mandag 12. desember 2016

Faglig inkludert?


Kap. 1: Rammen om faglig inkludering

Inkludering involverer både likeverd og tilpasset opplæring. I denne boken, skrevet av Olsen/Mathisen og Sjøblom, blir faglig inkludering vektlagt via elevperspektivet. 6 elevers skolehistorier fra 10. trinn blir analysert og diskutert. Elevene er klassifisert som elever med lav og høy måloppnåelse. Læringsmiljø, tilpasning, læringsmotivasjon og vurdering skal belyse faglig inkludering. Norge har skrevet under og ratifisert Salamanca erklæringen om inkludering. Følgende punkter er sentrale for å oppnå inkluderende opplæring:
  • Så tidlig som mulig
  • Til nytte for alle
  • Høyt kvalifiserte fagpersoner
  • Støttesystemer og finansieringsmekanismer
  • Pålitelige forskningsdata
Viktige inkluderingsfaktorer vil være:
  • Fysisk tilstedeværelse
  • Aksept og anerkjennelse
  • Aktiv deltagelse
  • Rom for positiv selvutvikling
Det opereres med 4 dimensjoner av inkludering:
  • Faglig
  • Sosial
  • Kulturell
  • Organisatorisk
Organisatorisk inkludering inneholder prinsippene universell utforming, psykososialt miljø og tilpasset opplæring.

Kap: 2 Læringsmiljø
Et godt læringsmiljø inneholder lite av klassifisering og stigma, men har mye av gode og positive relasjoner. Dette er kjennetegn for et inkluderende læringsmiljø:
  • Felles ansvar
  • Universell utforming
  • Kultur for læring
  • Høy profesjonstydelighet
Å kjenne til elevenes faglige kunnskapsnivå, læringspotensial og læringsstil er viktig for å lage et godt tilpasset læringsmiljø. Elevgruppen med lav måloppnåelse (gruppe 1) brukte uttrykket den sosiale læreren om en som bryr seg om elevene og viser dette gjennom å hjelpe elevene til å mestre skolehverdagens mange utfordringer. Elevgruppen med høy måloppnåelse (gruppe 2) beskrev lærerne de hadde et godt forhold til som lærere som lyttet til deres ønsker om å legge til rette for en best mulig tilpasset opplæring. Denne gruppen beskrev også at de ville arbeide mer i timene for å gå dypere inn i fagstoffet. De ønsket utfordringer på sitt faglige nivå, men syntes det var ubehagelig å mase på lærerne om dette.
 Gruppe 1 opplevde stadig å komme til kort og var avhengig av lærere som støtter og legger til rette for at de skal kunne mestre ut i fra sitt potensiale. For en klasse er det viktig at lærerne har god elevkunnskap og kan skape gode relasjoner både til sine elever og elevene imellom.

Kap: 3 Læringsmotivasjon
Vygotsky hevder at læring skjer i samspill med andre mennesker og beskriver 3 soner kalt den praksimale utviklingssonen. Andre forskere snakker om flytsonen der læring oppleves som trygt og interessant. Indre motivasjon består av autonomi, kompetanse og behovet for tilhørighet. Ytre motivasjon kan deles i kontrollert ytre motivasjon og autonom ytre motivasjon.
 
Gruppe 2 blir motivert av gode karakterer mens gruppe 1 opplevde at de var lei av skolen og generelt lite motivert. Å være motivert for skolearbeidet er en viktig faktor for å oppleve seg faglig inkludert. Hovedansvaret for å fremme en god læringsmotivasjon ligger hos læreren. Som elevene selv har påpekt, er deres motivasjon tett knyttet til hvordan opplæringen tilpasses deres evner og forutsetninger, og hvordan de vurderes i læringsprosessen.

Kap:  4 Tilpasning av opplæringen
Tilpasset opplæring gjelder for alle elever uansett hvilke læringspotensial de har. Tilpasset opplæring har en smal forståelse der tilpasningen er knyttet til enkelteleven og en vid forståelse der tilpasset opplæring sees på som en ideologi som preger hele skolen. Begge elevgruppene savnet variasjon i bruk av lærestoff og læremidler. Tavleundervisning og læreboka styrer fortsatt mye. Ingen av elevgruppene likte å gjøre lekser. Gruppe 2 så på lekser som viktig, mens gruppe 1 fortalte om for vanskelige oppgaver.
 Gruppe 2 mente progresjonen var for sakte, mens gruppe 1 behøvde bedre tid til innlæringen. Gruppe 1 vektlegger å arbeide på gruppe med elever de kjenner. Gruppe 2 ønsker å fordype seg mer i fagene ved å arbeide sammen med andre på sitt nivå. De ønsker ikke å være hjelpelærere. De tar ofte lederrollen i gruppearbeid mens gruppe 1 gjør det ikke. Elever i gruppe 2 kan fort bli underytere.

Kap: 5 Vurdering
Retten til vurdering innebærer både rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa. Vurdering er knyttet til kompetansemål som framkommer i læreplaner for fagene. 1.- 7. trinn skal ha vurdering uten karakterer. En skiller mellom formativ og summativ vurdering og vurdering av, for og som læring. Sluttvurdering skal vise elevens totale kompetanse innenfor fagets ulike kompetansemål.
 Elever i begge gruppene ønsket tilbakemelding i form av vurdering for læring, men erfarte store forskjeller fra lærer til lærer. Gruppe 1 var i liten grad involvert i egen opplæring via egenvurdering. Gruppe 2 foretrakk vurdering basert på muntlige fremføringer. Elevene liker å få tilbakemeldinger der de får beskjed om hva de kan forbedre. Den enkelte lærers vurderingspraksis er et systemisk ansvar. Begge gruppene opplevde en ensidig karaktervurdering som utilfredsstillende. De savnet framovermeldinger og konkrete råd. Du må arbeide mer, ble ikke konkret nok.

Kap:  6 Faglig vurdering i et elevperspektiv
Gode og dårlige fagprestasjoner kan bli oppfattet som et negativt stigma. Selvverdet kan svekkes dersom elever ikke presterer godt og ikke er i flytsonen. Prinsippet om tilpasset opplæring er ikke realisert for begge gruppene. Vi kan konkludere med at det ser ut som lærerne jobber ut fra gammel undervisningspraksis med sluttvurdering som hovedfokus.

Vi anbefaler boken som et innspill i inkluderingsdebatten. Forfatterne presenterer interessante funn som bør vektlegges selv om elevgrunnlaget er rimelig tynt.




torsdag 17. november 2016

Tilpasset opplæring og spesialundervisning


Pedlex har utgitt dette heftet som er inndelt i 4 deler slik:
DEL 1: Prinsippet om tilpasset opplæring og prinsippet om et godt psykososialt miljø
DEL 2: Handlingsrommet som skolen har i den ordinære delen av opplæringen
DEL 3: Utdanningsdirektoratets " Veileder for spesialundervisning"
DEL 4: Regelverk og lovstoff  knyttet til spesialundervisning og IOP

DEL 1: En inkluderende skole
Salamancakonferansen beskriver inkludering slik:
Inkluderende opplæring er basert på retten alle elever har til en kvalitetsopplæring som ivaretar grunnleggende læringsbehov og beriker livet. Med fokus på spesielt sårbare og marginaliserte grupper vil en inkluderende opplæring forsøke å utvikle hvert individ sitt fulle potensial. Hovedmålet med en inkluderende opplæring er å forhindre alle former for diskriminering og skape sosial utjevning.

Inkluderingens treenighet er faglig, sosial og kulturell inkludering. Den organisatoriske inkluderingen blir den fjerde dimensjonen. Den inkluderende skolen har 4 arbeidsoppgaver:
  • å øke fellesskapet
  • å øke deltakelsen
  • å øke demokratiseringen
  • å øke utbyttet
Et godt psykososialt miljø er en viktig søyle i den inkluderende skolen representert i § 9a-3 i opplæringsloven. Psykisk helse har 3 faser:
  • psykisk velvære som innebærer å bli møtt med empati og forståelse, oppleve seg tilfreds og trygg og ha mulighet for å realisere egne muligheter.
  • psykiske plager som dreier seg om symptomer som angst, søvnvansker, spisevansker, konsentrasjonsproblemer og rastløshet.
  • psykiske lidelser som kjennetegnes av alvorlige psykiske symptomer som endring av tankemønster, følelser og atferd og hvor elevens daglige funksjon reduseres.
Lærerens klasseledelse vil være en forebyggende faktor. Inkludering blir et overordnet prinsipp og tilpasset opplæring blir et verktøy i dette arbeidet. Spesialundervisning blir på sin side et verktøy for å oppnå bedre tilpasset opplæring.

DEL 2: Tilpasset opplæring for alle
Tilpasset opplæring gjelder for alle elever. Spesialundervisning gjelder for noen få elever. En skole som arbeider bra med tilpasset opplæring, vil sannsynligvis ha mindre behov for spesialundervisning. God klasseledelse og et godt læringsmiljø er avgjørende for tilpasset opplæring. Anerkjennelse og elevmedvirkning blir sentrale faktorer. Et nøkkelord for tilpasset opplæring er differensiering ut fra de forutsetninger elevene har. Tilpasset opplæring er ikke bare et individuelt ansvar, men et felles løft for hele skolen. Skolens handlingsrom inneholder 25 % regelen, gruppedeling og vurdering for læring.

DEL 3: Veileder for spesialundervisning
1. Tilpasset opplæring:
Spesialundervisning er også tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett som eleven har i de tilfeller eleven trenger ekstra tilrettelegging utover den ordinære opplæringen. Forutsetninger som legger grunnlaget for at alle elever får tilpasset opplæring er:
  • godt læringsmiljø
  • lokalt arbeid med læreplaner
  • en vurdering som fremmer læring og utvikling
  • god kompetanse
  • universell utforming
Sentrale prinsipper i vurderingen er:
  • at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • at elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • at elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg
  • at elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere sitt eget arbeid og utvikling
Avvik fra læreplanverket for Kunnskapsløftet må komme fram i enkeltvedtaket for spesialundervisning.

2. Retten til spesialundervisning:
Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. En kan ikke avvise dette med å vise til manglende ressurser eller økonomi. Diagnose kan kun være et hjelpemiddel ved karlegging av elevens behov. Diagnosen gir ikke automatisk rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning kan gjelde både for elever som ikke har noe utbytte eller har delvis utbytte av opplæringen. Evnerike elever som lærer raskere, har ikke rett til spesialundervisning.

En skiller mellom objektiv og subjektiv vurdering når det gjelder forsvarlig utbytte av opplæringen. Rektor har ansvar for å melde fra til skoleeier dersom han/hun mener det ikke er satt av nok økonomiske ressurser til spesialundervisning. Foreldrene må ikke samtykke til IOP før den kan tas i bruk. Det skisseres i boka både foreldrenes og eventuelt barnevernets rettigheter etter opplæringslovens kapittel 5 og etter forvaltningsloven. Barnets rett til medbestemmelse og selvbestemmelse omtales.

 Forskjellen mellom opplæring og behandling beskrives. Elever har rett til tilpasset arbeidsplass, nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Retten til opplæring hjemme ved alvorlig sykdom gjennomgås. Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til en individuell plan (IP). Den er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). Spesialpedagog- kompetansen i forbindelse med spesialundervisning må vurderes. Dette må eventuelt fremgå av enkeltvedtaket. Skolene kan ikke benytte assistenter som lærere. Muligheten for skolen til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever. Fortrinnsrett til videregående opplæring beskrives. Elever har rett til videregående opplæring i inntil 5 år når sakkyndig vurdering beskriver dette.

3. Oversikt over fasene i saksgang for spesialundervisning:
De 6 fasene beskrives inngående i boka. Vi beskriver de viktigste momentene fra disse fasene videre under pkt. 3. Rektor avgjør til slutt om eleven skal henvises til PPT eller ikke. Dersom foreldrene ber om sakkyndig vurdering, må skolen sende saken til PPT. Tilbudet om spesialundervisning skal så langt råd er utformes i samarbeid med eleven og hans foreldre. Det skal legges stor vekt på disses synspunkter.

 Eleven og foreldrene kan kreve at skolen gjør undersøkelse for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning. Eleven har rett til spesialundervisning, men ikke plikt til å motta den. Sakkyndig vurdering krever samtykke fra eleven eller foreldrene. Elever med spesialundervisning i grunnskolen skal få ny sakkyndig vurdering ved overgang til videregående opplæring. Krav til sakkyndig vurdering beskrives. Momentene som skal utredes i den sakkyndige vurderingen gjennomgås. Innholdet i tilrådingen når PPT anbefaler spesialundervisning beskrives. PPT skal i sin tilråding opplyse om elevens behov i årstimer.

 Saksbehandlingstid på over 3 mnd kan være for lang. Lengden på saksbehandlingen gjelder for hele prosessen fra skolen starter vurderingen om elevens behov for spesialundervisning og til enkeltvedtaket er fattet. Dersom et enkeltvedtak ikke vedtas innen 1 mnd etter at PPT har mottatt henvendelsen, skal det gis et foreløpig svar. PPT eller skoleeier kan ikke innføre ventelister for utredning av en elevs behov for spesialundervisning. PPT skal være faglig uavhengig og kan ikke instrueres om konklusjoner i den sakkyndige vurderingen. Foreldrene kan hente inn alternativ vurdering fra en annen sakkyndig.

Skoleeier vanligvis ved rektor har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Krav til innholdet i et enkeltvedtak beskrives. Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Dersom skolen ikke velger ikke å følge den sakkyndige vurderingen, stilles det særlige krav til begrunnelse. En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. I forhold til foreldrene skal enkeltvedtaket begrunnes. Dersom skolen bruker et standardisert enkeltvedtak, er dette en saksbehandlingsfeil. Som hovedregel bør enkeltvedtaket gjelde for 1 år om gangen.

IOP-en bør være ferdig utarbeidet når opplæringsåret starter. Det anbefales at de som arbeider med eleven, lager IOP-en sammen. En IOP skal vise mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal drives. Innholdet må samordnes med klassens plan for ordinær opplæring. Foreldrene må ikke gi samtykke til IOP, som er et arbeidsdokument skolen har utformet på grunnlag av enkeltvedtaket. Eleven/foreldrene kan klage til fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er forutsatt i enkeltvedtaket. Vurdering av elever med spesialundervisning og regler for fritak, beskrives. Halvårsrapporten er nå erstattet med en årlig rapport. Ofte kan det være tilstrekkelig med en grundig utredning av eleven f.eks. hvert 3. år.

DEL 4: Utdrag fra lovverket
Denne delen inneholder aktuelle utdrag fra opplæringsloven(grunnskole- og videregående opplæring), forskrift til opplæringsloven, barneloven, barnekonvensjonen og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Denne boka, som er full av detaljer, anbefales. Den er viktig å forholde seg til for alle som arbeider i barnehage og skole. Ikke minst- foreldre til barn som på en eller annen måte sliter i barnehage og skole- bør ha denne i bokhylla.





mandag 31. oktober 2016

JULELENKER


ADVENT 

Adventshistorier (Tips, Undervisningstips) 

Advent og jul på Spireserien  
Adventstiden
Alt om advent (Aktiv i Oslo) 
10 hyggelige adventsaktiviteter for barn (Drømmeland) 
Tips til en enklere jul (Pernilles egen lille juleside)
Praktisk førjulskalender 

ADVENTSKALENDER 

En adventskalender med aktiviteter (Tusen ideer) 
Kalender av fyrstikkesker (Vigdis`StampingArt)
Kalendertips (Pernilles egen lille juleside) 
Matematikk.org Julekalender 1.4.trinn (2016)
Matematikk.org Julekalender 5.-7.trinn (2016) 
Matematikk.org Julekalender 8.-10.trinn (2016) 

Matematikksenterets julekalender (2015)
Miljøvennlig adventskalender (Hias)
Tid for adventskalender (Klin kokos)
12 julekalendere du lager selv (Dagbladet)
100 tips til adventskalender (Mammanett) 

Tips til adventskalender (Kaosverkstedet)   

Tips til pakkekalender (PlussTid) 

ADVENTSPYNT
Adventslykter dekorert med gnikkiser (Tusen ideer) 
Adventslykter med frostet look (Tusen ideer)
Fantastiske adventskranser til inspirasjon og glede (Moseplassen) 
Hengende adventsstake (Charmerende gjenbruk) 
Islykt (Tilknytningspedagogene)
Krans med tuja (Haviken gård)
Kreativ adventskrans (Aftenbladet) 
Kubbelys og kongler på fat (Rekkehuset)
Kubbelys og mose (Hageliv og hagedesign) 
Lag adventsstaken selv, flere tips (Idemagasinet)  
Lag adventskransen selv (Blomster-Finn, TV2)  

Lilla for advent (Lindas Quilt og Hage)
Liten julekrans (Tusen ideer) 
Stake av krus og kopper (Musihuset)
Strålende lys (Ruths datter) 
Tips til selvlaget adventsstake (Moseplassen) 

ADVENTSSANGER
Advents sanger (Dyrøy Barnehage) 
Adventsvers av Inger Hagerup (Tilsynspedagogene) 
Adventsvers og adventssanger (Tekster, Daniels hjerte) 
Det første lys vi tenner (Visearkivaren) 
Nå tenner vi det første lys (Tekst, Lako) 



LUCIA 
Dette visste du ikke om Luciadagen (Online.no)
Historien om Sancta Lucia (Skoletorget) 
Lag en skikkelig Luciafest (Bakgrunnstoff og oppskrifter (Apéritif)
Luciasangen fra "Jul i svingen" (Barne-Tv, YouTube) 
Luciasangen (Barnesanger) 
Lussekatter (Oppskrift, Barnesanger) 

Mens vi venter på julen (Heklepynt og adventskalender, Tusen ideer)
Staffan var en stalledreng (Svensk, Julsånger) 
Staffan var en stalledreng (Variant, Julsånger) 
Sangtekster til Lucia (Undervisning, inspirasjon, tips og ideer) 


JUL

JULESTOFF 
Barn har sagt om jul (Pernilles egen lille juleside) 
Christmas Teaching Themes
De moderne heksenes jul (Pernilles egen lille juleside)
Drikkejul (Pernilles egen lille juleside)
Finnes julenissen? (Pernilles egen lille juleside)
Glade jul.no (Mengder med julestoff) 
Julestoff for aktivisering av barn (Tilknytningspedagogene) 
Jul i klasserommet (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, wordpress)
Mer jul nu! (Svensk side)
Ordet: JUL (Pernilles egen lille juleside) 
Steffanrittet (Pernilles egen lille juleside)
Superjulevangeliet (Dramatisering av juleevangeliet NRK TV) 
Temperaturen i Norge (Pernilles egen lille juleside)
Tidspunkt for julefeiringen (Pernilles egen lille juleside) 
Åsgårdsreia (Pernilles egen lille juleside)


JULETRADISJONER
4 juletradisjoner du bør bringe videre (Barn og familie) 
Gamle og/eller alternative juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Julefarger (Aktiv i Oslo)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Julaften)
Juletradisjoner (NRK skole)
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge 
Mine juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Santa Claus and Christmas at the North Pole (Aktiviteter og julestoff)   
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.) 

JULESANGER 
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)
Lær deg julesangene (Tekster, PlussTid)

JULEGODT
Brente mandler (Godt)
Hjemmelaget konfekt (Det søte liv)
Hjemmelaget konfekt og supre julegodter (Apèritif) 
Juleis (Tilknytningspedagogene)
Julegodteri (Pernilles egen lillejuleside)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier)
Julgodis (Recepten) 
Juledesserter (Dansukker) 
Kakao på pinne (Cup and Cakes)
Lag julesnacks med barna (Side2, Nettavisen) 
Sjokoladetrøfler (Godt) 
10 tips til søte spiselige julegodterier (Tilknytningspedagogene)

JULEBAKST   
Glutenfrie knekkebrød (Godt)
Julecookies på glass (Trines matblogg)
Julekaker (Pernilles egen lille juleside)
Kaker/knask (Kakeprat)
Mat/kaker (Julegavesiden) 
Pepperkaker på pinne (Tilknytningspedagogene) 

JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
Skap julestemning med sild (Godfisk) 

JULEMAT
Julemat (Pernilles egen ille juleside)
Til julebordet (Dansukker)

JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)

JULEAKTIVISERING
Adjektivhistorie (Pernilles egen lille juleside)
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World) 
Christmas Printable Worksheets (ESL fro Kids) 
Coloring Book Fun
Disney Christmas Coloring Pages
Fargelegging   
Figurer av appelsinskall (Video) 
Gilas lilla julstuga   
Graphic Garden
Jan Brett (Div. aktiviteter/oppgaver) 
Julefortellinger (Glade jul)  
Mors papirklipp (Dansk side med fargeleggingsbilder)
10 førjulsaktiviteter for hele familien (Barn og familie) 

JULEVERKSTED 
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg) 
Fuglemater (Tilknytningspedagogene) 
Fuglemat med nøtter og bær (Tilsynspedagogene)
Julekort med fjær (Tilknytningspedagogene) 
Julekort med perler (Tilknytningspedagogene)
Juleverksted for de minste (Foreldremanualen)
Juleverksted (Barn og familie)  
JuleVerksted (Pernilles egen lille side) 
Juleverksted på 1-2-3 (Klikk) 
Juleverksted - 10 ting du kan lage av doruller (Småbarnsforeldre) 
Juleverksted-tips for barn (Foreldremanualen)
Juleverksted-tips for små barn (Småbarnsforeldre) 
Lag julekort med barna (Barn og familie) 
Matematisk juleverksted (Matematikksenteret)  
10 gode gjenbruksideer til juleverkstedet (Idebank for småbarnsforeldre)
10 julegaver barna kan lage (Småbarnsforeldre) 
Trolldeig (Pernilles egen lille juleside)
20 tips til juleverksted med barn (tilknytningspedagogene) 
24 tips til juleverksted (Idemagasinet)

JULESPILL
Et syngespill om jul (Syngespill)
Manus til julespill (Frelsesarmeen)  

Sketsjer til juleavslutning (Kittys norskoppgaver) 

VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Julevitser (Humoristen)
Julevitser (Pernilles egen lille juleside)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)

LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo) 
Juleleker (Pernilles egen lille juleside)
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)
Julespill online (1001 Spill)

KUNST OG HÅNDVERK 
Bildelotto av plastperler (Tusen ideer) 
Bivokslys (Tilsynspedagogene)
Bokmerker (Småbarnsforeldre) 
Bokmerker med foto (Creative Family) 
Bordskåner (Tilknytningspedagogene) 
Brette papireske (Fantasifull) 
Brett papirstjerner (Tusen ideer) 
Dekorativt fuglehus (Tusen ideer) 
Engel og nisse med dinglende bein (Tusen ideer) 
Enkel juledekor (Tusen ideer) 
Enkel juledekorasjon (Tusen ideer) 
Enkle julekort som kan varieres på flere måter (Tusen ideer)
Enkle kranser i papir (Tilknytningspedagogene)
En liten nisse som vokter døren (Tusen ideer)
5 gaver som kan lages i siste liten (Tusen ideer) 
Filthjerter med enkle broderier (Tusen ideer) 
4 fine ting som er enkle å lage (Tusen ideer) 
Formingsoppgaver for barn (Hildes hjørne) 
Fyrstikkesker med bilder (Tranghaugen)
Garnkuler med ballonger (Fantasifull) 
Garnnisser (Tilknytningspedagogene) 
Glitrende esker (Tilknytningspedagogene)
Glitrende trolldeig (Min stil) 
Glitterstjerner (Tilknytningspedagogene) 
Hekle julekule (Tusen ideer)
Hekle julestjerne til juletreet (Tusen ideer) 
Hekle juletre (Tusen ideer)
Hekle juletrepynt, duk og adventsstjerne (Tusen ideer)  
Hekle kosedyr (Tusen ideer) 
Hekle stjerne (Tusen ideer)
Hånd- og fotavtrykk (Småbarnsforeldre) 
Juledekorasjon (Tilknytnigspedagogene)
Juleforming (Indigokunst)
Juleforming (Tips på Facebook) 
Julegavetips (Allers) 
Julegavetips (Pernilles egen lille juleside) 
Julehjerter (Tilknytningspedagogene)
Juleornamenter (Tilknytningspedagogene) 
Julenisser av vinkorker (Tusen ideer) 
Juleringer (Fantasifull) 
Julestjerner i papir (Tusen ideer) 
Juletre av eggekartong (Fantasifull) 
Juletre av kuler og garn (Tusen ideer)
Kremmerhus til smågaver (Tusen ideer)
Kjøleskapmagneter (Foreldremanualen) 
Lag et enkelt juleservise (Tusen ideer) 
Lag julegaver av plastperler (Tusen ideer)
Lag julepynten selv (PlussTid)
Lag noe flott med barna før jul (Tips, Familieverden) 
Lag nyttige julegaver med barna (PlussTid) 
Lokk av plastperler til drikkeglass (Tusen ideer) 
Lykter av syltetøyglass (Tusen ideer) 
Lykter med naturmaterialer (Tusen ideer) 
Lykter med rimfrost (Kaosverkstedet) 
Lysestake (Tilknytningspedagogene) 
Lysestake av vinglass (Video) 
Lysholdere av streng (Tusen ideer) 
Lyslykt med bilde (Småbarnsforeldre) 
Lyslykt med opphøyd mønster (Tusen ideer) 
Lysmansjetter (Tilsynspedagogene)
Lys med foto (Diy) 
Mosefigurer (Tusen ideer) 
Pynt et gaveglass til knekkebrød miks/småkaker (Tusen ideer) 
Pynt glass til smågodt (Tusen ideer) 
Skåler av plastperler (Tusen ideer) 
Snurrebasser av plastperler (Tusen ideer)
Snøbilder av papir (Fantasifull) 
Snøkrystaller av perler (Tusen ideer) 
Snøkrystaller av puslespillbiter (Fantasifull) 
Snøkrystaller, heklet (Tusen ideer) 
Snømaling (Fantasifull) 
Snømann av elektriske telys (Tusen ideer) 
Snømann av papptallerkener (InPed)
Snømann, laget av sokk (Med illustrasjonsvideo, D.I.Y)
Spel och pyssel (Svensk) 
Stasnisser (Tilknytningspedagogene)  
Strikk en gavepose (Tusen ideer) 
Strikk gryteklut med julemotiv (Tusen ideer) 
Strikk julekule med julestjernemotiv (Oppskrift, Tusen ideer)
Strikk trekk til kleshenger (Tusen ideer) 
10 hjemmelagete julegaver (mamma)
10 ornamenter barn kan lage (Småbarnsforeldre)
Tips til julepynt/julegaver (Crafts by Amanda)
12 smarte ideer du kan lage til julehuset eller til gave (Tusen ideer)
20 tips til hjemmelagete julegaver (Leve Enkelt)
3 raske juleting (Tusen ideer)
Trolldeighjerter med håndavtrykk (Nest of Posies) 
Vinterlykter av glass (Tusen ideer) 


NYTTÅR 
Free printables New Year Photo Props 
Innendørs fyrverkeri
Lag confettikanoner (Smashed Peas and Carrots)
Maskemal til nyttårsaften (DiY) 
Nyttårsraketten (Pernilles egen lille juleside)
10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften (Småbarnsforeldre) 

lørdag 15. oktober 2016

FN-dagen 24.10.2016

BARNEHAGESTOFF
FN-Dagen (Klokkerstua barnehage) 
FN-dagen i fokus (Læringsverkstedet barnehage, Lervig Brygge)
Markering av FN-dagen (Hopp over innlogging, Elgen barnehage)
Tips og opplegg (Lær om FN i Barnehagen, Min stemme) 
Video, undervisningsmateriell (Senter for IKT i utdanningen) 

SKOLESTOFF 
Alle barn har rettigheter (Supernytt, NRK 2011)
Elevsider for barn og unge (UNICEF Junior) 
FN-dagen (Nysgjerrigper)
FN-dagen (Video, YouTube)
FN-dagen (Spill, sanger, quizz m.m, Dalaby)
FN-rollespill (FN-sambandet) 
FN-spill (FN-sambandet) 
FNs bærekraftsmål (FN-sambandet)
Hvordan feire FN-dagen? (Tips, NRK)
Internasjonal uke (FN-dagen, UNICEF)
Rollespill (Tekstilfabrikken, FN-sambandet) 
Skole for alle verdens barn (Tusenårserklæringen, Supernytt, NRK, 2013)
Undervisningsopplegg for trinn, aktiviteter, historikk (Min stemme)  
Undervisningtips for trinn (FN skole, FN-sambandet)

SKOLE/BARNEHAGE 
FNs Barnekonvensjon (Video, Supernytt, NRK 2012)
FN-Filuren (Spill, aktiviteter, Digitalt opplegg om FN) 
Hva er FN? (Video, Supernytt, NRK)
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Hvordan jobbe med FNs barnekonvensjon? (Opplegg og ideer, Min stemme) 
Rettighetsslottet (Undervisningsmateriell om barns rettigheter, Redd Barna)

SANGER
Sanger til FN-dagen (Sangvideoer, YouTube) 

KUNST OG HÅNDVERK 
FN-flagg (NDLA)
Hvordan lage due av papir (Video, Fevik skole)
Mønster til fredsdue (Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris, Min stemme) 




fredag 9. september 2016

En som er god. Å få et barn med Downs syndrom


Forfatteren Marie Haavik er utdannet psykolog og selv mor til et barn med Downs syndrom (DS). I denne boken blir vi geleidet gjennom mors og det profesjonelle perspektivet. Derfor blir budskapet i boken ekstra verdifullt for de som leser den. Den er omfattende og gir oss mange perspektiver på det å ha et barn med DS.

Kap: 1 Å få et barn med DS
Mange mødre og fedre har negative følelser og tanker for barnet særlig de første dagene. De vonde følelsene går ofte parallelt med de gode. Barn trenger ikke foreldre som er perfekte fra første dag. De trenger foreldre som er gode nok.

Kap: 2 DS i historien
Vi får en rystende historisk gjennomgang av DS og samfunnets syn. Gjennom foreldres kamp for sine barn blir det bekreftet at man ikke alltid kan stole på det fagfolk sier. Samtidig blir det klart at vi påvirkes av de kulturelle ekkoene vi har.

Kap: 3 Hva er DS?
Boken gir en klar gjennomgang av DS. Samtidig blir det klart at genetisk veiledning gir råd om hvordan man unngår å få flere barn med DS. Dette kan gi signaler om at det å få et barn med DS er uheldig, noe som ikke bør skje igjen.

Kap: 4 Ferdigheter og forventninger
DS er mulighetenes syndrom der tidlig stimulering blir sentralt. Imidlertid er hvor mye en skal stimulere, hvordan og hva ofte uklart. Det er 3 hovedområder for ekstra øvelser for barn med DS: Spising, motorikk og kommunikasjon. I tillegg kommer å øve bort uvaner innenfor disse øvelsene. Det er viktig ikke å vente for lite og for mye. Husk at det ikke er mulig å trene bort DS.

Kap: 5 Språk og kommunikasjon
DS barn har ofte språkproblemer. Dette kan avhjelpes med tidlig bruk av tegn til tale og ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) som er en lovpålagt rett til opplæring i skolen. Karlstadmodellen fungerer også godt for mange barn med DS. Det samme gjør ordbildemetoden i leseopplæringen.

Kap: 6 Behov og rettigheter
Hovedregelen er at ingen diagnose eller funksjonshemning automatisk utløser trygdeytelser. Det er graden av funksjonshemning, eller omsorgsbehovet, som avgjør hva man får støtte til. Dagens rettigheter er blitt kjempet frem av foreldre til barn som nå for lengst er blitt voksne.
 
Rettigheter ved barns sykdom innebærer pleiepenger og rett til å ha foreldre hos seg når barnet er på sykehus. Foreldre har rett til omsorgspenger i 10 dager hver samt 10 ekstra sykedager. Følgende rettigheter gjelder ellers: Tilbud hos habiliteringstjenesten, prioritet ved barnehageopptak, sakkyndig utredning PPT, individuell plan og IOP. Barnet har også rett til hjelpemidler via NAV og hjelpemiddelsentralen samt rett til spesialundervisning og tilpasset opplæring samt SFO til og med 7. klasse.

 Foreldrene har rett til opplæringspenger samt avlasting og støttekontakt. Foreldrene kan søke kommunen om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for sitt barn. Folketrygdloven gir barn med varig sykdom rett til grunn- og hjelpestønad ved behov. Dersom foreldrene har et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan de ha rett til omsorgslønn. Om foreldrene ønsker det, kan det opprettes ansvarsgruppe for barnet.

Kap:7 Inkludering og skole
I motsetning til integrering betyr inkludering at vi alle er medlemmer av samme gjeng uansett hvordan vi er. Ivar Morken uttrykker det slik: "I en inkluderende skole er mangfold og rom for alle en selvfølgelighet, slik at ingen trenger å integreres. Ideelt sett dreier det seg om at alle er forskjellige, og at ingen er likere enn andre." Det er ikke en elev som skal tilpasse seg en klasse. men alle elevene i klassen som skal tilpasse seg hverandre. Veronika Paulsen og Christian Wendelborg sier det slik: "I bunn og grunn har vi vel ikke oppnådd full inkludering før vi slutter å skille mellom det allmenne og det spesielle og dermed slipper å bruke begreper som inkludering eller integrering."


Forskning antyder at det å gå i vanlig skole gir mange elever med DS større utviklingsmuligheter, særlig språklig og faglig. Dagens motvilje hos foreldre og fagfolk mot at DS barn skal være i en spesialgruppe, kan handle om et kulturelt ekko.
 
Kap: 8 Søsken
Søskenforhold er en utfordring i alle familier med eller uten barn med DS. Det kan imidlertid oppstå rollereversering i søskenflokken der søsken til eldre barn med funksjonshemninger blir storesøsken for dem. I enkelte tilfeller kan søsken forventes å skulle avlaste foreldrene og overta omsorgsoppgaver som foreldre selv ikke klarer. Det kan fort oppstå ulike regler i hverdagen og at foreldre bruker ulik tid og oppmerksomhet på barn med DS.

 Det viser seg at søsken til funksjonshemmede barn i større grad vil arbeide med mennesker. Søsken trenger at foreldrene respekterer følelsene deres, at de trenger tid for seg selv og har behov for tid sammen med egne venner samt å være alene med foreldrene sine. De trenger foreldrene sine som gode rollemodeller.

Kap: 9 Fagfolk og hjelpere
Ekspertene snakket bare om hva som var galt med barnet mitt, ikke hva som var fint med han. Salomos ordspråk:" Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rett tid." Utydelige hjelpere hjelper ikke. Gode hjelpere viser foreldre respekt, interesse og glede ved å samarbeide med oss og vår sønn. Det er viktig med ulik informasjon for ulike faser. -
Kap: 10 Foreldreerfaringer
Oslo universitetssykehus har en fadderordning for foreldre med til barn med DS. Undersøkelser  viser at det ikke er hyppigere skilsmisser blant DS foreldrene. Debatten om fosterdiagnostikk er vanskelig for DS foreldre. DS familier er mer synlige for andre. De bærer med seg en sorg uten ende.

Kap: 11 Det som er annerledes
Barn med DS kan gjenkjennes på utseende, men kan ellers være svært forskjellige. Annerledeshet er først og fremst en god ting. Det er en sterk og fantastisk opplevelse å ha et barn som har så kort vei til følelsene sine.

Det er ikke nødvendig for oss å si noe annet enn at du bør lese denne boken