torsdag 16. juni 2016

Problemløsingsmodeller



Erling Roland er redaktør for denne boka som inneholder flere artikler om å løse høyfrekvente atferdsproblemer i skolen som mobbing og disiplinproblemer. Den inneholder også bakgrunnsstoff om slike problemer.

Kap.1 : Forebygging og intervensjon:
"Vi må forebygge, i stedet for å løpe rundt og slukke branner" er det klare budskapet.
Når vi er flere om å gjøre ting, svekkes hemningene. Felles for legitimeringsteknikkene er å konstruere akseptable forklaringer på normbruddet. Flokken, legitimeringen og vanen er tannhjul i det drivverket som dehumaniserer mobbeofferet eller læreren. Proaktiv og reaktiv aggresjon beskrives i boka. Individrettede-, synergiske- og systemtiltak beskrives.

Kap. 2: Juridiske spørsmål knyttet til elevens psykososiale miljø:
Kap. 9a kom inn i opplæringsloven i 2003 og inneholder både handlingsplikt og vedlikeholdsplikt. Eventuelle sanksjoner må være klargjort i skolens ordensreglement der det også må gå frem hva som er å anse som krenkende atferd på skolen og på skoleveien. Foreldre og elev har klagerett på enkeltvedtak skolen fatter. Fylkesmannen er klageinstans. Fra 1. aug. 2013 må kommunen bevise at de har satt i gang tiltak for å stanse krenkende atferd av en elev.

Kap. 3:Prosjekt stopp mobbing:
Erlend Moen er forfatter til en interessant bok med samme navn. Han presenterer en handlingsløype bestående av mistanke, avdekking, intervensjon og oppfølging. Det beskrives et mobbeeksempel fra virkeligheten der handlingsløypa brukes. Det beste tidspunktet for iverksetting av tiltak er umiddelbart etter ferier eller på mandager. Autoritative samtaler inneholder planlagte individuelle samtaler og felles orientering på trinn der videoopptak brukes. Senere avholdes jevnlige samtaler med plagerne bl.a i den hensikt"catch the children beeing good". I prosjekthåndboka 2.0 av Aakre og Scharning beskrives flere verktøy som kan være interessante i forbindelse med intervensjon mot mobbing.

Kap. 4:Snumetoden i tøffe klasser:
Det handler her om indirekte og direkte autoritetstap i forhold til en klasse. Prosessen blir i samarbeid med 2 deltagere fra PPT som følger avklaring /fase 1), kartlegging, kompetansebygging og handlingsplan (fase 2), snudag i klassen med foreldremøte (fase 3) og evaluering/justering (fase 4). En fra PPT leder prosessen og en skriver referat fra alle møter. Avklaringsfasen begynner med et fellesmøte mellom PPT, skolens ledelse og lærerne der bl.a modellen "Elevkollektivet" presenteres. Skolen må deretter avklare om den vil gå inn i samarbeidet.
 Deretter følger fase 2 med samtale med lærerne om det de vet om klassen via spørreskjema til elevene og observasjon i klassen. Det kartlegges relasjoner, maktforhold, elever med proaktive/reaktive aggresjonstrekk, mobbing elever med lærevansker og kollektive forestillinger. Handlingsplanen sammenfatter målsettinger, rutiner og reaksjoner overfor elevatferd. Det settes opp konkret hva som skal gjennomføres på snudagen, og hva som skal presenteres på foreldremøtet. Det fastsettes et møtetidspunkt for evaluering og justering etter en viss tid.
Hovedpunktene i planen presenteres for elevene på snudagen og på foreldremøtet samme kveld. Individuelle tiltak rettet mot enkeltelever gjennomføres i en samtale med eleven og hans/hennes foreldre til stede i etterkant av snudagen.

Kap. 5: Mobbearbeid i en flerkulturell  skole:
Her beskrives hvordan skolens rektor arbeidet for å redusere mobbingen i sin skole med 90 % fremmedspråklige elever. Modellen som ble brukt inneholder følgende momenter:
  • Anonym spørreundersøkelse nov/desember og mai/juni i 4.-7. klasse
  • Det stilles skriftlige spørsmål til alle elever om de har sett eller opplevd plaging
  • Det avholdes strukturerte intervjuer med alle elever i de klassene hvor det er mye plaging
  • Plagerne setter mål for sitt endringsarbeid
  • Man bruker klassemøter dersom det er forsvarlig
  • Plageren vurderer systematisk sitt endringsarbeid
  • Skolen arrangerer ukentlige møter med plager, foreldre, lærer og rektor
  • Rektor orienterer om situasjonen på klasseforeldremøte og trekker inn klassens foreldre dersom det er nødvendig
Kap. 6 : Endring av læringsmiljøet i klasse 6A ved Skarven skole ved hjelp av Tromsø-modellen som metode:
KUTT-teamet som det refereres til, bruker konsultasjonsmetodisk tenking som bygger på prinsippene frivillighet, ansvar, likeverdighet og en felles forståelse av hva arbeidsproblemet er. I en klasse letes det etter kjernebarn, mellombarn og utenfor barn. Målet vil alltid være å hjelpe barna til å seg til en bedre kategori f.eks fra mellombarn til kjernebarn. Teamet treffer ikke barna og driver ikke observasjoner. Det bygger på Caplans konsultasjon som metode.

Kap. 7 : "Eg må være slik dei trur eg er" - en refleksjon for læreren i møte med eleven:
Ryktet går foran mannen, heter det seg. Vi kan ofte havne i den grøfta at vi devaluerer elevenes erfaringer, kunnskaper, interesser og sosiale bakgrunn fordi den er annerledes enn vår. Pygmalion -effekten handler om hvordan våre bevisste forventninger blir selvoppfyllende. Har man større forventninger, blir prestasjonen ofte bedre. Framsnakking av skole er viktig. Da snakker man positivt om mennesker som ikke er tilstede i motsetning til baksnakking. "Banking time" omtales i artikkelen som det første og mest sentrale tiltaket når barn viser utfordrende og avvisende atferd.

Kap. 8 : Løpe baklengs:
Her får vi høre historien om Petter der en bruker som tiltak mot klassen SPT (sosial persepsjons trening). Dette programmet utdypes i artikkelen i forhold til 1 introduksjonstime og 9 emner.

Kap. 9 : Tuppen og Lillemor:
Her beskrives arbeidet med en klasse i en liten kommune. Det demonstreres bruk av garnnøste i et klassemøte.

Kap. 10 : Bygdedyret:
Det beskrives arbeidet med en langvarig og usynlig mobbing av en elev i en utkantkommune på Østlandet

Kap. 11 : På lavest mulig nivå?
På lavest mulig nivå er ord som kan brukes av rektoren, kommunaldirektøren eller statsråden for å ansvarliggjøre leddet nedenfor eller for å toe sine hender. Artikkelen konsentrerer seg om temaene bråk og mobbing.
I forhold til bråk kan asymmetrisk kommunikasjon brukes. Det består av det risikable påbudet, spørsmål, konstantering, ord og tegn, blikk, bevegelse, navn og adresse. Dette medfører at  læreren gir beskjeden slik at det ikke generer maktkamp. Demping, konfrontering samt stress og aggresjon blir også brukt.
Når det gjelder mobbing blir avdekking og intervensjon viktig. Spørreskjemaet "Spekter" er gjengitt i artikkelen og anbefales. En snuoperasjon bør ha følgende faser: Startanalyse og rolledeling som må vurdere mobbing og disiplinproblemer, elevkollektivet med oversiktskart, antagonistiske subkulturer, foreldrekollektivet. Det gjennomføres elevsamtaler med utgangspunkt i den informasjonen som kom frem i spørreskjemaet. Det anbefales å begynne med de konstruktive elevene for å avslutte med "rulerne". Det bør gjennomføres observasjon i klassen gjerne ved bruk av video. Alliansebygging kan gjøres med utgangspunkt i spørreskjemaet. Når snuoperasjonen eller D-dagen nærmer seg, kan resultatet av spørreundersøkelsen, elevsamtalene og oppgavene legges frem for klassen. Dette kan også gjøres på foreldremøte med eller uten elever.
Starten på D-dagen kan inneholde:
  • to lærere i stedt for en
  • et reorganisert klasserom i bussform
  • at den ene læreren står ved døra og håndhilser på hver elev og bruker navnet
  • at eleven vises til sin nye plass; navneskilt på pulten
  • at den andre læreren markerer seg i rommet
  • at timen starter med tydelige sosiale og faglige beskjeder
  • at eventuelle tendenser til motstand takles ved demping og konfrontering om nødvendig
Det ville overraske oss mye dersom ikke mange skoler i denne boka finner konkrete tips og ideer i sitt arbeid med å forebygge og avslutte alvorlige mobbehistorier. Her er det mye å hente gjennom systematisk arbeid mot å redusere bråk og mobbing for derigjennom å utvikle et positivt læringsmiljø.









onsdag 8. juni 2016

Vår anbefaling av kurs på Østlandsk Lærerstevne



Toril Karstad driver med Kreativ læring.

Hun er spesialist i grunnleggende begreps-, lese- og skriveopplæring. Gjennom et liv som pedagog og spesialpedagog, samlet hun et mangfoldig nøkkelknippe til grunnleggende opplæring. Læremiddelpakken ble prøvd ut i hele klasser i Karstads treårige mastergradsprosjekt – med svært lovende resultater. 
Vi i FredagsKilden har selv lest metodeopplegget hennes og sett det imponerende materiellet hun systematisk har bygd opp. For oss har det vært en glede å bli kjent med denne pedagogikken og vi skulle ønske vi visste like mye om elevers muligheter da vi selv jobbet som spesialpedagoger i skolen.

Nå skal Toril Karstad holde kurs på Østlandsk læerstevne og vi vet det vil bli interessant og nyttig. Her er en kort omtale som stevnet har laget om det:
 


Nøkler til grunnleggende leseopplæring
Toril Karstad Begge dager 3 t Småtrinn

Hva må til for at alle elevene skal lære skriftspråk?

Med utgangspunkt i dette presserende spørsmålet, skal vi se på nøkler til en suksessrik, tilpasset opplæring.

Karstads nøkkelknippe er omfangsrikt, men her har vi plukket ut de viktigste nøklene til leselæringsrommet. Systematisk begrepsundervisning legger et unikt grunnlag for bokstavlæring – og læring på mange områder. Karstad skal vise dere hva hun legger i begrepet action-timer. Artikulasjonsbasert fonembevissthetstrening er i tillegg en hovednøkkel. Vi lover mange konkreterfaringer for elevene – og for kursdeltagerne

Påmelding og kursbeskrivelse av dette kurset ligger her

Beskrivelse av kursholderen ligger her

Kursprogrammet for årets stevne er klart - Kursguiden sendes ut neste uke! Påmeldingen åpner 20.juni! http://www.ostlandsklarerstevne.no