torsdag 11. desember 2014

Du er viktigere enn du tror


Forfatteren, Kristin Oudmayer, har tidligere skrevet boken « Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar».. Denne boken er en oppfølger og bygger på forfatterens erfaringer og hennes arbeid mot mobbing og med inkludering.

Forfatteren ble selv mobbet som barn og opplevde at sitt eget barn ble mobbet. Hun er bl.a  fagansvarlig i UNICEF Norge i prosjektet «Du kan være Den ene» som har til hensikt å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barn i sitt nærmiljø. Hun er også en ofte benyttet foredragsholder i forhold til temaet mobbing. Hun er også profilert blogger på www.curlylife.com og www.mobbebloggen.wordpress.com.

Boka inneholder en rekke tema som vil være verdifulle å sette seg inn i både for foreldre og personale som arbeider med barn.  Det beskrives om mobbeofferet, mobberen, når mobbing rammer hele familien, skjult mobbing, mobbing er barn og unges hemmelige mareritt, det viktige hjem-skole-samarbeidet samt barne- og ungdomslitteratur om mobbing.

Hele boken er krydret med tips til leseren og med eksempler fra opplevelser både fra barn som blir mobbet og barn som mobber. Selv om forfatteren selv har opplevd mye skuffende når det gjelder fagpersoners profesjonalitet, faller hun ikke for fristelsen til å drive uthenging. Hun erkjenner at temaet er vanskelig og velger heller å komme med råd i forhold til hvordan en kan forebygge eller løse problemet i en tidlig fase.

Hennes behandling av mobberen og foreldre til en som mobber er svært nyanserik og tankevekkende. Når hun påpeker at mobbing rammer hele familien, er hun tydelig på at søsken og deres situasjon ikke må glemmes. Det vektlegges også at arbeid med den som blir mobbet/mobberen må fortsette lenge etter at saken er løst.

Boka er tankevekkende og konkret. Den er skrevet med slik inderlighet og engasjement at leseren får tillit til forfatterens kunnskap om temaet.

3 sitater fra boka forteller oss mye om budskapet i boka:
«Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn»
«Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig»
Fra en mobber: «Det finnes ingen helter i en mobbesituasjon, bare tapere»

Les boka og anbefal den til andre. Ta mobbing/klassemiljø opp som tema i din klasse. La ditt engasjement som voksen gjøre samarbeidet bedre i alle situasjoner til fordel for alle barn

torsdag 13. november 2014

JULELENKER


JULESTOFF
Anitas julesider 
Anita`s Little Corner (Sanger, vers, fakta m.m.) 
Bokklubbens julesider (Tips om bøker til barn/voksne, pynt m.m.)
Christmas Traditions Around the World (Santa`s Net) 
Den komplette norske julesiden (Innholdsrik temaside med julestoff) 
4 juletradisjoner du bør bringe videre (Barn og familie)
Glade jul.no (Mengder med julestoff) 
Barn har sagt om jul (Pernilles egen lille juleside)
JULETRADISJONER
Gamle og/eller alternative juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Julaften)
Juletradisjoner (NRK skole)
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge
Santa Claus and Christmas at the North Pole (Aktiviteter og julestoff)   
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.)
JULESANGER
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)
Julesanger (Tekst, noter, musikkvideo, Musikkrom)
Norske julesanger (Tekster, linker til You tube)
Norske/engelske julesanger (Tekst, Din jul)
Sing along Christmas Carols (Tekst/melodi)
JULEGODT
Hjemmelaget julekonfekt (Godt.no) 
Hjemmelaget konfekt og supre julegodter (Apèritif) 
Julegodteri (Pernilles egen lillejuleside)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier)
Julgodis (Recepten) 
Juledesserter (Dansukker)
JULEBAKST  
Glutenfrie pepperkaker (Pepperkakegalleriet)
Julekaker (Pernilles egen lille juleside)
Kaker/knask (Kakeprat)
Mat/kaker (Julegavesiden) 
JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
JULEMAT
Julemat (Pernilles egen ille juleside)
Til julebordet (Dansukker)
JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)
Juleclipart med Disney
JULEAKTIVISERING
Adventskalender for friluftsfolk (Friluftsliv for alle)
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World)
Disney Christmas Coloring Pages
Fargelegging
Julefortellinger (Glade jul) 
10 førjulsaktiviteter for hele familien (Barn og familie)
Ideer til adventskalendre, dekorasjoner og andre førjulsaktiviteter (Marianne De Bourg)
JULEVERKSTED
Juleverksted (Barn og familie)  
JuleVerksted (Pernilles egen lille side)
Lag julekort med barna (Barn og familie)
20 tips til juleverksted med barn (tilknytningspedagogene)
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg)
VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Julevitser (Humoristen)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)
Gåter med svar (Home)
LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo) 
Barneleker (Home)
Juleleker  
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)
Julespill online (1001 Spill)
 PYNT/GAVER
Tips til julepynt som barn kan lage (Ingelas lekstuga) 
Julegaver som barna kan lage selv (Ingelas lekstuga)  
NYTTÅR
Anita`s Little Corner (Sanger, vers, fakta m.m.)  

mandag 10. november 2014

Å lykkes med lesing


Boken består av 12 kapitler som er skrevet av ulike leseforskere. Innleggene i boken  er ment som bidrag i forskningsdebatten på området.
Kap. 1: Noen korte historiske tilbakeblikk
Det beskrives en utvikling om leseopplæringens plass i norsk skole via bortfall av godkjenningsordningen for lærebøker til grunnleggende ferdigheter og fortsettende leseopplæring. Oppstart av Statens spesiallærerhøgskole via skolepsykologiske kontor (PPT) via 3-årig lærerskole til 4-årig samt oppstart av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved universitetet i Stavanger.
Kap. 2: Det gode grunnlaget
Det oppsummeres forskjellige teorier om språktilegnelse som Piaget og Vygotsky. Det understrekes at høytlesing og samtale rim og regler er en god innfallsport til språklæring. I tillegg fokuseres det på barnehagens rolle når det gjelder språkstimulering.
Kap. 3: Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen
Dette gjelder barn som er dårlige til å rime, arvelig dysleksi, dårlig ordforråd og bokstavkunnskap, mangelfull fonologisk bevissthet, korttidsminne, språkvansker, oppmerksomhetsvansker, sosioemosjonelle vansker og mangelfulle eksekutive funksjoner.
Kap. 4: Flerspråklige barns  språk- og leseutvikling
Fonologisk bevissthet og ordforråd er viktig. Menneskets språkkompetanse kan sammenlignes med et isfjell. Dette gjelder i høy grad disse barna. Et godt utviklet morsmål vil være viktig for å utvikle norsk språk. Det er bra med parallellutgave av  bøker. Hvilket språk leseopplæringen skal foregå på vil bli individuelt forankret. Spesielt barn som er vokst opp i Norge bør bli vurdert i forhold til om morsmålet er godt nok til at læringen blir effektiv. Ikke la disse barna velge bort språkstimulerende aktiviteter.
Kap. 5: Leseferdighet
Teorier og tilnærminger innenfor leseforskning er visuell behaviorisme, kognitivisme eller konneksjonisme. Prosesser når vi leser vil være nedenfra-opp, ovenfra og ned eller interaktiv metode. Leseferdighet består av automatikk og oppmerksomhet.
Kap 6: Leseundervisning
LTG var framtredende i 70-90 årene. Etter hvert kom whole language-tradisjonen (ordbilde) ovenfra og ned og phonics-tradisjonen (lyd) nedenfra og opp. Balansert undervisning benytter på en måte begge tradisjoner
Kap. 7: Leseopplæring-å komme på sporet
Evnen til TPO og ekstra lærertetthet 1-4 er viktige faktorer. Det er viktig å ha fokus på læringstrykket. Kjennetegn ved en begynneropplæring der flest mulig lykkes.
Systematisk arbeid med å styrke ordforrådet i barnehage og i de første skoleårene. Utvikle kodingsferdigheter som skriftspråklig bevissthet fonemisk bevissthet og bokstavkunnskap. Undervisning parallelt med bokstavnavn og bokstavlyd er det beste. Det gjelder også små og store bokstaver. Innføring av flere bokstaver pr. uke viser bra resultater. Det er viktig å fremme lesing gjennom skriving utvikle gode klassebibliotek og samarbeid med biblioteket, å lese enkle tekster med forståelse og å ha gode leselærere. Elevene må forstå 95 % av tekstene.
Kap. 8:  Leseflyt
Leseflyt defineres ofte forskjellig. Det er viktig å ta med at prosodi og stillelesing også hører med i dette begrepet. Det har begrenset verdi å teste ungdomstrinn med tester som primært måler lesehastigheten.
Kap 9: Leseopplæring – bevisstgjøring fram mot leseflyt
Synsprøver hos helsesøster avdekker ikke alt. Tidlig innsats betyr ikke vente og se. 4 lesemåter i forhold til ukjente ord er avkoding opptakt og rim, analogi og prediksjon. Konsonant- og vokalgrupperinger må automatiseres. Gode lesere leser «non-ord» tilnærmet like raskt som ekte ord. Barn som ikke har automatisert ordlesing, har størst utbytte av å lese høyt. Repetert lesing er en av de best dokumenterte metodene for å fremme leseflyt.
Kap. 10: Kartlegging av lese- og skriveferdighet utfordringer og muligheter
Kartlegging i barnehagen er et stadig diskusjonstema. Kartlegging foregår både på system- og individnivå. Ferdigheter som bør kartlegges de første skoleårene:
Språklig utvikling 1-5 år (TRAS), automatisert bokstavkunnskap og fonologisk syntese/analyse (Kartleggingsprøve 1. trinn), ortografisk strategi (Ordkjedeprøven 3. trinn). Eksempler på kartleggingsmateriell er: Språk 6-16, 20 spørsmål om språkferdighet som utfylles av foreldre og lærere, STAS. Lesesenterets staveprøve, arbeidsprøven, Carrlstens leseprøver, leselos, IL-basis og LOGOS.
Kap. 11: Undervisning som fremmer leseforståelse
Avkodingsferdighet er grunnleggende for leseforståelsen. Den involverer også kunnskap, erfaring, tenking, undervisning og språkforståelse. Lesing er nå en grunnleggende ferdighet. Vi snakker nå også om den 2. leseopplæringen. Det må undervises eksplisitt og implisitt i leseforståelse. Strategiundervisning vil aktivisere forkunnskapene. Det er varierende grader av strategipakker. Begrepsorientert leseopplæring (BLU) er lovende. Det gjelder også tekstsamtaler i elevgrupper.
Kap. 12: Å bevege seg i tekster og sette tekster i bevegelse
TPO innenfor klassens ramme for elever som strever med lesing og skriving må ligge til grunn:
1. Undervisningen er holistisk og dialogbasert
2. Undervisningen blir gitt i et sosialt fellesskap innenfor klassens rammer.
3. Oppgavene som gis, er utfordrende og motiverende
4. Alle har muligheter for mestring.

Denne boken anbefales for de som vil gå dypere inn i lesingens mange fasetter. Den gir leseren et mer helhetlig bilde av alle utfordringer i forbindelse med denne prosessen.

lørdag 1. november 2014

Østlandsk lærerstevne 2014

Vi fulgte vår faste tradisjon og dro på Østlandsk lærerstevne. Der tok vi runden på leting etter nye, spennende utgivelser av materiell og lærebøker. 
Vi ble hyggelig mottatt og fotografert av Barnepedagogen, Kari Anna Sandvik, som vi har hatt stor glede og nytte av å følge på Twitter i flere år og på Alvens - vi kan barn, på facebook. 
Hun informerte oss om de store "SingSang-kortene med tegnstøtte". De har hun vært med på å utforme, og de utgis av fava som er en del av barnebokforlaget.
Kortene har praktisk størrelse, A4, delikate illustrasjoner på forsiden og tydelige tegn på baksiden. Det er 1 kort for hver av de 19 kjente barnesangene, dessuten 1 kort med tips om tegnstøtte.
Vi har selv hatt positive erfaringer med flere av de andre seriene av "SingSang-kort", og vi ser at de nye dekker et veldig viktig behov i språkopplæring og i undervisning av hørselshemmede. 


Fagbokforlaget viste oss et nytt norskverk, Ordriket. Det består av 4 riker: Leseriket - Taleriket - Språkriket - Skriveriket.
 
Dette et helhetlig norskverk for barnetrinnet og det har fokus på grunnleggende ferdigheter. Ordriket har differensierte lesetekster og god progresjon i lese- og skrivestrategier. Målet er å fremme leseglede og verket er velegnet for undervisning både i fellesskap og på stasjoner. Det er utformet digitale versjoner av bøkene, tilpasset Smart Board.
I løpet av 2014 vil Ordriket være klart for trinn 1-5, mens trinn 6 kommer i 2015 og trinn 7 i løpet av 2016. 


Mattemaur var et nytt og herlig bekjentskap for oss. Materiellet består av magnetiske lottospill med ulike regneoppgaver. På baksiden av brettene er det bruksanvisning og forslag til praktiske aktiviteter. Lottospillet kan benyttes både ute og inne fordi magnetene holder brikkene på plass. 
Ved å spille Mattemaur, vil barna oppleve motivasjon ved ulike spillemåter og aktivitet gjennom å spille. De vil få varierte oppgaver og mulighet til å samarbeide med andre.De kan få utfordringer ved å prøve nye nivå og mestringsfølelse på sitt eget nivå.

Dette er et spill som gir barn fra 5 år trening i de fire regnearter og i tallområdet 0-20. Det er nivådelt og kan tilpasses alle i en stor barnegruppe. Så langt er addisjon og subtraksjon ferdig. 
Mattemaur er ferskt og har nå et introduksjonstilbud der det kan bestilles Skolepakke (7 spillsett med tilsammen 25 spillbrett) og Barnehagepakke (3 spillsett med tilsammen 9 spillbrett). 
Rita Aarø og Toril Strømmen har utviklet Mattemaur. De er lærere og driver en praktisk rettet undervisning i matematikk. De har kjent et behov for konkretiseringsmateriell i arbeidet sitt. 


Vi må alltid innom GAN Aschehoug når vi besøker Østlandsk lærerstevne. De utmerker seg med sitt materiell for tilrettelagt opplæring, både for barnehage og for skole. Vi så flere interessante nyheter der:
1. Tverrfaglige kopiark for "Høst" og "Vinter", beregnet på småskoletrinnet. 
2. "Start lesing i fagene", "Mer lesing i fagene" og "Start lesing og skriving i fagene" er aktuelle hefter for mellomtrinnet. De gir systematisk arbeid med leseforståelse i fagene matematikk, naturfag, samfunnsfag  og RLE.
3. Matematikkserien "Tema" for småskolen, har vi omtalt tidligere.

4. I år endte vi opp med å investere i 2 vakre, illustrerte sangbøker i stiv papp til barnebarnet vårt, fra serien "Mine første sanger". Gan Aschehoug ivaretar også behovet til oss besteforeldre! 

Det er vemodig, men vi får inntrykk av at Østlandsk lærerstevne er i ferd med å krympe. Selv har vi hentet mye inspirasjon og fått med oss mange gode tips derfra gjennom flere år. Det er en pedagogisk atmosfære der som er ganske spesiell, og som vi håper mange av fremtidens skole- og barnehageansatte vil få like mye glede av som oss.


fredag 3. oktober 2014

Over kneiken?



Norge har deltatt i PIRLS i 2001, 2006 og 2011. PIRLS er en trendundersøkelse, dvs. at det er mulig å følge utviklingen av leseferdighet – her i et tiårsperspektiv. Over kneiken er en artikkelsamling for de som ønsker å finne ut mer om PIRLS  og mer om detaljer fra de norske resultatene.

Oppbygging og metode – PIRLS 2011:

Norge har lav deltagelse i PIRLS da det har vært vanskelig å få skoler til å delta. Alle foreldre gir heller ikke sitt samtykke til deltagelse. Undersøkelsen omfatter 48 land. Den er for 4.trinn. Siden elevene i Norge er yngre på dette trinn er det også tatt med elever på 5. trinn. Det er spørreskjema både til foreldre, elever, lærere og rektor. Lesetekstene inneholder både fakta/litterært og har flervalgspørsmål- og åpne spørsmål. I den norske versjonen er det tatt med ordkjedeprøver

Hva vet vi allerde om PIRLS 2011?

Norge har de yngste elevene, guttene blir stadig bedre i lesing, litterære og faktatekster leses nå nesten like bra og Norge har minst spredning i forhold til svake/dårlige lesere. Det siste er snudd siden 2001.

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Jentene er best, men forskjellene er mindre i 2011. Elevenes holdning til lesing er forbedret og de leser mer på fritid

Prøveutformingens betydning for rapporterte kjønnsforskjeller – en sammenligning av kjønnsforskjeller i PIRLS og nasjonale prøver på 5. trinn

Det er større kjønnsforskjeller i PIRLS enn i nasjonale prøver. Dette gjelder også skjønnlitterære tekster. Gutter er bedre på flervalgsoppgaver enn åpne oppgaver.

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever

Barnehagene har positiv innvirkning på språkutviklingen. Norsk skole har blitt flinkere til å ivareta opplæringsbehovene til den voksende minoritetsspråklige elevgruppen. Avstanden i leseferdighet mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever har minsket i løpet av de 10 siste årene.

Ulike typer tekster i PIRLS

Det blir bedre leseforståelse når elevene liker tekstene. Faktatekster leser en for å lære, litterære tekster for å oppleve/erfare. Elevene liker litterære tekster best. Jentene likte begge typer tekster bedre enn guttene.

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS

Ordavkoding og leseforståelse økte både for gutter og jenter fra 2006 til 2011

Hva gjør skolen i møte med svake lesere?

Svake lesere både på 4. og 5. trinn er redusert fra 2006 til 2011. Svenskene har en øking på svake lesere på 4. trinn som det eneste land i Norden. Det er vanskeligere å få spesialpedagogisk hjelp i Norge. Dette er lettest på 5. trinn. Vi har samme tendens når det gjelder ekstra lærer i klassen. Lærerne venter for å se ting an samtidig som de ber foreldrene om hjelp og arbeider individuelt. Svake lesere leser mindre for moro skyld, har mindre motivasjon, har lave foreldreforventninger og kunne ikke lese ved skolestart.

Foreldrestøtte og hjemmeforhold – hva betyr dette for utviklingen av elevens leseferdigheter?

Færre foreldre i Norge har høye forventninger om barns utdanningsnivå. Antall år i barnehage virker positivt på barns leseferdighet. Det er færre foreldre i Norge som rapporterer at barna deres behersker ulike skriftspråklige aktiviteter ved skolestart.

Sammenhenger mellom noen kvalitetsindikatorer knyttet til elevenes undervisningstilbud og resultatene på PIRLS

Læringstrykket i norsk skole betyr mindre faglig suksess enn i de andre nordiske landene. Lærernes undervisningserfaring, etterutdanning, tilfredshet med yrkesvalg og grad av samarbeid viser ingen klare sammenhenger i forhold til resultater. Antall undervisningstimer i norsk og antall datamaskiner viser ingen sammenheng med leseferdighet. Elever som liker å lese og derav leser mest har de beste resultatene.

PIRLS i en norsk utdanningskontekst

Svake norske leseresultater kan ha sammenheng med at L97 overlot det faglige og metodiske ansvaret for leseopplæringen til den enkelte lærer samtidig med at godkjenning av lærebøker falt bort. I tillegg har det blitt lettere å komme inn på lærerutdanningen. Giske nedsatte kvalitetsutvalget som Clemet reviderte. Det er nå økt vekt på vurdering i skolen. Kartleggingsprøvene har som mål å identifisere de svake leserne for tidlig innsats. Resultatene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet slik det gjøres med nasjonale prøver. Etter sjokket med PIRLS 2001 er det iverksatt «Gi rom for lesing» og opprettet nasjonalt senter for leseopplæring. LK 06 knytter ikke leseopplæring bare til norskfaget og er klar på at formell leseopplæring begynner i 1. klasse. Norge er på vei bort fra vente og se holdningen.

Samlet  er over kneiken? Et interessant bidrag til de som vil fordype seg mer i forhold til PIRLS og norsk skole. Vi anbefaler boka til bruk i forhold til pedagogisk arbeid ved den enkelte skole.

tirsdag 2. september 2014

Vi utforsker det skrevne ordet - et treningsopplegg for å styrke ordlesingsferdighet


Marit Petersen Oftedal ga ut dette heftet på 35 sider i 2007. Den gang kunne det kjøpes via Time kommune. Det kan fortsatt lånes på bl.a høyskolen på Stord.
En utdypet og utvidet utgave er nå gitt ut på Infovest forlag med tittelen «Lesetrening for svake lesere».
Heftet presenterer et effektivt treningsopplegg for elever som strever med å komme godt i gang med lesing. Det er utprøvd med gode resultater blant 310 svake lesere i 2. – 4. klasse. I tillegg er det utprøvd i Time kommune.
Heftet består av 4 treningsprogrammer som gis individuelt til elevene i 4 uker med 15-20 minutters varighet. Dette gir i alt 16 treningsøkter på skolen.
Dette er de 4 treningsprogrammene:
1.      Ortografisk ordanalyse
2.      Ortografisk ordlesetrening
3.      Setningslesing og tekstlesing
4.      Hjemmelesing 15 min hver dag i en bok læreren velger
Treningsoppleggene er i tråd med nyere teori og forskning. Elevene kartlegges med ordkjedetesten før og etter utførte treningsprogrammer.
Alle de 4 treningsprogrammene er nøye beskrevet både når det gjelder gjennomføring og veiledning til læreren. I heftet er det vedlagt diverse skjema som kan brukes og kriterier for valg av treningsord.
I ortografisk ordanalyse velger eleven 1 ord og læreren 1 ord som skal utforskes. I ortografisk ordlesetrening skal læreren velge ord til treningen. Når det gjelder setningslesing og tekstlesing skal elevene lese selvproduserte setninger og tekster som inneholder ord det er arbeidet med i ordanalysen og i ordlesetreningen.

Opplegget er enkelt og lett å sette seg inn i. Det kan brukes fleksibelt og framstå definitivt som et viktig vedlegg til å strukturere leseopplæringen på de fleste nivåer. Vi anbefaler en utprøving av de 4 treningsprogrammene på det varmeste.

torsdag 17. juli 2014

Tidlig innsats


I St.melding 18 «Læring og fellesskap» foreslo departementet å videreutvikle Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en brukervennlig digital versjon som, med utgangspunkt i dagens veileder, skal være tilpasset nettformatet i språk og innhold. Veilederen skal inneholde maler, rutinebeskrivelser og eksempler fra kommuner. Den digitale veiledningen skal også nå målgruppen voksne, samt foreldre ved blant annet å inneholde en foreldreplakat med oversikt over rettigheter og brukermedvirkning.

Resultatet av dette forslaget er nå publisert på Utdanningsdirektoratets sider under overskriften «Tidlig innsats».

La det være sagt med en gang. Resultatet er strålende både for foreldre, de som arbeider i barnehage og skole og generelt for hele hjelpeapparatet. Endelig har vi fått en lettfattelig forklaring på mye av det som foresatte og pedagogisk personell oppfatter som vanskelig.

Hovedinndelingen er delt opp i 4 ulike tema: Før skole   Skole  Voksenopplæring  Overganger.

Tema voksenopplæring og overganger blir gjort endelig ferdige etter hvert og vil bli utlagt under de respektive hovedpunktene. Med overganger menes overgang fra barnehage til skole og fra skole til skole

Hovedtemaene Før skole og Skole er inndelt slik:
Faser i saksgang, maler og eksempler, hvem er hvem?, andre viktige rettigheter, hva betyr? og veiledere. I tillegg har Skole en plakat som heter: Spesialundervisning på 5 minutter.

Faser i saksgangen beskriver når og hva som skal skje i forhold til saken. Maler og eksempler gir endelig konkrete eksempler på skjema for sakkyndig vurdering, henvisning til PPT, individuell opplæringsplan, enkeltvedtak osv. Hvem er hvem? Beskriver den enkelte person eller institusjon sin rolle i arbeidet. Andre viktige rettigheter det er nødvendig å kjenne til får du vite her. Hva betyr? forklarer hva enkelte faguttrykk betyr og veiledere henviser til lenken til aktuelle veivisere.


Dette er et flott stykke arbeid som vi reservasjonsløst kan anbefale. La alle maler bli gjeldende for hele landet slik at kommune etter kommune slipper å bruke tid og krefter på å utvikle sine egne

søndag 15. juni 2014

En gatekatt ved navn Bob

Snart er det sommer og ferie, og  dersom dere enda ikke lest boken, vil vi anbefale "En gatekatt ved navn Bob" som ferielektyre.


Boken bygger på en sann historie og forteller om James Brown, uteliggeren og rusmisbrukeren, som tilfeldigvis påtar seg ansvaret for en hjemløs katt, Bob. Vi får være med i den dramatiske hverdagen til de to vennene, og vi får høre om kampen deres for å overleve. Begeistrede turister og forbipasserende stoppet opp og tok bilder og video av dem, og noe av det finnes på YouTube.
Forståelsen, som etter hvert vokser frem mellom de to, er ganske utrolig. James sier ærlig at dette vennskapet reddet livet hans.



Dette er fortellingen som viser hvor viktig det er for et menneske å bety noe for andre.
Dette er boken som beskriver hvor viktig det er for mange å ha noe meningsfylt å gjøre i hverdagen sin.
Denne boken sier noe om hvordan menneskets selvfølelse vokser gjennom det å skaffe seg egen inntekt og bidra aktivt i samfunnet.
Boken beskriver hva menneskeverd er og hvor viktig det er for et menneske å føle seg verdsatt.
Denne boken burde være en tankevekker for alle som kan være med å åpne mulighetene til arbeidsoppgaver for de som har behov for hjelp i starten.
Boken bør inspirere de som kan være med å tilrettelegge for at mennesker som trenger støtte, har en jobb eller oppgaver å gå til i hverdagen.

Dette er også boken som bekrefter det katteelskere har visst bestandig: Katter er kloke dyr.
Samtidig er dette en nydelig bok og en vakker skildring som frembringer klump i halsen og tårer i øynene hos leseren. Den er lettlest og oppslukende. Den er varm og hjertelig og inntrykkene sitter igjen lenge etter at siste side er lest.


Vi tror denne boken vil gi de fleste lesere en god opplevelse, og vi råder alle til å lese den.



Vi i FredagsKilden vil ønske dere en riktig god sommer,
med eller uten gatekatten Bob! 


torsdag 5. juni 2014

Matematikkserien TEMA


TEMA er nye matematikkhefter fra GAN Aschehoug. Forfattere er Kjersti Fremstad og Carl Kristian Kjølseth. Det er planlagt 8 Temahefter og ett Tema idehefte og de skal utgis i løpet av 2014-2015.

Vi har gjennomgått noen av heftene i serien og vi har 10 punkt vi vil trekke frem:


1. Heftene skal etter hvert dekke alle læringsmålene for 1.- 4. årstrinn, som: Tall, geometri, måling, statistikk.


2. Tema idéhefte er et supplement til de andre heftene: Det inneholder utfyllende stoff og forslag til flere spill, oppgaver og trening.


3. Heftene er temabaserte: De tar for seg ett og ett tema innenfor matematikken som gjennomgås grundig og systematisk.


4. Hvert kapittel i ett hefte har sin egen farge: Dette er med på å forenkle oversikten for den enkelte eleven.


5. Hvert kapittel starter med klare målsettinger for det eleven skal jobbe med: Dette vil være med å bevisstgjøre eleven og foresatte.


6. Hvert kapittel avsluttes med en kort evaluering over måloppnåelse: Eleven må selv vurdere om målet er nådd ev. med støtte fra lærere/foresatte.


7. Hvert hefte innholder varierte oppgaver med ulike innfallsvinkler, innlæringsmåter og virkemidler: Elevene trener på stoffet bl.a. gjennom spill, leker, oppgaveløsing, samtaler, individuelle opplegg og gruppeopplegg.


8. Heftene har oppgavetyper som kan utføres både inne og ute i skolegården eller i naturen forøvrig: Dette gir elevene konkrete erfaringer i matematikken.


9. Heftene kan f.eks. benyttes som vanlige læringshefter, som supplement til andre læreverk, til differensiering i klassen eller som ekstra trening i tema for de som trenger det.


10. Heftene er bygd opp på en slik måte at vi begeistres av et læreverk som lar elevene lære gjennom ulike sanser. Vi liker den store variasjonen av oppgavetyper, der mye av læringen skjer gjennom spill, lek og praktisk erfaring. Vi mener systematikken og oppbyggingen av hvert tema hjelper elevene til å forstå matematikken. Differensieringen gjør at de elevene som trenger litt ekstra tid eller variasjon, får det her. Vi tror disse heftene kan hjeple mange elever på veien mot en matematikkforståelse som kommer dem til gode langt opp i skolealderen. 



torsdag 29. mai 2014

Syngja



Slik begynner denne boka: «Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år»

Ja, slik skriver en far om sin datter. En roman som er dypt personlig, vakker og tankevekkende, naken og åpen, om å leve med ei datter med autisme. Vi følger faren fra dattera blir laget og til hun er på institusjon langt unna han. Mor og far gikk etter noen år fra hverandre.

Far forteller om håpet som gradvis sloknet, om sorgen som river ned det den ene dagen har bygd opp. Om troen på at fagpersoner tar feil, om stadig mindre besøk av andre i hjemmet deres etter hvert som dattera blir eldre og funksjonshemmingen blir tydeligere, og om de kaotiske og uforutsigbare hverdagene.

Det er en lysende roman full av ømhet. Takknemlighet er den sterkeste følelsen vi sitter igjen med etter å ha lest «Syngja». Han skriver nakent og direkte om å få et barn med autisme. Boka har blitt en modig bok og et kunstverk av sjeldent vennlighet.

Dette har blitt en av forfatterens mest såre og vakreste romaner.
Boka henvender seg direkte til deg som medmenneske. Den vil åpne øynene til de som inntil nå har trodd de kunne sette seg inn i det å få et funksjonshemmet barn. Den beskriver den intense smerten du må ha med deg resten av livet. På samme tid viser den foreldrenes kamp for å forstå det som ligger i hennes verden som de av og til føler de får et lite glimt av.

Vi anbefaler denne boka til de av dere som arbeider med mennesker i alle aldre, til de av dere som er politikere i en økonomisk tung hverdag, til de av dere som er saksbehandlere i NAV eller i den kommunale forvaltningen, til rektorer og PP-tjeneste. Kort sagt til alle som vil ha et samfunn der vi tar vare på de som er aller svakest blant oss.




torsdag 24. april 2014

Matematikkopplegg på YouTube

Like før påske inviterte vi oss selv til Vormsund ungdomsskole. Med stor interesse hadde vi lest i avisen, Romerikes Blad, om "Matte som påskekrim". Vi hadde prøvd å sette oss litt inn i det, men dette spennende opplegget, med matematikkopplæring på YouTube, ønsket vi å høre mere om.


Vi ble hjertelig mottatt av Jan Tore Eriksen, som er opphavsmannen, og Aashild Vold Solberg, som er hans støttespiller. 
Begge driver Omvendt undervisning i klassene sine og bruker videoene på YouTube i den sammenhengen.



Jan Tore produserer et opplegg ved hjelp av Web-kamera og programmet Screencast-o-matic. Ved samtidig å bruke Word til å skrive oppgavene, viser han trinn for trinn hvordan en oppgave løses og teorien i temaet.  SketchUp brukes for å få 3-dimensjonale bilder. Jan Tore legger inn historier og dramatikk i videoene, og det skaper engasjement blant elevene. Den ferdige videoen, legger han etter hvert inn på skolens område på YouTube, VUS matematikk. Til å lage geometriske figurer i videoene, brukes programmet GeoBra. Både SketchUp, Screencast-o-matic og Geobra er program som kan lastes gratis ned fra Internett. For å bruke linjal og andre effekter kan gratisprogrammet Smoothdraw  eller program fra digital tavle benyttes.



Når et tema skal innføres i matematikken, får elevene beskjed om å gå inn på opplegget som ligger klart på YouTube. Ukeplanen ligger på Nettet, der står lenken og elevene kan gå rett inn på det aktuelle nettstedet. De sitter hjemme, gjerne sammen med foreldrene sine, og gjennomgår teori og oppgaver. Tilbake på skolen igjen, brukes matematikktimene til å repetere stoffet sammen med elvene. Videoen stoppes ved behov og tilpasses den enkelte eleven. Aashild og Jan Tore har da hele tiden øyekontakt med elevene sine og kan kontrollere at de henger med. Denne måten å undervise på, gjør det enklere å drive med tilpasset opplæring. Slik frigjøres tid til bl.a oppgaveløsning som også kan være laget som mange videoer med forskjellige løsninger på varierte oppgavetyper.
I flere grunnleggende tema er det nivåtilpassete videoer. Elevene kan velge å bruke den som passer dem best.

Aashild og Jan Tore merker et stort engasjement for matematikk blant elevene, - og foreldrene, etter at de begynte å bruke matematikkvideoer på denne måten. Foreldre forteller at de kan høre ungdommen sin sitte inne på rommet sitt om kvelden, glødene engasjert og fordypet i matematikk på TouTube. Dette blir mere lystbetont enn lekser på vanlig måte, og det beroliger at stoffet blir gjennomgått med lærer på skolen etterpå.

Matematikkgrupper og matematikk-kurs er også en del av skolens tilbud.
Når det er matematikkgrupper, jobber 1 gruppe med konkreter for å øve opp grunnleggende matematikkforståelse, og 2 grupper jobber med oppgaver og videoene på 2 ulike nivå.
På matematikk-kursene er det gjennomgang av grunnleggende ferdigheter i ulike tema og de elevene som har behov, deltar.


4 kvelder høst og vår arrangeres det matematikkverksted om kvelden på Vormsund ungdomsskole. Da kommer foreldrene sammen med elevene og får gjennomgang av aktuelle tema. Oppmøtet og innsatsen bruker å være imponerende på slike kvelder.



Jan Tore lager også foreldreoppgaver i matematikk som legges ut på It`s learning, og fører til "Vitnemål" ved slutten av skoleåret. Deltagelsen og positiviteten er stor.



Vi var ikke de eneste som hadde fattet interesse for dette opplegget. Dette har også Kunnskapsministeren merket seg!


Vi anbefaler dere på det sterkeste å ta dere en tur inn på ungdommens egen plattform, YouTube, og se på VUS Matematikk! Jan Tore var veldig bevisst da han valgte å samle dette opplegget på YouTube, det nettstedet som ungdommen selv velger å bruke.

Takk for at dere tok i mot oss, Aashild og Jan Tore! Vi gikk ut i den regntunge ettermiddagen full av entusiasme. Her hadde vi møtt to engasjerte mennesker som glødet for matematikk tilpasset den enkelte elev.Tilpasset opplæring fikk etter dette besøket en ny dimensjon. Her ligger jo løsningen oppi dagen for de fleste fag.
 
 
Vi måtte minne oss på at vår tid som praktiske pedagoger egentlig er over. Men ønsket om å produsere videoer til bruk i opplæringen i flere fag, ble svært  påtrengende. Vi greier nok ikke å la være. Blir vi stående fast, får vi heller ta kontakt med Vormsund ungdomsskole. Dere to har heldige elever som får møte matematikken på en slik måte! For en mulighet dette gir til å skape positivt engasjement hos elever og foreldre!

Våre to læremestre drar gjerne ut og holder foredrag om ideene sine. Det er bare å ta kontakt med dem!







søndag 6. april 2014



Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne
Dette er enbok som i sin helhet er rettet inn mot unge og voksne som på en eller annen måte har mislykkes når det gjelder lesing. Boka inneholder 6 kapitler som hver på sin måte beskriver kompleksiteten i en helhetlig leseprosess.
Kapittel 1 beskriver de komponenter som inngår i det å mestre lesing. Dette gir leseren et grunnlag for å forstå hvilke bestanddeler god lesing består av, og dermed også hva som kan by på problemer for enkelte.
Kapittel 2 beskriver lesevansker ut fra de områdene innenfor lesing som kan by på problemer, og hvordan disse problemene kan oppstå.
Kapittel 3 retter seg inn mot hvor viktig motivasjonen er når man skal hjelpe personer som tidligere har opplevd nederlag i forbindelse med lesing. Begreper som saboterende, selvpresentasjon og tillært hjelpeløshet blir viktige i denne prosessen. Det blir viktig med vektlegging av attribusjon, læringsmiljø og målorientering samt selvregulært læring.
Kapittel 4 fokuserer på kartlegging. Det skilles mellom kvantitativ kartlegging (Ordkjedetesten, S40, Stas og Carlsten) og kvalitativ kartlegging som er individuell gjennom høytlesing og samtale med de personene man skal undervise i lesing. Når det gjelder dynamisk kartlegging, vises det bl.a til Arbeidsprøven.
Kapittel 5 vektlegger organiseringsprinsipper for leseopplæring når det gjelder intensitet (3-5 ganger i uka), varighet ( 10 uker med 90 minutters timer) og struktur på timene (3 faser)
Kapittel 6 er det mest omfattende og beskriver innhold, struktur, oppgaver og framgangsmåter i selve leseopplæringen. Leseopplæringen er delt inn i 4 nivå slik:
Nivå 1: Når ord er vanskelig å lese riktig
Nivå 2: Når tempo og leseflyt er vanskelig
Nivå 3: Når forståelse er vanskelig
Nivå 4: Når læring er vanskelig
Alle nivå er spekket med konkrete oppgaver og skjema til bruk i opplæringen. I tillegg hevises det til en rekke fagbøker som belyser temaene grundigere. Det er også foreslått supplerende arbeidsmåter på alle nivå.
Boka anbefales av oss da den er en helhetlig framstilling med meget konkrete tiltak for eldre elever. Den kan også med fordel anvendes i forhold til fremmedspråklige.

mandag 3. mars 2014

Hvorfor hopper jeg




Dette er en av de mest spesielle bøkene vi har lest. Den er skrevet av den japanske Naoki, en 13 årig språkløs gutt med autisme. Måten boka ble til på var at han pekte på tegn i en tabell slik at de ble til ord som en assistent ved siden av han kunne skrive ned.

 
Alle kapitlene i boka har overskrift formet som et spørsmål. Forfatteren prøver å gi svar på en lettfattelig måte hvordan og hvorfor folk med diagnosen autisme tenker og handler. Boka tar oss med inn i en for oss ukjent verden.

For foreldre, pårørende, helsevesen samt skole og barnehage blir det i denne boka åpnet en ny verden. Vi og alle andre får aha-opplevelser gjennom lesningen. For vår del må vi faktisk reversere enkelte av de prinsipper som vi trodde lå til grunn for opplæring og behandling av autister.

Boka har berørt en hel verden og gått til topps på bestselgerlistene i land etter land. Tenk hvilke betydning den har hatt og vil ha for forståelsen av mennesker som på en eller annen måte er annerledes.

Forordet i boka er skrevet av den berømte forfatter David Mitchell. Boka har betydd mye for han i møte med og forståelsen av sin egen autistiske sønn.

Denne boka er en gave som må deles. Nøl derfor ikke med å lese den. Ingen kan forbli uberørt av budskapet i den. Hadde den vært tilgjengelig for flere år siden, ville mange trolig skjønt mer og behandlet elever med autisme-diagnose langt riktigere

tirsdag 4. februar 2014

Lesefrø


Lesefrø-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom personalet i enkelte barnehager i Stavanger-regionen og bibliotekene med sikte på å gjøre barnehagene bedre i arbeidet med språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Prosjektet baserer seg på hverdagsfortellinger fra barnehagene skrevet ned i etterkant av en leseaktivitet. De blir et vindu inn i barnehagepraksisen.

Boka har ti kapitler. Kapittel 1 handler om de voksenes ansvar for å etablere kultur for språk og lesing i barnehagen. Kapittel 2 presenterer barns språklæring fram til skolestart. Her omtales bl.a praksisfellesskapet og isfjellmetaforen. Det fokuseres også på barn med flere språk.

Kapittel 3 handler om hva som kjennetegner barnebøker for ulike typer bruk i barnehagehverdagen. Her finnes utrolig mange gode tips om bøker som passer til bestemte tema eller alder og hvordan disse kan brukes. Kapittel 4 handler om barnehagenes boksamling og samarbeid med folkebiblioteket. Det gis tips om hvordan barnehagen kan bygge opp sin boksamling og hvordan bøkene bør plasseres på de forskjellige avdelinger i barnehagen.

Det flerspråklige bibliotek (DFB), som er en avdeling under Deichmanske biblioteker med oppgave å kjøpe inn og låne ut bøker og medier på forskjellige språk. I samarbeid med folkebibliotekene anbefales å opprette et barnehagebibliotek eller et bokdepot i barnehagen. Barnehagebiblioteket er det mest omfattende tilbudet der man får utlånt ca 250 enheter som kan skiftes ut 2-4 ganger i året. Disse bøkene kan både barn og voksne låne fra barnehagen. Bibliotekansatte kan i samarbeid med barnehagen arrangere bokfester.

Kapittel 5 beskriver ulike språkstimulerende leseaktiviteter som kan gjennomføres før, under og etter lesing. Kapittel 6 handler om verdien av tidlig innsats og leseaktiviteter for de yngste barnehagebarna. Kapittel 7 omtaler lesing sammen med de eldste barnehagebarna. Dette gir andre og større språklige utfordringer enn å lese sammen med de yngste både når det gjelder bokvalg og formidlingsmåte. Metoden som anbefales heter dialogisk høytlesing.

Kapittel 8 handler om barnehagen som en skriftspråkstimulerende arena der ofte de voksne blir barnas sekretær. Kapittel 9 fokuserer på å gjøre språkstimulerende leseaktiviteter attraktive for barn med lite norsk språk. Her vises eksempler på strukturert arbeid med lesing for disse barna i form av bruk av leselogg. Parallellutgaver av bøker som kan leses av foreldrene hjemme, anbefales. Faktabøker som ofte er tydelig illustrerte, er velegnet i arbeidet med disse barna.

Kapittel 10 beskriver hva vi kan gjøre for de barna som velger bort språkstimulerende leseaktiviteter. Grundig observasjon og bruk av leselogg anbefales
.

Lesefrø gir oss en opplevelse av at barnehagen kan gjøre mye for tilpasset tidlig innsats. Dette gjelder ikke minst arbeidet med kultur for språk og lesing som kan implementeres via systematisk arbeid i en ellers hektisk hverdag. Vi føler oss overbevist om at mange av våre lesere kan finne praktiske tips og råd i dette prosjektet.