mandag 26. oktober 2015

Inkluderende praksis

Dette er en særs viktig bok i forbindelse med inkludering av funksjonshemmede elever i norsk skole. Symptomatisk ble ideen til boka sådd under konferansen " Inkludering i en ulvetid" i 2011. Ulvetid antyder i denne sammenheng at betingelsene for å få til inkludering i skolen er dårlige, med kamp om ressurser og ulike pedagogiske krav. Det gis så mange konkrete eksempler på positiv inkludering at en stakkars inkluderingsfantast blir skikkelig inspirert. De mest konkrete eksemplene finnes i kap. 6, 7, 8, 10, 11, 13, 14 og 15
.
Kap. 1 Innledning:
Redaktørene er Lise Lundh, Herlaug Hjelmebrekke og Signhild Skogdal. De inviterte fagfolk og foreldre fra hele landet til å skrive om sin forståelse av og erfaringer med inkluderende praksis fra hverdager i barnehage, skole og fritid

Kap. 2 Mangfoldet som ressurs:
Befring beskriver berikelsesperspektivet som betyr at å gi gode vilkår for særlig vanskeligstilte og funksjonshemmede,  bidrar  til å skape de aller beste betingelser for alle. Ofte blir det sagt at en liten tue kan velte et stort lass. Det er utvilsomt mye viktigere å merke seg at et lite lys kan endre et helt liv.

Kap 3 Et fritt og godt liv:
Filosofen Lars Fr. Svendsen peker i dette kapittel på dilemmaer ved stigmatisering. Med utgangspunkt i en konkret og personlig erfaring problematiserer han effekten av å legge for stor vekt på diagnoser
.
Kap. 4 Inkludering er deltakelse for alle:
Signhild Skogdal drøfter i dette kapittelet forståelser av inkludering, deltakelse og tilpasset opplæring med utgangspunkt i forskning og styringsdokumenter.

Kap 5 Fra et juridisk perspektiv
Advokat Geir Lippestad bidrar i dette kapittelet om det juridiske grunnlaget for inkludering av barn med funksjonsnedsettelser i skolen. Han trekker fram utvalgte punkter i opplæringsloven og diskrimineringsloven.

Kap 6 Det viser seg at mangfold er bra for oss alle:
Herlaug Hjelmebrekke skriver her om Oliver og klassen hans. I denne klassen er mangfold betraktet som en mulighet til å skape et godt læringsmiljø. Et tett og omfattende samarbeid startet i god tid før Oliver begynte på skolen, og vi får høre om det arbeidet skolen har lagt ned for å utvikle en praksis der opplæringa er tilpasset mangfoldet. Her gjelder ikke utsagnet vi vil, men får det ikke til!

 Kap. 7 Vi har et stort mangfold i barnehagen:
Siv Hege Nytrø fører oss inn i en barnehage med tydelig ledelse, løsningsfokuserte og fleksible medarbeidere og kontinuerlig refleksjon over egen praksis. Dette setter dem i stand å møte en hverdag fullt av mangfold.

Kap. 8 Trygghet, tilhørighet og trivsel:
Marit Notvik Berg beskriver pedagogisk grunnsyn og verdier som er skolens felles plattform for gjennomføring av inkluderende praksis. Det beskrives inkluderende situasjoner for den talehemmede Jon der medelevene er en uvurderlig ressurs.

Kap. 9 Å være ung, hørselshemmet og ha lærevansker i Montessoriskolen:
Lærer Anne Grønnæss beskriver en gutt der inkludering i gruppen/klassen økte med økende alder. På bakgrunn av dette stilles spørsmålet om vansker med å inkludere eldre elever medfører riktighet
.
Kap. 10 Det er ikke trapper det kommer an på!:
I dette kapitlet videreformidles erfaringer fra 7 foreldrepar. Disse foreldrenes sterke engasjement for og initiativ til at barna deres skal få delta sammen med andre barn, har vært en døråpner for utvikling av et berikende mangfold.

Kap. 11 Velkommen til skolen, Joakim:
Rektor og enhetsleder Bjørg Jakobsen hilser Joakim velkommen idet hun tar ansvaret for at han og hans medelever får en god skolehverdag. Det beskrives arbeidet for å legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole gjennom suksessfaktorer som teambygging og nettverksarbeid, et tett og nært samarbeid med foreldre og sist, men ikke minst tilhørigheten Joakim hadde i klassen. Helt på tampen beskrives beredskapsplanen skolen måtte ha ved forventet dødsfall og arbeidet med klassen under og etter dette.

Kap. 12 Selvforståelse i en verden av andres forståelse
John-Ingvard Kristiansen beskriver med eksempler fra skolehverdagen til Trude med Down syndrom og Truls med store sammensatte funksjonsnedsettelser. Å bli vurdert som verdifull gir også en selv mulighet til å vurdere seg selv som verdifull. Ole Brumm-effekten i skolen er at elevene får opplevelsen av å være glad i seg selv som en effekt av at noen er glad i dem. Denne effekten skapes i positiv relasjon mellom elevene

Kap. 13 "Jeg vil spille og komponere":
Signhild Skogdal beskriver elever med funksjonsnedsettelser som får følge sin drøm og interesse i videregående skole takket være foreldrenes kamp for sine barn. Det beskriver pedagogiske prinsipper og og valg for faglig og sosial deltakelse i en ordinære musikklinjeklasse.

Kap. 14 Inkluderende musikkopplæring
Elin Skogdal og  Einar Berg Olsen forteller via de 2 elevene i kap. 13 hvordan barn, unge og voksne til tross for store funksjonsnedsettelser kan spille og komponere. Nyutviklet musikkteknologi kan brukes som verktøy for inkluderende musikkopplæring og musisering. Personer med funksjonsnedsettelser i alle aldere er ressurspersoner som kan bidra som deltakere i barnehage-, klasse- og arbeidsfellesskap eksemplifisert gjennom SKUG-senteret i Tromsø.

Kap. 15" Liten mann på banen":
Lise Lundh forteller om sin tiårige sønn , som til tross for Down syndrom og stort hørselstap, hadde et stort ønske om å få begynne med boksing, da det ble snakk om fritidsaktiviteter. Boksetrener Harald Skoglunds innsats for å få dette til, får tårene til å sprette i øynene på noen og enhver.

Kap. 16 Fordommer og inkludering
Thor Sandmel får gjennom filosofiske betraktninger og dels egenopplevde hendelser oss til å se at vi alle har fordommer. Det å stille spørsmål som utfordrer til  refleksjon over egne holdninger og begrepsbruk, er en viktig del av prosessen med å bekjempe ekskludering.

DENNE BOKA MÅ LESES AV ALLE SOM ARBEIDER I NORSK SKOLE OG HELE HJELPEAPPARATET. DEN BØR DELES UT GRATIS TIL ALLE FORELDRE SOM HAR BARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER. ENHVER REKTOR OG BARNEHAGESTYRER I NORGE MÅ FÅ INNHOLDET GODT UNDER HUDEN