fredag 24. mars 2017

Mobbeboka alt du lurer på, men ikke tør å spørre om


Fredagskilden har i 2014 omtalt en av Kristin Oudmayers bøker "Du er viktigere enn du tror".

1. Til barn og unge:
I denne boka svarer forfatteren på spørsmål om mobbing som hun har fått fra barn og unge gjennom flere års arbeid. Mobbing og ensomhet er en av de viktigste årsakene til at ungdom slutter på skolen

2, Hva er mobbing - egentlig?:
Mobbing er når noen prøver å få deg til å føle deg mindre verdt som person gang på gang,  og du ikke klarer å stoppe det." For å gjøre det litt mer konkret - det er mobbing når :
  • Noen blir såret, skadet eller ydmyket med ord eller handlinger
  • Ordene eller handlingene blir gjentatt - og i all hovedsak gjort med vilje
  • Den som blir såret opplever at det er vanskelig å forsvare seg, og at de som gjør det er "sterkere" enn dem selv
Direkte mobbing skjer når angrepet er åpent som fysisk eller verbal mobbing. Indirekte mobbing er sosial mobbing gjennom f.eks utestengning, ryktespredning eller liknende.

3. Skjult mobbing:
Dette kan gi seg utslag i baksnakking isteden for framsnakking, utfrysing gjennom avvisende kroppsspråk, prat som stilner, overse/stenge ute og  ryktespredning. I tillegg kan det skje i form av spøk/ironi, falsk vennskap og nettmobbing.

4. Til deg som blir mobbet:
Vi må være klar over at de som blir mobbet har en rekke positive egenskaper. Imidlertid vil reaksjonene på det å oppleve mobbing ofte være negative og ødeleggende for selvtilliten. Det er på ingen måte din feil at du blir mobbet. Ofte kan mobbing føre til at du ikke liker deg selv. Det er viktig at du forteller til andre at du blir mobbet. Mobbing er de voksnes ansvar å rydde opp i. Det er viktig at du sammen med andre trener på hva du skal si når du blir plaget.
 Flere elever blir mobbet av sin egen lærer via forskjellsbehandling, uthenging, blikk og kroppsspråk og at det ikke gripes inn når andre elever er ufine. Dette må du fortelle til foreldrene dine. Du har rett til å bli hørt, til å bli trodd og få hjelp som gjør at mobbingen stopper. Dersom voksne på skolen vet om eller mistenker at du blir mobbet, skal de stoppe det med  en gang, undersøke hva som har skjedd og si fra til rektor.

5. Jeg har en venn som blir mobbet- hva gjør jeg?
Dersom du har en venn som blir mobbet, kan du stå opp for andre og si i fra, unngå å mobbe tilbake, fortelle voksne hva som skjer, få vennen din til å føle seg trygg, legge merke til de som står rundt, tilby støtte - også etter at mobbingen har stoppet, be flere om å stille opp og lære mer om mobbing.
 Enkelte som blir mobbet, kan nekte for at de blir det. Da kan du ta opp med vennen din det du ser som skjer, ikke slutt å spørre hvordan det går eller snakke med en voksen og be om råd. Av og til kan den som blir mobbet selv bli avvisende og frekk. Da kan du være ærlig og si fra at det ikke er greitt å oppføre seg slik, spør fortsatt om vedkommende vil være med på ting selv om du ofte får nei og fortsett å hilse, smile og vise interesse selv om du ikke får mye respons.

6. Hvorfor blir noen mobbere?
Det kan være følgende grunner til at noen blir mobbere:
  • Å ta igjen for mobbing en selv har opplevd
  • Beskytte seg mot å bli mobbet igjen
  • Å få andre til å føle seg dårlig, kan få en selv til å føle seg litt bedre på kort sikt
  • Fordi man har lært av andre - hjemme for eksempel
  • For enkelte kan det å gjøre noen til et offer gi dem en følelse av å være mektig
  • Det er ikke uvanlig å plage andre for ting man ikke liker ved seg selv
  • Følelsen av å være en sammensveiset gjeng kan bli forsterket ved at andre utestenges
  • Fordi man er en del av et klasse- eller treningsmiljø der mobbing er vanlig
  • Misunnelse
  • Fordi man forsøker å passe inn i et miljø
7. Til deg som mobber. (Eller kanskje ikke vet at du gjør det)
Vi kan ofte være medløpere eller tilretteleggere for mobbing gjennom følgende aktiviteter:
  • Å le når noen blir latterliggjort
  • Å baksnakke den samme personen gang på gang
  • Å fortelle videre historier som skulle forblitt en hemmelighet
  • Være fullstendig uinteressert - ikke se på vedkommende og aldri snakke eller si hei til vedkommende
  • Å himle med øynene hver gang en bestemt person sier noe.
  • Å forte seg hver gang en bestemt person nærmer seg
  • Å ta bilder av folk på fest, i garderoben eller i skolegården uten at de vet det
8. Jeg har en venn som mobber - hva gjør jeg?
Du bør snakke med en voksen og vise at du ikke støtter handlingene. Hvis du opplever å bli mobbet etter å ha sagt fra, er det viktig at voksne får vite om det.

9. Mobbing - et hemmelig mareritt
Som regel blir du ikke mobbet mer om du sier fra. Du blir ikke mobbet fordi du har vært dum. Du er ikke en taper som ikke klarer deg selv. Foreldrene dine eller andre voksne bør få vite om mobbingen. Når noen mobber andre, kan de ofte skamme seg.

10. Hva kan jeg forvente av voksne?
  • Du skal bli trodd når du forteller om det du opplever
  • Voksne skal ikke late som det du forteller ikke er alvorlig
  • Voksne skal møte deg med omsorg og forståelse, ikke med mistro og anklager
  • Hvis du ikke orker å si alt med en gang, skal voksne respektere det
  • Voksne skal som hovedregel ikke fortelle videre det du har fortalt, hvis du har sagt at de ikke skal det
  • Ifølge Opplæringsloven og Barnekonvensjonen har du rett til rask hjelp, og rett til beskyttelse når du trenger det.
  • Når skolen får vite om mobbing, skal de lage en plan for hvordan de skal stoppe mobbingen, og du har rett til å si din mening om planen.
  • Selv om du kanskje ikke får det helt slik du ønsker, skal voksne ta hensyn til dine meninger
  • Hvis du har plaget andre, må du regne med at det kan få konsekvenser
  • Voksne skal gi deg hjelp og støtte til å ordne opp, og også hjelpe deg til å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg
  • For mange er ikke konsekvensene av mobbingen over selv om man ikke plager eller blir plaget lenger
11. Hva sier loven og rettighetene dine om mobbing?
Følgende lover gir deg rettigheter når det gjelder mobbing:
Barnekonvensjonen, Opplæringsloven § 9A (elevenes arbeidsmiljølov eller mobbeloven), åndsverkloven (bilder av noen kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den det er tatt bilde av), straffeloven (bilder som krenker privatlivet til noen, kan være i strid med straffeloven § 390 hvis de blir lagt ut på nett).
 Det er også straffbart å uttale seg krenkende om en person, f.eks hore. Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Du kan ikke dømmes til fengsel eller bøter før du fyller 15 år. Dersom dette skjer tidligere, vil melding bli sendt barnevernet.
Når det gjelder enkeltvedtak i forbindelse med mobbing, har barneombudet god informasjon om hvordan man kan gå frem påhttp://barneombudet.no/trenger -du-hjelp/dette -kan-du-gjore/klag-pa-mobbing/

12. Råd til voksne:
Barn og unge gir følgende tilbakemeldinger vedr. råd til voksne:
  • Voksne må slutte å mobbe selv - de må være gode forbilder!
  • Slutt med å gi offeret skylda
  • Voksne vet for lite om hva mobbing er. De skjønner ikke at det har forandret seg fra de var små, og at det er veldig skjult nå
  • Vi forteller ikke alltid om det vi opplever - ikke til foreldrene våre en gang
  • Foreldre må vite mer om hva de skal gjøre hvis de har barn som mobber eller blir mobbet
  • Ikke vær blind for at også ditt eget barn kan mobbe!
  • Voksne må slutte å mase om ting som "nå har du det vel bra?" og slutte å be oss om å ta oss sammen hvis vi er lei oss lenge
  • Foreldre må samarbeide med andre voksne og skjønne at de noen ganger må ta styringa 
Dette er tegn som bør få voksne til å reagere:
  • Blir ofte utsatt for sårende kommentarer eller gjentatte ganger gjort narr av og ydmyket
  • Domineres av andre
  • Blir dyttet, sparket og slått uten å kunne forsvare seg
  • Har sår eller ødelagte klær uten å kunne forklare hvorfor
  • Blir stadig utestengt fra gruppelek
  • Gjentatte ganger opplever å være den siste som blir valgt til gruppelek og lag
  • Ustabile vennskapsforhold - veksler mellom å være inne og ute av varmen
  • Søker stadig til voksne fremfor å oppsøke andre barn i friminuttene
  • Vegrer seg for å snakke høyt i klassen
  • Virker redd for eller har sterk motvilje mot skole- og fritidsaktiviteter
  • Mister interessen for aktiviteter
  • Blir aldri invitert eller slutter selv å invitere
  • Dårlig appetitt, urolig nattesøvn, gjentagende mareritt og gråt i søvne, hodepine, selvskading og rus
Noen råd til foreldre dersom barnet deres blir mobbet:
  • Ha alltid som utgangspunkt at du tror på barnet, og gjør han/henne trygg på at du skal være der og hjelpe til alt du kan
  • Finn sannheten, men unngå lange forhør
  • Forsøk å legge dine egne sterke følelser til side
  • Dersom barnet vegrer seg for å snakke, kan du f.eks. si :"Jeg vet dette er vanskelig å snakke om for mange, men husk at jeg gjerne vil hjelpe deg og at vi kan snakke om det når du orker".
  • La barnet selv foreslå tiltak og løsninger
  • Ikke lov noe du ikke kan holde som f.eks. at du ikke skal fortelle skolen eller andre hva som har skjedd
  • Ta rede på hvordan barnet er, og hvordan det har det på skolen, i fritidsaktiviteter og i forhold til andre
  • Gi barnet råd om å snakke med en det stoler på og understrek at det ikke gjør noe at det ikke har lyst til å snakke med akkurat deg
  • Hjelp barnet til å få flere sosiale ben å stå på gjennom å finne andre typer miljøer enn det som er rådende i klassesammenheng
Tegn på  at barnet ditt mobber:
  • Selvhevdende, dominerende og manipulerer andre for å få viljen sin
  • Sorthvitt - tenking: Andre er enten superkule og kjempesnille, eller slemme og kjipe og fortjener å gjennomgå
  • Henger seg raskt på eller starter negativt snakk eller negative handlinger rettet mot enkeltpersoner
  • Ustabile venneforhold. Liker å krenke, håne, herse med og latterliggjøre andre
Dette kan du gjøre hvis barnet ditt mobber:
  • Vær åpen og konstruktiv - ikke gå i forsvarsposisjon og benekt at  ditt barn kan ha gjort noe galt
  • Unngå sterke følelsesmessige utbrudd overfor barnet, men vis at du tar dette på alvor
  • For enkelte vil det oppleves som en lettelse å få snakke med noen om det de har vært med på. Andre vil trenge tid før de tør eller klarer å fortelle
  • Dersom barnet vegrer seg for å snakke, kan du f.eks. si:" Jeg vet dette er vanskelig å snakke om, men husk at jeg gjerne vil hjelpe å komme ut av denne situasjonen
  • Lytt til det som blir sagt, og gjør det klart at uansett hva årsaken er, så blir mobbingen ikke akseptert
  • Snakk om hvordan det oppleves for den som blir mobbet
  • Vær åpen om at du kommer til å snakke med foreldrene til den som blir mobbet og med skolen. Er det flere om mobbingen, kan det være lurt å snakke med de andre foreldrene
  • Barn og unge som mobber andre, har gjort ting vi ikke kan akseptere, men de kan fortsatt ha mange andre gode sider
13. Helt til slutt:
Når noen bryr seg føler en at en blir sett, at jeg har verdi. Det kan få meg til å tro at livet kan bli bedre

14. Her kan du søke hjelp:
På skolen din, fylkesmannen, barneombudet, fastlegen, Kors på halsen (Røde kors), Snakk om mobbing (Blå kors), Slett meg.no, Ung.no og politiet

Denne boka anbefales spesielt for ungdom, foresatte og personalet i skole og barnehage. Den er konkret og lettlest og er spesielt aktuell nå etter utleggelse av den siste elevundersøkelsen

søndag 19. mars 2017

VÅRLENKER




VÅR

FAGSTOFF
Billedbøker om våren (Undervisningstips) 
De 4 årstider: Vår (Ut i naturen, NRK) 
Når er det vår? (Aktiv i Oslo) 
Ragnar midt i våren (NRK skole, video)  
Registrerering (Miljølære, Når kommer våren?) 
Tjernet våkner (NRK skole, video) 
Tjern om våren (NRK skole, video)  
Vanlige vårarter (Miljølære, Når kommer våren?) 
Vår (Aktiviteter, Naturfag.no)  
Våren (Lenker, Undervisningstips) 
Vår i naturen (Aktiv i Oslo)
Vårtegn (Miljølære, Når kommer våren?)
Våre vanligste vårtegn (Naturvernforbundet)

UNDERVISNINGSOPPLEGG
Bli kjent med fuglane (Fra 3år og oppover, Naturmøteplassen) 
Bygge et innsekthotell (Fra 8år og oppover, Naturmøteplassen)
Forskerspiren (Aktivitesforslag, Uteskoleveven)
Forskerspirer studerer fugler (5.-7.trinn, Natursekken.no)
Fuglekassekamera (Naturmøteplassen) 
Lag din eigen vasskikkert (Fra 5år og oppover, Naturmøteplassen) 
Lag ei insektfelle (Fra 5år og oppover, Naturmøteplassen)
Lag fuglekasse (Fra 6år og oppover, Naturmøteplassen)
Langs bekkefar om våren (5-7 trinn, Naturfag.no)  
Leite etter våren (Fra 5år og oppover, Naturmøteplassen)
Lek og lær i skogen om våren (Småskoletrinnet, Norsk nettskole)
Når kommer våren (Naturfag.no)  
Oppdemming av bekken (Fra 5år og oppover, Naturmøteplassen)
Saft, suppe, te fra naturen (Fra 8år og oppover, Naturmøteplassen)
Vårblomster (Undervisning) 

KUNST/HÅNDVERK
Lag tulipaner (I Heart Crafty Things)

BLOMSTER 
Bekkeblom (Skog+landskap)
Bekkeblom/Soleihov (Biologiportalen, bilder og fakta)
Blåveis (Urtekildens planteleksikon)
Blåveis (Biologiportalen, bilder og fakta) 
Gullstjerne (Skog+landskap)
Gulveis (UiO)
Gulveis (Biologiportalen, bilder og fakta) 
Hestehov (Urtekildens planteleksikon) 
Hestehov (Biologiportalen, bilder og fakta)
Hvitveis (Urtekildens planteleksikon) 
Hvitveis (NRK skole, video) 
Hvitveis (Biologiportalen, bilder og fakta)
Kusymre (Urtekildens planteleksikon) 
Maiblom (Biologiportalen, bilder og fakta)  
Maria nøkleblom (Biologiportalen, bilder og fakta)
Marikåpe (Urtekildens planteleksikon)  
Vårblomster (Gratis bilder, Pixabay)
Vårblomster (Giftinformasjon, Helsenorge)  
Vårblomster (Miljølære, Når kommer våren?)
Vårblomster med pels (NRK skole, video)  
Vårkål (Vårkål) 
Vårkål (Biologiportalen, bilder og fakta)  
Vårplanter (Miljølre)

TRÆR
Trær (Miljølære, Når kommer våren?)

HAGEN
Tyvstart våren på trappen (Opplysningskontoret for blomster og planter)
Våronn  i hagen (NRK magasinet)

FUGLER
Fugler (Nysgjerrigper)  
Gjøk (Stiftelsen Polaria)
Gjøk, tro og overtro (NRK magasinet)
Grågås (Wikipedia) 
Linerle (NRK skole, video) 
Lær deg å kjenne igjen vårfuglene (Naturvernforbundet) 
Mine fugleobservasjoner (Private notater, Odd Rygh)  
Min sjuende vår var ute i naturen (NRK skole, Ragnar og hønsehauken) 
Stær (Stiftelsen Polaria)
Svarthvit fluesnapper (Fuglevennen, bilder og fakta) 
Tiurleik (NRK skole, video)
Trekkfugler (NRK skole, video)
Trekkfugler (Miljølære, Når kommer våren?)  
Vårens fuglelyder (NRK skole, video) 
Whatbird-appen (Naturmøteplassen)

INSEKTER
Insekter (Miljølære, Når kommer våren?)  

DYR 
God natt- ser deg til våren (Nysgjerrigper, Vintersøvn og dvale) 
Ugler i mosen (NRK TV, Jakt etter dyr som er kommet ut av dvalen, tegnefilm)
Når våkner bjørnen (Nysgjerrigper) 
Bjørner om våren (NRK skole, videoklipp)
Andre dyr (Miljølære, Når kommer våren?) 
 
SANGER/TEKSTER
Sanger om våren (Undervisningstips) 
Sanger og dikt (Tekst for en hver anledning)  
Sanger og dikt (Maren Mehren)  
Sanger og regler (Lekefabrikken barnehage)
Sanger med tegninger (Hildes hjørne)
 
AKTIVITETER  
Turbingo (Den Norske Turistforening)

UTSKRIFT
Fargeleggingsbilder (DLTK`S) 
Ulike aktiviseringsoppgaver (Activity village)
Arbeidsark, ulike fag (Education)
Matematikkark (Kidzone) 
Div. aktivitetsark (All kids) 
Matematikkark (Classroom jr)

BILDER/CLIPART
Vår (Stock illustrasjoner, gratis)
Vårbilder (gratis, pixabay)

tirsdag 7. mars 2017

Jakten på den gode skole


"Jakten på den gode skole" av Vegard Kvam gir interessante beskrivelser av norsk skoleutvikling fra 1739 til dags dato. Alle kapitlene følger samme mønster og disposisjon slik: Samfunnsforhold og utdanningspolitikk, ideer om den gode skole, å være lærer og elev og tilbakeblikk og planer for framtidens skole.

Den europeiske kristendomsskolen 1739 - 1860:
Kong Christian VI bestemte at alle barn og unge i Norge skulle få skoleopplæring. Skolen ble som kirkens datter. Det ble en konfirmasjonsforberedende skole. Lærerens rolle som forbilder ble understreket. Fagene var lesing og kristendom. Omgangsskolen ble etablert. Vi fikk en skoleplan for ulike samfunnsgrupper (underklasse, mellomklasse og overklasse) representert ved allmueskolen, borgerskolen og latinskolen. Den gode skole skulle opprettholde samfunnets laginndeling.

 Læreryrket var et lavstatusyrke. Opplæring av lærerne ble overlatt til presten. Læreprofesjonens etiske plattform fra 2012 har linjer tilbake til konkrete forventninger om deres livsførsel fra den tida. Lærerne fikk lite selvstyre (autonomi). Utenat læring ble det pedagogiske verktøyet. Barn var praktisk talt rettsløse i skole og samfunn. Virkemidler som skammekrok, lugging og ørefik og slag over fingrene ble tatt i bruk.
 
Den nasjonale kulturskolen 1860 - 1889:
Den norske kulturen hadde under unionen med Danmark ligget brakk i flere 100 år. Fra midten av 1800 tallet ble det mye kultur å fylle skolen med. Kristendom og konfirmasjonsforberedelser måtte etter hvert vike. Nissen fikk gjennomslag for en allmenndannende skole. Kultur ble satt på timeplanen. Nye skolereformer førte til debatt som i dag. Lærerne får etter hvert skolehus i kommunene. Jo nærmere vi kommer 1900 tallet, jo høyere oppe på yrkesstatistikken var lærerne. Lærerutdanningen ble styrket . Kvinner ble lærere i småskolen og i klasser med bare jenter. Fortellingen ble et viktig pedagogisk verktøy.

Den barnevennlige enhetsskolen 1889 - 1940:
I 1884 gikk startskuddet for innføring av parlamentarismen som politisk styreform i Norge. Det ble etter hvert innført allmenn stemmerett for menn og senere for kvinner. Skolen skulle bli en friere og mer barnevennlig arbeidsskole i tråd med ny forskning om hvordan barn lærer og utvikler seg. Enhetsskolepolitikken og reformpedagogikken vokste fram. Allmueskolen skiftet navn til folkeskole. Staten tok hånd om alle skoler i Norge.

 Skolen skulle bli samfunnsnyttig med ferdighetsfag. Den første sentraliseringsbølgen kom i 1936. Etter hvert skulle alle barn gå i samme skole i 7 år. Realskole og framhaldsskole ble realisert. Lærerne organiserer seg, og den pedagogiske kunnskapsbasen tar form. Reformpedagogikken bygde på tverrfaglighet, gruppearbeid, tilpasset opplæring, elevaktivitet, læreren som veileder og elevens interesser i fokus. I 1936 ble fysisk straff forbudt ved alle skoler.

Den okkuperte skolen 1940-1945:
Nazistenes plan var å bruke skolen til å bygge opp et harmonisk samfunn. De ønsket forbud mot alle organisasjoner, partier og ideologier som ikke tjente nazismens fremtid. Det ble viktig å lære elevene å underordne seg autoriteter samt vise elevene at de er moralsk forpliktet på å sette statens interesser foran sine egne. De viktigste fagene ble historie, norsk, geografi og kroppsøving. Omgangsskolen kom tilbake.

 En skole for alle under sterk statlig kontroll ville sikre at barn og unge ble gode nazister. Lærerne gjorde sosial motstand, og mange mistet jobbene sine. Etter krigen kom læreroppgjøret. Alle lærere som hadde vært medlem av Nasjonal Samling, mistet jobben. Skoleutfordringene under krigen var lærermangel, utrygge, sultne og trøtte elever, okkuperte skolebygg, lærere i motstandskamp, mangel på lærebøker og skriveutstyr, flyalarm og blendingsforskrifter. Disiplin som pedagogisk verktøy ble fremhevet.

Den sosiale utjevningsskolen 1945 - 2000:
Jakten på den gode skole i denne perioden handler om myndighetenes arbeid for å videreutvikle enhetsskolen og fremme mer likhet i elevenes skoleresultater - slik at flest mulig kunne delta på mest mulig like vilkår i demokratiske prosesser og lykkes med utdanning og yrker som grunnlag for sosial utjevning i samfunnet. Etter 2. verdenskrig ble det viktig å skaffe jobber til så mange som mulig, øke den økonomiske veksten, forbedre levestandarden og fordele samfunnets goder på en mest mulig rettferdig måte.

 Gudmund Hernes understreket formallikhet, resultatlikhet, sjanselikhet og resultatlikhet. I Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen skriver Hernes bl.a. :"Større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir rettet mot kvar einskild elev."
Demokratisk medborgerskap forutsetter at elevene har grunnleggende allmenn-, kultur- og religionskunnskap, at elevene viser respekt for demokratiske prosesser, at elevene har kjennskap til demokratiet som styreform og hvilke verdier det bygger på, at elevene har evne til å delta i sosiale fellesskap, fremme egne standpunkter og respektere andres og at elevene har evne til kritisk tekning.

Lokalt læreplanarbeid kom i fokus. Det styrker lærernes handlingsrom til å tilpasse opplæringen til elevers erfaring og interesser, styrker lærernes læreplanforståelse og bevissthet om mål, innhold og metoder, styrker samarbeidet mellom skoler om pedagogiske spørsmål og lokal tilpasning, styrker lærernes kollektive forståelse av skolens visjoner og satsingsområder, styrker lærernes evne til å operasjonalisere overordnede mål i sine undervisningsplaner og styrker lærernes evne til å begrunne pedagogiske valg og prioriteringer. L97 bar med seg både kunnskapsprosjektet og kulturprosjektet. Den store sentraliseringsbølgen kom i løpet av 1950 og varte fram til 1970. 9 årig skole ble gjennomført.

 I Reform 97 fikk vi et 10 årig sammenhengende utdanningsløp. Læreprofesjonen ble utviklet fra privatpraktiserende yrkesutøvere til at undervisning, kvalitet og profesjonalitet ble sett på som et fellesprosjekt mellom kollegaer. Planleggingsdager og arbeidstidsavtaler ble realisert. Linjedeling og kursplansystemet ble etter hvert avviklet. Jonas av Jens Bjørneboe skapte furore i samfunnet og var en sterk kritikk av segregering. I 1975 ble Lov om spesialskoler opphevet. Integrering gikk over til inkludering. Gruppearbeid ble etter hvert viktig. Prosjektarbeid kom inn som pedagogisk verktøy. Uakseptabel atferd skulle forstås.

Den globaliserte kunnskapsskolen 2000 - d.d:
Vi fikk PISA sjokket som viste at norske elever presterte dårlig. Globaliseringsprosesser gjør politiske og nasjonale grenser  mindre tydelige med nye folkevandringer. Den nye teknologiske hverdagen krevde digitale ferdigheter. Utdanning ble en investering som grunnlag for Norges fremtidige økonomiske vekst. Det internasjonale konkurransesamfunnet krevde nye skolereformer.

 Kunnskapsløftet (LK06) ble vedtatt i 2004. Fagplaner ble utviklet for hele det 13- årige skoleløpet. Kunnskapsløftet fokuserte på grunnleggende ferdigheter i alle fag, kartlegging av elevenes læringsutbytte, flere undervisningstimer i norsk, matematikk og naturfag, tydelige målformuleringer om hva elever på bestemte klassetrinn skulle kunne og mestre og mer lokal frihet til lærerne ved valg av lærestoff, organisering og arbeidsmåter. Redskaper for kvalitetsvurderinger ble kartleggingsprøver, nasjonale prøver, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn, nettstedet Skoleporten, brukerundersøkelser og eksamensresultater. Kompetansemål i L97 ble formulert som skal få kunnskap om. Kompetansemål i LK06 ble formulert som skal kunne.

Oppøving av de 5 grunnleggende ferdigheter ble vektlagt. Grunnskolene ble større og større. Private grunnskoler ble nesten fordoblet. Enhetsskolen ble forandret til fellesskole. Styrking av læreprofesjonen ble vektlagt. Lærerutdanningen ble utvidet. Mangfoldig skolefellesskap besto av ulik etnisk bakgrunn, flerspråklighet, ulike samlivsformer, ulike elevforutsetninger, ulike livssyn og religioner og ulike kulturelle uttrykk. Vurdering for læring ble vektlagt.

 Klasseledelse ble utdypet og vektlagt med ledelse av klassens læringsarbeid, utvikle en støttende og positiv  relasjon til hver enkelt elev, etablere klare strukturer, regler og rutiner for en god læringskultur og stille tydelige forventninger til elevene og motivere dem til arbeidsinnsats

Fremtidens skole:
Det er lite som tyder på at  skolen skal i støpeskjeen med det første. Det vil imidlertid komme en fornyelse av Kunnskapsløftet. Vi har sett en utvikling fra den europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860 ) med det gudfryktige menneske som overordnet opplæringsmål der religion og utenatlæring sto sterkt. Deretter kom den nasjonale kulturskolen (1860 - 1889) med det allmendannede menneske med kultur og fortellingskunst. Senere kommer den barnevennlige enhetsskolen ( 1889 - 1940 ) med det samfunnsnyttige menneske med ferdighetsfag og selvvirksomhet. Krigen skapte så den okkuperte skolen (1940 - 1945) med det nasjonalistiske menneske iført nasjonalstolthet og krigsopplæring med disiplin i høysetet. Denne ble avløst av den sosiale utjevningsskolen ( 1945 - 2000) med det solidariske samfunnsmenneske med medborgerskap og elevsamarbeid. Til slutt kom den globaliserte kunnskapsskolen( 2000 - d.d.) med det kunnskapsrike menneske med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring.

Opplæringen skal fortsatt både danne og utdanne. Ludviksen utvalget har levert sine tanker om den fremtidige skolen. Fornyelse av fag og kompetanser er i ferd med å komme. Fremtidsskolen skal fortsatt ha dobbeltrollen som kunnskapsskole og danningsskole. Dybdelæring vil prege fremtidens skole.

Boka gir interessante perspektiver på hvordan samfunnsutvikling har påvirket skolen gjennom flere 100 år. Det er forbløffende at flere av diskusjonstemaene omkring opplæring stadig kommer igjen under ulike samfunnsforhold. Vi anbefaler boka som springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid.