onsdag 8. april 2015

Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner

Thomas Nordahl og Terje Overland er forfatterne til denne høyst aktuelle nye boken. Den er kompakt og lett tilgjengelig, men litt skjemmet av hastverk når det gjelder korrekturen. Med så mye fagkompetanse er boken et viktig bidrag for å gjøre norsk skole mer inkluderende.

Kap 1: Grunnleggende perspektiver og prinsipper
Norsk skole skal ivareta 3 opplæringsprinsipper som er  inkluderende, tilpasset og likeverdig. I skolen erstatter prinsippet om inkludering tidligere prinsipper om segregering og integrering. Inkluderingens 3 former er faglig/pedagogisk, sosial og psykisk. Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp som skal ligge til grunn for all opplæring, og de fleste elever vil få  retten til tilpasset opplæring oppfylt gjennom det ordinære opplæringstilbudet,mens spesialundervisning sikrer denne retten for andre. 
Haug & Bachman skiller mellom smal og bred forståelse av tilpasset opplæring. Individperspektivet betegnes ofte som et kategorisk perspektiv innenfor spesialpedagogikken. Derfor står diagnostisering sterkt i det smale perspektivet. Det blir da utelukkende spesielle behov for tilpasning som skal avgjøre om en elev har rett til spesialundervisning eller ikke.
Systemperspektivet stilling i den brede forståelse blir viktig og fokuserer også på sosiale og faglige prosesser i kollektivet i skolen. Enkeltelevers læringsproblemer må derfor sees i sammenheng med den generelle tilpasning av det generelle opplæringstilbudet i klassen. De strukturelle endringene som ofte iverksettes i skolen, kan betraktes som strategier som gjør at læreren slipper å vurdere seg selv og den undervisning som foregår.

Kap. 2: Pedagogisk analyse
Det presenteres en modell for pedagogisk analyse der en vektlegger forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder sosiale og faglige læringsproblemer i skolen. Opprettholdende faktorer i et sosialt system har sammenheng med at atferd og handlinger hos et eller flere individer gjentas over tid. Tiltakene vil dreie seg om å redusere eller fjerne opprettholdende faktorer.

Kap. 3: Den individuelle opplæringsplanen (IOP) og andre plandokumenter
Goodlad opererer med ideenes læreplan, den formelt vedtatte læreplan, den oppfattede læreplan og den erfarte læreplan. I tradisjonell spesialundervisning har det blitt lagt for stor vekt på metodiske aspekter og lærerens subjektive erfaringer. IOP må samordnes med klassens plan. Dette gjelder både lærestoff, arbeidsmåter og organiseringsprinsipper.

Kap. 4: Formalkrav og prinsipper for spesialundervisning og IOP
Fasene for vurdering om rett til spesialundervisning og IOP er bekymrings- og utprøvingsfasen, henvisningsfasen, utredningsfasen, vedtaksfasen, planleggings- og gjennomføringsfasen og evalueringsfasen. Bekymrings- og utprøvingsfasen består av analyse av situasjonen og vurdering av tiltak og framgangsmåter, iverksetting av pedagogiske strategier og tiltak samt rutiner i den enkelte kommune/skole. En sakkyndig vurdering består av hoveddelene utredning og tilråding. Et enkeltvedtak skal inneholde følgende punkter:

  • Vise til de forholdene vedtaket bygger på
  • Angi hvilket opplæringstilbud eleven skal ha
  • Angi hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for eleven
  • Angi innhold, omfang og organisering av opplæringen
  • Angi vedtakets varighet
  • Opplyse om klageadgang
Kap. 5: Videreutvikle og tilpasse den ordinære opplæringen i klassen
Det er nødvendig med en grundig analyse og vurdering av situasjonen i den enkelte skole. Følgende pedagogiske strategier fremmer tilpasset opplæring:
  • Tydelig ledelse av klasser og undervisning
  • Språklig og faglig klarhet og struktur
  • Gode relasjoner til elevene
  • En autoritativ praksis
  • Høye og realistiske forventninger til alle elever
  • En mestringsorientert læringskultur i klassen (Det er viktig å skille mellom læringsorientert og prestasjonsorientert læringsmiljø)
  • En variert og sammenholdt undervisning( Organisert nivådifferensiering har ikke effekt på elevenes læringsutbytte)
  • Et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid mellom hjem og skole
Kap. 6 Utarbeiding og realisering av IOP
IOP har funksjon som pedagogisk redskap og administrativt saksdokument. Det administrative må ikke prioriteres fremfor det pedagogiske. Målområdene bør inndeles i kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. Gode mål kan evalueres og beskriver situasjonen når målet er nådd og nærvær i stede for fravær av noe. Holdningsmål kan være vanskelig å formulere presist nok til at målene blir evaluerbare. Da bør en knytte objektive kriterier til målet. Innholdet i IOP (HVA) bør ofte velges alternativt. Tilpasset opplæring krever variasjon av arbeidsmåter (HVORDAN). 5 nyttige spørsmål i forbindelse med evaluering:
  • Hva er hensikten med evalueringen?
  • Hva skal evalueres?
  • Hvordan skal det evalueres?
  • Når skal det evalueres?
  • Hvem skal evaluere?
IOP bør utarbeides av en gruppe lærere inklusive kontaktlæreren. Skoleledelsen må bidra til opprettelse av lærerteamet som skal utarbeide IOP. IOP-en skal ikke ensidig tilpasses den ordinære undervisning i klassen. Klassens planer må også justeres i forhold til IOP-en. Ansvaret for gjennomføring av IOP tilligger læreren. Dette ansvaret kan ikke delegeres til en assistent.

Kap. 7 Utarbeidelse av årsrapport
Årsrapporten skal inneholde følgende:
  • Rapportens grunnlag
  • Oversikt over elevens opplæring
  • Vurdering av elevens utvikling
  • Konklusjon
Til slutt vedlegges et utfylt eksemplar på en IOP. Kanskje denne malen bør brukes i hele landet slik at tid til stadig utarbeidelse av nye maler kan reduseres til fordel for direkte elevarbeid?

1 kommentar:

  1. Dette høres lovende ut. Denne boken må jeg nesten ha i pensumsamlingen min! :)

    SvarSlett