torsdag 4. juni 2015

Helhetlig leseopplæring - leseglede og tidlig innsats


Pedlex presenterer i boka Sprangereidmodellen som beskriver skolens prioriteringer når det gjelder lesemetoder, organisering, ressurser, materiell og samarbeidspartnere samt fokusområder i leseopplæringen. Skolen ble bl.a kåret til årets leselystskole i 2011 og ble deltager i program for skolebibliotekutvikling.

Pedagogiske prioriteringer:

I begynneropplæringen på 1. trinn har skolen følgende fokusområder:

  • Høytlesing
  • Språkleker
  • Veiledet lesing
  • Lyd- og bokstavinnlæring (Automatisering)
  • Å skrive seg til lesing/veiledet skriving
  • Bibliotek
  • Stillelesing/Fritidslesing/Egenlesing
Skolen har valgt å bruke 3 forskjellige lesemetoder i opplæringen for å treffe elevmangfoldet og for å gi leseopplæringen en faglig bredde:
  • Syntetisk lesemetode
  • Veiledet lesing
  • Analytisk lesemetode
Skolen har stasjonsundervisning på timeplanen 2 ganger i uka. Trinn 1 har 2 betjente lærerstasjoner, øvrige trinn har 1. Strukturen i stasjonsundervisningen må drilles inn i oppstarten av skoleåret. 1 trinn har følgende stasjoner: 3 ubetjente, 1 med vekt på lyd- og bokstavinnlæring og 1 med veiledet lesing. De ubetjente stasjonene er stillelesing i bibliotekkroken, bygg- og lek og lese- og skriveoppgaver bl.a tilknyttet PC.
Det er anbefalt materiell til leseopplæringen på 1. trinn. Samarbeidet mellom skole og barnehage er strukturert. Barnehagene har egne bibliotek i barnehagen med barnehagebibliotekarer som danner nettverk. Det er laget egen lesekrok i SFO - lokalene. Skolens bibliotek har bibliotekassistenter fra 6. og 7. trinn. Det er utviklet årshjul for samarbeidet mellom hjem og skole.

Fokusområder i leseopplæringen:

Høytlesing gir felles opplevelser, utvider ordforrådet og gir tema til felles samtaler. På biblioteket, på morgensamlinger, på SFO og i spisetiden lese det høyt. Hjemmene orienteres om gode høytlesingsbøker. Det er utviklet egne lesestrategier for høytlesing.
Språkleker er organisert i 6 trappetrinn som kommer inn i de 2 lærerstyrte stasjonene på 1. trinn. Elevene kartlegges med Topstads" Leseklar?" som viser hvor elevene er i trappa. Det samarbeides godt med barnehagene som fokuserer på de 3 første trinnene i trappa. Skolen har gode erfaringer med tips fra boka "Språkleker", materiellet fra" Språksprell", "Arbeid med ord" og "Jeg vil lære og lese."

Veiledet lesing er tilpasset leseopplæring satt i system. I boka gis det konkrete eksempler på strukturen i veiledet lesing over 4 dager. Dette gjentas hver uke. Det er viktig med god informasjon og modellering  av foreldrenes rolle i veiledet lesing. Dette starter opp allerede om høsten før skolestart med et felles møte i regi av skolen og barnehagene. Foreldrene får eksempler på skolens leseskjema og rutiner vedr. leseinformasjon. Skolen anbefaler også eget materiell til bruk i veiledet lesing. Arbeidet under fasene før lesing, under lesing og etter lesing beskrives.

Lyd - og bokstavinnlæring (automatisering) krever kjennskap til det alfabetiske systemet. Arbeidet med dette foregår ved en lærerstyrt stasjon slik at innlæringen kan tilpasses det eleven kan fra før. Alle følger imidlertid samme innlæringsprogresjon. Innlæringsrekkefølgen av ukas lyd/bokstav følger "Jeg vil lære å lese". Skolen har laget et eget rom til stasjonsundervisning.
Å skrive seg til lesing/veiledet skriving utvikler skriveglede og øker skrivekompetanse. I boka "Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen" finnes  gode tips om veiledet skriving organisert som stasjonsundervisning. Etter skrivingen samles elevene for å lese opp det de har skrevet. I tillegg lages det utstillinger av det de har skrevet i sine Finbøker.

Bibliotek er via skolebibliotekaren skolens og lærernes forlengede arm når det gjelder lesing og bruk av skolebiblioteket. Organiseringen av skolebiblioteket skisseres. 1. trinn har bibliotek på timeplanen hver uke. Strukturen i denne timen er nøye beskrevet
Stillelesing/Fritidslesing/Egenlesing brukes som en del av lekser hver dag. Dette registreres via månedlig leseskjema. Lesestasjonen er møblert som et lite bibliotek. Hele skolen deltar hvert halv-år på leseaksjoner med en varighet på 2-4 uker. Når skolen har sine faste fellessamlinger, gis det alltid informasjon om gode bøker både fra elever og skolebibliotekar. Digital formidling har blitt en vanlig måte å presentere bøker på.

Helhetlig leseopplæring og læreplanverket for Kunnskapsløftet:
Det vises her at sammenhengen mellom Sprangereidmodellen og Kunnskapsløftet er tydelig. Det presenteres en skjematisk oversikt over hovedområder med kompetansemål etter 2. trinn i norskfaget og Sprangereidmodellen.

Vi anbefaler denne boken som er full av tips omkring systematisk begynneropplæring i lesing. Vi tror at systematikken ofte er nøkkelen til suksess.