fredag 4. september 2015

Dysleksivennlig skole - et brukerperspektiv på god skole


Utdanningsdirektoratet har finansiert utgivelsen av denne boka som er laget av Dysleksi Norge med hjelp fra bl.a dysleksivennlige skoler.

Del 1: Innledning
Dysleksivennlig skole er inspirert av den britiske dysleksiforeningens "Dyslexia Friendly Schools". Dysleksi Norge startet prosjektet " En dysleksivennlig skole" i 2005, og siden den gang har 22 skoler i landet fått denne betegnelsen. I tillegg har Dysleksi Norge utviklet nettkurs for lærere og fagpersoner om Dysleksi (på vei mot dysleksivennlig skole), dyskalkuli, språkvansker, barn og språk (for barnehageansatte) og dysleksi for optikere.
Det er nå søknader fra 5-10 skoler per år. I boka beskrives alle 22 skolene og hva de står for. Med fare for å vurdere ut fra et spinkelt grunnlagsmateriale, våger vi den påstanden at Nesset ungdomsskole og Nesheim skole ser ut til å ha kommet spesielt langt.

Del 2: Bakgrunnskunnskap
Det fremlegges definisjon av dysleksi og lese/skrivevansker og dyskalkuli/matematikkvansker og spesifikke språkvansker. En beskriver også språkutviklingen hos barn og hvilke tilleggsvansker barn med språkvansker kan ha. Det påpekes at effekten av tiltak øker ved tidlig innsats. Diagnostisering ved hjelp av LOGOS anbefales. Dette bør gjøres i samarbeid med PPT. Det finnes et bredt utvalg av kartleggingstester som opplistes. Vente og se holdning kan ikke anbefales. Lesestrategier blir viktige (BISON).

 Minoritetsspråklige elever bør helst testes på sitt morsmål. Dobbelteksepsjonelle elever er begavede elever med spesifikke lærevansker. Ensidig fokus på svake sider er ødeleggende for selvbildet og selvfølelsen.Forholdet mellom TPO og spesialundervisning drøftes. Det beskrives krav til innholdet i et enkeltvedtak. IKTs viktighet i forhold til dyslektikere beskrives. En oversikt over programmer blir opplistet. Det skisseres 4 prinsipper om underveisvurdering. Det frarådes fritak for vurdering i alle andre fag enn skriftlig sidemål. TPO i engelsk har ført til en engelskressurs "Want to participate". Når det gjelder testing i engelsk, anbefales Turid Hellands " The English 2 Dyslexia test".
Lydfargemetoden beskrives inngående. Boksøk.no anbefales i forhold til å finne bøker som er lette og gode å lese for barn som leser i motvind. Det beskrives rettigheter i skolen.
Del 3: Kriterier for en dysleksivennlig skole.
Denne 10- pukts kriterieliste for dysleksivennlige skoler beskrives:

  • Forankring i skoleledelsen og planarbeidet.
  • Gode planer om kompetanseheving.
  • Godt læremiddeltilbud
  • Godt læringsmiljø
  • Rutine for kartlegging
  • Prosedyrer og rutiner for igangsetting av tiltak.
  • Dysleksivennlige metoder
  • Tilrettelegging ved eksamen/prøver
  • Gode rutiner for arbeid med det psykososiale miljø
  • Godt skole-hjem samarbeid
Det gis eksempler fra de dysleksivennlige skolene for hvert enkelt punkt samt en beskrivelse av hva en ser etter ved vurderingen av skolen. Skoler som vil søke, må utarbeide en søknad som inneholder hvordan det arbeides med de 10 punktene på skolen underskrevet av rektor, repr. for lærerne og FAU.. Søknaden behandles av Dysleksi Norges  landsstyre etter at man har besøkt skolen. Her avgjøres om skole kan sertifiseres. De sertifiserte skolene blir fulgt opp og kommer inn i det dysleksivennlige skolenettverket.

Del 4: Fagartikler om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker
Her er det samlet en rekke artikler om de nevnte spørsmål. Det påminnes om at dysleksi og regnevansker ofte opptrer sammen og at gode rutiner egentlig kan beskrives slik: Hvem gjør hva, når?

Denne boka anbefales bl.a som et ledd i den enkelte skoles/kommunes kompetanseheving. Vi ønsker oss mange dysleksivennlige skoler i Norge.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar