fredag 3. oktober 2014

Over kneiken?



Norge har deltatt i PIRLS i 2001, 2006 og 2011. PIRLS er en trendundersøkelse, dvs. at det er mulig å følge utviklingen av leseferdighet – her i et tiårsperspektiv. Over kneiken er en artikkelsamling for de som ønsker å finne ut mer om PIRLS  og mer om detaljer fra de norske resultatene.

Oppbygging og metode – PIRLS 2011:

Norge har lav deltagelse i PIRLS da det har vært vanskelig å få skoler til å delta. Alle foreldre gir heller ikke sitt samtykke til deltagelse. Undersøkelsen omfatter 48 land. Den er for 4.trinn. Siden elevene i Norge er yngre på dette trinn er det også tatt med elever på 5. trinn. Det er spørreskjema både til foreldre, elever, lærere og rektor. Lesetekstene inneholder både fakta/litterært og har flervalgspørsmål- og åpne spørsmål. I den norske versjonen er det tatt med ordkjedeprøver

Hva vet vi allerde om PIRLS 2011?

Norge har de yngste elevene, guttene blir stadig bedre i lesing, litterære og faktatekster leses nå nesten like bra og Norge har minst spredning i forhold til svake/dårlige lesere. Det siste er snudd siden 2001.

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Jentene er best, men forskjellene er mindre i 2011. Elevenes holdning til lesing er forbedret og de leser mer på fritid

Prøveutformingens betydning for rapporterte kjønnsforskjeller – en sammenligning av kjønnsforskjeller i PIRLS og nasjonale prøver på 5. trinn

Det er større kjønnsforskjeller i PIRLS enn i nasjonale prøver. Dette gjelder også skjønnlitterære tekster. Gutter er bedre på flervalgsoppgaver enn åpne oppgaver.

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever

Barnehagene har positiv innvirkning på språkutviklingen. Norsk skole har blitt flinkere til å ivareta opplæringsbehovene til den voksende minoritetsspråklige elevgruppen. Avstanden i leseferdighet mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever har minsket i løpet av de 10 siste årene.

Ulike typer tekster i PIRLS

Det blir bedre leseforståelse når elevene liker tekstene. Faktatekster leser en for å lære, litterære tekster for å oppleve/erfare. Elevene liker litterære tekster best. Jentene likte begge typer tekster bedre enn guttene.

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS

Ordavkoding og leseforståelse økte både for gutter og jenter fra 2006 til 2011

Hva gjør skolen i møte med svake lesere?

Svake lesere både på 4. og 5. trinn er redusert fra 2006 til 2011. Svenskene har en øking på svake lesere på 4. trinn som det eneste land i Norden. Det er vanskeligere å få spesialpedagogisk hjelp i Norge. Dette er lettest på 5. trinn. Vi har samme tendens når det gjelder ekstra lærer i klassen. Lærerne venter for å se ting an samtidig som de ber foreldrene om hjelp og arbeider individuelt. Svake lesere leser mindre for moro skyld, har mindre motivasjon, har lave foreldreforventninger og kunne ikke lese ved skolestart.

Foreldrestøtte og hjemmeforhold – hva betyr dette for utviklingen av elevens leseferdigheter?

Færre foreldre i Norge har høye forventninger om barns utdanningsnivå. Antall år i barnehage virker positivt på barns leseferdighet. Det er færre foreldre i Norge som rapporterer at barna deres behersker ulike skriftspråklige aktiviteter ved skolestart.

Sammenhenger mellom noen kvalitetsindikatorer knyttet til elevenes undervisningstilbud og resultatene på PIRLS

Læringstrykket i norsk skole betyr mindre faglig suksess enn i de andre nordiske landene. Lærernes undervisningserfaring, etterutdanning, tilfredshet med yrkesvalg og grad av samarbeid viser ingen klare sammenhenger i forhold til resultater. Antall undervisningstimer i norsk og antall datamaskiner viser ingen sammenheng med leseferdighet. Elever som liker å lese og derav leser mest har de beste resultatene.

PIRLS i en norsk utdanningskontekst

Svake norske leseresultater kan ha sammenheng med at L97 overlot det faglige og metodiske ansvaret for leseopplæringen til den enkelte lærer samtidig med at godkjenning av lærebøker falt bort. I tillegg har det blitt lettere å komme inn på lærerutdanningen. Giske nedsatte kvalitetsutvalget som Clemet reviderte. Det er nå økt vekt på vurdering i skolen. Kartleggingsprøvene har som mål å identifisere de svake leserne for tidlig innsats. Resultatene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet slik det gjøres med nasjonale prøver. Etter sjokket med PIRLS 2001 er det iverksatt «Gi rom for lesing» og opprettet nasjonalt senter for leseopplæring. LK 06 knytter ikke leseopplæring bare til norskfaget og er klar på at formell leseopplæring begynner i 1. klasse. Norge er på vei bort fra vente og se holdningen.

Samlet  er over kneiken? Et interessant bidrag til de som vil fordype seg mer i forhold til PIRLS og norsk skole. Vi anbefaler boka til bruk i forhold til pedagogisk arbeid ved den enkelte skole.