mandag 28. mars 2016

VÅRLENKER



VÅR

FAGSTOFF
Anitas Little Corner (Dikt, sanger, bilder)  
Billedbøker om våren (Undervisningstips)
De 4 årstider: Vår (Ut i naturen, NRK) 
Når er det vår? (Aktiv i Oslo) 
Ragnar midt i våren (NRK skole, video)  
Registrerering (Miljølære, Når kommer våren?) 
Tjernet våkner (NRK skole, video) 
Tjern om våren (NRK skole, video)  
Vanlige vårarter (Miljølære, Når kommer våren?) 
Vår (Aktiviteter, Naturfag.no)  
Vår (NRK skole, video) 
Våren (Lenker, Undervisningstips)
Vår i naturen (Aktiv i Oslo)
Vårtegn (Miljølære, Når kommer våren?)
Vårtegnene er her (NRK skole, video)
Våre vanligste vårtegn (Naturvernforbundet) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG  
Forskerspiren (Aktivitesforslag, Uteskoleveven) 
Forskerspirer studerer fugler (5.-7.trinn, Natursekken.no)  
Langs bekkefar om våren (5.-7. trinn, Naturfag.no)  
Når kommer våren (Naturfag.no)  
Vår (Aktivitesforslag, Naturfag.no)
Våren (Småskoletrinnet, Norsk nettskole)
Vårblomster (Undervisning) 

BLOMSTER 
Bekkeblom (Skog+landskap)
Bekkeblom/Soleihov (Biologiportalen, bilder og fakta)
Blåveis (Urtekildens planteleksikon)
Blåveis (Biologiportalen, bilder og fakta) 
Gullstjerne (Skog+landskap)
Gulveis (UiO)
Gulveis (Biologiportalen, bilder og fakta) 
Hestehov (Urtekildens planteleksikon) 
Hestehov (Biologiportalen, bilder og fakta)
Hvitveis (Urtekildens planteleksikon) 
Hvitveis (NRK skole, video) 
Hvitveis (Biologiportalen, bilder og fakta)
Kusymre (Urtekildens planteleksikon) 
Maiblom (Biologiportalen, bilder og fakta)  
Maria nøkleblom (Biologiportalen, bilder og fakta)
Marikåpe (Urtekildens planteleksikon)  
Vårblomster (Gratis bilder, Pixabay)
Vårblomster (Helsenorge)  
Vårblomster (Miljølære, Når kommer våren?)
Vårblomster med pels (NRK skole, video)  
Vårkål (Vårkål) 
Vårkål (Biologiportalen, bilder og fakta)  
Vårplanter (Miljølre)

TRÆR
Trær (Miljølære, Når kommer våren?)

HAGEN
Tyvstart våren på trappen (Opplysningskontoret for blomster og planter)
Våronn  i hagen (NRK magasinet)

FUGLER
Fugler (Nysgjerrigper)  
Gjøk (Stiftelsen Polaria)
Gjøk, tro og overtro (NRK magasinet)
Grågås (Wikipedia) 
Linerle (NRK skole, video) 
Lær deg å kjenne igjen vårfuglene (Naturvernforbundet) 
Mine fugleobservasjoner (Private notater, Odd Rygh)
Min sjuende vår var ute i naturen (NRK skole, Ragnar og hønsehauken) 
Stær (Stiftelsen Polaria)
Svarthvit fluesnapper (Fuglevennen, bilder og fakta) 
Tiurleik (NRK skole, video)
Trekkfugler (NRK skole, video)
Trekkfugler (Miljølære, Når kommer våren?)  
Vårens fuglelyder (NRK skole, video) 


INSEKTER
Insekter (Miljølære, Når kommer våren?)  

DYR 
God natt- ser deg til våren (Nysgjerrigper, Vintersøvn og dvale) 
Ugler i mosen (NRK TV, Jakt etter dyr som er kommet ut av dvalen, tegnefilm)
Når våkner bjørnen (Nysgjerrigper) 
Bjørner om våren (NRK skole, videoklipp)
Andre dyr (Miljølære, Når kommer våren?) 
 
SANGER/TEKSTER
Sanger om våren (Undervisningstips)
Sanger og dikt (Teksten du mangler)  
Sanger og dikt (Maren Mehren)  
Sanger og regler (Lekefabrikken barnehage)
Sanger med tegninger (Hildes hjørne)
 
AKTIVITETER  

UTSKRIFT
Fargeleggingsbilder (DLTK`S) 
Ulike aktiviseringsoppgaver (Activity village)
Arbeidsark, ulike fag (Education)
Matematikkark (Kidzone) 
Div. aktivitetsark (All kids) 
Matematikkark (Classroom jr)

mandag 7. mars 2016

Det stille atferdsproblemet - Innagerende atferd i barnehage og skole


Kap 1: Ulike perspektiver som bakgrunn for å forstå det stille atferdsproblemet:
Sjenanse kan betraktes som en naturlig forsiktig tilbakeholdenhet i nye situasjoner eller som et problem som utvikler seg videre til isolasjon, ensomhet og selvforakt. Sjenanse kan ha både biologiske og/eller miljømessige årsaker. I denne boka betraktes sjenanse på den ene siden som en fenomenologisk, subjektiv og konkretisert erfaring, og på den andre siden som en bevisst identitetsopptreden som er laget med tanke på et publikum.

Kap 2: Innagerende atferd som et atferdsproblem i barnehage og skole:
Alle barn har i barnehagen krav på å bli møtt som den de er. Det kan heller ikke være tvil om at dagens skole stiller store krav til elever når det gjelder å være sosialt aktive, oppfinnsomme og initiativrike. Forskning tyder på at barn og ungdom som beskrives som sjenerte, utgjør en relativt forsømt gruppe i barnehage og skole. Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres, kan være sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet. Det er større antall jenter som utvikler dette fra 12 års alderen av. Innagerende og utagerende atferd har følgende ting felles: Ensomhet, utfordring i å etablere stabile vennskap, en atferd som utfordrer omgivelsene, andreanklager, selvanklage og hindrer optimal læring.

Kap. 3: En sosialpsykologisk forståelse i møte med innagerende atferd:
Sjenanse dannes i interaksjon. Sosialpsykologi er et forsøk på å forstå og forklare hvordan individers tanker, følelser og atferd påvirkes av virkelig, innbilt og implisert nærvær av andre mennesker. Sosial persepsjon er de prosesser som oppstår når vi forsøker å forstå andre mennesker. Negative forventninger er en av de største utfordringer for barn med innagerende atferd. Når vi tolker, bruker vi bl.a førsteinntrykket, halo - horn - effekten, stereotypier,  figureffekten, kontrasteffekten, perseptuelt ankerfeste og likhetseffekten. Førsteeffekten har sterkere effekt enn senere inntrykk. Halo - horn - effekten er en generell betegnelse på et fenomen der vår generelle og stereotype oppfatning av en person kan bidra til å fordreie vår oppfatning på systematiske måter. Vi overser trekk som ikke passer inn i vår oppfatninger av personen, eller vi kan forsterke det som passer.
 
Stereotypier er tilstivnede forestillinger med en tendens til å " skjære alle over en kam." Kontrasteffekten understreker og forsterker figureffekten. Likhetseffekten viser til at vi har tilbøyelighet  til å vurdere ting som er lik oss selv, eller som på andre måter virker kjent, mer positivt  enn det som er ukjent. Perseptuelt ankerfeste peker på tendensen til å grovsortere grupper. Symbolsk  interaksjonisme viser til at vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv.
 
Spriker foreldrenes og skolens normer, regler og verdier for mye, vil barn av denne kategori oppleve dette som en tilleggsbelastning. "Det sjenerte jeg " refererer til individets følelse av sjenanse preget av angst, ubekvemhet og usikkerhet. " Det sjenerte meg " er et bilde av seg selv som sjenert slik det gjenspeiles i andres øyne og hvilke konsekvenser dette får.
 
En undersøkelse viser at 10-20 % av barna i barnehage opplever mobbing flere ganger i uka. Når andre ikke vil være sammen med deg og bevisst velger deg bort til fordel for andre, kan opplevelsen av ikke å være god nok, lett dominere selvfølelsen.

Kap. 4: En eksistensiell - fenomenologisk forståelse i møte med innagerende atferd:
Fenomenologi er en filosofisk retning som har til hensikt å beskrive hendelser og handlinger slik de fremtrer for et menneske. Innagerende atferds møte med den fysiske dimensjonen vil bli å senke blikket, luter kroppen, stå i utkanten og trekke seg unna for å unngå store forsamlinger. Mobbing er ofte årsak til at en trekker seg tilbake, blir stille og mistrives på skolen. Det er mye forskning som viser at sjenanse og sosial tilbakeholdenhet forbindes med betydelig psykososial mistilpasning og problemer med jevnaldrende. De voksnes tolking av tilbaketrekking kan føre til at vi lar disse barna være i fred, er forsiktige, lar være å utfordre dem og legger til rette mer enn det de egentlig trenger for å komme videre. Behovet for å bli sett er et grunnleggende behov. Når ungdom sier at de ønsker at voksne skal spørre og utfordre, handler det om å bli sett.

En skal kunne kjenne seg hjemme i seg selv og våge å gå inn i intime relasjoner, selv om det kan følge smerte med. Taushet er en sterk og tydelig form for kommunikasjon som påvirker omgivelsene. Stillhet og sosial tilbaketrekking kan ta stor plass. Vi kan ikke forvente at barn og unge skal våge å tre frem dersom det er stor risiko for avvisning, trakasering, latterliggjøring og ignorering. Sjenanse er på mange måter en meningsfylt handling, en beskyttelse og en behagelig rolle med få krav og forventninger, men den er også et hinder for å tre frem som den man er. Sjenanse er ikke bare en fiende som må beseires, men også en venn man kan skjule seg bak i vanskelige situasjoner.

Kap. 5: Mentalisering:
Mentalisering handler om å forstå eget og andres sinn så enkelt og samtidig så vanskelig. Barn kan ha en grunnleggende utrygghet i møtet med verden, dens relasjoner og nye situasjoner. De kan reagere med å la være å inngå i nye relasjoner og tilsynelatende vise at de ikke er interessert i å etablere dem. Det er fordi det er bedre å avvise enn å bli avvist. Det trygge barnet tåler å være usikker i større grad enn det utrygge barnet. Når man er utrygg, mister en handlingsevne. Utrygghet kan ta mye plass, humør og energi og føre til at man går glipp av mange positive opplevelser.

Kap. 6 : Tiltak i møte med barn og unge som viser en innagerende atferd:
Ingen gode tiltak kan iverksettes, ingen konkrete verktøy kan anvendes uten at det ligger en anerkjennende holdning bak. Anerkjennelse innebærer evne til å sette seg inn i andres perspektiv og gjøre alt for å forstå den andres subjektivitet. Anerkjennelse inneholder lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Å lytte handler om varhet og at du spør på en måte som viser at du er opptatt av hvordan barna har det. Lytting medfører at vi må endre oss selv, at vi får høre noe vi absolutt ikke vil høre og at en kommer nærmere barnet enn vi egentlig ønsker.
 
Det stille atferdsproblemet vil gjøre seg selv usynlig og taper ofte kampen om oppmerksomhet i hverdagens skole og barnehage. Disse barna overfortolker negativt basert på tidligere erfaringer. Barn og unge trenger voksne som har en kongruent kommunikasjon som viser så  stort  samsvar som mulig mellom de indre følelser vi har og det uttrykket følelsene får. Voksne skal ikke la barn med tilbaketrukket atferd være i fred.
 
Et utrygt klassemiljø forsterker rollen for den innagerende atferden. Jentemobberne er ofte ressurssterke og populære jenter som er flinke på skolen og godt likt av lærerne. Det som utfordrer de med innagerende atferd mest, er å oppleve mestring i møte med andre. Opplæringsprogrammer for sosiale ferdigheter og sosial kompetanse inneholder komponentene sosial persepsjon, perspektivtaking og innlevelse, effektiv problemløsning og praktisering av sosialt effektiv atferd.

Den gode samtalen kan inneholde ønsker og drømmer, ta andres perspektiv og skalaspørsmål. Læringsmiljøet kan deles inn i det fysiske, det psykososiale og det organisatoriske. Godt fysisk læringsmiljø har store åpne rom, oversiktlighet, tydelig klassetilhørighet og god akustikk. Det psykososiale læringsmiljø må være preget av tydelig ledelse som skaper trygghet i en klasse fylt av mangfold.

Gode ledere har med seg både hode, mage og hjerte inn i lederrollen. Flere elever uttaler følgende: "Når vi vet at de voksne vil oss vel, så ønsker vi at de skal forvente noe av oss." Når vi arbeider med å sette mål, må vi vektlegge at de er konkrete, synlige, realistiske, justerbare og fleksible og evaluerbare. En grunntone av respekt og toleranse for ulikheter er en viktig forebyggende faktor.
 
Når samarbeidet barnehage/skole/foresatte skjer i stereo, blir budskapet forsterket. Organisasjonsnivå krever gode rutiner for tidlig identifisering av sårbare grupper. Kunsten i et godt samarbeid er å tåle uenighet, kommunisere den høyt og så handle konstruktivt med et mål om å finne ut av det sammen. I boka gis det konkrete råd for å planlegge og gjennomføre gode samarbeidsmøter der flere faggrupper er involvert.

Dette er en tankevekkende bok der  forfatteren Ingrid Lund  synes å  prioritere teori fremfor konkrete tiltak. Likevel vil aktuelle lesere sitte igjen med fornyet kunnskap og innsikt i et problem som ikke alltid oppdages tidlig nok.