tirsdag 7. mars 2017

Jakten på den gode skole


"Jakten på den gode skole" av Vegard Kvam gir interessante beskrivelser av norsk skoleutvikling fra 1739 til dags dato. Alle kapitlene følger samme mønster og disposisjon slik: Samfunnsforhold og utdanningspolitikk, ideer om den gode skole, å være lærer og elev og tilbakeblikk og planer for framtidens skole.

Den europeiske kristendomsskolen 1739 - 1860:
Kong Christian VI bestemte at alle barn og unge i Norge skulle få skoleopplæring. Skolen ble som kirkens datter. Det ble en konfirmasjonsforberedende skole. Lærerens rolle som forbilder ble understreket. Fagene var lesing og kristendom. Omgangsskolen ble etablert. Vi fikk en skoleplan for ulike samfunnsgrupper (underklasse, mellomklasse og overklasse) representert ved allmueskolen, borgerskolen og latinskolen. Den gode skole skulle opprettholde samfunnets laginndeling.

 Læreryrket var et lavstatusyrke. Opplæring av lærerne ble overlatt til presten. Læreprofesjonens etiske plattform fra 2012 har linjer tilbake til konkrete forventninger om deres livsførsel fra den tida. Lærerne fikk lite selvstyre (autonomi). Utenat læring ble det pedagogiske verktøyet. Barn var praktisk talt rettsløse i skole og samfunn. Virkemidler som skammekrok, lugging og ørefik og slag over fingrene ble tatt i bruk.
 
Den nasjonale kulturskolen 1860 - 1889:
Den norske kulturen hadde under unionen med Danmark ligget brakk i flere 100 år. Fra midten av 1800 tallet ble det mye kultur å fylle skolen med. Kristendom og konfirmasjonsforberedelser måtte etter hvert vike. Nissen fikk gjennomslag for en allmenndannende skole. Kultur ble satt på timeplanen. Nye skolereformer førte til debatt som i dag. Lærerne får etter hvert skolehus i kommunene. Jo nærmere vi kommer 1900 tallet, jo høyere oppe på yrkesstatistikken var lærerne. Lærerutdanningen ble styrket . Kvinner ble lærere i småskolen og i klasser med bare jenter. Fortellingen ble et viktig pedagogisk verktøy.

Den barnevennlige enhetsskolen 1889 - 1940:
I 1884 gikk startskuddet for innføring av parlamentarismen som politisk styreform i Norge. Det ble etter hvert innført allmenn stemmerett for menn og senere for kvinner. Skolen skulle bli en friere og mer barnevennlig arbeidsskole i tråd med ny forskning om hvordan barn lærer og utvikler seg. Enhetsskolepolitikken og reformpedagogikken vokste fram. Allmueskolen skiftet navn til folkeskole. Staten tok hånd om alle skoler i Norge.

 Skolen skulle bli samfunnsnyttig med ferdighetsfag. Den første sentraliseringsbølgen kom i 1936. Etter hvert skulle alle barn gå i samme skole i 7 år. Realskole og framhaldsskole ble realisert. Lærerne organiserer seg, og den pedagogiske kunnskapsbasen tar form. Reformpedagogikken bygde på tverrfaglighet, gruppearbeid, tilpasset opplæring, elevaktivitet, læreren som veileder og elevens interesser i fokus. I 1936 ble fysisk straff forbudt ved alle skoler.

Den okkuperte skolen 1940-1945:
Nazistenes plan var å bruke skolen til å bygge opp et harmonisk samfunn. De ønsket forbud mot alle organisasjoner, partier og ideologier som ikke tjente nazismens fremtid. Det ble viktig å lære elevene å underordne seg autoriteter samt vise elevene at de er moralsk forpliktet på å sette statens interesser foran sine egne. De viktigste fagene ble historie, norsk, geografi og kroppsøving. Omgangsskolen kom tilbake.

 En skole for alle under sterk statlig kontroll ville sikre at barn og unge ble gode nazister. Lærerne gjorde sosial motstand, og mange mistet jobbene sine. Etter krigen kom læreroppgjøret. Alle lærere som hadde vært medlem av Nasjonal Samling, mistet jobben. Skoleutfordringene under krigen var lærermangel, utrygge, sultne og trøtte elever, okkuperte skolebygg, lærere i motstandskamp, mangel på lærebøker og skriveutstyr, flyalarm og blendingsforskrifter. Disiplin som pedagogisk verktøy ble fremhevet.

Den sosiale utjevningsskolen 1945 - 2000:
Jakten på den gode skole i denne perioden handler om myndighetenes arbeid for å videreutvikle enhetsskolen og fremme mer likhet i elevenes skoleresultater - slik at flest mulig kunne delta på mest mulig like vilkår i demokratiske prosesser og lykkes med utdanning og yrker som grunnlag for sosial utjevning i samfunnet. Etter 2. verdenskrig ble det viktig å skaffe jobber til så mange som mulig, øke den økonomiske veksten, forbedre levestandarden og fordele samfunnets goder på en mest mulig rettferdig måte.

 Gudmund Hernes understreket formallikhet, resultatlikhet, sjanselikhet og resultatlikhet. I Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen skriver Hernes bl.a. :"Større likskap i resultat blir skapt gjennom ulikskap i den innsats som blir rettet mot kvar einskild elev."
Demokratisk medborgerskap forutsetter at elevene har grunnleggende allmenn-, kultur- og religionskunnskap, at elevene viser respekt for demokratiske prosesser, at elevene har kjennskap til demokratiet som styreform og hvilke verdier det bygger på, at elevene har evne til å delta i sosiale fellesskap, fremme egne standpunkter og respektere andres og at elevene har evne til kritisk tekning.

Lokalt læreplanarbeid kom i fokus. Det styrker lærernes handlingsrom til å tilpasse opplæringen til elevers erfaring og interesser, styrker lærernes læreplanforståelse og bevissthet om mål, innhold og metoder, styrker samarbeidet mellom skoler om pedagogiske spørsmål og lokal tilpasning, styrker lærernes kollektive forståelse av skolens visjoner og satsingsområder, styrker lærernes evne til å operasjonalisere overordnede mål i sine undervisningsplaner og styrker lærernes evne til å begrunne pedagogiske valg og prioriteringer. L97 bar med seg både kunnskapsprosjektet og kulturprosjektet. Den store sentraliseringsbølgen kom i løpet av 1950 og varte fram til 1970. 9 årig skole ble gjennomført.

 I Reform 97 fikk vi et 10 årig sammenhengende utdanningsløp. Læreprofesjonen ble utviklet fra privatpraktiserende yrkesutøvere til at undervisning, kvalitet og profesjonalitet ble sett på som et fellesprosjekt mellom kollegaer. Planleggingsdager og arbeidstidsavtaler ble realisert. Linjedeling og kursplansystemet ble etter hvert avviklet. Jonas av Jens Bjørneboe skapte furore i samfunnet og var en sterk kritikk av segregering. I 1975 ble Lov om spesialskoler opphevet. Integrering gikk over til inkludering. Gruppearbeid ble etter hvert viktig. Prosjektarbeid kom inn som pedagogisk verktøy. Uakseptabel atferd skulle forstås.

Den globaliserte kunnskapsskolen 2000 - d.d:
Vi fikk PISA sjokket som viste at norske elever presterte dårlig. Globaliseringsprosesser gjør politiske og nasjonale grenser  mindre tydelige med nye folkevandringer. Den nye teknologiske hverdagen krevde digitale ferdigheter. Utdanning ble en investering som grunnlag for Norges fremtidige økonomiske vekst. Det internasjonale konkurransesamfunnet krevde nye skolereformer.

 Kunnskapsløftet (LK06) ble vedtatt i 2004. Fagplaner ble utviklet for hele det 13- årige skoleløpet. Kunnskapsløftet fokuserte på grunnleggende ferdigheter i alle fag, kartlegging av elevenes læringsutbytte, flere undervisningstimer i norsk, matematikk og naturfag, tydelige målformuleringer om hva elever på bestemte klassetrinn skulle kunne og mestre og mer lokal frihet til lærerne ved valg av lærestoff, organisering og arbeidsmåter. Redskaper for kvalitetsvurderinger ble kartleggingsprøver, nasjonale prøver, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn, nettstedet Skoleporten, brukerundersøkelser og eksamensresultater. Kompetansemål i L97 ble formulert som skal få kunnskap om. Kompetansemål i LK06 ble formulert som skal kunne.

Oppøving av de 5 grunnleggende ferdigheter ble vektlagt. Grunnskolene ble større og større. Private grunnskoler ble nesten fordoblet. Enhetsskolen ble forandret til fellesskole. Styrking av læreprofesjonen ble vektlagt. Lærerutdanningen ble utvidet. Mangfoldig skolefellesskap besto av ulik etnisk bakgrunn, flerspråklighet, ulike samlivsformer, ulike elevforutsetninger, ulike livssyn og religioner og ulike kulturelle uttrykk. Vurdering for læring ble vektlagt.

 Klasseledelse ble utdypet og vektlagt med ledelse av klassens læringsarbeid, utvikle en støttende og positiv  relasjon til hver enkelt elev, etablere klare strukturer, regler og rutiner for en god læringskultur og stille tydelige forventninger til elevene og motivere dem til arbeidsinnsats

Fremtidens skole:
Det er lite som tyder på at  skolen skal i støpeskjeen med det første. Det vil imidlertid komme en fornyelse av Kunnskapsløftet. Vi har sett en utvikling fra den europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860 ) med det gudfryktige menneske som overordnet opplæringsmål der religion og utenatlæring sto sterkt. Deretter kom den nasjonale kulturskolen (1860 - 1889) med det allmendannede menneske med kultur og fortellingskunst. Senere kommer den barnevennlige enhetsskolen ( 1889 - 1940 ) med det samfunnsnyttige menneske med ferdighetsfag og selvvirksomhet. Krigen skapte så den okkuperte skolen (1940 - 1945) med det nasjonalistiske menneske iført nasjonalstolthet og krigsopplæring med disiplin i høysetet. Denne ble avløst av den sosiale utjevningsskolen ( 1945 - 2000) med det solidariske samfunnsmenneske med medborgerskap og elevsamarbeid. Til slutt kom den globaliserte kunnskapsskolen( 2000 - d.d.) med det kunnskapsrike menneske med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring.

Opplæringen skal fortsatt både danne og utdanne. Ludviksen utvalget har levert sine tanker om den fremtidige skolen. Fornyelse av fag og kompetanser er i ferd med å komme. Fremtidsskolen skal fortsatt ha dobbeltrollen som kunnskapsskole og danningsskole. Dybdelæring vil prege fremtidens skole.

Boka gir interessante perspektiver på hvordan samfunnsutvikling har påvirket skolen gjennom flere 100 år. Det er forbløffende at flere av diskusjonstemaene omkring opplæring stadig kommer igjen under ulike samfunnsforhold. Vi anbefaler boka som springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar