torsdag 7. juli 2016

LESEBOKA Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet



Kap. 1: Leseopplæring og fagenes literacy

Literacy handler om tilgang til skriften, til tekstlig innhold og til det kulturelle fellesskapet tekstene hører hjemme i. Akademisk literacy er knyttet til den måten vi bruker språk og tekst på i skolen. I det akademiske fellesskapet har fagene sine særtrekk som gjør at vi kan snakke om fagenes literacy. Vygotskij snakker om møte med erfaring fra hjemmets og skolens abstrakte begreper.

Kap. 2: Tilpasset leseopplæring i en sammensatt tekstkultur

En helhetlig modell for tekstbasert læring Model of domain learning (MDL) er utviklet av Patricia Alexander. Modellen beskriver tre dimensjoner - kunnskap, strategier og interesse- som virker sammen i elevenes utvikling gjennom tre utviklingsfaser - akklimatisering, kompetanse og kyndighet/ekspertise. Alexander foreslår 6 leseprofiler som kjennetegnes ved ulik grad av mestring av de tre dimensjonene i modellen. Disse er svært kompetente lesere, hardt arbeidende lesere, kunnskapsavhengige lesere, ikke-strategiske lesere, motvillige lesere og lesere med store vansker.


Kap. 3: Arbeid med vokabular i leseopplæringen

Kapittelet presenterer teori og metode for utvikling av ordforråd på ungdomstrinnet. Vi snakker om ordforrådsspurten når barnet har lært seg 50 ord. Da skjer det ofte en rask utvikling av nye ord i høyt tempo. Elever fra hjem med lav sosioøkonomisk status får ofte en fjerdeklasseknekk som kjennetegnes ved et uventet fall i skoleprestasjonene i 4. klasse. Skriftlige tekster gir økt ordforråd, men vi møter ikke ordene så ofte som i muntlig tale. 95 % av ordene i teksten må være kjente for at teksten er tilpasset den enkelte. Dårlig ordforråd ved skolestart kan forbli konstant. Ordforrådet kan styrkes ved at læreren har variasjon i språket sitt. Følgende prinsipper er viktige for god utvikling: Mangfoldige møter med ordet, bredde av definisjonene gjennom kontekstuelle møter med ordet og aktiv involvering ved å få elevene til å tenke og bruke ordet.


Kap. 4: Engasjement som faktor i leseopplæringen

John Guthrie er kanskje den forskeren som forbindes sterkest med  begrepene engasjert lesing og en engasjert leser. Han bruker begrepet engasjert leser som har følgende fire sentrale kvaliteter: De har kunnskap om hvordan de skal lese for å forstå, de har motivasjon, de er kunnskapsdrevne og flinke til å knytte nytt lærestoff til det de kan om emnet fra før og de er sosialt interaktive i læreprosessen. Elevenes indre motivasjon økes ved at de kan påvirke hva de skal lære og hvilke tekster de skal lese,  presentasjons- og vurderingsform, elevledet diskusjon og en åpen samtalestruktur.


Kap. 5: Lesing i matematikk

Å kunne lese i matematikk innebærer å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape mening. Det er viktig å lære elever å kode tegn og symboler på en fagrelevant måte. Oppgaver med skjult eller irrelevant informasjon er utfordrende. Matematikkens avanserte symbolbruk gjør faget krevende for elever med lesevansker. Lesing i dette faget innebærer lite vekt på forfatter og kontekst. Teksten kan med fordel leses flere ganger, og det er viktig å være opptatt av nøyaktighet. Lesestrategier i matematikk må preges av nærlesing, kritisk lesing og vurdering av om resultatet er sannsynlig. En må arbeide bevisst med klassen for å etablere sosiomatematiske normer.


Kap. 6: Lesing i naturfag

Målrettet og utforskende lesing er relevant for lesing i naturfag. Det brukes mange tekniske begreper som ligger langt fra det muntlige hverdagsspråket til elevene. Utvikling av leseferdighet i naturfag krever forståelse av flere fagbegreper, symboler, figurer og tabeller. Det blir viktig å nedtone bruk av læreboka slik at en prioriterer populærvitenskapelige artikler, film, avisartikler, besøk på museer og utstillinger.  TV- og internettressurser skaper større elevengasjement og utvikler kritisk sans. Undersøkelser og eksperimenter skaper evne til fortolkning og konklusjoner. Naturfagsenterets prosjekt "forskerføtter og leserøtter " legger vekt på å integrere utforskende aktiviteter og grunnleggende ferdigheter. Det er utviklet lærerveiledninger og elevbøker til 6 temaområder for 2.- 6. trinn.


Kap. 7: Lesing i RLE

Filosofi og etikk er et eget hovedområde i faget. Tekstbevissthet og teksttolking samt oppøvelse i kritisk holdning til tekstvalg blir viktig. For å forstå tekster som leses i faget, er det viktig å forstå konteksten de er skrevet i. Bruk av sidetekster og studiet av begreper, uttrykk og symboler må vektlegges. Elevene må skoleres i å ha ulike leserposisjoner. Dette kan gjøres ved å tildele elevene ulike leseroller.


Kap. 8: Lesing i samfunnsfag

Samfunnsfag består av geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskeren. Faget skal likevel fremstå som en helhet. Det krever en nysgjerrig, spørrende og undersøkende elev som bruker utforskende arbeidsmetoder, er kildekritisk og forholder seg til ulike teksttyper. Faget har varierende bruk av kilder når det gjelder å bygge kunnskap. Det vektlegger av og til hvem forfatteren er. Kildekritikk, kontekstualisering og sammenligning av informasjon er f.eks viktig i historie. Kildene i historie må nærleses. Kontrafaktiske spørsmål virker motiverende da de utfordrer elevene på "hva som kunne ha skjedd hvis".


Kap. 9: Lesing i engelsk

Fagets literacy inneholder teksttyper, fagterminologi og lesemåter. Her vektlegges drøfting av litterære tekster, ekstensiv lesing og variert mengdelesing. Valgfrihet, rollelesing og felleslesing etterfulgt av diskusjon om temaet skaper motivasjon. Effektiv læring av vokabular prioriteres gjennom direkte interaksjon, utvikling av ordlæringsstrategier og læring av ord fra kontekst. Førlesningstrategier vil lette leseforståelsen.

Kap. 10: Lesing i norsk

I norskfaget er elevene produktive, reseptive og samhandlende i møte med tekst. Læreboka vil ofte få en for dominerende plass. Dybde- og nærlesing prioriteres ikke nok på ungdomsskoletrinnet. Utforskende lesing blir viktig i forhold til kortsiktige perspektiver på kompetansemål. Litterære tekster utgjør en stor del av faget. De bør i en del sammenhenger leses på en faglig måte. Grunnstrategien i møte med litterære tekster kan i følge Skaftun være: Hvem sier hva og hvordan?
Lyrikken er et skattkammer fordi øvelse i å lese dikt er en fortettet øvelse som kan brukes i en hvilken som helst tekst. Appleyard beskriver fem typiske leserroller knyttet til aldersgrupper slik:
Leseren som spiller, førskolealder - leseren som helt/heltinne, grunnskolealder - leseren som tenker, ungdomsskole og videregående skole - leseren som fortolker, høyere utdanning - og den pragmatiske leseren, i voksen alder.

Boka gir en interessant innføring i hvordan en kan arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag på ungdomstrinnet. Vi opplever at boka dekker et avgjort behov i forhold til dette tema selv om den av og til kan virker noe teoretisk og språklig krevende.