mandag 10. november 2014

Å lykkes med lesing


Boken består av 12 kapitler som er skrevet av ulike leseforskere. Innleggene i boken  er ment som bidrag i forskningsdebatten på området.
Kap. 1: Noen korte historiske tilbakeblikk
Det beskrives en utvikling om leseopplæringens plass i norsk skole via bortfall av godkjenningsordningen for lærebøker til grunnleggende ferdigheter og fortsettende leseopplæring. Oppstart av Statens spesiallærerhøgskole via skolepsykologiske kontor (PPT) via 3-årig lærerskole til 4-årig samt oppstart av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved universitetet i Stavanger.
Kap. 2: Det gode grunnlaget
Det oppsummeres forskjellige teorier om språktilegnelse som Piaget og Vygotsky. Det understrekes at høytlesing og samtale rim og regler er en god innfallsport til språklæring. I tillegg fokuseres det på barnehagens rolle når det gjelder språkstimulering.
Kap. 3: Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen
Dette gjelder barn som er dårlige til å rime, arvelig dysleksi, dårlig ordforråd og bokstavkunnskap, mangelfull fonologisk bevissthet, korttidsminne, språkvansker, oppmerksomhetsvansker, sosioemosjonelle vansker og mangelfulle eksekutive funksjoner.
Kap. 4: Flerspråklige barns  språk- og leseutvikling
Fonologisk bevissthet og ordforråd er viktig. Menneskets språkkompetanse kan sammenlignes med et isfjell. Dette gjelder i høy grad disse barna. Et godt utviklet morsmål vil være viktig for å utvikle norsk språk. Det er bra med parallellutgave av  bøker. Hvilket språk leseopplæringen skal foregå på vil bli individuelt forankret. Spesielt barn som er vokst opp i Norge bør bli vurdert i forhold til om morsmålet er godt nok til at læringen blir effektiv. Ikke la disse barna velge bort språkstimulerende aktiviteter.
Kap. 5: Leseferdighet
Teorier og tilnærminger innenfor leseforskning er visuell behaviorisme, kognitivisme eller konneksjonisme. Prosesser når vi leser vil være nedenfra-opp, ovenfra og ned eller interaktiv metode. Leseferdighet består av automatikk og oppmerksomhet.
Kap 6: Leseundervisning
LTG var framtredende i 70-90 årene. Etter hvert kom whole language-tradisjonen (ordbilde) ovenfra og ned og phonics-tradisjonen (lyd) nedenfra og opp. Balansert undervisning benytter på en måte begge tradisjoner
Kap. 7: Leseopplæring-å komme på sporet
Evnen til TPO og ekstra lærertetthet 1-4 er viktige faktorer. Det er viktig å ha fokus på læringstrykket. Kjennetegn ved en begynneropplæring der flest mulig lykkes.
Systematisk arbeid med å styrke ordforrådet i barnehage og i de første skoleårene. Utvikle kodingsferdigheter som skriftspråklig bevissthet fonemisk bevissthet og bokstavkunnskap. Undervisning parallelt med bokstavnavn og bokstavlyd er det beste. Det gjelder også små og store bokstaver. Innføring av flere bokstaver pr. uke viser bra resultater. Det er viktig å fremme lesing gjennom skriving utvikle gode klassebibliotek og samarbeid med biblioteket, å lese enkle tekster med forståelse og å ha gode leselærere. Elevene må forstå 95 % av tekstene.
Kap. 8:  Leseflyt
Leseflyt defineres ofte forskjellig. Det er viktig å ta med at prosodi og stillelesing også hører med i dette begrepet. Det har begrenset verdi å teste ungdomstrinn med tester som primært måler lesehastigheten.
Kap 9: Leseopplæring – bevisstgjøring fram mot leseflyt
Synsprøver hos helsesøster avdekker ikke alt. Tidlig innsats betyr ikke vente og se. 4 lesemåter i forhold til ukjente ord er avkoding opptakt og rim, analogi og prediksjon. Konsonant- og vokalgrupperinger må automatiseres. Gode lesere leser «non-ord» tilnærmet like raskt som ekte ord. Barn som ikke har automatisert ordlesing, har størst utbytte av å lese høyt. Repetert lesing er en av de best dokumenterte metodene for å fremme leseflyt.
Kap. 10: Kartlegging av lese- og skriveferdighet utfordringer og muligheter
Kartlegging i barnehagen er et stadig diskusjonstema. Kartlegging foregår både på system- og individnivå. Ferdigheter som bør kartlegges de første skoleårene:
Språklig utvikling 1-5 år (TRAS), automatisert bokstavkunnskap og fonologisk syntese/analyse (Kartleggingsprøve 1. trinn), ortografisk strategi (Ordkjedeprøven 3. trinn). Eksempler på kartleggingsmateriell er: Språk 6-16, 20 spørsmål om språkferdighet som utfylles av foreldre og lærere, STAS. Lesesenterets staveprøve, arbeidsprøven, Carrlstens leseprøver, leselos, IL-basis og LOGOS.
Kap. 11: Undervisning som fremmer leseforståelse
Avkodingsferdighet er grunnleggende for leseforståelsen. Den involverer også kunnskap, erfaring, tenking, undervisning og språkforståelse. Lesing er nå en grunnleggende ferdighet. Vi snakker nå også om den 2. leseopplæringen. Det må undervises eksplisitt og implisitt i leseforståelse. Strategiundervisning vil aktivisere forkunnskapene. Det er varierende grader av strategipakker. Begrepsorientert leseopplæring (BLU) er lovende. Det gjelder også tekstsamtaler i elevgrupper.
Kap. 12: Å bevege seg i tekster og sette tekster i bevegelse
TPO innenfor klassens ramme for elever som strever med lesing og skriving må ligge til grunn:
1. Undervisningen er holistisk og dialogbasert
2. Undervisningen blir gitt i et sosialt fellesskap innenfor klassens rammer.
3. Oppgavene som gis, er utfordrende og motiverende
4. Alle har muligheter for mestring.

Denne boken anbefales for de som vil gå dypere inn i lesingens mange fasetter. Den gir leseren et mer helhetlig bilde av alle utfordringer i forbindelse med denne prosessen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar