torsdag 21. april 2016

17. MAI - LENKER




17. MAI 
GRUNNLOVSJUBILEET 2014
Grunnlovsjubileet (Stortinget.no)   
Grunnlovsjubileet i skolene (Stortinget.no) 
Grunnlovssangen (Tekst/Noter) 
Grunnlovsjubileet (Digitale ressurser, Nasjonalbiblioteket) 

17.MAI
HISTORIKK/BAKGRUNNSSTOFF   
Kongeriket Norge (17.mai)
Eidsvoll 1814 (Rikspolitisk senter)  
LovData (Lov om 1. og 17. mai som høytidsdager)  
Grunnloven 1814 og 17.mai (Stoff til oppgaver, tips om bøker, skoleverkstedet, Deichman) 
Typisk norsk (Essays om kulturen i Norge, Hylland Eriksen) 
Hvem er nordmannen? (forskning.no)  
17.mai 1940 (NRK skole) 
Hurra for 17.mai (Nysgjerrigper)
17 fakta om 17. mai (Aftenposten junior)   
17. mai (Faktastoff, Hildes hjørne) 
17. mai (Inspirasjon, tips og ideer, Undervisning.no)  
17. mai (Søk faktastoff, Min stemme)
17. mai (Store norske leksikon) 
17. mai Grunnlovsdag (Bakgrunnsstoff - Historikk - Fakta, Wikipedia)   
17. mai (Fagstoff, dikt sanger m.m., Anita`s Little Corner) 
Nye Salaby 17.mai (iPad, PC, Smartboard)   
17.mai, Salaby 1.-4.trinn (Film, sanger, quizz, spill, div.aktiviteter) 
17.mai, Salaby 5.-7.trinn (Film, sanger, quizz, spill,div.aktiviteter)  
17.mai, Salaby Nettbrett (Film, sanger, quizz, spill, div aktiviteter)
17. mai og drømmen om Norge (forskning.no)  
Minikurs om 17.mai (Cappelen Damm)

TRADISJONER 
Kampen om toget (Aftenposten)  
Koselig barnefest eller nasjonalistisk parademarsj? (17. mai sett utenfra, forskning.no)  
Nasjonalsymboler og makt (forskning.no) 
Russetid før og nå (forskning.no) 
Det norske kongehus (kongehuset.no) 
Norske konger siden 1814 (Regjeringen)

KUNST OG HÅNDVERK  
Lag 17.mai-armbånd (Fantasifull.no)
Lag en 17. mai-nål (Kunst og håndverk i skolen)  
Lag 17.mai-pynt (Spireserien)
Lag 17. mai-sløyfer (Fjellhamar skole)  
Lag en 17. mai-vifte (Forskerfrø) 
Lag papptallerkenrose til 17.mai (Idebank for småbarnsforeldre) 
Lag pomponger til 17. mai (Tusen ideer) 
Pynt en servietteske til 17. mai (Bestemor Esthers blogg)  
Tegn og fargelegg det norske flagget (Kunst og håndverk i skolen) 
17. mai-pynt (Tennfjord skule)

FLAGGET 
Rødt, hvitt og blått eller ...? (forskning.no)   
Flaggregler og flaggheising (flaggregler.no)  
Flaggtider (flaggregler.no) 
Flaggloven (flaggregler.no)    
Offentlige flaggdager (flaggregler.no)  
Det norske flagget (Aktiv I Oslo) 
Det norske flagget (Historikk og regler, Ung.no)  

UTSKRIFTER    
Fargelegg 17.mai-bilder (17mai Archives)
Skriv ut og fargelegg det norske flagget (Activity Village)  
Utskrifter, illustret med det norske flagget (Bokmerker m.m., Activity Village)  
Last ned tekst/oppgaver med tilknytning til 17.mai (Norskoppgaver, gratis skolemateriell) 

BUNADER 

Norske bunader (Husfliden)   
Alt om bunader (NRK)
Norske bunader (Info på engelsk, Lailas .net) 

SANGER 

17. mai-sanger (Barnesanger.no)  
Nasjonalsangen og andre 17. mai-sanger (Tekster, Aktiv i Oslo )  
Vår nye nasjonalsang? (NRK nyheter)
17. mai-sanger (17. mai-feiring i Geneve)  
17 mai sanger (Videoer, YouTube) 
17. mai sanger og vers (Tekster og video, Hildes Hjørne)

TALER 
Slik blir du en god 17. mai-taler (NRK) 
Skriv en 17. mai-tale (Portal, Fagbokforlaget) 
Forslag til momenter i 17.mai-tale 2014 (Stortinget)

DIKT/DIKTERE 
Nordahl Grieg leser sitt dikt, "17. mai 1940" (Lydopptak fra 1940) 
Teksten til diktet, "17. mai 1940" (Nordahl Grieg) 
17. mai-dikt (Tekster av forskjellige diktere, Norske Dikt)  
Henrik Wergelands 17. mai (NRK Magasinet)  
Rasende Bjørnson skrev "Ja, vi elsker" (NRK magasin) 
Bjørnson og barnetog (NRK)  

MAT-/KAKEOPPSKRIFTER  
La barna få sin egen meny på 17.mai (Apèritif.no)
17.mai- Mat -Tradisjoner (17.mai)
17. mai-mat (Oppskrifter, NRK
17. mai-maten (Tine.no)   
17 mai oppskrifter og mat til 17.mai (Matoppskrift.no)   
Slik lager du en vellykket 17. mai (Apèritif.no)   
Fantastiske festkaker (Tine.no)  
Ti kakefavoritter til 17.mai (Trines matblogg)   
Tre fantastiske kaker til maifesten (Dagbladet)  
Åtte festkaker å rope hurra for (Godt.no)  
20 flotte 17. mai-kaker (Oppskrifter, Kreative ideer) 
17. mai tips med linker (Livingdelux) 

LEKER/AKTIVITETER  

Leketips (Aktiv I Oslo)   
Uteleker (Avisa Nordland) 
Leker og aktiviteter til 17. mai (Mammanett)
Lag 17.mai-armbånd (Fantasifull)

mandag 4. april 2016

Psykisk helse i skolen


Psykisk helse i skolen er en viktig bok som bør finnes og aktiveres på alle personalrom i skoler og barnehager. Alle 15 kapitler begynner med en beskrivelse av en elev, konsekvenser av lidelsen for eleven og hans familie, hvordan lærere/skolen kan hjelpe til i samarbeid med andre og avslutter med en oppsummering. I tillegg gis forslag til videre lesning.

Forord:
I denne boken forsøker alle bidragsytere å vise hvordan god tilrettelegging av læringsmiljøet for elever med psykiske vansker kan fremme både psykisk helse og læring. Kapitlene er skrevet av svært kompetente personer innen pedagogikk, psykologi, psykiatri og sosiologi. Samspillet mellom skole og hjelpetjenestene og samarbeidet med foreldrene/de foresatte er ofte avgjørende for et godt resultat. Hele boka er godt forankret i forskningsresultater.

Introduksjon:
Forskning viser at 20 % av norsk ungdom opplever så sterke psykiske symptomer at det påvirker dem i hverdagen. Angst og depresjon er de hyppigste lidelsene. Stress og psykisk press er økende blant ungdom. Faglig læring og psykisk helse er to sider av samme sak. Skolevegring kan oppstå både for utagerende elever og tilbakeholdte elever.

Kap. 1: De stille elevene:
Mindre sosialt deltagende elever i skolen kan deles inn i sjenerte, introverte, deprimerte og elever med manglende sosial kompetanse. I dette kapittelet vektlegges beskrivelse og tiltak i forhold til introverte og sjenerte elever. Introverte elever deltar mindre sosialt da de er mindre motivert for dette. Sosial interaksjon kan være svært energikrevende for dem. De trenger tid til refleksjon og ettertanke. Sjenerte elever sliter med å inngå i mange typer sosial interaksjon samtidig som de er bekymret for hvordan mennesker rundt dem evaluerer dem. Disse to gruppene trenger derfor ulik tilpasning av læringsmiljøet.

Kap. 2: Angst:
3 - 5 % av barn og unge har så alvorlige plager at de blir diagnostisert med en angstlidelse. Dette er mest vanlig blant jenter. Angst kan medføre isolasjon, tristhet eller aggresjon. Den kan deles inn i seperasjonsangst, generalisert angst, PTSD angst ( posttraumatisk stress-syndrom) og panikkangst. Det beskrives i boka tegn på angst hos barn og unge samt hvordan læreren kan hjelpe engstelige elever. Læringsmiljø som motvirker angst beskrives. Et miljø preget av konkurranser og prestasjonskultur kan utvikle angst. Kroppsøving er et fag som ofte kan utvikle angst.

Kap. 3: Depresjon:
I tidlig skolealder er depresjon ganske sjelden (1-2%), men den øker med alderen særlig blant jenter. Depresjon kan føre til problemer både faglig, sosialt og generelt i skolesituasjonen. Risikoen for selvmord kan øke, og tidlig pubertet hos jentene kan medføre økt sjanse for depresjon. Symptomer på depresjon er håpløshetsfølelse, mangel på energi, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, apetittforstyrrelser og selvmordstanker. Boka beskriver hva skole og lærere kan gjøre for å hjelpe deprimerte elever. Depresjonsmestring for ungdom (DU) er et gruppebasert tiltak for ungdom i alderen 14 - 20 år med lette eller moderate depresjonssymptomer.

Kap. 4 : Skolevegring:
Skolevegring er en reaksjon eller symptom hos elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. Dette kan komme akutt, men det mest vanlige er at det kommer gradvis. Skulk assosieres oftere med atferdsforstyrrelser og skolevegring med emosjonelle forstyrrelser. Kjennetegn på skolevegring beskrives. Tiltakene kan inndeles i forebyggende tiltak, tidlig identifisering og tidlige intervensjoner og målrettede intervensjoner. I boken skisseres punktvis oppsummering av sentrale tiltak ved skolevegring.

Kap. 5 : Mobbing i et traumeperspektiv:
Mobbing er vedvarende negative handlinger som rettes mot en part som ikke så lett kan forsvare seg. Det beskrives trekk ved barn som er mer utsatt for mobbing. I tillegg listes opp mulige tegn på traumatisering etter å ha blitt utsatt for mobbing. Kognitiv atferdsterapi (KAT) kan være en god behandlingsform for emosjonelle problemer som har sammenheng med traumatiske opplevelser. I sin bok "Krisepedagogikk" beskriver Raundalen og Schulz prinsipper som kan brukes av pedagoger i skolen. Det legges frem forslag til en stegvis prosedyre som lærere/skolen kan følge etter at det har vært en mobbesak.

Kap. 6 : Barn med tilknytningsvansker - hvordan kan læreren være en ressurs?
Barn med tilknytningsvansker i skolen kan ofte bli oppfattet som oppmerksomhetssøkende, bråkete, føyelige, sky eller barn uten håp. En lærer kan være en betydningsfull tilknytningsperson for barn som sliter og kanskje har foreldre som i mindre grad evner å ivareta barnets behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Å knytte seg til en omsorgsperson i starten av livet, anses som helt avgjørende for spedbarns overlevelse. Etter hvert som barn blir eldre, vil ikke barn i like stor grad reagere med synlig stress i atskillelsessituasjoner. Hvordan et barn som har vært utsatt for omsorgssvikt møtes i skolen, kan være et avgjørende vendepunkt i barnets liv. Cicrle of Security (COS) beskrives og anbefales brukt.

Kap. 7 : Spiseforstyrrelser hos skoleelever - hva bør lærere vite og hva kan de gjøre?
Barn og unge utsettes for kroppspress, konkurranser og mobbing knyttet til kropp via internett og sosiale medier. Dette øker omfanget av spiseforstyrrelser. De kan deles inn i anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Kjennetegn på spiseforstyrrelser beskrives. Generelt kan skolen forebygge ved å ha fokus på utvikling av selvfølelse og gi god undervisning om mat og helse. Boka omtaler oppfølging og tiltak i skolen.

Kap. 8 : Alvorlige atferdsvansker- forskning og tiltak relatert til skolekonteksten:
Alvorlige atferdsvansker innbefatter vanskelig temperament og manglende håndtering av negative følelser, motstand mot autoriteter og arbeidsoppgaver, aggresjon og lav grad av empati. Kjennetegn på alvorlige atferdsvansker beskrives i boken. Pedagoger som arbeider med denne problematikken, må ha god kapasitet, både på individuelt og kollektivt nivå. Sentrale risikofaktorer i skolen vil være svak impulskontroll, læring av negativ atferd, utestengning og mobbing, mangel på prestasjoner, svake strukturer i og ledelse av skolen og mangel på kompetanse. I forhold til tiltak vektlegges det autoritative perspektivet både på individuelt og kollektivt nivå. Et aktivt foreldresamarbeid blir viktig. Skolen bør utviklefelles gode strategier for å forebygge og håndtere situasjoner hvor atferden eskalerer.

Kap. 9 : ADHD
ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. 3-5 % av barn og unge opptil 18 år har ADHD. Det er en betydelig overvekt av gutter. Guttene har ofte atferdsproblemer mens jentene kan være mer uoppmerksomme. ADHD deles inn i hyperaktiv og impulsiv-, uoppmerksom- og kombinert type. 20 % har Tourettes syndrom. Mange oppnår god effekt av sentralstimulerende midler. Barn med ADHD er forsinket i sin sosiale utvikling. Disse elevene får ekstra utfordringer med å beholde venner, tilegne seg læringsstrategier og regulere egen læring. Elevene er avhengig av gode relasjoner til læreren som må være proaktiv. I boka beskrives fremgangsmåter og tips til å takle hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Det gis eksempler på tilrettelegging av struktur og forutsigbarhet. En tommelfingerregel er å gi minst fem positive tilbakemeldinger for hver negativ. Ca 80 % av ADHD er arvelige. Det er det viktig å ha med seg i det nære samarbeidet som kreves med foreldrene.

Kap. 10 : Ungdom og rusmiddelbruk:
Rusmiddeldebut og psykiske vansker kan henge sammen og eventuelt påvirke hverandre. Alkohol, cannabis og LSD kan gi ungdom tilgang til uheldige miljø. Tidlig debutalder øker risikoen for problematferd. I boka beskrives kjennetegn på begynnende problemutvikling. Rusmidler gir en umiddelbar velværefølelse like etter inntak. Rusmidlene kan deles inn i sentralstimulerende, hallusinogen og dempende. Cannabis er det vanligste rusmiddelet etter alkohol. Det er utviklet støttemateriell " Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen - forslag til læringsaktiviteter". Skolene bør utvikle plan for rusforebygging. Utdanningsdirektoratets " Bedre læringsmiljø" og veilederen for tidlig intervensjon "Fra bekymring til handling" utgitt av helsedirektoratet anbefales. Rutiner for fraværsregistrering og skolepersonalets oppfølging av fravær blir viktig.

Kap. 11 : Autismespektertilstander:
Barn med autismespektertilstander /AST) har vansker med gjensidig sosialt samspill og sosial kommunikasjon, og de viser begrensede interesser som ofte kan ha et repetitivt preg. Arv og miljøfaktorer har like stort bidrag til utvikling av autisme. 1 % av befolkningen har autisme der gutter har 4 ganger større sjanser til å få diagnosen enn jenter. Bildeboken "Kan I forstå meg?" beskriver hvordan slike vansker kan være. Det beskrives hovedpunkter i vanskebildet for elever med AST slik det viser seg i skolen. Barn med AST har ofte også en annen diagnose, f.eks. angstlidelse eller ADHD. Søvnforstyrrelser er også ganske vanlig. Disse barna har interesse for spesifikk kunnskap. Overganger og endringer i rutiner er vanskelig. Disse barna  må ha sterk struktur og forutsigbarhet. Alternative dager som f.eks juleverksted, må forberedes nøye. De fleste barn med AST ønsker venner, men vet ikke hvordan de skal samhandle. Det presenteres en liste over tiltak som læreren kan gjennomføre for elever med AST.

Kap. 12 : Psykoser:
Psykose er en forvirringstilstand, hvor det er oppstått et tanke- og følelsesmessig kaos, og hvor det viktigste kjennetegnet er en nedsatt eller manglende evne til å skille mellom seg selv og virkeligheten omkring seg selv. Schizofreni er den mest kjente av psykoselidelsene. Psykoselidelser kan ofte bli oversett i barndommen. Bruk av rusmidler er en stor risikofaktor for utvikling av psykose. En psykose reduserer konsentrasjonsevnen, matvanen blir dårligere og evnen til personlig hygiene reduseres. Psykosen blir ofte behandlet med legemidler og kognitiv terapi. I boka vises en samarbeidsplan for skole og elev. I forbindelse med å hjelpe elever til å ivareta sin utdanning og hindre at elever faller ut av pågående utdanning, omtales bruk av skoleResept fra Stavanger universitetssykehus.

Kap. 13 : Informasjon om psykisk helse - et sentralt tiltak for å fremme elevers sosiale og emosjonelle kompetanse:
Mellom 15-20% av alle ungdommer i Norge har til enhver tid psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne. Ca 4-7 % har så alvorlige plager at de trenger behandling. VIP-programmet (Veiledning og informasjon om psykisk helse) anbefales som et ledd i forebyggende helse på videregående skole. Forebyggende helse har en rekke tiltak som prøver å gjøre noe med årsaken til at problemet oppstår, før det oppstår. Søvn, mosjon, kosthold, inkludering og stabile og forutsigbare familiære forhold blir viktige både som risiko- og beskyttelsesfaktorer." Zippys venner" er et universelt forebyggende tiltak med hovedmålsetting å fremme god psykisk helse og forebygge emosjonelle problemer tilpasset barn i 1.-4. klasse.

Kap. 14 : Samarbeid når elevene har psykiske helseplager:
Skolen skal samarbeide med foreldre som selv har psykiske vansker, med foreldre som er velstående og krevende og med foreldre fra lavstatusgrupper. I dette samarbeidet vil en dialogisk kommunikasjon åpne for å stille spørsmål for sammen å finne svar. Mening, verdighet og anerkjennelse er viktige prinsipper for god kommunikasjon. Det beskrives fem ulike modeller for samarbeid med vekt på både styrker og svakheter. Det gis forslag til innholdet når foreldresamtaler blir vanskelige. Når pasienter er over 16 år, har de selvstendig samtykkekompetanse. Er de under 16 år, er det foreldrene som må samtykke.

Kap. 15 : Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd
Denne boka gir kompetanse i forhold til hvordan en kan forstå og møte behovene til elever med psykiske vansker. Dette kan bidra til å dempe farene for opplevelse av overbelastning hos lærere i møte med elever med psykiske vansker. Samtidig kan denne kunnskapen gjøre det mulig å identifisere elever med psykiske vansker tidligere. Tiltaksprogrammet RALLY (Responsive Advocacy for Life and Learning in Youth) gir gode eksempler på hvordan en koordinerende ressurs kan fungere. Stressmestringsprogrammet CARE (Cultivating Awareness and Resilience in Education) har vist seg å redusere stress blant lærere og bedre deres evne til å kunne tilrettelegge læringsmiljøet og lede læringsarbeidet på en effektiv måte.