onsdag 16. september 2015

Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?

1. Lese- og skrivevansker:

Lærere møter 2 typer vansker: a) Vansker med ordavkoding b) Vansker med å forstå det som leses (leseforståelsesvansker). Disse 2 vanskene handler denne boken om. Termen dysleksi brukes ofte om spesifikke lese- og skrivevansker. Dette er vansker med ordlesing som er forårsaket av en bakenforliggende fonologisk svikt og som er genetisk betinget. Spesifikke språkvansker har likhetstrekk når det gjelder noen symptomer.

Leseforståelsesvansker:
Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse som opptrer mest på mellomtrinn og ungdomstrinn. Dårlig ordforråd og grammatikalske vansker går ofte igjen.

Skrivevansker:
Skrivevansker defineres som vansker med grammatikk og tegnsetting, dårlig organisering av avsnitt, store stavevansker og dårlig håndskrift. Vanskene kan komme av dyspraksi. Disse vanskene kan være mer utbredt enn lesevansker og kan vise seg i form av manglende oppmerksomhet.

Motivasjon:
Elever som forventer å klare oppgavene, vil være mer motivert. Skolen skal ta vare på elevenes selvbilde ved å styrke den indre motivasjonen samt minske unngåelsesstrategier.

2. Skriftsspråkets grunnleggende prinsipper:

Det alfabetiske prinsippet:
Dette innebærer at språkets lyder kan representeres i skrift ved hjelp av symboler, grafem (bokstaver eller kombinasjoner av bokstaver).Kunnskap om hvordan lyder og grafemer er knyttet sammen er avgjørende for ordavkodingen. Komplekse grafemer er en utfordring.

Det morfematiske prinsippet:
Morfologi handler om ordbøyinger og orddannelser. Elevene må bli gjort oppmerksomme på ords oppbygging. Morfologisk bevissthet bygger på grunnleggende språklig kompetanse. Den morfologiske kunnskapen eller bevisstheten som barna bringer med seg inn i skolen, har en klar betydning for den tidlige leseforståelsesutviklingen utover den betydning som generelt evnenivå og evne til fonologisk omkoding (ordlesing) har tidlig i leseutviklingen.

Leseprosessens og skriveprosessens dimensjoner:
Lundberg og Herrlin beskriver leseprosessens dimensjoner slik:

  • Fonembevissthet
  • Avkoding
  • Vokabularutviklng
  • Leseflyt
  • Forståelse
Skriveprosessens dimensjoner kan listes opp slik:
  • Fonembevissthet
  • Staving
  • Vokabularkvalitet,grammatikk og tegnsetting
  • Skriveflyt (og håndskrift)
  • Skrivestrategier
Det anbefales fra flere hold at håndskriften ikke må erstattes med bruk av PC. Hvis skolen lar lesing og skriving "gå hånd i hånd",  kan utviklingen innenfor disse områdene påvirke hverandre på en optimal måte.

3. Ordforråd og lesing:
Størrelsen på vokabularet og kvaliteten på ordkunnskapen påvirker leseforståelsen. Systematisk arbeid i barnehage og i tidlig skolealder med elevenes ordforråd, er viktig. Det er sammenheng mellom ordforråd og fonologisk utvikling. Det er viktig å velge ord til trening som er høyfrekvente og som elevene i stor utstrekning møter også utenfor skolen. I boken gis innspill på hvordan vi kan arbeide for å styrke elevenes ordforråd.

4. Dysleksi - kartlegging og tiltak:

Fokus på språkets lydstruktur:
Fonologiske ferdigheter påvirker leseutviklingen, og vansker på dette området kan være hovedforklaringen på dysleksi. Noen fonologiske aktiviteter er mer krevende enn andre. Barn mestrer å trekke sammen lyder til ord før de klarer å dele opp ord i de enkelte lydene de består av. Bokstavene ø,æ og å kan være vanskelige for mange. Det er viktig for elever med dysleksi å lære om ordets morfologiske oppbygning.

Det fonologiske korttidsminnet:
Evnen til å holde fast verbal informasjon over et kortere tidsrom betegns som fonologisk (verbalt) korttidsminne. Når grafemene i det skrevne ordet kodes om til en lydsekvens, er korttidsminnet sentralt.

Artikulatorisk sekvensanalyse:
Dette betyr at eleven så tydelig og sakte som mulig i lydrette ord sier ordet som det skrives og "kjenner etter" de enkelte lydene i sekvensene og de artikulatoriske skiftene fra lyd til lyd.

Grunnleggende fonologisk arbeid:
Det finnes materiale og spill som setter fokus både mot rim, enkelte lyder, sammensatte ord og morfologisk komponering av ord. Det gis eksempler på forskjellige øvelser vedr. rim og i forhold til enkeltlyder.

Arbeid med elevenes morfologiske kompetanse:
Elever med dysleksi og elever med leseforståelsesvansker vil ha stor nytte av trening på det morfologiske området. Det gis eksempler på forskjellige treningsøvelser.

Arbeid med ordavkoding, staving og lesehastighet:
En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har  utviklet en evne til å bruke en ortografisk strategi ved ordidentifiseringen  og ikke i alt for stor grad må ta i bruk en mer møysommelig omkodingsstrategi. I en tidlig fase av leseutviklingen vil barn kunne lagre ord logografisk. Når ord er lagret som ortografiske strukturer, vil de kunne hentes fram som en helhet der identifiseringen skjer ut fra den strukturen grafemene dannet. Høytlesing blir viktig for at lærerne skal kunne evaluere leseflyten. Lesehastighet og leseflyt påvirkes av hvor mye en elev leser. Arbeid med leseflyt og lesehastighet bør skje med repetert lesing.

Repetert lesing:
Det anbefales Klinkenbergs bok "Å bedre barns  leseflyt, 27 varianter av repetert lesing." Ordene og teksten som velges for repetert lesing må velges ut fra barnets behov og nivå.
Kartleggingsprosessen og kvalitetssikring av leseopplæringen:
Kartleggingen må avklare hvor barnet er i sin utvikling og hva som synes å hindre en videre framgang. Kartleggingsverktøy som Leselos, SOL, LUS og Lundbergs beskrivelse av god leseutvikling kan anbefales. For elever med dysleksi anbefales Språk 6-16 og Logos. Annet materiale er IL-basis, Carlsten og STAS.

Dysleksi og skrivevansker:
Dyslektikerens vansker avspeiles som regel i staving og rettskriving. Morfologisk kompetanse og artikulatorisk analyse av lydstrukturene vil gi grunnlag for bedre flyt i ordskrivingen.

5. Vansker med leseforståelse og tekstskriving - kartlegging og tiltak:

Leseforståelse - sentrale faktorer og kartleggingsmessige utfordringer:
Leseprøvene fra Læringssenteret kan være et godt utgangspunkt fordi oppgavene er varierte og representerer ulike sjangere. Carlstens leseprøver kan gi elever som leser overfladisk og unøyaktig bedre leseferdighet enn de har. Fagbøker kan egne seg som et godt treningsmateriale.

Lytteforståelse som grunnlag for leseforståelse:
Lytteforståelsesarbeid bør være like selvfølgelig i leseopplæringssammenheng  som avkodingsarbeidet.Bildeboka "Frog goes to dinner" av Mercer Mayer blir anbefalt for å jobbe med lytteforståelsesstrategier. Det er utarbeidet en rekke undervisningsopplegg med utgangspunkt i denne engelske serien.

Direkte arbeid med leseforståelsesstrategier:
Svake lesere må lære det gode lesere ofte utvikler og lærer på egen hånd som vist nedenfor:
  • Å ta i bruk bakgrunnskunnskap og være bevisst egen kunnskap om temaet
  • Å være bevisst at en setning eller avsnitt er forstått
  • Å stille spørsmål underveis i lesingen
  • Å støtte forståelsen på overskrifter og ord som er framhevet i teksten
  • Å predikere hva som kommer videre i setningen eller teksten
  • Å ta i bruk "opprettelsesstrategier" når forståelsen svikter (gå tilbake i teksten for å sjekke informasjon der eller lese videre for å se om ny informasjon gir klarhet.)
  • Å være seg bevisst ord som ikke forstås og å søke forståelse av ordenes betydning
  • Å være seg bevisst om noe de får vite fra teksten stemmer med deres egen erfaring
  • Å reflektere over det som er lest og være bevisst ny kunnskap - noe som leseren ikke hadde kunnskap om på forhånd.
Steen- Paulsen og Wegge har utarbeidet et metodehefte " Veiledet lesing" med DVD
.
Skriveopplæring i et formidlingsperspektiv:
Elever med skrivevansker får ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon. Det er mange fellestrekk ved den gode leseren og den gode skriveren. En bør balansere skriftlig formulering via penn og papir og PC. Elevers høytlesing kan være en kilde til informasjon om skriveferdigheter. Skriving vil være en aktivitet som bedrer leseferdigheten.

6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen:

Hjelpemidler - læremidler:
Hjelpemidlene må tilpasses den enkelte elev. Det nevnes E - lector med talesyntese, Relemo, Page Turner, Aski Raski og LingDys.

Organisering av undervisningen for elever med lese- og skrivevansker:
Det er elevenes vansker (og kompensatoriske muligheter) som avgjør "hva vi gjør og hvordan vi gjør det".Det finnes ingen enkel fasit i forhold til organisering. Kvaliteten av lærersamarbeidet er ofte avgjørende.Det individualiserte  " Reading Recovery" programmet på New Zealand nevnes.
Vi anbefaler boken som vi vanskelig kan yte full rettferdighet gjennom denne kortfattede presentasjonen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar