mandag 4. desember 2017

Spesialundervisning Innhald og funksjon


Grunnlaget for kapitlene i boka kommer fra prosjektet "The function of special education" (SPEED). Boka presenterer et lite utvalg av tema med grunnlag i data fra prosjektet og er redigert av Peder Haug. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Høgskolen i Innlandet avdeling Hamar og forskere fra Høgskolen i Volda. Prosjektet begynte i 2012 og ble formelt avsluttet sommeren 2017. Flere tusen elever med foresatte og deres lærere har vært med i prosjektet via spørreskjema, tester, intervju og observasjoner.

Kap. 1: Å møte mangfoldet i opplæringen:
Kapittelet gir en historisk beskrivelse av spesialundervisning og drøfter forskjellene mellom ordinær og spesiell undervisning. Det beskrives 2 kunnskapsregimer med basis i individrettede forklaringer og læring som resultat av samspill. I tillegg får leseren en kort oppsummering av kapitlene i boken.

Kap. 2: SPEED-prosjektet, metode, datagrunnlag og prosedyrer:
Her gis en beskrivelse av hvordan elevene ble valgt ut samt fagprøver, hvilke måleinstrumenter som ble brukt, matematikk- og norskkartlegging, observasjon og intervjuer og til slutt samordning, kopling og sluttkontroll.

Kap. 3:Forholdet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i lys av inkludering:
Mindre en 1/2 parten av de som gir spesialundervisning har spesialpedagogisk kompetanse, og bruken av assistenter øker. En ordinær undervisning med god kvalitet vil redusere behovet  for spesialundervisning. Det er lite sammenheng mellom ordinær opplæring og spesialundervisning. Læreverket styrer mye av innholdet i begge undervisningsformene. Fellesskapet var perifert i læringsaktivitetene og IOPene var for generelle.
 Det er for liten tidsressurs avsatt til samarbeid, og det er i tillegg manglende prioritering fra kontaktlærernes side. Det er lave forventninger til elever med spesielle behov. Den ordinære opplæringen ble i liten grad tilpasset disse elevene. Strukturen i spesialundervisningstimene bygger på strukturen i den ordinære opplæringen. Det er ensidig fokus på kognitive aktiviteter på bekostning av den sosiale.

Kap. 4: Spesialundervisning for flerspråklige elever:
Flerspråklige elever er overrepresenterte blant de som får spesialundervisning. Minoritetselevenes språkkompetanse på førstespråket blir ikke vurdert ved den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen og IOP blir ofte administrative dokumenter. Inkludering skal sikre fellesskapet, deltagelse, medvirkning og utbytte. Den flerspråklige elevens skolehverdag er svært mangfoldig og kompleks.

Kap. 5: Ungdomsskoleelever med spesialundervisning og deres relasjon til læreren:
Flertallet av elever i norsk skole har en positiv relasjon til læreren. Relasjonene har både emosjonelle og faglige kvaliteter. Det er lite forskjell på dette hos elever med og uten spesialundervisning, God relasjon til lærer oppleves med en autoritativ lærer med forventninger til eleven som er rettferdig, omsorgsfull, anerkjennende og interessert. I tillegg må faglige tilbakemeldinger være konkrete og positive.
 Dårlig relasjon får eleven med en ettergivende eller autoritær lærer som behandler elever som presterer høyest best. Det er lite tilpasning til elevene og deres spesielle vansker. Disse relasjonene gjør elevene utrygge og uengasjerte med et dårlig selvbilde.

Kap. 6: Lavt presterende elever og kjønnsforskjeller - hvem får og hvem får ikke spesialundervisning:
Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Stille jenters vansker kan ofte bli oversett. Lavt presterende jenter med atferdsvansker vil ha større sjanse for å få spesialundervisning enn gutter. Lavt presterende elever vil generelt ha stor sannsynlighet for å få spesialundervisning knyttet til atferdsvansker, relasjon til kontaktlærer og faglig trivsel.

Kap. 7: Mer ekskludering på ungdomstrinnet?:
Inkludering forstås som øking av deltagelse og læring. Omfanget av segregert spesialundervisning i Norge øker ( spesialavdelinger, spesialskoler). Ekskluderende praksis øker med alder. Elevenes motivasjon daler med økende alder mens det er mindre mobbing på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Fritak med vurdering med karakter øker. Drop -out er stor i videregående skole spesielt når det gjelder gutter.
70 % av lærerne på ungdomstrinnet som har hovedansvar for spesialundervisning, har ikke spesialpedagogisk kompetanse (videreutdanning på 30 studiepoeng eller mer). Mye av spesialundervisningen foregår utenfor klassen. Spesialundervisningselevene trives dårligere, blir mer mobbet og er mer ensomme enn medelever. Lærerne oppfatter spesialundervisningselevenes motivasjon, arbeidsinnsats og skoletilpasning lavere enn elevene selv. Dette tyder på at lærerne har lave forventinger til spesialundervisningselevene.

Kap. 8: Frimodige samtaler om tilfredsstillende læringsutbytte:
Kapittelet beskriver hvordan PPT kan være en sentral samarbeidspartner med lærerne i alle faser av den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Det blir særlig lagt vekt på skolenes samarbeid med PPT i førhenvisningsfasen. Det blir lagt større vekt på å drøfte om det ordinære opplæringstilbudet gikk langt nok for å tilpasse og gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud i sakkyndighetsarbeidet. PPT kunne via veiledningstema utfordre skolens praksis.

Kap. 9: Staveutfordringer på mellomtrinnet:
Dette er en undersøkelse blant elever på 5. og 6. trinn vedr. staving på bokmål med Carlsten- testen. Den viser at elever med spesialundervisning strever mye mer med staving enn elever uten. Forskjellen mellom de to gruppene blir ikke mindre fra 5. til 6. trinn. Problemer med enkel/dobbeltkonsonant, særskriving og utelatelse av ord er betydelig større hos elever med spesialundervisning.

Kap. 10: For den som har, skal få? Utfordringer for mellomtrinnets lesere:
Det legges nå større vekt på den 2. leseopplæringen etter at lesekoden er knekt. Tidspunktet for iverksettelse av hjelpetiltak er ofte avgjørende for å få positiv utbytte av hjelpen. Som i kap. 9 blir elevene testet i Carlsten leseprøve både i 5. og 6. klasse. Tallet på elever med lav lesehastighet og mange avkodingsfeil er langt mindre på 6.trinn enn på 5. trinn. Det er små forskjeller på lesehastighet mellom gutter og jenter, men jentene skårer markert bedre på leseforståelse. Det kan se ut som at å arbeide med lesefart og leseforståelse ikke er noen spesialpedagogisk oppgave.

Kap. 11: IKT for elever med spesifikke lese- og skrivevansker:
Det er samlet inn data om bruken av datamaskiner på trinn 5 til trinn 9  både i den ordinære undervisningen og i spesialundervisning. Enkelte studier peker generelt på at IKT i spesialundervisning kan gi positive resultater integrert og brukt på rett måte. Her viser det seg at svært få elever med lese- og skrivevansker daglig bruker datamaskiner i norskfaget. Både elever, norsklærere og spesialpedagoger opplever imidlertid mer motivasjon og mestring. Bruk av IKT er ikke til hinder for inkludering. Spesialpedagogene opplever at de har god IKT kompetanse, men er samtidig mer i tvil om kompetansen til de andre lærerne i kommunen.

Kap. 12: Utvikling av kartleggingsprøver i matematikk:
Formålet var å kartlegge elevenes utvikling på sentrale områder i matematikk i løpet av et år for elever med og uten spesialundervisning. Det ble utviklet et eget kartleggingsverktøy i 2 versjoner; 1 for 5.-7. trinn og 1 for 8.- 10. trinn. I dette kapittelet blir det gjort rede for de viktigste prinsippene i utviklingen og oppbyggingen av kartleggingsprøven i matematikk. Prøven ser ut til å måle det den er laget for å måle.

Kap. 13: Hvordan forstår elevene desimaltall:
Her ser en på hvilke forståelse av desimaltall som elevene på mellom- og ungdomstrinn viser. Det skilles mellom instrumentell og relasjonell forståelse. Instrumentell forståelse kan en løse en oppgave, men vet ikke hvorfor løsningsmåten er korrekt. Relasjonell forståelse indikerer at en også vet hvorfor oppgaven kan løses slik. Erfaring og forskning viser at desimaltall er et område der feiloppfatningene er mange. Elever med spesialundervisning gjør det dårligst på prøven.

Kap. 14: Elever med matematikkvansker og deres utvikling i løpet av et år:
Elever med spesialundervisning har mindre positiv utvikling over et år sammenlignet med tilsvarende elevgruppe som ikke får spesialundervisning. Nesten 1/3 av elevene med vansker i matematikk som får spesialundervisning, har generelle lærevansker som sin primærvanske. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom hvem som har vansker i matematikk og hvem som får spesialundervisning i faget. En mindre del av elevene som får spesialundervisning i matematikk, har fremgang fra første til andre gjennomføring av kartleggingsprøven i matematikk sammenlignet med elever fra tilsvarende gruppe som deltar i ordinær undervisning.

Kap. 15: Læringsutbyttet i matematikk:
Matematikk er fremdeles det faget i skolen der flest elever strever og får dårlige resultater. 15 % av elevene har matematikkvansker. Undersøkelsen vi refererer til viser følgende:
  • Det er relativt stor variasjon i prestasjonene på matematikkprøven mellom elevene som får spesialundervisning og de som ikke får, både innenfor og mellom trinnene.
  • Elevene som skårer lavt og ikke får spesialundervisning, øker mer i prestasjonene fra et år til det neste enn de som får spesialundervisning. Forskjellene vokser med stigende alder.
  • Alle elever har mest vansker med tekstoppgaver og med å orientere seg i diagram og tabeller. De mestrer rene talloppgaver best.
Kap. 16: Forståelse av læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning:
Den grunnleggende individualorienterte tilnærmingen er knyttet til elevens forutsetninger for læring med fokus på de vansker eller skader den enkelte elev har. Den relasjonelle og kontekstuelle tilnærmingen vektlegger skolens struktur og kultur, læringsmiljøet og ikke minst innholdet i den vanlige undervisningen i skolen. Det stilles lite krav om formell spesialpedagogisk kompetanse for å drive med spesialundervisning. 51 % av elevene som mottar spesialundervisning har assistent. Elever med spesialundervisning har en lavere framgang fra den første til den andre kartleggingsundersøkelsen i både lesing og matematikk enn øvrige elever.

Kap. 17: Elever med vedtak om spesialundervisning. Hva vet vi, hvordan har de det og trives de på skolen?
8 % av alle elever i den norske skolen har i dag spesialundervisning og forbruker omtrent 18 % av tilgjengelige undervisningsressurser. Det er utført svært få studier av dette tema. Spesialundervisning er  vanskelig å studere fordi det ikke er tilfeldig hvem som mottar og ikke mottar spesialundervisning. I vår undersøkelse ble det tatt høyde for bakgrunnsfaktorene i analysene. Da finner en ikke signifikante sammenhenger mellom det å ha spesialundervisning og elevers trivsel, sosial isolasjon og utagerende atferd.

Kap. 18: Hva handler spesialundervisning om og hvilken funksjon har den
SPEED - prosjektet studerer spesialundervisningen i praksis ut fra observasjoner og opplysninger fra elever, foreldre, lærere, spesialpedagoger og PPT ansatte. Dette kapittelet summerer opp resultatene fra SPEED - prosjektet så langt og drøfter utfordringene i spesialundervisningen. Elever som får spesialundervisning fordeler seg over følgende vansker: 20% atferdsvansker, 40 % spesifikke lærevansker og 20 % generelle lærevansker.
 En rekke elever får spesialundervisning ved en skole, men ville ikke fått det ved en annen skole. Lærere uten formell  spesialpedagogisk kompetanse har mest spesialundervisning. Omfanget av assistenter har økt mye de siste årene. På ungdomstrinnet er det langt færre av de som gir spesialundervisning som har spesialpedagogisk utdanning. 70-90 % av spesialundervisningen skjer utenfor klassen. Kontaktlærerne har lave forventninger til og negative karakteristikker av elever som får spesialundervisning.
 IKT brukes lite både i spesialundervisning og ordinær undervisning. I gjennomsnitt opplever elever som får spesialundervisning seg mer isolerte enn andre, de trives mindre, er mer engasjerte i læringshemmende aktiviteter, viser mer negativ atferd og har lavere relasjoner til medelever enn andre elever. Samlet sett passer de ikke inn. Skolen virker derfor mer marginaliserende og mindre inkluderende overfor elever som får spesialundervisning, enn overfor andre elever.
Når enkeltvedtaket er fattet, ressursene er tildelte og ansvaret for å gjennomføre spesialundervisningen er plassert, synes saken om spesialundervisning på en måte å være avsluttet. Hva som så skjer, er det mindre blest om og interesse for. Det er urimelig å vente at en undervisning på noen få timer i uka skal kunne kompensere for manglende tilrettelegging i den ordinære opplæringen. Manglende sammenheng og samarbeid mellom spesialundervisning og ordinær opplæring betyr at spesialundervisning i mange tilfeller lever sitt eget liv, ved siden av det som skjer i klassen og på skolen.
Det er liten tvil om at måten skolen arbeider med elvene som får spesialundervisning, totalt sett ikke fungerer tilfredsstillende. Utfordringen er at det ofte er spesialundervisningen som blir sett på som årsaken til at elever fortsetter med å streve, men realiteten er at det er en samlet skole som må svare for det tilbudet elevene får, og de resultatene de får. At spesialundervisningen drives av stadig mer mindre kvalifisert personale med manglende spesialpedagogiske ferdigheter, garanterer kanskje at den negative utviklingen fortsetter.

Denne omfattende undersøkelsen viser tydelig at spesialundervisningen slik den fungerer i dag i norsk skole bærer preg av å være en gjøkunge. Nå må det tas grep for å heve resultatene slik at elever og samfunnet for øvrig får tilbakebetalt for ressursbruken. Kravet må være at spesialpedagoger skal drive denne undervisningen. I tillegg må hele skolen utfordres både når det gjelder tilpasning av ordinær undervisning og helheten i opplegget rundt de barna som har behov for spesialundervisning


torsdag 9. november 2017

JULELENKER


ADVENT 

Adventshistorier (Tips, Undervisningstips) 

Advent og jul på Spireserien  
Adventstiden
Alt om advent (Aktiv i Oslo)
10 hyggelige adventsaktiviteter for barn (Drømmeland) 
Tips til en enklere jul (Pernilles egen lille juleside)

ADVENTSKALENDER 

En adventskalender med aktiviteter (Tusen ideer) 
Julekrybben Maxibok (Bravo-leken, gratis pdf)
Kalender av fyrstikkesker (Vigdis`StampingArt)
Kalendertips (Pernilles egen lille juleside) 
Matematikk.org Julekalender 1.4.trinn (2016)
Matematikk.org Julekalender 5.-7.trinn (2016) 
Matematikk.org Julekalender 8.-10.trinn (2016)  
Matematkk.org julekalender 2017 (Trinn 1-4, 5-7, 8-10, 11-13)
Matematikksenterets julekalender (2015)
Miljøvennlig adventskalender (Hilas)
12 julekalendere du lager selv (Dagbladet)
100 tips til adventskalender (Mammanett) 

Tips til adventskalender (Kaosverkstedet)  


ADVENTSPYNT
Adventslykter dekorert med gnikkiser (Tusen ideer) 
Adventslykter med frostet look (Tusen ideer)
Fantastiske adventskranser til inspirasjon og glede (Moseplassen) 
Hengende adventsstake (Charmerende gjenbruk) 
Islykt (Tilknytningspedagogene)
Krans med tuja (Haviken gård)
Kreativ adventskrans (Aftenbladet) 
Kubbelys og kongler på fat (Rekkehuset)
Kubbelys og mose (Hageliv og hagedesign) 
Lag adventsstaken selv, flere tips (Idemagasinet)  
Lag adventskransen selv (Blomster-Finn, TV2)  

Lilla for advent (Lindas Quilt og Hage)
Liten julekrans (Tusen ideer) 
Stake av krus og kopper (Musihuset)
Strålende lys (Ruths datter) 
Tips til selvlaget adventsstake (Moseplassen) 

ADVENTSSANGER
Adventsvers av Inger Hagerup (Tilsynspedagogene) 
Adventsvers og adventssanger (Tekster, Daniels hjerte) 
Det første lys vi tenner (Visearkivaren) 
Nå tenner vi det første lys (Tekst, Lako) 


LUCIA 
Dette visste du ikke om Luciadagen (Online.no)
Historien om Sancta Lucia (Skoletorget) 
Lag en skikkelig Luciafest (Bakgrunnstoff og oppskrifter (Apéritif)
Luciasangen fra "Jul i svingen" (Barne-Tv, YouTube) 
Luciasangen (Barnesanger) 
Lussekatter (Oppskrift, Barnesanger) 
Mens vi venter på julen (Heklepynt og adventskalender, Tusen ideer)
Staffan var en stalledreng (Svensk, Julsånger) 
Staffan var en stalledreng (Variant, Julsånger) 
Sangtekster til Lucia (Undervisning, inspirasjon, tips og ideer) 


JUL

JULESTOFF 
Barn har sagt om jul (Pernilles egen lille juleside) 
Christmas Teaching Themes
De moderne heksenes jul (Pernilles egen lille juleside)
Drikkejul (Pernilles egen lille juleside)
Finnes julenissen? (Pernilles egen lille juleside)
Glade jul.no (Mengder med julestoff) 
Julestoff for aktivisering av barn (Tilknytningspedagogene) 
Jul i klasserommet (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, wordpress)
Mer jul nu! (Svensk side)
Ordet: JUL (Pernilles egen lille juleside) 
Steffanrittet (Pernilles egen lille juleside)
Superjulevangeliet (Dramatisering av juleevangeliet NRK TV) 
Tema jul (Sandefjord barnebibliotek)
Tema jul i barnehagen (Frukt.no)
Temperaturen i Norge (Pernilles egen lille juleside)
Tidspunkt for julefeiringen (Pernilles egen lille juleside) 
Åsgårdsreia (Pernilles egen lille juleside)


JULETRADISJONER
Gamle og/eller alternative juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside)
Julefarger (Aktiv i Oslo)
Julefeiring (Skoletorget) 
Jul i Norge (Tradisjoner, mat, leker, sanger m.m)   
Julenissen (Pynt, aktiviterer, oppskrifter m.m.) 
Juletradisjoner (Julaften)
Juletradisjoner (Nysgjerrigper)
Juletradisjoner i Norge  
Mandelen og marsipanen (Nidar)
Mine juletradisjoner (Pernilles egen lille juleside) 
Norske juletradisjoner
Stille julenatt (Tekster til julesanger/-fortellinger, kakeoppskrifter m.m.) 

JULESANGER 
Children`s Songs with free lyrics (Delvis m. melodier)
Julesanger (Norske/engelske m. tekst/sang, Julesanger.com)
Julesanger (Med videoklipp, Julesanger.no)

JULEGODT
Brente mandler (Godt)
Hjemmelaget konfekt (Det søte liv)
Hjemmelaget konfekt og supre julegodter (Apèritif) 
Juleis (Tilknytningspedagogene)
Julegodteri (Pernilles egen lillejuleside)
Julegodteri (Oppskrifter, Dansukker)
Julegodteri (Oppskrifter, Klikk Mat)
Julgodis (Norrmejerier)
Julgodis (Recepten) 
Juledesserter (Dansukker) 
Kakao på pinne (Cup and Cakes)
Lag julesnacks med barna (Side2, Nettavisen) 
Sjokoladetrøfler (Godt) 
10 tips til søte spiselige julegodterier (Tilknytningspedagogene)

JULEBAKST   
Glutenfrie knekkebrød (Godt)
Julecookies på glass (Trines matblogg)
Julekaker (Pernilles egen lille juleside)
Kaker/knask (Kakeprat)
Mat/kaker (Julegavesiden) 
Pepperkaker på pinne (Tilknytningspedagogene)

JULESILD
Sildebord for gode venner  (Matoppskrift.no)
Sild til julebordet (Mine oppskrifter)
Skap julestemning med sild (Godfisk) 

JULEMAT
Julemat (Pernilles egen ille juleside)
Til julebordet (Dansukker)

JULEILLUSTRASJONER
Juleclipart (Fin side med illustrasjoner, samlet i tema)    
Juleclipart (Bilder og spill m.m.)

JULEAKTIVISERING
Adjektivhistorie (Pernilles egen lille juleside)
Bible Coloring Pages
Chrstmas Coloring Pages
Christmas Theme Unit (Printouts, abc teach)
Christmas Worksheets for Kids (Boogles World) 
Christmas Printable Worksheets (ESL fro Kids) 
Coloring Book Fun
Disney Christmas Coloring Pages
Fargelegging   
Figurer av appelsinskall (Video) 
Gilas lilla julstuga   
Graphic Garden
Jan Brett (Div. aktiviteter/oppgaver) 
Julefortellinger (Glade jul)  
Mors papirklipp (Dansk side med fargeleggingsbilder)

JULEVERKSTED 
Daglige tips og ideer til juleverksted i desember (Marianne De Bourg) 
Fuglemater (Tilknytningspedagogene) 
Fuglemat med nøtter og bær (Tilsynspedagogene)
Julekort med fjær (Tilknytningspedagogene) 
Julekort med perler (Tilknytningspedagogene) 
Juletreet som 3-åringen kan lage selv (Det smarte barnet)
JuleVerksted (Pernilles egen lille side) 
Juleverksted med ny vri (KK)  
Juleverksted - 10 ting du kan lage av doruller (Småbarnsforeldre) 
Juleverksted-tips for små barna (Småbarnsforeldre)  
Kreativt med barna (Familiens fritid) 
Lag noe flott med barna før jul (Familieverden)
Matematisk juleverksted (Matematikksenteret)  
10 gode gjenbruksideer til juleverkstedet (Idebank for småbarnsforeldre)
10 julegaver barna kan lage (Småbarnsforeldre)  
10 tips til juleverksted med barn (dinfantasi)
16 tips til ting som kan lages med små barn (KK) 
Tips til juleverksted med barn (Aftenposten)
Trolldeig (Pernilles egen lille juleside)
20 tips til juleverksted med barn (tilknytningspedagogene) 
24 tips til juleverksted (Idemagasinet)

JULESPILL
Et syngespill om jul (Syngespill)
Manus til julespill (Frelsesarmeen)  

Sketsjer til juleavslutning (Kittys norskoppgaver) 

VITSER/GÅTER
Barnas vitser (Hildes hjørne)
Julevitser (Humoristen)
Julevitser (Pernilles egen lille juleside)
Vitser for barn (Barnesanger)
Vitser og gåter for barn (Barnesanger)

LEKER
Barneleker (Aktiv i Oslo)  
Juleleker (Aktiv i Oslo)
Juleleker (Pernilles egen lille juleside)  
Leker for små barn (Plusstid) 
Leker til julebesøk (John Steffensen)
Sangleker (Selskapsleker) 
Sangleker (Barnesanger)
Sangleker for de minste (Barnesanger)
Julespill online (1001 Spill)

KUNST OG HÅNDVERK 
Bildelotto av plastperler (Tusen ideer) 
Bivokslys (Tilsynspedagogene)
Bokmerker (Småbarnsforeldre) 
Bokmerker med foto (Creative Family) 
Bordskåner (Tilknytningspedagogene) 
Brette papireske (Fantasifull) 
Brett papirstjerner (Tusen ideer) 
Dekorativt fuglehus (Tusen ideer) 
Engel og nisse med dinglende bein (Tusen ideer) 
Enkel juledekor (Tusen ideer) 
Enkel juledekorasjon (Tusen ideer) 
Enkle julekort som kan varieres på flere måter (Tusen ideer) 
Enkle kranser i papir (Tilknytningspedagogene) 
En liten nisse som vokter døren (Tusen ideer) 
5 gaver som kan lages i siste liten (Tusen ideer) 
Filthjerter med enkle broderier (Tusen ideer) 
4 fine ting som er enkle å lage (Tusen ideer) 
Formingsoppgaver for barn (Hildes hjørne) 
Fyrstikkesker med bilder (Tranghaugen)
Garnkuler med ballonger (Fantasifull) 
Garnnisser (Tilknytningspedagogene) 
Glitrende esker (Tilknytningspedagogene)
Glitrende trolldeig (Min stil) 
Glitterstjerner (Tilknytningspedagogene)
Hekle julekule (Tusen ideer) 
Hekle julestjerne til juletreet (Tusen ideer) 
Hekle juletre (Tusen ideer)
Hekle juletrepynt, duk og adventsstjerne (Tusen ideer) 
Hekle kosedyr (Tusen ideer) 
Hekle stjerne (Tusen ideer)
Hånd- og fotavtrykk (Småbarnsforeldre) 
Juledekorasjon (Tilknytnigspedagogene)
Juleforming (Indigokunst)
Juleforming (Tips på Facebook) 
Julegavetips (KK)
Julegavetips (Pernilles egen lille juleside) 
Julehjerter (Tilknytningspedagogene)
Julenisser av vinkorker (Tusen ideer) 
Juleornamenter (Tilknytningspedagogene) 
Julepynt av silkeleire (Oppskrift, Famwangaasegg) 
Juleringer (Fantasifull) 
Julestjerner i papir (Tusen ideer) 
Juletre av eggekartong (Fantasifull) 
Juletre av kuler og garn (Tusen ideer)
Kremmerhus til smågaver (Tusen ideer)
Kjøleskapmagneter (Foreldremanualen) 
Lag et enkelt juleservise (Tusen ideer) 
Lag julegaver av plastperler (Tusen ideer)
Lag noe flott med barna før jul (Tips, Familieverden) 
Lokk av plastperler til drikkeglass (Tusen ideer) 
Lykter av syltetøyglass (Tusen ideer) 
Lykter med naturmaterialer (Tusen ideer) 
Lykter med rimfrost (Kaosverkstedet) 
Lysestake (Tilknytningspedagogene) 
Lysestake av vinglass (Video) 
Lysholdere av streng (Tusen ideer) 
Lyslykt med bilde (Småbarnsforeldre) 
Lyslykt med opphøyd mønster (Tusen ideer) 
Lysmansjetter (Tilsynspedagogene)
Lys med foto (Diy) 
Mosefigurer (Tusen ideer) 
Pynt et gaveglass til knekkebrød miks/småkaker (Tusen ideer) 
Pynt glass til smågodt (Tusen ideer) 
Skåler av plastperler (Tusen ideer) 
Snurrebasser av plastperler (Tusen ideer)
Snøbilder av papir (Fantasifull) 
Snømann av papptallerkener (InPed)
Snøkrystaller av perler (Tusen ideer) 
Snøkrystaller av puslespillbiter (Fantasifull) 
Snøkrystaller, heklet (Tusen ideer) 
Snømaling (Fantasifull) 
Snømann av elektriske telys (Tusen ideer) 
Snømann, laget av sokk (Med illustrasjonsvideo, D.I.Y) 
Spel och pyssel (Svensk) 
Stasnisser (Tilknytningspedagogene)  
Strikk en gavepose (Tusen ideer) 
Strikk gryteklut med julemotiv (Tusen ideer) 
Strikk julekule med julestjernemotiv (Oppskrift, Tusen ideer) 
Strikk trekk til kleshenger (Tusen ideer) 
10 hjemmelagete julegaver (mamma)
10 ornamenter barn kan lage (Småbarnsforeldre) 
Tips til julepynt/julegaver (Crafts by Amanda)
12 smarte ideer du kan lage til julehuset eller til gave (Tusen ideer)
3 raske juleting (Tusen ideer)  
Trolldeighjerter med håndavtrykk (Nest of Posies) 
Vinterlykter av glass (Tusen ideer) 


NYTTÅR 
Free printables New Year Photo Props 
Innendørs fyrverkeri
Lag confettikanoner (Smashed Peas and Carrots)
Maskemal til nyttårsaften (DiY)  
9 nyttårstradisjoner verden rundt 
Nyttårsraketten (Pernilles egen lille juleside) 
Rare og morsomme nyttårstradisjoner (abc nyheter)
10 aktiviteter til en barnevennlig nyttårsaften (Småbarnsforeldre)

torsdag 2. november 2017

Det uforståelige barnet


Denne forholdsvis omfattende boka på over 500 sider er skrevet av Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke og kan utmerket godt egne seg som et oppslagsverk for deg som ønsker verdifull innsikt i barnets perspektiv.

 Barn og unges tanker, følelser og handlinger kan noen ganger fremstå som irrasjonelle og uforklarlige. Det kan være et voldsomt raseriutbrudd, selvskading og plutselig tap av interesse for vennene sine.

Det uforståelige barnet henvender seg til foreldre og de som arbeider med barn og ungdom. Det presenteres vanlige tilstander som engstelse, sinne og tristhet. I tillegg beskrives sjeldnere fenomener som autisme, anoreksi, selvskading og tanker om å ta sitt eget liv.

De fleste kapitlene inneholder beskrivelser av aktuelle kasus etterfulgt av poesi som beskriver tanker og følelser med tilknytning til kapittelet. Kapitlene avsluttes som regel med beskrivelse av hva kan vi gjøre?

Forfatterne bruker psykoanalytisk kunnskap for å forstå barnets indre verden. Psykoanalytisk teori tilbyr et tenkningsrom for å bli kjent med sitt eget og andres strev.
 
Forfatterne skriver om noen hverdagslige utfordringer og kliniske fenomener ut fra deres erfaringsbakgrunn både i livet, som foreldre og etter flere års arbeid som psykologer i ulike kliniske sammenhenger.

Vi anbefaler boka uten forbehold. Gjennom lesningen av den sitter vi igjen med større kunnskap om barn og mennesker generelt på deres vei gjennom livet. Det er i seg selv både utfordrende og inspirerende.

søndag 8. oktober 2017

Høysensitive barn i barnehagen og hjemme


Forord:
Denne boka er så viktig fordi den appellerer til oss og berører oss gjennom de mange barneportrettene.

Innledning:
Forfatteren Birte Svatun er mor til 3 barn, lærer i skolen og pedagogisk leder i barnehage. Her møter hun barn som er mer vare for inntrykk enn andre og som via sansene lett kan få en "overdose" når det skjer mye rundt dem. I bokas første del går forfatteren inn på hva høysensitivitet er med referanse til forskning. I del to går en i dybden på hvordan voksne kan møte barna på best mulig måte og tilrettelegge for at de utvikler en god selvfølelse og kan blomstre som dem de er.

DEL 1: OM Å VÆRE HØYSENSITIV:

Kap. 1 : Hva er høysensitivitet?
Flertallet av de særlige sensitive barna søker mot stillhet og ro. Resten er spenningssøkende med trang til aktiviteter som byr på fart og spenning. Særlig sensitivitet er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk. Psykolog Gray har utviklet en vitenskapelig modell som forklarer sensitivitet. Trekk ved høysensitive barn beskrives. Aron har utviklet en test med 23 påstander som kan hjelpe foreldre til å finne ut om barnet deres er høysensitivt.

Kap. 2: Pia 6 år - innadvendt og forsiktig:
Her beskrives Pia via behov for alenetid, hennes hjerte for dyr, når hun er rasende , sprudlende og trygg og fintfølende.

Kap.3: Jesper 6  år søker spenning:
Jesper beskrives via starten i barnehagen, når han er sint og redd, hans behov for forutsigbarhet og når han går i vranglås.

Kap. 4: Å finne roen . Marihøna barnehage:
Marihøna barnehage beskrives gjennom arbeid med å finne roen, arbeid med trass og tvang, arbeid med LØFT, arbeid med et nytt barn og hvordan de bruker Yoga.

Kap. 5: Avpass farten etter forholdene Karis familiebarnehage:
Her beskrives hvordan barnehagen i forskjellige aktiviteter lar barna bestemme tempoet.

Kap. 6: Glede over å hjelpe til. Prestekragen barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan den legger til rette gjennom ukeplanen for faste aktiviteter for  lille Ida. Det understrekes at barn aldri er et problem.

Kap. 7: Når man mister godheten for barnet. Kråkefuglen barnehage:
Her fokuseres det på en 4-åring som vekker flere av de ansattes irritasjon. Det vises hvordan det blir arbeidet i personalet når det gjelder å møte barnet, hvordan man kan møte foreldre med respekt og hvordan man tilrettelegger ekstra tid til barnet.

Kap. 8: Fine stunder i garderoben. Lundstad barnehage:
Det beskrives hvordan man arbeider med garderobesituasjonen, forsiktighet med kritikk av barn, trening i å si nei og dialog med foreldrene.

Kap. 9: Skumle lyder. Bakkeby barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan en kan tilrettelegge for barn som er spesielt vare for lyder.

DEL 2: HVORDAN MØTE BARNET

Kap. 10: Selvfølelse:
Selvfølelse er å kjenne seg verdig sammen med andre. For å oppnå god selvfølelse trenger barnet hjelp av oss til å:
  1. bli kjent med sine egne følelser og behov
  2. utvikle måter å uttrykke seg på i samvær med andre.
Selvfølelse blir definert som den kontakten man har med seg selv, og følelsen av at man er verdifull uavhengig av prestasjon. Selvtillit dreier seg om en bevissthet om hva man er flink til, det vil si en tillit til at man kan. Når man forstår seg selv kan man også forstå og ha innlevelse i andres sinn. Barn trenger hjelp av voksne til å utvikle st språk for følelser.

Kap. 11: Barnehagens rom og rammer:
Det beskrives hva som kan være viktig i en barnehage for å forhindre at barn blir overstimulert bl.a i garderoben. Samtalerom kan kombineres med stille stunder. Mange sensitive barn finner stor ro i naturen. Fleksibilitet i opplegg og strukturerte måltider er viktige. Overgang fra en avdeling til en annen må planlegges godt.

Kap. 12: Samarbeidet med foreldrene:
Det er viktig å ufarliggjøre personlighetstrekket særlig sensitivitet. Foreldre og barnehageansatte må snakke om sensitive barns behov for pause, forutsigbarhet og struktur. Dette får en til når det samarbeides om:
  • Å gjøre barnets tid hjemme mer forutsigbar
  • At foreldrene kjenner betydningen av orden i omgivelsene som gjør det lettere å ha orden hjemme.
  • At barnet trenger pauser og trolig færre aktiviteter hjemme enn andre barn
Kap. 13: Hvordan støtte barnet?:
Det viktigste en voksen kan gjøre i en samtale med barn, er å lytte. Barn i kontakt med seg selv, lærer å berolige seg selv. Sensitive barn kan lett ende opp med å kritisere seg selv. De kan være ekstra vare for strenge stemmer. En bør legge vekt på anerkjennende kommunikasjon med barnet. Enkelte barn lar for ofte andres behov gå foran egne.

 Overstimulerte barn kan reagere voldsomt utad eller bli mer apatiske. For de voksne er det viktig å bevare roen. Sensitive barn må trenes i å utvide sine grenser og mestre nye områder. Anerkjenn når barnet strever for å prøve seg på noe nytt. Når en møter barn som utfordrer en, kan man arbeidet med dette i personalet. Dette kan gjøres ved "Hva er det i min bagasje". Da vil den enkelte i personalet bli bedre kjent med seg selv. Det hevdes at det er mer akseptabelt at jenter trekker seg tilbake og gir mer uttrykk for sine følelser mens guttene i større grad viser "tøffhet".

Kap. 14: Fallgruver og gode råd:
Følgende fallgruver bør foreldre og fagpersoner være oppmerksomme på:
  • Med sensitivitet som begrunnelse å overse psykiske problemer og omsorgssvikt
  • Å forveksle sensitivitet med sårbarhet og skjørhet
  • Å overbeskytte sensitive barn ut fra den tanke at de skal skjermes for stimuli
  • Å bruke sensitivitet som en merkelapp som skal forklare altfor mye om barnet som er sensitivt
  • Å individualisere sosiale problemer gjennom å kalle barnet sensitivt.
Gode råd til voksne som arbeider med barn:
  • Tilknytning og trygghet er ekstra viktig for sensitive barn
  • Sensitive barn trenger ofte lengre tid til tilvenning i barnehage
  • Avstå fra velmente forsøk på å "kurere" barnets sensitivitet ved for eksempel å presse barnet til å være mer utadvendt og mindre følsomt og mottakelig
  • Snakk med foreldrene om særlig sensitivitet, og skap et samarbeid med dem for å unngå overstimulering av barnet både i og utenfor barnehagen
  • Gjør det sosialt akseptert å trekke seg litt tilbake og tenke seg om
  • Sensitive barn bearbeider irettesettelser dypere
  • Tenk over hva som blir presentert f.eks via skumle historier, filmer og bilder
  • Ha fokus på de fysiske omgivelsene når det gjelder orden, temperatur, lys og musikkvolum osv
  • Særlig sensitivitet er ikke en sykdom eller en skjørhet, men en mottagelighet som gjelder på godt og vondt
  • Barna har det best med forutsigbarhet og at de vet når og hvordan noe skal foregå
Vi anbefaler denne høyst praktiske boka til foreldre og pedagoger. Her er det mye god læring både når det gjelder sensitivitet og generell pedagogikk i både skole og barnehage.






onsdag 20. september 2017

24.OKTOBER: FN-DAGEN



BARNEHAGESTOFF

FN-Dagen (Klokkerstua barnehage) 
FN-dagen i fokus (Læringsverkstedet barnehage, Lervig Brygge)
Markering av FN-dagen (Hopp over innlogging, Elgen barnehage)
Tips og opplegg (Lær om FN i Barnehagen, Min stemme)  
Video, undervisningsmateriell (Senter for IKT i utdanningen)

SKOLESTOFF 
Alle barn har rettigheter (Supernytt, NRK 2011) 
Barnas rettigheter (FN-Filuren)
Barnekonvensjonen (Forståelig kortversjon, Redd Barna) 
Barnekonvensjonen (FN-sambandet)
Elevsider for barn og unge (UNICEF Junior) 
FN-dagen (Nysgjerrigper)  
FN-dagen: Undervisning, inspirasjon,tips og ideer (Undervisningsmetoder)
FN-dagen (Video, YouTube) 
FN-rollespill (FN-sambandet) 
FN-spill (FN-Filuren) 
FNs bærekraftsmål (FN-sambandet)
Hvordan feire FN-dagen? (Tips, NRK)
Internasjonal uke (FN-dagen, UNICEF) 
Konflikt og fred (FN-sambandet)
Om FN (FN-sambandet) 
Salaby FN (Nettbaserte oppgaver) 
Skole for alle verdens barn (Tusenårserklæringen, Supernytt, NRK, 2013) 
Tema FN (FN-sambandet)
Undervisningsopplegg for trinn, aktiviteter, historikk (Min stemme)   
Undervisningsopplegg om barn på flukt (UNICEF)
Undervisningtips (FN skole)  
Underisningsopplegg fra Redd Barna
Undervisningsressurser og tips (FN-sambandet) 
Ungdomspanelet (FN-sambandet)

SKOLE/BARNEHAGE  
Barnas rettigheter (Supernytt, NRK)
FN-Filuren (Spill, aktiviteter, Digitalt opplegg om FN) 
Hva er FN? (Video, Supernytt, NRK)  
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Hvordan jobbe med FNs barnekonvensjon? (Opplegg og ideer, Min stemme) 

SANGER
Barnas rettigheter (YouTube) 
Barnas verden, med tekst (Vimeo) 
Malaika (YouTube)  
Morgendagens søsken (YouTube)
Sanger til FN-dagen (Sangvideoer, YouTube) 
Stopp, ikke mobb (Sang og tekst, Youtube)
Tenn lys (YouTube)
Vi er barn som har mye å gi (YouTube) 

KUNST OG HÅNDVERK 
FN-flagg (NDLA)
Hvordan lage due av papir (Video, Fevik skole)
Mønster til fredsdue (Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris, Min stemme)