tirsdag 5. januar 2016

Gnistrende undervisning. (Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign)

Jørgen Moltubak tar i denne boka for seg viktige områder som tidskontroll, oppmerksomhetsstyring, lærerens autoritet og utstråling samt motivasjon. Dersom du leser  boka med åpent sinn knyttet til din egen praksis, kan vi garantere at du kan plukke opp viktige momenter i forhold til din rolle som klasseleder.

Hva er klasseledelse?:
Klasseledelse er ikke noe man er, men noe man gjør. Du må se på elevene som ressurser i et positivt lys, tro på at du vil lykkes med vekt på å styre oppmerksomheten. Det kan sammenlignes med å sitte i førersetet i en bil mens elevene sitter i passasjersetene eller som å være fjellfører for en gruppe. Undervisningsdesign vektlegger å sette  sammen de ulike komponentene som skal være med i en time. I skolen står ofte teoretikeren og praktikeren mot hverandre. Praksisen må komme først - deretter teorien.

Ta kontroll - gi fra deg kontroll:
Læreren må ha kontroll på rommet, tiden, handlingen, oppmerksomheten og fortellingens hovedperson. Rommet fokuserer på det tekniske utstyret og de fysiske betingelsene for undervisning. Møbleringen er viktigere enn faste plasser. En må ha en plan for hva en skal bruke lite og mye tid på. Det blir viktig å vektlegge planleggingen av begynnelsen og slutten av timen. Den bør heller  ha mange korte intervaller enn få lange. Læreren må ha kontroll på det som skjer i form av de aktivitetene som foregår. Læreren må samle oppmerksomheten og ignorere de få som ikke er med. Det er utfordrende å få til skiftene fra et fokus til et annet. Når elevene arbeider individuelt, skal læreren være varsom med å påkalle oppmerksomhet. Læringsprosessen skal være hovedpersonen i en undervisningstime - ikke læreren eller elevene. Alt kan ikke kontrolleres. Lik fordeling på planlegging, improvisasjon og evaluering/refleksjon virker riktig.

Autoritet, energi og utstråling: Å bruke kroppen:
Kroppsspråk er både individuelt og universelt. Gjennom måten vi bruker kroppen på utstråler vi makt eller avmakt, selvtillit eller utrygghet. Når du kommer inn i et klasserom, blir måten du bruker føttene på viktig. Lærerens bevegelser og stopp i klasserommet må brukes med klokskap. Bevisst bruk av pusteteknikk, fingre og armer gir bedre kommunikasjon. Variert bruk av hode og øyne i klasserommet gir mye informasjon. Læreren må vurdere hva han vil se etter i klasserommet og lukke munnen og bruke ørene mer. Å utvikle et godt kroppsspråk handler - for de fleste - om å gjøre mindre av alt. Det er viktig å konsentrere seg om en ferdighet om gangen og sende tydelige budskap. Den gyldne regel om kroppsspråk i klasseledelse sier at du får tilbake det du sender ut ganger antall personer i rommet.

Resignasjon og nederlag:
Dette kapittelet handler om grunnleggende drivkrefter i eleven og samspillet mellom elev og lærer. Det blir viktig å kartlegge motivasjonen i en klasse. Du må akseptere det kartleggingenviser  uten å moralisere. Kjell Bjarne i Ingvar Ambjørnsens roman lærte ikke å lese før han fikk tak i sitt første pornoblad. Dette understreker viktigheten av koblingen mellom elevenes verden og interesser og det lærestoffet som presenteres. Indre og ytre motivasjon er i utgangspunktet forskjellige. De ytre gir ikke jevn motivasjon over tid slik de indre kan. Å øke motivasjonen handler om å skape dynamikk mellom de ulike motivasjonsfaktorene. Oppgavene må ha riktig vanskegrad. Bruk av kjente rollemodeller som eksempler kan ha god effekt.

Undervisningsdesign:
Forelesing, individuelt arbeid, pararbeid, gruppearbeid og plenumsarbeid dekker de aller fleste undervisningsformer. Mulighetene for kombinasjoner er mange. Forelesninger må inneholde klare problemstillinger og tydelige instrukser til elevene. Det å forberede individuelt arbeid, pararbeid og plenumsarbeid handler om å lage gode instruksjoner, oppgaver, problemstillinger, vurderingskriterier og oppsummeringer. I en gruppe vil den kollektive energien skapes av summen av enkeltindividenes energi. Det å lese - og akseptere - energien i rommet, er en av de viktigste ferdigheter man har som klasseleder. Du må forberede gode instrukser og oppsummeringer og ha evne til å justere disse.  Å lede plenumsdiskusjoner stiller krav til improvisasjon og tilstedeværelse i øyeblikket. God klasseledelse handler om å snakke mindre. Korte intervaller øker elevinvolveringen og læringstrykket. Det lønner seg å bruke 80 % av sin forberedelsestid på 20 % av undervisningstiden

Gnistrende klasseledelse:
Mentale rom er knyttet til oppmerksomhet, konsentrasjon og energi. En skoleklasse kan fort få en merkelapp som beskriver den kollektive identiteten i gruppa (den gode klassen, bråkeklassen). Vi har en tendens til å trekke feilaktige slutninger for fort. Lærerens blikk må se etter noe å bygge på. Friksjonen som oppstår i begynnelsen av en gruppedannelse, er helt nødvendig og naturlig for at gruppen skal få sin kollektive identitet og for at deltagerne skal finne sin plass i den. Læreren må velge ut noen få kjennetegn på en god klasse som han må kommunisere tydelig. Normen  i en gruppe skapes av en 80/20 fordeling. Blir avviket større enn f.eks 20 % urokråker, kan det fort bli problemer. Her blir det viktig å ha fokus på den elevgruppen som bare av og til er urolige, for å få den over på den rolige gruppen.
Det er også viktig å møte den dominerende eleven på riktig måte samt å lese energinivået i klasserommet. Gode instruksjoner har alltid en nøkkelfunksjon. Papegøyelæring er ikke engasjerende. Gode spørsmål fra læreren virker både styrende og engasjerende. En god elevaktivitet kan være å lage topplister over f.eks de 5 viktigste tingene eleven har lært i løpet av timen. God kommunikasjon handler ofte om å lytte mer enn man snakker.
Strukturerte samtaler kan deles inn i følgende 4 faser: 1.Kan du fortelle meg hva som skjedde?  2. Hvordan hadde du det da det skjedde? 3. Hvorfor tror du at dette skjedde? 4. Er du interessert i å høre min mening om dette?
Systematisk arbeid med relasjonsbygging handler om å skaffe mange treffpunkter mellom lærer og elev. I løpet av en time kan det være nødvendig å gi samme beskjed 5 ganger med variert emballasje. Relasjonsbygging med store grupper handler om å fange noe essensielt i hele gruppen slik at den enkelte føler seg sett i kraft av å være et fullstendig medlem av denne gruppen.

Å være lærer. Rolle, identitet og profesjon:
Selvutvikling er viktig for pedagoger. Det kan være relevant i arbeidet med å utvikle seg som klasseleder. Godt vurderingsarbeid kan kobles opp mot god klasseledelse. Underveisvurdering blir stadig viktigere. Vurdering og repetisjon henger sammen. Det arbeides mye med kjerneverdier og visjoner. Disse får stor effekt når de blir redskaper i praktiske handlinger. Det samme gjelder egne kjerneverdier. God klasseledelse handler om å lede oppmerksomheten bort fra seg selv. Dette fokuset minsker når læreren setter seg bakerst i klasserommet og setter seg ned når han veileder elever. Det å erkjenne at noe har blitt en fiasko, kan gi uante muligheter.

Trygghet i tradisjonen - mot til forandring
Virkelig og god endring handler ikke om å forkaste det som har vært før. Den er en dialog mellom det som har vært, det som er og det som kommer. En må teste sine grenser ved å si ja når en egentlig ikke tør og egentlig ikke vet om en vil lykkes. Da er en med på å få til endring.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar