torsdag 29. mai 2014

Syngja



Slik begynner denne boka: «Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år»

Ja, slik skriver en far om sin datter. En roman som er dypt personlig, vakker og tankevekkende, naken og åpen, om å leve med ei datter med autisme. Vi følger faren fra dattera blir laget og til hun er på institusjon langt unna han. Mor og far gikk etter noen år fra hverandre.

Far forteller om håpet som gradvis sloknet, om sorgen som river ned det den ene dagen har bygd opp. Om troen på at fagpersoner tar feil, om stadig mindre besøk av andre i hjemmet deres etter hvert som dattera blir eldre og funksjonshemmingen blir tydeligere, og om de kaotiske og uforutsigbare hverdagene.

Det er en lysende roman full av ømhet. Takknemlighet er den sterkeste følelsen vi sitter igjen med etter å ha lest «Syngja». Han skriver nakent og direkte om å få et barn med autisme. Boka har blitt en modig bok og et kunstverk av sjeldent vennlighet.

Dette har blitt en av forfatterens mest såre og vakreste romaner.
Boka henvender seg direkte til deg som medmenneske. Den vil åpne øynene til de som inntil nå har trodd de kunne sette seg inn i det å få et funksjonshemmet barn. Den beskriver den intense smerten du må ha med deg resten av livet. På samme tid viser den foreldrenes kamp for å forstå det som ligger i hennes verden som de av og til føler de får et lite glimt av.

Vi anbefaler denne boka til de av dere som arbeider med mennesker i alle aldre, til de av dere som er politikere i en økonomisk tung hverdag, til de av dere som er saksbehandlere i NAV eller i den kommunale forvaltningen, til rektorer og PP-tjeneste. Kort sagt til alle som vil ha et samfunn der vi tar vare på de som er aller svakest blant oss.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar