torsdag 12. januar 2017

Skolebasert kompetanseutvikling en idebank


I boka beskriver Unni Høsøien og Marion Prytz kompetanseutvikling med ulike metoder slik at et kollegium kan oppleve den som praksisnær, relevant, variert og motiverende. Gjennom arbeidet med "Ungdomstrinn i utvikling" har forfatterne sett behovet for å samle metoder for å drive skolebasert kompetanseutvikling og utvikle lærende nettverk. De viktigste metodene innenfor feltet finnes i kap. 2-5 inndelt i refleksjon, inspirasjon, aksjoner, deling og evaluering. Kap. 7 inneholder et utvalg av anvendbare verktøy som kan brukes i flere av fasene. Kap. 8 tar for seg skoleeiers rolle.

Kap.1: Hva er skolebasert kompetanseutvikling?
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. ITP-modellen ( individuelt arbeid, teamarbeid, plenum) med sine 7 faser beskrives.

Kap. 2: Refleksjon
Det beskrives hvordan  en kan tilrettelegge refleksjon over egen praksis via ståstedsanalyse, analyse og refleksjon over skolens datagrunnlag, SWOT-metoden og framtidsbilde.

Ståstedsanalysen brukes relativt mye og er et verktøy som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og som kan gjennomføres digitalt. Skolens datagrunnlag i form av alle resultater samles for felles vurdering. SWOT-metoden er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker, svakheter, muligheter og styrker i skolen. Utdanningsdirektoratet foreslår å ta i bruk SWOT-metoden som en analysemetode for fase 3 av ståstedsanalysen. Framtidsbilde innebærer å beskrive ønsket praksis på et bestemt område. Etter prosessen med beskrivelse av framtidsbilder er skolen klar til å konkretisere tiltak til en handlingsplan.

Kap. 3: Inspirasjon
Det gis en beskrivelse av hvordan en kan inspirere personalet via speed-dating og lesing av fagtekst med lesebestilling.

Kap. 4: Aksjoner
En får innføring i hvordan en kan tilrettelegge for utprøving i egen undervisning. Dette gjøres gjennom beskrivelse av lesson study, læringspartner, skolevandring som er mye brukt, og observasjon og refleksjonslogg

Kap. 5: Deling
Kapittelet gir leseren ideer om hvordan en kan legge til rette for deling av erfaringer fra det som er utprøvd på team og i plenum. En får kunnskap om kafedialog, gallerivandring, walk and talk, gallery talk og demonstrasjonsundervisning. For vår del ble vi mest opptatt av demonstrasjonsundervisning som innebærer modellering av god praksis.

Kap. 6: Evaluering
Gjennom IGP-metoden, "Ringstabekk-krysset" og gjort- lært- lurt får vi verktøy for å evaluere egen praksis. Vi festet oss spesielt ved "Ringstabekk- krysset".

Kap. 7: Anvendbare verktøy
Vi blir presentert for 10 anvendbare verktøy som kan brukes i flere faser i skolebasert kompetanseutvikling. Verktøyene er dialogmøte, idéalog, logg, lortus, lærende møter, pedagogisk loppemarked, refleksjonsspiral, skolens "hellige kuer", SAT-modellen og tenkehatter. For vår del vil vi først og fremst fremheve idéalog, pedagogisk loppemarked og skolens "hellige kuer".

Kap. 8: Aktive skoleeiere
Kommunestyret er tildelt rollen som politisk skoleeier. Denne eieren har ansvaret for kvaliteten på skolene i sin kommune. En gang i året skal alle kommuner legge fram og politisk behandle en tilstandsrapport for sine skoler. I boka presenteres et årshjul for oppfølging av læringsutbytte og psykososialt miljø mellom skolen og skoleeier. Både lærere og skoleledere har behov for å bli sett i det daglige arbeidet, få drøftet egen praksis og få veiledning ved endringer.

 Skolebasert kompetanseutvikling forutsetter systematisk utvikling på organisasjons-og individnivå over tid, og skoleeier har en nøkkelrolle i dette arbeidet. For å få til endringer er det viktig at de som skal endre praksis, opplever å møte en skoleledelse, kommuneledelse og politikere som drar i samme retning.

Det beskrives hvordan praktisk arbeid med tilstandsrapportering kan foregå. I boka anbefales lærende nettverk som en utviklingsarena til støtte for skoleeier.

Boka gir seg ut for å ha en idebank i forhold til skolebasert kompetanseutvikling. Selv om mye er kjent fra før, vil leserne helt sikker finne inspirasjon til fornyelse med mulighet til fordyping via anbefalinger til tilleggslitteratur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar