søndag 8. oktober 2017

Høysensitive barn i barnehagen og hjemme


Forord:
Denne boka er så viktig fordi den appellerer til oss og berører oss gjennom de mange barneportrettene.

Innledning:
Forfatteren Birte Svatun er mor til 3 barn, lærer i skolen og pedagogisk leder i barnehage. Her møter hun barn som er mer vare for inntrykk enn andre og som via sansene lett kan få en "overdose" når det skjer mye rundt dem. I bokas første del går forfatteren inn på hva høysensitivitet er med referanse til forskning. I del to går en i dybden på hvordan voksne kan møte barna på best mulig måte og tilrettelegge for at de utvikler en god selvfølelse og kan blomstre som dem de er.

DEL 1: OM Å VÆRE HØYSENSITIV:

Kap. 1 : Hva er høysensitivitet?
Flertallet av de særlige sensitive barna søker mot stillhet og ro. Resten er spenningssøkende med trang til aktiviteter som byr på fart og spenning. Særlig sensitivitet er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk. Psykolog Gray har utviklet en vitenskapelig modell som forklarer sensitivitet. Trekk ved høysensitive barn beskrives. Aron har utviklet en test med 23 påstander som kan hjelpe foreldre til å finne ut om barnet deres er høysensitivt.

Kap. 2: Pia 6 år - innadvendt og forsiktig:
Her beskrives Pia via behov for alenetid, hennes hjerte for dyr, når hun er rasende , sprudlende og trygg og fintfølende.

Kap.3: Jesper 6  år søker spenning:
Jesper beskrives via starten i barnehagen, når han er sint og redd, hans behov for forutsigbarhet og når han går i vranglås.

Kap. 4: Å finne roen . Marihøna barnehage:
Marihøna barnehage beskrives gjennom arbeid med å finne roen, arbeid med trass og tvang, arbeid med LØFT, arbeid med et nytt barn og hvordan de bruker Yoga.

Kap. 5: Avpass farten etter forholdene Karis familiebarnehage:
Her beskrives hvordan barnehagen i forskjellige aktiviteter lar barna bestemme tempoet.

Kap. 6: Glede over å hjelpe til. Prestekragen barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan den legger til rette gjennom ukeplanen for faste aktiviteter for  lille Ida. Det understrekes at barn aldri er et problem.

Kap. 7: Når man mister godheten for barnet. Kråkefuglen barnehage:
Her fokuseres det på en 4-åring som vekker flere av de ansattes irritasjon. Det vises hvordan det blir arbeidet i personalet når det gjelder å møte barnet, hvordan man kan møte foreldre med respekt og hvordan man tilrettelegger ekstra tid til barnet.

Kap. 8: Fine stunder i garderoben. Lundstad barnehage:
Det beskrives hvordan man arbeider med garderobesituasjonen, forsiktighet med kritikk av barn, trening i å si nei og dialog med foreldrene.

Kap. 9: Skumle lyder. Bakkeby barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan en kan tilrettelegge for barn som er spesielt vare for lyder.

DEL 2: HVORDAN MØTE BARNET

Kap. 10: Selvfølelse:
Selvfølelse er å kjenne seg verdig sammen med andre. For å oppnå god selvfølelse trenger barnet hjelp av oss til å:
  1. bli kjent med sine egne følelser og behov
  2. utvikle måter å uttrykke seg på i samvær med andre.
Selvfølelse blir definert som den kontakten man har med seg selv, og følelsen av at man er verdifull uavhengig av prestasjon. Selvtillit dreier seg om en bevissthet om hva man er flink til, det vil si en tillit til at man kan. Når man forstår seg selv kan man også forstå og ha innlevelse i andres sinn. Barn trenger hjelp av voksne til å utvikle st språk for følelser.

Kap. 11: Barnehagens rom og rammer:
Det beskrives hva som kan være viktig i en barnehage for å forhindre at barn blir overstimulert bl.a i garderoben. Samtalerom kan kombineres med stille stunder. Mange sensitive barn finner stor ro i naturen. Fleksibilitet i opplegg og strukturerte måltider er viktige. Overgang fra en avdeling til en annen må planlegges godt.

Kap. 12: Samarbeidet med foreldrene:
Det er viktig å ufarliggjøre personlighetstrekket særlig sensitivitet. Foreldre og barnehageansatte må snakke om sensitive barns behov for pause, forutsigbarhet og struktur. Dette får en til når det samarbeides om:
  • Å gjøre barnets tid hjemme mer forutsigbar
  • At foreldrene kjenner betydningen av orden i omgivelsene som gjør det lettere å ha orden hjemme.
  • At barnet trenger pauser og trolig færre aktiviteter hjemme enn andre barn
Kap. 13: Hvordan støtte barnet?:
Det viktigste en voksen kan gjøre i en samtale med barn, er å lytte. Barn i kontakt med seg selv, lærer å berolige seg selv. Sensitive barn kan lett ende opp med å kritisere seg selv. De kan være ekstra vare for strenge stemmer. En bør legge vekt på anerkjennende kommunikasjon med barnet. Enkelte barn lar for ofte andres behov gå foran egne.

 Overstimulerte barn kan reagere voldsomt utad eller bli mer apatiske. For de voksne er det viktig å bevare roen. Sensitive barn må trenes i å utvide sine grenser og mestre nye områder. Anerkjenn når barnet strever for å prøve seg på noe nytt. Når en møter barn som utfordrer en, kan man arbeidet med dette i personalet. Dette kan gjøres ved "Hva er det i min bagasje". Da vil den enkelte i personalet bli bedre kjent med seg selv. Det hevdes at det er mer akseptabelt at jenter trekker seg tilbake og gir mer uttrykk for sine følelser mens guttene i større grad viser "tøffhet".

Kap. 14: Fallgruver og gode råd:
Følgende fallgruver bør foreldre og fagpersoner være oppmerksomme på:
  • Med sensitivitet som begrunnelse å overse psykiske problemer og omsorgssvikt
  • Å forveksle sensitivitet med sårbarhet og skjørhet
  • Å overbeskytte sensitive barn ut fra den tanke at de skal skjermes for stimuli
  • Å bruke sensitivitet som en merkelapp som skal forklare altfor mye om barnet som er sensitivt
  • Å individualisere sosiale problemer gjennom å kalle barnet sensitivt.
Gode råd til voksne som arbeider med barn:
  • Tilknytning og trygghet er ekstra viktig for sensitive barn
  • Sensitive barn trenger ofte lengre tid til tilvenning i barnehage
  • Avstå fra velmente forsøk på å "kurere" barnets sensitivitet ved for eksempel å presse barnet til å være mer utadvendt og mindre følsomt og mottakelig
  • Snakk med foreldrene om særlig sensitivitet, og skap et samarbeid med dem for å unngå overstimulering av barnet både i og utenfor barnehagen
  • Gjør det sosialt akseptert å trekke seg litt tilbake og tenke seg om
  • Sensitive barn bearbeider irettesettelser dypere
  • Tenk over hva som blir presentert f.eks via skumle historier, filmer og bilder
  • Ha fokus på de fysiske omgivelsene når det gjelder orden, temperatur, lys og musikkvolum osv
  • Særlig sensitivitet er ikke en sykdom eller en skjørhet, men en mottagelighet som gjelder på godt og vondt
  • Barna har det best med forutsigbarhet og at de vet når og hvordan noe skal foregå
Vi anbefaler denne høyst praktiske boka til foreldre og pedagoger. Her er det mye god læring både når det gjelder sensitivitet og generell pedagogikk i både skole og barnehage.






onsdag 20. september 2017

24.OKTOBER: FN-DAGEN



BARNEHAGESTOFF

FN-Dagen (Klokkerstua barnehage) 
FN-dagen i fokus (Læringsverkstedet barnehage, Lervig Brygge)
Markering av FN-dagen (Hopp over innlogging, Elgen barnehage)
Tips og opplegg (Lær om FN i Barnehagen, Min stemme)  
Video, undervisningsmateriell (Senter for IKT i utdanningen)

SKOLESTOFF 
Alle barn har rettigheter (Supernytt, NRK 2011) 
Barnas rettigheter (FN-Filuren)
Barnekonvensjonen (Forståelig kortversjon, Redd Barna) 
Barnekonvensjonen (FN-sambandet)
Elevsider for barn og unge (UNICEF Junior) 
FN-dagen (Nysgjerrigper)  
FN-dagen: Undervisning, inspirasjon,tips og ideer (Undervisningsmetoder)
FN-dagen (Video, YouTube) 
FN-rollespill (FN-sambandet) 
FN-spill (FN-Filuren) 
FNs bærekraftsmål (FN-sambandet)
Hvordan feire FN-dagen? (Tips, NRK)
Internasjonal uke (FN-dagen, UNICEF) 
Konflikt og fred (FN-sambandet)
Om FN (FN-sambandet) 
Salaby FN (Nettbaserte oppgaver) 
Skole for alle verdens barn (Tusenårserklæringen, Supernytt, NRK, 2013) 
Tema FN (FN-sambandet)
Undervisningsopplegg for trinn, aktiviteter, historikk (Min stemme)   
Undervisningsopplegg om barn på flukt (UNICEF)
Undervisningtips (FN skole)  
Underisningsopplegg fra Redd Barna
Undervisningsressurser og tips (FN-sambandet) 
Ungdomspanelet (FN-sambandet)

SKOLE/BARNEHAGE  
Barnas rettigheter (Supernytt, NRK)
FN-Filuren (Spill, aktiviteter, Digitalt opplegg om FN) 
Hva er FN? (Video, Supernytt, NRK)  
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Hvordan jobbe med FNs barnekonvensjon? (Opplegg og ideer, Min stemme) 

SANGER
Barnas rettigheter (YouTube) 
Barnas verden, med tekst (Vimeo) 
Malaika (YouTube)  
Morgendagens søsken (YouTube)
Sanger til FN-dagen (Sangvideoer, YouTube) 
Stopp, ikke mobb (Sang og tekst, Youtube)
Tenn lys (YouTube)
Vi er barn som har mye å gi (YouTube) 

KUNST OG HÅNDVERK 
FN-flagg (NDLA)
Hvordan lage due av papir (Video, Fevik skole)
Mønster til fredsdue (Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris, Min stemme) 

mandag 18. september 2017

DIVISJONS-PUSLESPILL


Alt materiellet som ligger på FredagsKilden er egenprodusert. Det kan fritt kopieres og benyttes av alle som ønsker det. Vi håper at det vi selv har hatt mye glede av i egen undervisning, kan komme andre til nytte.

(Fremgangsmåte: Trykk på det bildet du vil ha - Høyreklikk - Kopier og lim inn i et Worddokument) 

Disse puslespillene har vi hatt mye glede av i egen undervisning. De er selvkontrollerende og kan f.eks. benyttes som repetisjon, ekstraoppgaver eller i stasjonsundervisning.
Lim svarsiden bak på bildet og klipp opp rutene. Klipp ikke opp oppgaverutene. Det kan lønne seg å laminere etter at svarbrikkene er klippet opp, slik at det blir en liten plastkant rundt hver brikke.
Spillet benyttes slik: Alle brikkene ligger med tallene opp. Eleven
legger riktige svarbrikke på oppgavefeltet, fortsatt med tallene opp. Når alle svar er lagt, legges en plate over slik at hele spillet kan vendes forsiktig. Hvis bildet på baksiden stemmer, er alle svarene rette.

DELE MED 1:
DELE MED 2:
DELE MED 3:
DELE MED 4:
DELE MED 5:
DELE MED 6:
DELE MED 7:
DELE MED 8:
 DELE MED 9:
DELE MED 10:

tirsdag 29. august 2017

Leselosboka


Leselos er et systematisk rammeverk laget for å tilrettelegge leseundervisningen i alle fag og på alle trinn i grunnskolen, og for å hjelpe lærere i arbeidet med å observere og vurdere hva elevene trenger  for å videreutvikle egne leseferdigheter. Leselos-materiellet består av en modell, Leselos-sirkelen, et observasjonsskjema og Leselosboka.

Leselos-sirkelen har 4 sektorer: Målretting, førforståelse, ordlesing og leseforståelse. Leselos-skjemaet peker på mulige vekstpunkter i elevenes leseutvikling. Det er utarbeidet et digitalt Leselos-skjema for registrering av elevenes leseferdigheter, tilknyttet nettbasen Conexus Engage. Leselosboka er å betrakte som materiellets bruksanvisning. Leselos er utviklet for å fremme og støtte dybdelæring. Leselos-sirkelen og skjemaet er tilgjengelig på Lesesenterets nettsider.

Den første delen av Leselosboka presenterer materiellets lese- og læringsfaglige forankring, den andre delen omfatter bruk av leselos-materiellet i praksis og den tredje delen beskriver erfaringer vi har gjort gjennom å implementere Leselos i kommuner.

DEL 1:

Kap. 1: Lesing er meningsskaping:
Leselos bygger på en oppfatning om at elever tilegner seg kunnskap når de får mulighet til å være aktive deltakere i egen kunnskapsutvikling gjennom samspillsprosesser i sosialt fellesskap. Elevenes leseutvikling påvirkes av tekstene og aktivitetene lesingen inngår i.

Kap. 2: Læring og undervisning:
God undervisning setter i gang læring, men den fullbyrdes gjennom elevenes egen innsats. Grisen blir ikke feitere ved at den veies flere ganger. Anne Løvland beskriver leseundervisningen som fire ulike teksthendelser slik: Substansutvikling, svarjakt, strategiutvikling og tekstskaping.

 Leselos-materiellet deler eksplisitt strategiundervisning i fire faser: Modellering og forklaring, kontinuerlig tilpasset støtte, omfattende utprøving i nye sammenhenger og metakognitive refleksjonssamtaler. Leselos bygger både på kognitive prosesser og samspillsprosesser.

Kap. 3: Undervisning - Observasjon - Undervisning:
Undervisning og observasjon er uløselig knyttet til hverandre. I kapittelet beskrives noen generelle tanker om vurdering av lesing. Deretter beskrives observasjonsdelen av Leselos-materiellet og de tre mestringskategoriene mestring med modellering, mestring med støtte og mestrer selvstendig. TRAS (registrering av språkutviklingen) har vært en inspirasjonskilde for Leselos.

Kap. 4: Kort om fagtekster:
Lesing av fagtekster kan være utfordrende fordi de preges av et akademisk språk som skiller seg fra elevenes hverdagsspråk. Ulike tekster og leseformål fordrer ulike lesemåter og strategibruk. I lærebøker blir gjerne språket og innholdet komprimert.

DEL 2: Leselos sektor for sektor:

Kap. 5: Målretting:
Hvis du ikke vet hvor du skal, spiller det heller ingen rolle hvor du går. Sektoren målretting har tre elementer:
  • Orienterer seg i tekst
  • Uttrykker formålet med lesingen
  • Velger lesemåte ut fra formålet.
Disse elementene beskrives inngående med eksempler. Kapittelet avsluttes med utfordringer til drøfting i lærerteamene.

Kap. 6: Førforståelse:
Mange elever trenger både konkrete oppfordringer og veiledning for å hente fram og utnytte etablert kunnskap. De trenger også å erfare at forkunnskaper gjør det lettere å skape mening i fagtekster. Sektoren førforståelse har to elementer:
  • Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet
  • Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser
Elementene beskrives inngående. Muntlige aktiviteter og skriftlige arbeidsformer for å stimulere og vurdere forkunnskaper utdypes.

Kap. 7: Ordlesing:
Sektoren ordlesing har fire elementer:
  • Leser med flyt
  • Stopper opp ved ukjente ord
  • Tar i bruk strategier for å lære ukjente ord
  • Tar i bruk nye faglige ord og uttrykk skriftlig og/eller muntlig
Elementene beskrives med en rekke praktisk eksempler.

Kap. 8: Leseforståelse:
Sektoren leseforståelse inneholder fem elementer:
  • Strukturerer informasjon fra tekst
  • Stiller spørsmål til/fra tekst
  • Gjengir innholdet i tekst
  • Gjenskaper innholdet i tekst
  • Vurderer forholdet mellom form, innhold og språklige virkemidler
Elementene beskrives med en rekke konkrete og praktiske tips

Kap. 9: Leselos i bruk i en faglig undervisningsplan:
I dette kapittelet legges fram en undervisningsplan for samfunnsfag og norsk i sjette klasse med en varighet på 4 uker. Det drøftes hvordan planen har lykkes med å integrere tankegods fra Leselos, og det påpekes mulige vekstpunkter.

Del 3: Leselos i bruk på kommune- og skolenivå:

Kap. 10: Noen premisser for innføring av Leselos:
Her legges det fram en konkret plan for kommunens/skolens implementering av Leselos. Det er grunn til å studere denne planen nøye før en begynner på det viktige implementeringsarbeidet.

Kap. 11: Suksesskriterier:
Følgende kriterier poengteres:
  • Prosjektene må være forankret i skoleverkets styringsdokumenter. De må iverksettes og støttes av skoleeiere, skoleledere og lærere.
  • Det må planlegges og tilrettelegges for systematisk samarbeid, erfaringsutveksling og fellesskap i lærerkollegiet
  • Prosessen styrkes hvis deltakerne får mulighet til selv å utforske relevante fagtekster
  • Elevenes foresatte må informeres om prosjektenes lesefaglige forankring og om hva utviklingsprosessen vil innebære.
Kap. 12: Utfordringer:
Utfordringene lar seg oppsummere i fem punkter:
  • å holde ut, godta at et prosjekt tar tid
  • å integrere prosjektideer i skolenes hverdag
  • å bygge bro mellom lærernes og elevenes kunnskap om lesing
  • å skape en felles forståelse, også for enkeltord
  • å utfordre andres undervisningspraksis
Kap. 13: Leselos i bruk - noen avsluttende tanker:
Uansett hvordan tekster presenteres, vil lesingen være en helhetlig ferdighet som utvikles gjennom samspill mellom leser, tekst, lesemål og lesesituasjon

Vi anbefaler boka og prosjektet. De kommuner/skoler som greier å implementere Leselos blant skolens ansatte, vil uten tvil forbedre leseutviklingen blant sine elever.



tirsdag 22. august 2017

HØSTLENKER




HØST
BARNEHAGE-/SKOLESTART  
Bli kjent-leker (Undervisningstips)
Bøker om skolestart (For 6åringer, Stavanger bibliotek) 

Fem bøker om skolestart (Alfabetika) 
Slik kan overgang fra barnehage til skole bli lettere (Willy-Tore Mørch, barnepsykolog) 

BARNEHAGE 
Fem tips for å gjøre tilvenningen i barnehagen bedre (Marianne Østli, Høyskolelektor) 
Senk skuldrene før barnehagestart (Kunnsapsministeren, Trønderavisa) 
Tilvenning på 1-2-3 (Barnehagetips, Mamma) 
Vennskapet mellom de yngste bana  (Film med refleksjonsspørsmål, Udir) 
SKOLE 
En god skolestart (Hovedpunkt fra boka, Mitt valg) 
God skolestart (Verktøykasse mot mobbing) 
Jo mere vi er sammen, jo gledere vi blir (Icebreakers, Klasseromsprat) 
Lærernes beste skolestart-tips (Barne-, ungsdoms-, videregående skole, VG) 

Tid for lek (Leker i klasserommet, Klasseromsprat) 
Tid for lek 2 (Leker til klasserommet, Klasseromsprat) 
+Tid for lek og læring 3 (Små leker i klasserommet, Klasseromsprat) 
Tips til skolestart (Mobbing i skolen) 
Varm i trøya-oppgaver ved skolestart (Norsk, Kitty Mezzetti) 
Vennskapslenker (Ved skolestart, Klasseromsprat) 


HØST  
Billedbøker med tema høst (Undervisningstips) 
Høsten fra A til Å (NRK Natur) 
Høst ved Glomma (Video, Bjørn Rehoff Larsen, YouTube) 
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)
Naturkalenderen (Naturaktiv) 
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger) 
Om naturen (Kongleposten) 
Årstidene, Høst (Det smarte barnet) 

SKOGEN/TRÆR 
Bartrær i Norge (Ndla naturbruk) 
Blandingsskog (Landskap og levemåter) 
Hva er eviggrønne trær? (Kunnskap - Notmywar) 
Hvorfor mister ikke grantrærne nålene? (Illustrert vitenskap) 
Norske trær (Lokus) 
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4) 
Ugler i mosen (Skogen om høsten, NRK Serie) 

GIFTIG SOPP, PLANTER OG BÆR 
Giftige planter (Norsk helseinformatikk) 
Giftig sopp, planter og bær (Folkehelseinstituttet)
Giftplanter (Store norske leksikon) 
Norges giftigste planter (Side3, Nettavisen) 

FRUKT-BÆR-GRØNNSAKER-SOPP 
Frukt (Bama.no) 
Eplejakten (Undervisningsopplegg om epler og genressurser, Skog og landskap) 
Grønnsaker (Bama.no) 
Høsting før og nå (Oppgaver, Skoleskogen) 
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt) 
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no) 

KORN 
Fra korn til mel (Yrjar heimbygdslag) 
Kornet som ble til mel (allgrønn.no) 

DYR 
Bjørn (Store norske leksikon) 
Flaggermus (Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus) 
Flaggermus (Store norske leksikon) 
Grevlingen (Miljøære.no) 
Grevling (Store norske leksikon) 
Piggsvin (Store norske leksikon) 
Røyskatt (Video, NRK) 

DVALE 
Bjørn i dvale (forskning.no) 
En vinter i hi (ABC Nyheter) 
God natt - ser deg til våren (Dvale, Nysgjerrigper) 
Piggsvin i dvale (Video, NRK skole) 
Vinterdvale (Overlevelse på vintersøvn, Aftenposten) 

FUGLER 
Fakta om fugler, flyttfugler (Raudeberg skule) 
Fuglene flyr sørover (Fuglevennen) 
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Mine fugleobservasjoner (Odds hjemmeside) 
Trekkfugler (Video, NRK skole) 
Trekkfugler og standfugler (Kråkeklubben, video NRK) 

FARGELEGGING 
Autumn leaves coloring page (Free Printing Coloring Pages) 
Høstbilder (Skriv ut, cat c 101) 

ARBEIDSARK 
Autumn Printable Worksheets (Dltk-Holidays) 
Autumn Worksheets (Super Teacher Worksheets) 
Fall Worksheets (Boggles World esl) 
Fall Worksheets for Kids (All Kids Network) 

SANGER-REGLER-DIKT 
Barnesanger på YouTube (Pudding-TV) 
Grendehuset (Pdf) 
Høstdikt (Norske Dikt) 
Pedagogiske sanger (Barnesanger) 
Sanger om vær/årstider (Barnesanger) 
Ut på tur-sanger (Barnesanger) 

AKTIVITETER 
10 hyggelige høstaktiviteter (Familieverden) 
Tips til høstaktiviteter (Den norske turistforening) 
Uteleker (Tips, Uteskoleveven) 

FORMING 
Formingsoppgaver (Hildes hjørne) 
Høstaktiviteter med barna (Susanne Kaluza) 
Sløydideer (3.-7.trinn, Raudeberg skule) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Den naturlige skolesekken (Naturvernforbundet)  
Eplejakten (Undervisningsopplegg om epler og genressurser, Skog og landskap)  
Farging av ullgarn med sopp, lav og planter (Undervisningsopplegg 5-7, Naturfag.no)   
Følg et tre gjennom årstidene (Miljølære.no)  
Følg naturen året rundt (Miljølære.no)  
Høst (Naturfag no)   
Lær deg sopp på 123 (Filmer, Farmasøytisk institutt)
Mat fra naturen (Oppskrifter for ute-/inne, Uteskoleveven)  
Mia og Marius ser på trekkfuglene (Oppgaver, Matematikk.org)  
Nysgjerrig på naturen (Undervisningsopplegg for småskole/mellomtrinn, Digitale pedagoger) 
Soppjakten (Læringsspill, Naturfag.no)
Sopptur, Trinn 1-4 (Friluftsrådet)   
Trær (Oppgaver, Regnbuen 1-4) 
Undervisningsopplegg (Tverrfaglig, Moava: Del og lær) 
Utematematikk-filmer (Matematikksenteret) 
Uteskoleaktiviteter (Gymtroll) 
Uteskoleaktiviteter (med vekt på naturfag, kroppsøving, mat og helse, Hib) 
Verdensrommet, Trinn 4 (Mørketid, Friluftsrådet)  

LITTERATUR 
Barnas høstbok (Tilrettelagt bok, Infovest forlag) 
Bøker om "HØST" for barn (Sandefjord barnebibliotek)