelp. Den første familiesamtalen kom et halvt år etter mors innleggelse uten forutgående individuell samtale og informasjon med barna. De ble vurdert for å være for unge til å delta ved besøk på institusjonen.
Vi skjønner godt forfatterens engasjement for forandringer. Det må derfor være en stor seier for henne å lese det nye rundskrivet med nye lovbestemmelser og kommentarer med tittelen «Barn som pårørende». Her klargjøres hvordan barns behov skal bli ivaretatt av hjelpeapparatet på en mer helhetlig måte når foreldrene sliter med psykiske problemer.

tirsdag 3. juli 2012

Min lesekamerat


Denne boka utfordrer deg til å bli en bedre leser. Den har morsomme leseøvelser for barn og foreldre. Den krever 10 minutters lesing pr. dag med tekst og samtale. Tidligere er boka Min lesetrener omtalt på FredagsKilden. Den har tilsvarende øvelser for skolen.
Denne boka ønsker å starte et samarbeid om lesing – mellom et barn og en voksen. Som nevnt tidligere skal lesestundene foregå på 10 – 15 minutter hjemme. Boka inneholder ulike øvelser som er forklart senere. Den voksne lesekameraten må sette seg godt inn i boka før lesingen begynner. Det er mulig å lage tilsvarende øvelser selv.
En god lesekamerat finner gode stoler og rydder unna støy slik at lesingen kan foregå. En god lesekamerat leker ikke lærer, men husker å være kamerat. En god lesekamerat kjenner sin leser og finner tekster som egner seg. En god lesekamerat prater om det som er lest. En god lesekamerat passer på at den daglige treningsdosen ikke blir for lang. 10 minutter er akkurat passe – når man leser grundig. Og da har dere rukket å prate om teksten også.
En god leser kan lese både fort og langsomt. Han forstår når det lønner seg å lese fort og når det lønner seg å lese langsomt. En god leser kan lese nøyaktig og få med seg meningen i hele setningen. Så går det fortere etter hvert. En god leser forstår at bøker, kart og tabeller må leses på forskjellig måte. Det er morsomt å lese mye hvis man leser riktig. Denne boka handler om å lese riktig.
Øvelsene som presenteres i boka, er følgende:
Linjelesing er representert med blabbikon og tryllestaven. I et blabbikon er nøkkelordet fjernet, og leseren må derfor finne meningen i hele setningen. I tryllestaven har det skjedd noe mystisk. Her må leseren forstå hele teksten.
Lesejakt består av skattejakt som trener høyre – venstre og leselogikk, mens kartreisen krever et minimum av kartforståelse.
Lesekabal består av ordsekk som trener ordrekkefølge eller ordforråd gjennom samtale og klippefortelling handler om rekkefølgen mellom setninger.
Detektivbyrå handler om lesekrim som trener nøyaktig lesing og lesehukommelse og i tabellkrim  må barnet skifte lesemåte mellom tekst og tabeller.
Leseverksted samarbeider lesekameratene om det praktiske – men barnet får i oppgave å lese. Det kan velges mellom øvelsene trylling, triks, bretting, programleder, leseklosser eller matlaging.
Øvelsene er godt beskrevet i boka som også inneholder skjema for leseplan som barnet og lesekameraten skal bli enige om samt fasit til alle oppgavene i boka.
Min lesetrener og Min lesekamerat kompletterer hverandre. Skole og hjem kan komme i gang med et fruktbart samarbeid til glede for alle parter. Vi anbefaler bøkene på det varmeste.



fredag 1. juni 2012

Min lesetrener


Denne boken, fra Undercover forlag, ble til ved at forfatterne fikk følgende utfordring fra Utdanningsetaten i Oslo:
«Vi lærer å lese inntil 3. skoletrinn, så leser vi for å lære»
Er det likevel mulig å trene lesekompetanse etter 3. skoletrinn?I alle fag, men uten å stjele tid fra fagene?
Uten å skape merarbeid for lærerne?
Med effekt for både sterke og svake lesere?
Forfatterne svarer ja på alle 3 spørsmålene etter å ha testet øvelser på ca. 50 lærere i Oslo. Inspirasjonen fra disse lærernes tilbakemeldinger var med å skape denne boka slik den nå foreligger.
Boka vektlegger å dekke gapet mellom lystlesing av skjønnlitteratur og søkelesing i læreboka med kvalitetslesing.
Boka presenterer kvalitetslesing (nøyaktig lesing) i følgende 3 formater:
Leselommen (10 minutter med lesefokus, isolert fra annen undervisning). Øvelsene egner seg som oppstart til timer og skaper ro og engasjert elevaktivitet. Leselommen består av følgende 7 øvelser som det er flere eksempler på og forklaringer til i boka:
Tegnefortelling 1
Lesegåte
Klippefortelling
Lesekrim
Tabellkrim
Kortreise
Tegnefortelling 2
Faglesing har spesielt fokus på lesing i fagundervisning, i lekser og skolearbeid. Tekstene er fagets egne tekster, og øvelsene kan kombineres med lekser. Faglesing består av  følgende 5 øvelser som det er flere eksempler på og forklaringer til i boka:
Auksjon
Bullshit – bingo
Gullfisken
Påstand – bevis
Ord – quiz
Lesetimen er en økt på minst en skoletime med ulike øvelser satt sammen fra leselommen og faglesing. Elevene beveger seg mellom poster og utfører leseøvelser som de kjenner fra før.
Generelt kan enkeltlærere og lærere i team relativt enkelt produsere nye oppgaver selv og eventuelt bytte innenfor egen skole.
For å få maksimalt utbytte av lesetreningen trenger elevene to nye begreper som kan innarbeides i de første leseøktene. Det er lesestafett og leserespons som begge er forklart på side 10 i boka.
Det har vært moro og inspirerende å lese denne boka. Vi har begge to kjent at det rykket litt i de gamle pedagogikkføttene. Vi er ikke i tvil. Vi ville ha gått i gang med oppgaver fra denne boka, og det ville ikke forundre oss om våre elever hadde blitt både motiverte og mere dyktige når det gjelder deres egne lesekvaliteter. I tillegg ville vi ha blitt inspirert til å lage selvkomponerte øvelser til glede for hele skolen.
Senere vil FredagsKilden publisere boka Min lesekamerat som supplerer denne boka med øvelser til hjemmebruk.

Inntil videre kan noen eksemplar av Min lesetrener kjøpes HER.






fredag 4. mai 2012

Leseplan for Klepp kommune


Denne leseplanen er i følge ass. Kommunalsjef Sigurd Aukland, laget av en gruppe lærere med veiledning fra Lesesenteret i Stavanger. Det tok 1 ½ år å utvikle den. Planen er forankret i moderne leseteorier. I tillegg vet kommunen, gjennom grundig evaluering, at lærerne virkelig bruker planen.

Før vi går inn på selve planen, er det også verdt å nevne at kommunen har en plan for overgangene med klare føringer for barn med særskilte behov og alle overgangene fra barnehage til og med videregående skole. Den inkluderer også overganger mellom trinn ved bytte av kontaktlærer. I tillegg har kommunen en plan for kvalitetsutvikling med spesiell vekt på barnehage og skole.

Selve leseplanen er organisert i 4 hovedområder:
1. Å skape engasjement og ambisjoner
2. Å utvikle språklig ferdighet
3. Å kunne kode om
4. Å lese med forståelse
 Disse er igjen brutt ned med 1-4 trinn, 5–7 trinn og 8-10 trinn
1.Å skape engasjement og ambisjoner har klare krav for de 3 hoved-trinnene, i hovedsak slik:
·         Tilgang på bøker/ litteratur
·         Sikring av at elevene leser bøker/tekster/litteratur
·         Høytlesing
·         Litteraturformidling
·         Leseprosjekt
·         Foreldrenes rolle
2.Å utvikle språklig ferdighet har klare krav for de 3 hoved–trinnene, i hovedsak slik:
·         Muntlige aktiviteter
·         Skriftlige aktiviteter
·         Arbeid med ord/ å utvikle ordforråd
3. Å kode om har klare krav for de 3 hoved–trinnene, i hovedsak  slik:
·         Plan for bokstavinnlæring (1 – 4 trinn)
·         Veiledet lesing på alle trinn i alle fag
·         Ord
·         Sjanger ( 5 – 7 trinn)
·         Lese med flyt og intonasjon (5 – 7 trinn)
·         Vurdering
·         Tiltak for elever som ikke har forventet kompetanse
·         Hvordan sjekke/sikre og vurdere elevenes kunnskap
4. Å lese med forståelse har klare krav for de 3 hoved–trinnene, slik:
·         Lesestrategier
·         Metakognisjon
·         Observasjon
·         Tiltak for elever som ikke har forventet dyktighet
·         Å undervise i forståelsesstrategier ( 8 – 10 trinn)
Dette er en noe skjematisk fremstilling av hovedpunktene i planen. Innenfor hvert hoved/underpunkt er det klare kravformuleringer i forhold til utstyr, trening, foreldrearbeid osv.
Til sammen utgjør alle de 3 nevnte planene en helhet som gir kommunen trygghet for at lesing blir satt på kartet i alle fag. Samarbeidet med lesesenteret har så avgjort båret frukter. At planen er laget over tid og er godt forankret blant det pedagogiske personalet, framstår som svært viktig.
Det arbeides godt med lesing i skolen. Klepp kommune sitt bidrag er med på å høyne nivået. Vi kan bare gratulere kommunen.

onsdag 18. april 2012

Plan for lese- og skriveopplæring for grunnskolen i Seljord kommune


Planen bygger på plan for språkstimulering i barnehagene i Seljord kommune og dekker alle trinn i grunnskolen. Sammen danner disse 2 planene en helhet som vi finner at de fleste kommuner mangler. Planen som med fordel kunne ha en innholdsoversikt, er organisert slik:


Etter innledningen kommer generelle betraktninger om lese- og læringsstrategier supplert med lese- og skriveteorier. Vi blir presentert for stadium i lese-og skriveutvikling av Spear - Swerlinge, Syernberg 1994. I tillegg følger normalutvikling for 1.-7. klasse fra boka "Lese- og skriveopplæring i grunnskolen" av Gerd B. Salen. Det er videre angitt veiledende lesehastighet for trinnene 3-7 i forhold til leseprøvene Carlsten og Hoa.


Planen er videre hovedorganisert i lese- og skriveopplæring på småskoletrinnet (1-4), lese- og skriveopplæring på mellomtrinnet (5-7) og lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet (8-10). Alle trinn innledes med velsignet tydelige krav i forhold til organisering av læringsmiljø og undervisning, gode arbeidsvaner og foreldresamarbeid.


For småskoletrinnet følger så kompetansemål etter 2. årstrinn fra Kunnskapsløftet Deretter følger de kommunale mål for lese- og skriveopplæring for 1.-3. trinn organisert i mestringsmål, innhold/metoder vi skal bruke i Seljord og aktuelt materiell/verktøy. Denne 3-deling er den samme for alle trinn. Deretter følger kompetansemål etter 4. årstrinn fra Kunnskapsløftet før småskoletrinnet avsluttes med kommunale mål for lese- og skriveopplæring for trinn 4.


Mellomtrinnet har samme generelle innledning som småskoletrinnet etterfulgt av kompetansemål etter 7. årstrinn fra Kunnskapsløftet. Deretter følger kommunale mål for lese- og skriveopplæring samlet for 5.-7. trinn.


Planen avrundes med klare generelle vurderinger herunder lesestrategier: "Videreføring fra mellomtrinnet fra "lesing er...." ,( Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, 2008). Deretter følger kompetansemål etter årstrinn 10 fra Kunnskapsløftet og kommunale mål for lese- og skriveopplæring samlet for 8.-10. trinn.


Deretter følger en fyldig litteraturliste og  oversikt over aktuelle nettsteder. Planen er i sin helhet på nynorsk og er etter vår oppfatning en plan som gir en reell trygghet dersom den følges opp aktivt i hele kommunen. Vi har ingen grunn til å tro noe annet og vil gjerne gratulere Seljord kommune med en av de mest gjennomførte planene vi har sett på kommunenivå. Det har rett og slett vært moro å lese den.

tirsdag 27. mars 2012

Autisme og atferdsanalyse – til evigheten og forbi


Denne boken er skrevet av Magdalena Hernes (mor) og Kenneth Larsen (spesialpedagog). De lar oss få møte Birk som fikk diagnosen autisme da han var ca. 2 år. Sikker autisme-diagnose kan stilles ved 18-24 mnd. I Norge er snittet for dette 4 år som kan synes veldig sent.
Du skal ikke ha lest mye i boka før du blir glad i Birk og hele hans familie, inklusive hjelpeapparatet. Vi fornemmer faser av usikkerhet, angst og fortvilelse hos hele familien med et barn som setter familien på en tilsynelatende uoverstigelig oppgave.
Vi møter en norsk Emil med kommunikasjonsvansker, store problemer med sosial interaksjon og meget opptatt av systemer og strukturer. Dette viser seg i mye gråt, manglende blikk- kontakt, manglende felles oppmerksomhet og ekstreme vansker i forhold til forandringer og overganger. I tillegg har han lite søvnbehov og har ikke spesiell glede av kroppslig kontakt. Han kan også vise spesiell interesse for f. eks vaskemaskin og opplever at runde ting kan gi ro samtidig som vill redsel kan bli utløst av insekter.
Midt i familiens mer eller mindre håpløse hverdag møter vi hjelpeapparatet i form av Glenne senter for autisme og en kommunal barnehage som viser vilje til å legge til rette for 35 – 40 timers opplæring pr. uke etter en grundig tverrfaglig utredning. Det ble fattet et enkeltvedtak på at Birk skulle ha 10 t/u spes. ped  og 24 t/u pedagog.
Tilvenning til barnehage tok ca. 2 mnd og foreldrene ble fulgt opp av et team fra barnehagen på 3 personer som møtte foreldrene 2. hver uke bl.a for å sikre en helhetlig opplæring i hjem og barnehage. Det er nesten så en må gni seg i øynene, for med all respekt og melde, dette er ikke det vanlige tilbudet i landet vårt.
2 års søvnløshet ble plutselig over da en lege skrev ut resept på melatonin også kalt "the hormon of darkness"  fordi det regulerer søvnrytmen. For familien ble det begynnelsen til et nytt liv med tilstrekkelig søvn.
Vi følger Birks eksepsjonelle utvikling i hjem og barnehage iscenesatt av foreldre med engasjement og vilje til å ta på seg utrolig store oppgaver. Sammen med barnehagen utfører hele familien et arbeid som vi bøyer oss i støvet for. Tenk hva denne tidlige opplæringen har spart foreldre og samfunn for både når det gjelder økonomi og slitasje.
I boka henvises det bl.a til TIOBA som er tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse. Vi opplever familiens flotte bruk av mumi-pappa og den stadige søken etter positive forsterkere. Samtidig får den innføring i et spesialistspråk som i begynnelsen er vanskelig å komme inn i. Dokumentasjonen som må til er overveldende, men alle ser etter hvert at dette er nødvendig for å legge til rette for systematisk opplæring.
Etter hvert som språk og sosial utvikling eskalerer, nærmer overgangen til skolen seg. Som tidligere skolemennesker er vi både spente og forventningsfulle til hvordan denne overgangen blir.
Vi kjenner oss godt igjen i beskrivelsen av foreldrenes første formelle møte med skolen. Det ble holdt like før Birk fylte 5 år og var i høyeste grad forvirrende for alle parter. Det er fortsatt et kultursjokk å gå fra skole til barnehage selv om PPT i dette tilfelle hadde laget et godt skriv om hele overgangsprosessen med tidspunkter og ansvar, følte nok foreldrene at det stort sett var de som måtte dytte det hele i gang.
Skolenes forsikringer om at de innehar god kompetanse er i beste fortolkning et uttrykk for deres usikkerhet. Møtet med SFO var heller ikke overraskende for oss. Vedtaket om 5 t/u med pedagog og 11 t/u med assistent likeså. I tillegg var det ingen ekstra ressursser å få på SFO som selvsagt hadde den mest ustrukturerte delen av dagen.
På tross av disse feilgrep og mors etter hvert evne til å stole på at skolen gjorde så godt den kunne, gikk det bra. Så bra at vedtak om ekstraressurser med tiden ikke syntes nødvendig.
Denne boka er en kjærlighetsopplevelse til et vakkert barn. Den må være et funn for pedagoger, rektorer, styrere, PP-rådgivere og andre som på sin vei gjennom livet kan være så heldige å komme i kontakt med en eller flere "Birker". Her finner dere så mye både i forhold til systematisk opplæring, kartlegging, teori om autisme, konkrete undervisningsopplegg samt innsikt i foreldrenes situasjon. Vi skulle ønske politikere også kunne lese denne boka. Det kan hende noen av dem ville forstå bedre hvilke oppgaver foreldre og hjelpeapparat står overfor i sitt arbeid for å finne veien som disse barna kan gå gjennom livet.
Til forfatterne: Tusen takk for deres bidrag! Gjennom boka har dere greidd å inspirere 2 pensjonister med hjertene sine blant barn og skole. Vi håper mange finner veien fram til denne boka!

fredag 2. mars 2012

Felles forpliktende plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring i barnehager og skoler i Frogn kommune


Kommunal rapport har rangert Frogn kommune på 11. plass når snittet for de nasjonale prøvene i alle landets kommuner er gjennomgått. Vi fattet interesse for denne kommunens resultater, og etter samtale med kommunalsjef Olav Neander, ble det gitt grønt lys for en nærmere presentasjon av kommunens felles forpliktende plan slik overskriften skisserer. Det er bra at flere og flere kommuner utarbeider helhetlige planer som over lengre tid følges opp fra kommunenivået.

Denne planen gir tydelige kommunale føringer om tiltak barnehager og skoler skal iverksette omkring forebygging av språkvansker og kartlegging og registrering av språk og leseutvikling. Den viser også hvordan organisering av hjelpetiltak skal iverksettes på ulike nivåer og er delt opp i 3 hoveddeler slik :
1. Grunnlaget for planen
2. Praktiske handlingsplaner
3. Vedlegg

Del 1 inneholder lovgrunnlag, tydelige krav til styrere og rektorer samt krav til kompetanseutvikling og foreldresamarbeid.
Del 2 inneholder konkrete mål og tiltak med krav til de voksne i barnehagene. I tillegg skisseres tydelige krav i forhold til overgang barnehage/skole. Det er tydelige mål og tiltak for 1. trinn, 2. trinn, 3/4 trinn og 5/7 trinn. Deretter kommer rutiner for overgang barnetrinn/ungdomstrinn og mål og tiltak for 8/10 trinn. Det henvises til aktuelle lenker og praktiske vedlegg i planen.
Det er også laget en plan for kartlegging fra barnehage til 10. trinn og hvem som har ansvar for gjennomføring og evaluering. Det er også utarbeidet forslag til tiltak for elever som står nær eller under kritisk grense på kartleggingsprøvene fordelt på 1. -3. trinn, 4. – 7. trinn og 8. – 10. trinn.
Det er også laget regler for henvisning for videre utredning av alvorlige lese- og skrivevansker/ rutiner for samarbeidet mellom skoler og PPT. Dette er oppsummert i skolens ansvar og PPTs ansvar når det gjelder  1.- 3. trinn, 4. – 7. trinn og 8.- 10. trinn.
Del 3 inneholder en rekke praktiske vedlegg i form av tips, faglige eksempler, skjema som skal brukes og forslag til trinnvis informasjon på foreldremøter i forhold til innholdet i planen.

Det er gledelig å finne en helhetlig  plan med klare føringer fra kommunen til alle grupper. Enkeltelementer i planen kan sikkert diskuteres, men dersom planen blir fulgt opp like tydelig fra kommunens side som den er utformet, danner den et meget godt grunnlag for videre utvikling av lese/språkferdigheter i kommunen. Med de resultater som Frogn kommune allerede har oppnådd, er det  tydelig at planen har virket i riktig retning.

onsdag 1. februar 2012

En veileder om begrepslæring


Veilederen er utviklet ved Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med 2 spesialpedagoger fra Sør-Trøndelag. Den består av 3 deler der første del gir en teoretisk bakgrunn om begrepstilegnelse hos barn og ungdom. Deretter følger en presentasjon av Språkverkstedet og en orientering om hvordan denne arbeidsmetoden har vært brukt i Språkverkstedet. Avslutningsvis vil en finne oppsummering av resultatene etter at metoden er anvendt for en større gruppe barn med språkrelaterte vansker.
Teoretisk bakgrunn:
Barn med språkvansker er en risikogruppe både i forhold til sosial deltagelse, kunnskapstilegnelse og utdanning. Språkvansker kan sies å være et skjult handicap fordi det ikke alltid er så synlig at barn eller ungdom strever med å uttrykke seg, forstå  eller bruke språket. Vi blir presentert for språktreet og Bloom og Laheys språkmodell  med komponentene form, innhold og bruk. Disse er alle med i Språkverkstedet.
Barn på 6 år vil vanligvis ha et ordforråd på 14000 ord. Begreper er også blitt kalt «tankens klær».
Språkverkstedet:
Språkverkstedet hentet inspirasjon fra et engelsk undervisningsopplegg og forutsetter et godt og tett samarbeid mellom PP-tjenesten og skole/barnehage. Det innebærer undervisningsøkter på 30 minutter med 3 – 5 økter pr. uke i 7-8 uker med gruppestørrelse på 3- 5. Det skal trenes på 1 ord pr. økt og opplegget kan tilpasses til bruk i barnehage og grunnskole.
Språkverkstedet består av fasene innhold/hva betyr ordet?, form og bruk/oppsummering
Måling av effekt:
Pedagogen velger ut 40 – 60 ord til ordlista som er tilpasset elevenes nivå. Ca. halvparten av disse ordene brukes. Etter testing velger pedagogen en øvingsordliste og en kontrolliste. Det er eksempler på slike lister i boka til de forskjellige trinn.
Det er satt opp 4 kriterier for forståelse av det enkelte ord i ordlista. Dette er et godt synonym eller antonym, bruksområde, en generell klassifikasjon og et hovedtrekk eller flere eksempler som til sammen viser forståelse.
Det er utarbeidet skåringsregler, og i boka finnes eksempler på utfylte ordlister og 1 eksempel på en elevhistorie.
Evaluering av språkverkstedet:
Resultatene viser at jo flere ord elevene lærer på øvingsordlistene, jo flere ord kan de forklare på kontrollordlistene uten at de har øvd på disseordene.
Elevene ble testet før og etter trening med språk 6 – 16 og språk 5 – 6. I tillegg ble barnas språklige nysgjerrighet og en gasjement vurdert ut fra 20 spørsmål  om språkferdigheter. Resultatene viser at det kanskje er urealistisk å tro at en kan bedre testresultatene for et barn på standardiserte prøver etter noen ukers begrepsundervisning. Det er imidlertid tydelig at barns språklige engasjement bedres etter kort tid.
Vi opplever at dette er et strukturert opplegg med mange praktiske eksempler som så avgjort kan brukes  av pedagoger på alle trinn. Dette har vi savnet, og nå er det kun opp til engasjerte pedagoger å ta dette i bruk. Det følger også med e-postadresser til pedagoger som har arbeidet med språkverkstedet fra barnehage til og med ungdomstrinn. Boka kan kjøpes på Bredtvet kompetansesenter og koster 150 kroner. Der kan en også kjøpe 20 spørsmål om språkferdighet.

mandag 9. januar 2012

Storesøster Astrid


Dette er historien om den mongoloide storesøster Astrids oppvekst i etterkrigs–Norge skrevet av hennes lillesøster. I 1942 ble slike barn omtalt som åndssvake, evneveike, idioter, byttinger eller unormale. Dette er beskrevet i diktet «Voggesang for ein bytting» av Halldis Moren Vesaas.
I slike tider måtte Astrid tåle barn og voksnes kommentarer om at du er ikke slik som vi andre. Slike barn ble også sett på som en straff fra Gud. I fremstillingen av Astrid beskrives hun derimot som et barn som når hun var glad, viste det med hele seg.
For familien medførte situasjonen voldsomme frustrasjoner og påkjenninger. Det ble skilsmisse med store tilsynsproblemer. Astrid hadde heller ikke rett til skoletilbud. Det fikk hun avslag på da hun var 6 år. I tidsrommet 1948 til 1954 fikk hun avslag på plass på institusjon, både private og offentlige, selv om hun var renslig, hadde språk, kunne kle av og på seg og hadde lært seg blokkbokstaver.
Det er nesten ikke til å tro at boka beskriver Norge på 50-tallet. Det er bare 60 år siden, og vi kjenner en stor takknemmelighet over at landet vårt siden den gang har ivaretatt barn og voksne med utviklingshemming langt bedre. Det vitner om at samfunnet vårt er i utvikling.
Astrids 72 år gamle bestemor begynte å bli for skrøpelig til å ta vare på henne i ferier. Astrid  fikk endelig plass på en privat institusjon da hun var 12 år. Den første måneden fikk hun ikke lov til å ta imot besøk. Etter hvert kunne hun få besøk 2. hver helg på hele 2 timer.
Det er vondt å lese beskrivelsen av hvordan Astrid måtte skjermes på bussen for kommentarer og blikk fra voksne som barn. Først da Erik Bye banet vei på TV og Wenche Foss i et ukebladintervju kunngjorde at hun hadde et barn med samme diagnose, begynte det norske samfunn langsomt, men sikkert å akseptere at Norge må ha plass til alle.
Da Astrid nærmet seg 30 år, skulle hun etter hvert flytte ut i egen leilighet. Den var planlagt i et byggefelt. Det kom aldri så langt da naboene aksjonerte bl.a med argumenter som at deres boliger ville verdiforringes dersom slike ble boende der. Mon tro om vi ikke har lignende aksjoner i dag også? Kanskje har vi ikke kommet så veldig mye lenger?
Løsningen for Astrid ble leilighet like ved institusjonen. Der var naboene vant til slike mennesker.
En takk til Astrids søster for denne historien som på mange måter viser at HVPU-reformen har hatt sin misjon – og takk og lov for det – selv om vi aner at Norge er i ferd med å gå litt tilbake når det gjelder ledestjernen det inkluderende samfunn.