torsdag 17. november 2016

Tilpasset opplæring og spesialundervisning


Pedlex har utgitt dette heftet som er inndelt i 4 deler slik:
DEL 1: Prinsippet om tilpasset opplæring og prinsippet om et godt psykososialt miljø
DEL 2: Handlingsrommet som skolen har i den ordinære delen av opplæringen
DEL 3: Utdanningsdirektoratets " Veileder for spesialundervisning"
DEL 4: Regelverk og lovstoff  knyttet til spesialundervisning og IOP

DEL 1: En inkluderende skole
Salamancakonferansen beskriver inkludering slik:
Inkluderende opplæring er basert på retten alle elever har til en kvalitetsopplæring som ivaretar grunnleggende læringsbehov og beriker livet. Med fokus på spesielt sårbare og marginaliserte grupper vil en inkluderende opplæring forsøke å utvikle hvert individ sitt fulle potensial. Hovedmålet med en inkluderende opplæring er å forhindre alle former for diskriminering og skape sosial utjevning.

Inkluderingens treenighet er faglig, sosial og kulturell inkludering. Den organisatoriske inkluderingen blir den fjerde dimensjonen. Den inkluderende skolen har 4 arbeidsoppgaver:
  • å øke fellesskapet
  • å øke deltakelsen
  • å øke demokratiseringen
  • å øke utbyttet
Et godt psykososialt miljø er en viktig søyle i den inkluderende skolen representert i § 9a-3 i opplæringsloven. Psykisk helse har 3 faser:
  • psykisk velvære som innebærer å bli møtt med empati og forståelse, oppleve seg tilfreds og trygg og ha mulighet for å realisere egne muligheter.
  • psykiske plager som dreier seg om symptomer som angst, søvnvansker, spisevansker, konsentrasjonsproblemer og rastløshet.
  • psykiske lidelser som kjennetegnes av alvorlige psykiske symptomer som endring av tankemønster, følelser og atferd og hvor elevens daglige funksjon reduseres.
Lærerens klasseledelse vil være en forebyggende faktor. Inkludering blir et overordnet prinsipp og tilpasset opplæring blir et verktøy i dette arbeidet. Spesialundervisning blir på sin side et verktøy for å oppnå bedre tilpasset opplæring.

DEL 2: Tilpasset opplæring for alle
Tilpasset opplæring gjelder for alle elever. Spesialundervisning gjelder for noen få elever. En skole som arbeider bra med tilpasset opplæring, vil sannsynligvis ha mindre behov for spesialundervisning. God klasseledelse og et godt læringsmiljø er avgjørende for tilpasset opplæring. Anerkjennelse og elevmedvirkning blir sentrale faktorer. Et nøkkelord for tilpasset opplæring er differensiering ut fra de forutsetninger elevene har. Tilpasset opplæring er ikke bare et individuelt ansvar, men et felles løft for hele skolen. Skolens handlingsrom inneholder 25 % regelen, gruppedeling og vurdering for læring.

DEL 3: Veileder for spesialundervisning
1. Tilpasset opplæring:
Spesialundervisning er også tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett som eleven har i de tilfeller eleven trenger ekstra tilrettelegging utover den ordinære opplæringen. Forutsetninger som legger grunnlaget for at alle elever får tilpasset opplæring er:
  • godt læringsmiljø
  • lokalt arbeid med læreplaner
  • en vurdering som fremmer læring og utvikling
  • god kompetanse
  • universell utforming
Sentrale prinsipper i vurderingen er:
  • at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • at elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • at elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg
  • at elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere sitt eget arbeid og utvikling
Avvik fra læreplanverket for Kunnskapsløftet må komme fram i enkeltvedtaket for spesialundervisning.

2. Retten til spesialundervisning:
Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. En kan ikke avvise dette med å vise til manglende ressurser eller økonomi. Diagnose kan kun være et hjelpemiddel ved karlegging av elevens behov. Diagnosen gir ikke automatisk rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning kan gjelde både for elever som ikke har noe utbytte eller har delvis utbytte av opplæringen. Evnerike elever som lærer raskere, har ikke rett til spesialundervisning.

En skiller mellom objektiv og subjektiv vurdering når det gjelder forsvarlig utbytte av opplæringen. Rektor har ansvar for å melde fra til skoleeier dersom han/hun mener det ikke er satt av nok økonomiske ressurser til spesialundervisning. Foreldrene må ikke samtykke til IOP før den kan tas i bruk. Det skisseres i boka både foreldrenes og eventuelt barnevernets rettigheter etter opplæringslovens kapittel 5 og etter forvaltningsloven. Barnets rett til medbestemmelse og selvbestemmelse omtales.

 Forskjellen mellom opplæring og behandling beskrives. Elever har rett til tilpasset arbeidsplass, nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Retten til opplæring hjemme ved alvorlig sykdom gjennomgås. Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til en individuell plan (IP). Den er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). Spesialpedagog- kompetansen i forbindelse med spesialundervisning må vurderes. Dette må eventuelt fremgå av enkeltvedtaket. Skolene kan ikke benytte assistenter som lærere. Muligheten for skolen til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever. Fortrinnsrett til videregående opplæring beskrives. Elever har rett til videregående opplæring i inntil 5 år når sakkyndig vurdering beskriver dette.

3. Oversikt over fasene i saksgang for spesialundervisning:
De 6 fasene beskrives inngående i boka. Vi beskriver de viktigste momentene fra disse fasene videre under pkt. 3. Rektor avgjør til slutt om eleven skal henvises til PPT eller ikke. Dersom foreldrene ber om sakkyndig vurdering, må skolen sende saken til PPT. Tilbudet om spesialundervisning skal så langt råd er utformes i samarbeid med eleven og hans foreldre. Det skal legges stor vekt på disses synspunkter.

 Eleven og foreldrene kan kreve at skolen gjør undersøkelse for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning. Eleven har rett til spesialundervisning, men ikke plikt til å motta den. Sakkyndig vurdering krever samtykke fra eleven eller foreldrene. Elever med spesialundervisning i grunnskolen skal få ny sakkyndig vurdering ved overgang til videregående opplæring. Krav til sakkyndig vurdering beskrives. Momentene som skal utredes i den sakkyndige vurderingen gjennomgås. Innholdet i tilrådingen når PPT anbefaler spesialundervisning beskrives. PPT skal i sin tilråding opplyse om elevens behov i årstimer.

 Saksbehandlingstid på over 3 mnd kan være for lang. Lengden på saksbehandlingen gjelder for hele prosessen fra skolen starter vurderingen om elevens behov for spesialundervisning og til enkeltvedtaket er fattet. Dersom et enkeltvedtak ikke vedtas innen 1 mnd etter at PPT har mottatt henvendelsen, skal det gis et foreløpig svar. PPT eller skoleeier kan ikke innføre ventelister for utredning av en elevs behov for spesialundervisning. PPT skal være faglig uavhengig og kan ikke instrueres om konklusjoner i den sakkyndige vurderingen. Foreldrene kan hente inn alternativ vurdering fra en annen sakkyndig.

Skoleeier vanligvis ved rektor har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Krav til innholdet i et enkeltvedtak beskrives. Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Dersom skolen ikke velger ikke å følge den sakkyndige vurderingen, stilles det særlige krav til begrunnelse. En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. I forhold til foreldrene skal enkeltvedtaket begrunnes. Dersom skolen bruker et standardisert enkeltvedtak, er dette en saksbehandlingsfeil. Som hovedregel bør enkeltvedtaket gjelde for 1 år om gangen.

IOP-en bør være ferdig utarbeidet når opplæringsåret starter. Det anbefales at de som arbeider med eleven, lager IOP-en sammen. En IOP skal vise mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal drives. Innholdet må samordnes med klassens plan for ordinær opplæring. Foreldrene må ikke gi samtykke til IOP, som er et arbeidsdokument skolen har utformet på grunnlag av enkeltvedtaket. Eleven/foreldrene kan klage til fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er forutsatt i enkeltvedtaket. Vurdering av elever med spesialundervisning og regler for fritak, beskrives. Halvårsrapporten er nå erstattet med en årlig rapport. Ofte kan det være tilstrekkelig med en grundig utredning av eleven f.eks. hvert 3. år.

DEL 4: Utdrag fra lovverket
Denne delen inneholder aktuelle utdrag fra opplæringsloven(grunnskole- og videregående opplæring), forskrift til opplæringsloven, barneloven, barnekonvensjonen og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Denne boka, som er full av detaljer, anbefales. Den er viktig å forholde seg til for alle som arbeider i barnehage og skole. Ikke minst- foreldre til barn som på en eller annen måte sliter i barnehage og skole- bør ha denne i bokhylla.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar