lørdag 5. desember 2015

ENKELTVEDTAK - Saksbehandlingsregler ved elevsaker i skolen

Innledning:

Både statlig tilsyn, Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen har påpekt at skolene i altfor stor grad bryter forvaltningslovens saksbehandlingsregler ved enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn av skoler og skoleeiere.

Del 1: Saksbehandlingsregler:

Ved enkeltvedtak har skolen plikt til å veilede, forhåndsvarsle, utrede og informere. Foreldre og elever har adgang til å gjøre seg kjent med saksdokumentene via gjennomsyn og utlån av dokumenter. Skolen skal gi et foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av 1 måned etter at den er mottatt.

Foreldre og elever kan påklage vedtaket. De skal få informasjon om klageinstans og klagefrist. Skolen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunnlag for. Skolen kan oppheve eller endre vedtaket dersom de finner klagen begrunnet. Dersom skolen ikke endrer eller opphever vedtaket, skal skolen sende sakens dokumenter til klageinstansen så snart saken  er tilrettelagt.

Når rektor skal forberede og gjøre et enkeltvedtak, må han eller hun være sikker på sin habilitet. Enkeltvedtaket må ta hensyn til elevens beste jvn.f. barnekonvensjonens artikkel 3 og 12. I heftet finnes mal for et generelt enkeltvedtak. Beskrivelsen av klageadgang i malen er meget fyldig.

DEL 2: Anvendelse av regelverket, maler og sjekklister

Det nevnte tilsynet fokuserer skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det beskrives i heftet krav til et enkeltvedtak og eventuelle saksbehandlingsfeil påpekes, innhold, konsekvenser ved avvik fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, omfang av vedtaket, organisering, kompetanse og fleksibilitet. Det omtales en sjekkliste for tilsyn spesialundervisning og maler for innvilgelse og avslag av spesialundervisning.

Enkeltvedtak om punktskriftopplæring og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring med sjekklister gjennomgås. Det gis eksempler på mal for innvilgelse og avslag om særskilt språkopplæring. Det samme gjelder enkeltvedtak om tegnspråkopplæring.

Enkeltvedtak omkring § 9a-3 Elevens psykososiale skolemiljø blir gjennomgått nøye i heftet. En mal for et slikt enkeltvedtak beskrives. I heftet finnes også mal for enkeltvedtakene om fritak fra nasjonale prøver, permisjon fra grunnskoleopplæringen og plass/oppsigelse av plass i skolefritidsordningen (SFO).

Del 3: Opplæringsloven og forskriften - vedtak som skal gjøres etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven:

Mange i skolen er usikre på når et vedtak etter opplæringsloven og forskrift skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Del 3 gir en oversikt over slike vedtak.

Vedlegg: Utdrag fra forvaltningsloven:

Her gjengis fulle tekster til alle paragrafer fra denne loven som det er henvist til i heftet.

Når Øystein Stette presenterer sin kunnskap i form av et hefte, er det en garanti for kvalitet. Vi anbefaler heftet med stor entusiasme, men innrømmer at vårt lille utdrag av innholdet, ikke på noen måte dekker hele innholdet i detalj.


onsdag 4. november 2015

JULELENKER

JUL

JULESTOFF 
Superjulevangeliet (Dramatisering av juleevangeliet NRK TV) 
Jul i klasserommet (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, wordpress)
Anita`s Little Corner (Sanger, vers, fakta m.m.) 
Christmas Teaching Themes
Den komplette norske julesiden (Innholdsrik temaside med julestoff) 
4 juletradisjoner du bør bringe videre (Barn og familie)
Glade jul.no (Mengder med julestoff) 
Ingelas jul
Mer jul nu! (Svensk side)
Barn har sagt om jul (Pernilles egen lille juleside) 
Julefarger (Aktiv i Oslo)

JULETRADISJONER
Gamle og/eller alternative juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Julaften)
Juletradisjoner (NRK skole)
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge
Santa Claus and Christmas at the North Pole (Aktiviteter og julestoff)   
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.) 

ADVENT 
12 julekalendere du lager selv (Dagbladet)
100 tips til adventskalender (Mammanett) 

Enkle adventskalendere du lager selv (Kreative ideer)   
Lag adventsstaken selv, flere tips (Idemagasinet) 
Kreativ adventskrans (Aftenbladet) 
Lag adventskransen selv (Blomster-Finn, TV2)  
Adventskalender for friluftsfolk (Friluftsliv for alle) 
Tips til adventskalender (Kaosverkstedet)   
Matematikksenterets julekalender  
 
JULESANGER
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)
Sing along Christmas Carols (Tekst/melodi)

JULEGODT
Hjemmelaget konfekt og supre julegodter (Apèritif) 
Julegodteri (Pernilles egen lillejuleside)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier)
Julgodis (Recepten) 
Juledesserter (Dansukker)

JULEBAKST   
Glutenfrie pepperkaker (Pepperkakegalleriet)
Julekaker (Pernilles egen lille juleside)
Kaker/knask (Kakeprat)
Mat/kaker (Julegavesiden) 

JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
Skap julestemning med sild (Godfisk) 

JULEMAT
Julemat (Pernilles egen ille juleside)
Til julebordet (Dansukker)

JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)
Juleclipart med Disney

JULEAKTIVISERING
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World) 
Christmas Printable Worksheets (ESL fro Kids) 
Coloring Book Fun
Disney Christmas Coloring Pages
Fargelegging  
Gilas lilla julstuga   
Graphic Garden
Jan Brett (Div. aktiviteter/oppgaver) 
Julefortellinger (Glade jul)  
Mors papirklipp (Dansk side med fargeleggingsbilder)
10 førjulsaktiviteter for hele familien (Barn og familie) 
Jul (Aktiviteter for barn)

JULEVERKSTED
Juleverksted for de minste (Foreldremanualen)
Juleverksted (Barn og familie)  
JuleVerksted (Pernilles egen lille side) 
Juleverksted (Aktiviteter for barn) 
Juleverksted på 1-2-3 (Klikk)
Juleverksted-tips for barn (Foreldremanualen)
Lag julekort med barna (Barn og familie) 
Matematisk juleverksted (Matematikksenteret)  
10 gode gjenbruksideer til juleverkstedet (Idebank for småbarnsforeldre)
20 tips til juleverksted med barn (tilknytningspedagogene) 
24 tips til juleverksted (Idemagasinet)
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg) 

JULESPILL
Et syngespill om jul (Syngespill)
Manus til julespill (Frelsesarmeen)  

Sketsjer til juleavslutning (Kittys norskoppgaver) 

VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Julevitser (Humoristen)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)

LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo) 
Barneleker (Home)
Juleleker  
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)
Julespill online (1001 Spill)

PYNT/GAVER
Tips til julepynt som barn kan lage (Ingelas lekstuga) 
Tips til julepynt/julegaver (Crafts by Amanda)
Julegaver som barna kan lage selv (Ingelas lekstuga) 
Julepynt/gaver på Facebookside (Professora Ed) 
Juleforming, ideer på Facebook (Undervisningstips)
Spel och pyssel (Svensk) 
Lykter med rimfrost (Kaosverkstedet)

NYTTÅR
Anita`s Little Corner (Sanger, vers, fakta m.m.)






mandag 26. oktober 2015

Inkluderende praksis

Dette er en særs viktig bok i forbindelse med inkludering av funksjonshemmede elever i norsk skole. Symptomatisk ble ideen til boka sådd under konferansen " Inkludering i en ulvetid" i 2011. Ulvetid antyder i denne sammenheng at betingelsene for å få til inkludering i skolen er dårlige, med kamp om ressurser og ulike pedagogiske krav. Det gis så mange konkrete eksempler på positiv inkludering at en stakkars inkluderingsfantast blir skikkelig inspirert. De mest konkrete eksemplene finnes i kap. 6, 7, 8, 10, 11, 13, 14 og 15
.
Kap. 1 Innledning:
Redaktørene er Lise Lundh, Herlaug Hjelmebrekke og Signhild Skogdal. De inviterte fagfolk og foreldre fra hele landet til å skrive om sin forståelse av og erfaringer med inkluderende praksis fra hverdager i barnehage, skole og fritid

Kap. 2 Mangfoldet som ressurs:
Befring beskriver berikelsesperspektivet som betyr at å gi gode vilkår for særlig vanskeligstilte og funksjonshemmede,  bidrar  til å skape de aller beste betingelser for alle. Ofte blir det sagt at en liten tue kan velte et stort lass. Det er utvilsomt mye viktigere å merke seg at et lite lys kan endre et helt liv.

Kap 3 Et fritt og godt liv:
Filosofen Lars Fr. Svendsen peker i dette kapittel på dilemmaer ved stigmatisering. Med utgangspunkt i en konkret og personlig erfaring problematiserer han effekten av å legge for stor vekt på diagnoser
.
Kap. 4 Inkludering er deltakelse for alle:
Signhild Skogdal drøfter i dette kapittelet forståelser av inkludering, deltakelse og tilpasset opplæring med utgangspunkt i forskning og styringsdokumenter.

Kap 5 Fra et juridisk perspektiv
Advokat Geir Lippestad bidrar i dette kapittelet om det juridiske grunnlaget for inkludering av barn med funksjonsnedsettelser i skolen. Han trekker fram utvalgte punkter i opplæringsloven og diskrimineringsloven.

Kap 6 Det viser seg at mangfold er bra for oss alle:
Herlaug Hjelmebrekke skriver her om Oliver og klassen hans. I denne klassen er mangfold betraktet som en mulighet til å skape et godt læringsmiljø. Et tett og omfattende samarbeid startet i god tid før Oliver begynte på skolen, og vi får høre om det arbeidet skolen har lagt ned for å utvikle en praksis der opplæringa er tilpasset mangfoldet. Her gjelder ikke utsagnet vi vil, men får det ikke til!

 Kap. 7 Vi har et stort mangfold i barnehagen:
Siv Hege Nytrø fører oss inn i en barnehage med tydelig ledelse, løsningsfokuserte og fleksible medarbeidere og kontinuerlig refleksjon over egen praksis. Dette setter dem i stand å møte en hverdag fullt av mangfold.

Kap. 8 Trygghet, tilhørighet og trivsel:
Marit Notvik Berg beskriver pedagogisk grunnsyn og verdier som er skolens felles plattform for gjennomføring av inkluderende praksis. Det beskrives inkluderende situasjoner for den talehemmede Jon der medelevene er en uvurderlig ressurs.

Kap. 9 Å være ung, hørselshemmet og ha lærevansker i Montessoriskolen:
Lærer Anne Grønnæss beskriver en gutt der inkludering i gruppen/klassen økte med økende alder. På bakgrunn av dette stilles spørsmålet om vansker med å inkludere eldre elever medfører riktighet
.
Kap. 10 Det er ikke trapper det kommer an på!:
I dette kapitlet videreformidles erfaringer fra 7 foreldrepar. Disse foreldrenes sterke engasjement for og initiativ til at barna deres skal få delta sammen med andre barn, har vært en døråpner for utvikling av et berikende mangfold.

Kap. 11 Velkommen til skolen, Joakim:
Rektor og enhetsleder Bjørg Jakobsen hilser Joakim velkommen idet hun tar ansvaret for at han og hans medelever får en god skolehverdag. Det beskrives arbeidet for å legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole gjennom suksessfaktorer som teambygging og nettverksarbeid, et tett og nært samarbeid med foreldre og sist, men ikke minst tilhørigheten Joakim hadde i klassen. Helt på tampen beskrives beredskapsplanen skolen måtte ha ved forventet dødsfall og arbeidet med klassen under og etter dette.

Kap. 12 Selvforståelse i en verden av andres forståelse
John-Ingvard Kristiansen beskriver med eksempler fra skolehverdagen til Trude med Down syndrom og Truls med store sammensatte funksjonsnedsettelser. Å bli vurdert som verdifull gir også en selv mulighet til å vurdere seg selv som verdifull. Ole Brumm-effekten i skolen er at elevene får opplevelsen av å være glad i seg selv som en effekt av at noen er glad i dem. Denne effekten skapes i positiv relasjon mellom elevene

Kap. 13 "Jeg vil spille og komponere":
Signhild Skogdal beskriver elever med funksjonsnedsettelser som får følge sin drøm og interesse i videregående skole takket være foreldrenes kamp for sine barn. Det beskriver pedagogiske prinsipper og og valg for faglig og sosial deltakelse i en ordinære musikklinjeklasse.

Kap. 14 Inkluderende musikkopplæring
Elin Skogdal og  Einar Berg Olsen forteller via de 2 elevene i kap. 13 hvordan barn, unge og voksne til tross for store funksjonsnedsettelser kan spille og komponere. Nyutviklet musikkteknologi kan brukes som verktøy for inkluderende musikkopplæring og musisering. Personer med funksjonsnedsettelser i alle aldere er ressurspersoner som kan bidra som deltakere i barnehage-, klasse- og arbeidsfellesskap eksemplifisert gjennom SKUG-senteret i Tromsø.

Kap. 15" Liten mann på banen":
Lise Lundh forteller om sin tiårige sønn , som til tross for Down syndrom og stort hørselstap, hadde et stort ønske om å få begynne med boksing, da det ble snakk om fritidsaktiviteter. Boksetrener Harald Skoglunds innsats for å få dette til, får tårene til å sprette i øynene på noen og enhver.

Kap. 16 Fordommer og inkludering
Thor Sandmel får gjennom filosofiske betraktninger og dels egenopplevde hendelser oss til å se at vi alle har fordommer. Det å stille spørsmål som utfordrer til  refleksjon over egne holdninger og begrepsbruk, er en viktig del av prosessen med å bekjempe ekskludering.

DENNE BOKA MÅ LESES AV ALLE SOM ARBEIDER I NORSK SKOLE OG HELE HJELPEAPPARATET. DEN BØR DELES UT GRATIS TIL ALLE FORELDRE SOM HAR BARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER. ENHVER REKTOR OG BARNEHAGESTYRER I NORGE MÅ FÅ INNHOLDET GODT UNDER HUDEN





onsdag 16. september 2015

Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?

1. Lese- og skrivevansker:

Lærere møter 2 typer vansker: a) Vansker med ordavkoding b) Vansker med å forstå det som leses (leseforståelsesvansker). Disse 2 vanskene handler denne boken om. Termen dysleksi brukes ofte om spesifikke lese- og skrivevansker. Dette er vansker med ordlesing som er forårsaket av en bakenforliggende fonologisk svikt og som er genetisk betinget. Spesifikke språkvansker har likhetstrekk når det gjelder noen symptomer.

Leseforståelsesvansker:
Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse som opptrer mest på mellomtrinn og ungdomstrinn. Dårlig ordforråd og grammatikalske vansker går ofte igjen.

Skrivevansker:
Skrivevansker defineres som vansker med grammatikk og tegnsetting, dårlig organisering av avsnitt, store stavevansker og dårlig håndskrift. Vanskene kan komme av dyspraksi. Disse vanskene kan være mer utbredt enn lesevansker og kan vise seg i form av manglende oppmerksomhet.

Motivasjon:
Elever som forventer å klare oppgavene, vil være mer motivert. Skolen skal ta vare på elevenes selvbilde ved å styrke den indre motivasjonen samt minske unngåelsesstrategier.

2. Skriftsspråkets grunnleggende prinsipper:

Det alfabetiske prinsippet:
Dette innebærer at språkets lyder kan representeres i skrift ved hjelp av symboler, grafem (bokstaver eller kombinasjoner av bokstaver).Kunnskap om hvordan lyder og grafemer er knyttet sammen er avgjørende for ordavkodingen. Komplekse grafemer er en utfordring.

Det morfematiske prinsippet:
Morfologi handler om ordbøyinger og orddannelser. Elevene må bli gjort oppmerksomme på ords oppbygging. Morfologisk bevissthet bygger på grunnleggende språklig kompetanse. Den morfologiske kunnskapen eller bevisstheten som barna bringer med seg inn i skolen, har en klar betydning for den tidlige leseforståelsesutviklingen utover den betydning som generelt evnenivå og evne til fonologisk omkoding (ordlesing) har tidlig i leseutviklingen.

Leseprosessens og skriveprosessens dimensjoner:
Lundberg og Herrlin beskriver leseprosessens dimensjoner slik:

  • Fonembevissthet
  • Avkoding
  • Vokabularutviklng
  • Leseflyt
  • Forståelse
Skriveprosessens dimensjoner kan listes opp slik:
  • Fonembevissthet
  • Staving
  • Vokabularkvalitet,grammatikk og tegnsetting
  • Skriveflyt (og håndskrift)
  • Skrivestrategier
Det anbefales fra flere hold at håndskriften ikke må erstattes med bruk av PC. Hvis skolen lar lesing og skriving "gå hånd i hånd",  kan utviklingen innenfor disse områdene påvirke hverandre på en optimal måte.

3. Ordforråd og lesing:
Størrelsen på vokabularet og kvaliteten på ordkunnskapen påvirker leseforståelsen. Systematisk arbeid i barnehage og i tidlig skolealder med elevenes ordforråd, er viktig. Det er sammenheng mellom ordforråd og fonologisk utvikling. Det er viktig å velge ord til trening som er høyfrekvente og som elevene i stor utstrekning møter også utenfor skolen. I boken gis innspill på hvordan vi kan arbeide for å styrke elevenes ordforråd.

4. Dysleksi - kartlegging og tiltak:

Fokus på språkets lydstruktur:
Fonologiske ferdigheter påvirker leseutviklingen, og vansker på dette området kan være hovedforklaringen på dysleksi. Noen fonologiske aktiviteter er mer krevende enn andre. Barn mestrer å trekke sammen lyder til ord før de klarer å dele opp ord i de enkelte lydene de består av. Bokstavene ø,æ og å kan være vanskelige for mange. Det er viktig for elever med dysleksi å lære om ordets morfologiske oppbygning.

Det fonologiske korttidsminnet:
Evnen til å holde fast verbal informasjon over et kortere tidsrom betegns som fonologisk (verbalt) korttidsminne. Når grafemene i det skrevne ordet kodes om til en lydsekvens, er korttidsminnet sentralt.

Artikulatorisk sekvensanalyse:
Dette betyr at eleven så tydelig og sakte som mulig i lydrette ord sier ordet som det skrives og "kjenner etter" de enkelte lydene i sekvensene og de artikulatoriske skiftene fra lyd til lyd.

Grunnleggende fonologisk arbeid:
Det finnes materiale og spill som setter fokus både mot rim, enkelte lyder, sammensatte ord og morfologisk komponering av ord. Det gis eksempler på forskjellige øvelser vedr. rim og i forhold til enkeltlyder.

Arbeid med elevenes morfologiske kompetanse:
Elever med dysleksi og elever med leseforståelsesvansker vil ha stor nytte av trening på det morfologiske området. Det gis eksempler på forskjellige treningsøvelser.

Arbeid med ordavkoding, staving og lesehastighet:
En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har  utviklet en evne til å bruke en ortografisk strategi ved ordidentifiseringen  og ikke i alt for stor grad må ta i bruk en mer møysommelig omkodingsstrategi. I en tidlig fase av leseutviklingen vil barn kunne lagre ord logografisk. Når ord er lagret som ortografiske strukturer, vil de kunne hentes fram som en helhet der identifiseringen skjer ut fra den strukturen grafemene dannet. Høytlesing blir viktig for at lærerne skal kunne evaluere leseflyten. Lesehastighet og leseflyt påvirkes av hvor mye en elev leser. Arbeid med leseflyt og lesehastighet bør skje med repetert lesing.

Repetert lesing:
Det anbefales Klinkenbergs bok "Å bedre barns  leseflyt, 27 varianter av repetert lesing." Ordene og teksten som velges for repetert lesing må velges ut fra barnets behov og nivå.
Kartleggingsprosessen og kvalitetssikring av leseopplæringen:
Kartleggingen må avklare hvor barnet er i sin utvikling og hva som synes å hindre en videre framgang. Kartleggingsverktøy som Leselos, SOL, LUS og Lundbergs beskrivelse av god leseutvikling kan anbefales. For elever med dysleksi anbefales Språk 6-16 og Logos. Annet materiale er IL-basis, Carlsten og STAS.

Dysleksi og skrivevansker:
Dyslektikerens vansker avspeiles som regel i staving og rettskriving. Morfologisk kompetanse og artikulatorisk analyse av lydstrukturene vil gi grunnlag for bedre flyt i ordskrivingen.

5. Vansker med leseforståelse og tekstskriving - kartlegging og tiltak:

Leseforståelse - sentrale faktorer og kartleggingsmessige utfordringer:
Leseprøvene fra Læringssenteret kan være et godt utgangspunkt fordi oppgavene er varierte og representerer ulike sjangere. Carlstens leseprøver kan gi elever som leser overfladisk og unøyaktig bedre leseferdighet enn de har. Fagbøker kan egne seg som et godt treningsmateriale.

Lytteforståelse som grunnlag for leseforståelse:
Lytteforståelsesarbeid bør være like selvfølgelig i leseopplæringssammenheng  som avkodingsarbeidet.Bildeboka "Frog goes to dinner" av Mercer Mayer blir anbefalt for å jobbe med lytteforståelsesstrategier. Det er utarbeidet en rekke undervisningsopplegg med utgangspunkt i denne engelske serien.

Direkte arbeid med leseforståelsesstrategier:
Svake lesere må lære det gode lesere ofte utvikler og lærer på egen hånd som vist nedenfor:
  • Å ta i bruk bakgrunnskunnskap og være bevisst egen kunnskap om temaet
  • Å være bevisst at en setning eller avsnitt er forstått
  • Å stille spørsmål underveis i lesingen
  • Å støtte forståelsen på overskrifter og ord som er framhevet i teksten
  • Å predikere hva som kommer videre i setningen eller teksten
  • Å ta i bruk "opprettelsesstrategier" når forståelsen svikter (gå tilbake i teksten for å sjekke informasjon der eller lese videre for å se om ny informasjon gir klarhet.)
  • Å være seg bevisst ord som ikke forstås og å søke forståelse av ordenes betydning
  • Å være seg bevisst om noe de får vite fra teksten stemmer med deres egen erfaring
  • Å reflektere over det som er lest og være bevisst ny kunnskap - noe som leseren ikke hadde kunnskap om på forhånd.
Steen- Paulsen og Wegge har utarbeidet et metodehefte " Veiledet lesing" med DVD
.
Skriveopplæring i et formidlingsperspektiv:
Elever med skrivevansker får ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon. Det er mange fellestrekk ved den gode leseren og den gode skriveren. En bør balansere skriftlig formulering via penn og papir og PC. Elevers høytlesing kan være en kilde til informasjon om skriveferdigheter. Skriving vil være en aktivitet som bedrer leseferdigheten.

6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen:

Hjelpemidler - læremidler:
Hjelpemidlene må tilpasses den enkelte elev. Det nevnes E - lector med talesyntese, Relemo, Page Turner, Aski Raski og LingDys.

Organisering av undervisningen for elever med lese- og skrivevansker:
Det er elevenes vansker (og kompensatoriske muligheter) som avgjør "hva vi gjør og hvordan vi gjør det".Det finnes ingen enkel fasit i forhold til organisering. Kvaliteten av lærersamarbeidet er ofte avgjørende.Det individualiserte  " Reading Recovery" programmet på New Zealand nevnes.
Vi anbefaler boken som vi vanskelig kan yte full rettferdighet gjennom denne kortfattede presentasjonen.



fredag 4. september 2015

Dysleksivennlig skole - et brukerperspektiv på god skole


Utdanningsdirektoratet har finansiert utgivelsen av denne boka som er laget av Dysleksi Norge med hjelp fra bl.a dysleksivennlige skoler.

Del 1: Innledning
Dysleksivennlig skole er inspirert av den britiske dysleksiforeningens "Dyslexia Friendly Schools". Dysleksi Norge startet prosjektet " En dysleksivennlig skole" i 2005, og siden den gang har 22 skoler i landet fått denne betegnelsen. I tillegg har Dysleksi Norge utviklet nettkurs for lærere og fagpersoner om Dysleksi (på vei mot dysleksivennlig skole), dyskalkuli, språkvansker, barn og språk (for barnehageansatte) og dysleksi for optikere.
Det er nå søknader fra 5-10 skoler per år. I boka beskrives alle 22 skolene og hva de står for. Med fare for å vurdere ut fra et spinkelt grunnlagsmateriale, våger vi den påstanden at Nesset ungdomsskole og Nesheim skole ser ut til å ha kommet spesielt langt.

Del 2: Bakgrunnskunnskap
Det fremlegges definisjon av dysleksi og lese/skrivevansker og dyskalkuli/matematikkvansker og spesifikke språkvansker. En beskriver også språkutviklingen hos barn og hvilke tilleggsvansker barn med språkvansker kan ha. Det påpekes at effekten av tiltak øker ved tidlig innsats. Diagnostisering ved hjelp av LOGOS anbefales. Dette bør gjøres i samarbeid med PPT. Det finnes et bredt utvalg av kartleggingstester som opplistes. Vente og se holdning kan ikke anbefales. Lesestrategier blir viktige (BISON).

 Minoritetsspråklige elever bør helst testes på sitt morsmål. Dobbelteksepsjonelle elever er begavede elever med spesifikke lærevansker. Ensidig fokus på svake sider er ødeleggende for selvbildet og selvfølelsen.Forholdet mellom TPO og spesialundervisning drøftes. Det beskrives krav til innholdet i et enkeltvedtak. IKTs viktighet i forhold til dyslektikere beskrives. En oversikt over programmer blir opplistet. Det skisseres 4 prinsipper om underveisvurdering. Det frarådes fritak for vurdering i alle andre fag enn skriftlig sidemål. TPO i engelsk har ført til en engelskressurs "Want to participate". Når det gjelder testing i engelsk, anbefales Turid Hellands " The English 2 Dyslexia test".
Lydfargemetoden beskrives inngående. Boksøk.no anbefales i forhold til å finne bøker som er lette og gode å lese for barn som leser i motvind. Det beskrives rettigheter i skolen.
Del 3: Kriterier for en dysleksivennlig skole.
Denne 10- pukts kriterieliste for dysleksivennlige skoler beskrives:

  • Forankring i skoleledelsen og planarbeidet.
  • Gode planer om kompetanseheving.
  • Godt læremiddeltilbud
  • Godt læringsmiljø
  • Rutine for kartlegging
  • Prosedyrer og rutiner for igangsetting av tiltak.
  • Dysleksivennlige metoder
  • Tilrettelegging ved eksamen/prøver
  • Gode rutiner for arbeid med det psykososiale miljø
  • Godt skole-hjem samarbeid
Det gis eksempler fra de dysleksivennlige skolene for hvert enkelt punkt samt en beskrivelse av hva en ser etter ved vurderingen av skolen. Skoler som vil søke, må utarbeide en søknad som inneholder hvordan det arbeides med de 10 punktene på skolen underskrevet av rektor, repr. for lærerne og FAU.. Søknaden behandles av Dysleksi Norges  landsstyre etter at man har besøkt skolen. Her avgjøres om skole kan sertifiseres. De sertifiserte skolene blir fulgt opp og kommer inn i det dysleksivennlige skolenettverket.

Del 4: Fagartikler om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker
Her er det samlet en rekke artikler om de nevnte spørsmål. Det påminnes om at dysleksi og regnevansker ofte opptrer sammen og at gode rutiner egentlig kan beskrives slik: Hvem gjør hva, når?

Denne boka anbefales bl.a som et ledd i den enkelte skoles/kommunes kompetanseheving. Vi ønsker oss mange dysleksivennlige skoler i Norge.


søndag 16. august 2015

INNHOLDSOVERSIKT (pr. 21.04.16)



2016
17. mai - lenker 
Psykisk helse i skolen
Vårlenker  
Det stille atferdsproblemet - Innagerende atferd i barnehage og skole (Bokomtale) 
Påsekelenker 
Barn og unge med habiliteringsbehov
TIPS fra FredagsKildens facebookside
Gnistrende undervisning (Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign)
Vinterlenker
  
2015 
GOD JUL 2015 
Enkeltvedtak - Saksbehandlingsregler ved elevsaker i skolen 
Julelenker
Inkluderende praksis. Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid 
Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?
Dysleksivennlig skole - et brukerperspektiv på god skole
Innholdsoversikt (pr. 06.10.15)  
Høstlenker
Norsk-gnist
Pictogram-tavle
"Pultplater" (Linn Therese Myhrvold)
Uteskoleopplegg
Sommerlenker
Memory: Høyfrekvente ord Norsk undervisningsmateriell 1-14 (Kaja Cathrine Hansen)
Omvendt undervisning (Anne Cathrine Gotaas)
17.mai - lenker
Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner (Nordahl/Overland)
Vårlenker
Den intensive leseopplæringen (Hagtvedt/Frost/Refsahl)
Påskelenker
Slik stopper vi mobbing - en håndbok (Erlend Moen) 
Barneombudets klageside
Vinterlenker

2014
Du er viktigere enn du tror (Kristin Oudmayer)
Julelenker
Å lykkes med lesing (12 kapitler av forskjellige leseforskere)  
Østlandsk lærerstevne 2014
Over kneiken? (Artikkelsamling om PIRLS)
Vi utforsker det skrevne ordet - et treningsopplegg for å styrke ordlesingsferdighet (Marit Petersen Oftedal)  
Tidlig innsats (Utdanningsdirektoratet)  
En gatekatt ved navn Bob (James Brown)  
Matematikkserien TEMA (Fremstad/Kjølseth)
Syngja (Lars Amund Vaage)  
Matematikkopplegg på YouTube (Vormsund ungdomsskole)
Når lesing blir vanskelig (Vigdis Refsahl) 
Hvorfor hopper jeg (Naoki Higashida)  
Lesefrø (Samarbeidsprosjekt mellom personalet i enkelte barnehager i Stavanger)

2013
Nyttårshilsen 2014
Julehilsen - 2013
Plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring i Ullensaker kommune
Våre favoritter fra Østlandsk lærerstevne 2013
MOT (En kort sammendrag etter vårt besøk i organisasjonens lokaler)
Sjekkliste for IOP (Individuell opplæringsplan) (Autismeforeningen)  
Førstereisen (Smith/Ulvik/Helleve)  
Idas dans - en mors fortelling (Gunnhild Corwin)
Effektiv planlegging og vurdering (Henning Fjørtoft)
Plan for språkstimulering og lese/skriveopplæring i barnehage og skole i Enebakk kommune
Gode lesestrategier - på mellomtrinnet (Anmarkrud/Refsahl)
God leseutvikling i praksis. Eksempler, metoder og kopieringsoriginaler (Lundberg/Herrlin)
En ny skole blir til (Tanker og planer ved åpning av nyrestaurerte Bakke skole, Ullensaker)
Godt nytt år 

2012
God jul  
God leseutvikling (Lundberg/Herrlin) 
Inntrykk fra Østlandsk lærerstevne 2012 
Språk og leseplan for kommunene i Hallingdal  
Regning for livet. En utviklingsplan for regning og matematikkopplæring i Karmøy kommune    
Barns møte med psykisk lidelse (Grete Lillian Moen)  
Min lesekamerat (Holm/Løken/Ryen)  
Min lesetrener (Holm/Løken/Ryen) 
Leseplan for Klepp kommune 
Plan for lese- og skriveopplæring for grunnskolen i Seljord kommune 
Autisme og atferdsanalyse - til evigheten og forbi (Hernes/Larsen)  
Felles forpliktende plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring i barnehager og skoler i Frogn kommune
En veileder om begrepslæring (Bredtvet kompetansesenter m.fl)  
Storesøster Astrid (Norunn Amundsen)  

2011
Julehlsen  
Kunnskapsbløffen (Magnus Engen Marsdal)
Lydfargemetoden (Maaike Visser)
Nye erfaringer med nytt skoleverktøy (Referat fra et skolebesøk sammen med Erling Grønlund i RIKT og undervisning med IPad)
Vilja og bokstavene som krøllet seg (Torhild Moen)  
"Den lille lesehesten" i spennende versjon (App, Aschehoug)  
Helhetlig tilpasset opplæring - HTO (Tuva Bjørklund)
Utøya i mitt hjerte 
Lesetrappa for barnehager og skoler i Porsgrunn kommune
Ingen ut av rekka går - Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian (Schultz, Hauge, Støre)
LEON - grep livet nmot alle odds (Vera Rubicon)
En skole for hele hjernen (Inspirasjonsdager om kommunikologi, Gystadmarka skole, Ullensaker)
Dagbok fra en mors verste mareritt - mobbing i skolen (Ingrid Haabeth)  
Riktig rektor? (Jon Morten Melhus m.fl)
Stortingsmelding 18 (2010-2012) Læring og fellesskap  
En takk til Weche Foss 
Trageton i barnehagen  
Mer spespedkompetanse inn i grunnskolen 
Drømmeskolen (Voksne for barn)  
Daniel og far (Om en tidligere elev og hans far. Begge gjorde sterk inntrykk på oss...) 
Psykologisk førstehjelpsskrin  (Psykologspesialist Solfrid Raknes)

Lærer Bjørndals metode (BT)  

2010

Kongen av Bastøy

SIDER
Nettsteder  

Videosnutter
Matematikk - Undervisningsmateriell 1-6
Norsk - Undervisningsmateriell 1-14
Lydinnlæring - Undervisningsmateriell 1-6  
Diverse undervisningsopplegg 1-8 
Forlag
Tema-/Faglitteratur vi har lest  
Skjønnlitteratur vi har lest  
Kriminalromaner vi har lest  
Innholdsoversikt (pr. 21.04.2016)

torsdag 13. august 2015

HØSTLENKER



HØST
Faktastoff, sanger, regler, dikt m.m. (Anitas little corner) 
Årstidene, Høst (Det smarte barnet) 
Høst ved Glomma (Video, Bjørn Rehoff Larsen, YouTube) 
Om naturen (Kongleposten) 
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)
Uteleker (Tips, Uteskoleveven)
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger)
Efterår i naturen (Høst, Naturstyrelsen, dk)
Vinteren er dvaletid (Naturstyrelsen, dk)  

FRUKT-BÆR-GRØNNSAKER-SOPP 
Frukt (Bama.no)
Frukt (frukt.no) 
Eplejakten (Undervisningsopplegg om epler og genressurser, Skog og landskap)
Bær (frukt.no)
Frukt, bær, grønnsaker (Hva er forskjellen? frukt.no)  
Grønnsaker (frukt.no)
Grønnsaker (Bama.no) 
Poteter (frukt.no)  
Soppriket (Undervisningopplegg 5-7, film, Skole i praksis, Snøball)
Nøtter (frukt.no) 
Høsting før og nå (Oppgaver, Skoleskogen)  

KORN 
Kornsorter i Norge (Skolestoff, Opplysningskontoret for brød og korn) 
Kornet som ble til mel (allgrønn.no) 
Fra korn til mel (Yrjar heimbygdslag) 

DYR
Bjørnen (Speiderbasen)
Bjørnen (Norsk nettskole)  
Piggsvin i dvale (Video, NRK skole) 
Piggsvin (Norsk nettskole) 
Flaggermus (Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus) 
Haren (Norsk nettskole) 
Hare (Norek nettskole) 
Røyskatt (Video, NRK) 
Grevling (Norsk nettskole) 
Bli kjent med grevlingen (Miljøære.no)   

FUGLER  
Fakta om fugler, flyttfugler (Raudeberg skule) 
Trekkfugler (Video, NRK skole) 
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 

FARGELEGGING 
Autumn leaves coloring page (Free Printing Coloring Pages) 
Høstbilder (Skriv ut, cat c 101) 

ARBEIDSARK 
Autumn Printable Worksheets (Dltk-Holidays) 
Autumn Worksheets (Super Teacher Worksheets)  
Fall Worksheets (Boggles World esl) 
Fall Worksheets for Kids (All Kids Network) 

SANGER-REGLER-DIKT 
Grendehuset (Pdf) 
Lillekollen barnehage (Sanghefte, Pdf) 
Pedagogiske sanger (Barnesanger)
Sanger om vær/årstider (Barnesanger)
Ut på tur-sanger (Barnesanger)
Høstdikt (Norske Dikt)  

AKTIVITETER  
Tips til høstaktiviteter (Den norske turistforening) 
Tips til uteaktiviteter (Utetid) 


FORMING   
Div. oppgaver (Hildes hjørne) 
Sløydideer (3.-7.trinn, Raudeberg skule)

UNDERVISNINGSOPPLEGG  
Den naturlige skolesekken (Naturvernforbundet)  
Eplejakten (Undervisningsopplegg om epler og genressurser, Skog og landskap)  
Farging av ullgarn med sopp, lav og planter (Undervisningsopplegg 5-7, Naturfag.no)   
Følg et tre gjennom årstidene (Miljølære.no)  
Følg naturen året rundt (Miljølære.no)  
Høst (Naturfag no)   
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)  
Mia og Marius ser på trekkfuglene (Oppgaver, Matematikk.org)  
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger) 
Sopptur, Trinn 1-4 (Friluftsrådet)   
Soppriket (Undervisningopplegg 5-7, film, Skole i praksis, Snøball) 
Verdensrommet, Trinn 4 (Mørketid, Friluftsrådet)  
Utematematikk-filmer (Matematikksenteret)