mandag 30. juli 2018

Inkluderende læringsmiljø - faglig og sosialt


De 3 forfatterne av boka Bergkastet, Duesund og Skyseth Westvig har samlet en allsidig praksis fra klasserommet både som veiledere , praktiserende lærere, sosiallærere og ledere. Derfor bør boka de har skapt sammen være faglig tung og lett tilgjengelig - og det er den. Deres ønske med boka er:
  • Vi håper du blir bevisst på egen praksis og at du finner mange bekreftelser på den
  • Vi håper at du får noen nye ideer og ny inspirasjon
  • Vi håper at du blir motivert til å fortsette med eller begynne på det fantastiske arbeidet det er å være lærer.
Kap. 1: Læringsmiljø:
Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø slik:
Med "læringsmiljø" mener  vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
Bokas oppbygging i form av innholdet i kapitlene beskrives. Hovedtema i boka er kapitlene klasseledelse, struktur og rammer; kommunikasjon og relasjon; vennskap og inkludering; fra kunnskapsløftet til klasserommet; hjem- skole-samarbeid. I tillegg avsluttes boka med et kapittel om betydningen av skoleledelse.

Kap. 2: Klasseledelse , struktur og rammer:
Jeg bryr meg om eleven. Det er avgjørende for meg at elevene får en positiv opplevelse av å være, å lære og å arbeide på skolen. Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. Regler er forventinger til hvordan elever bør oppføre seg i klasserommet. De bør være skriftlige og positivt formulert og de bør fremfor alt trenes inn.
Rutiner er god hjelp for å sluse elevene inn i de gode valgene. I boka lanseres trestegsstigen som er en oppskrift på hvordan vi utvikler et sett med forventinger for en elevgruppe og hvordan vi systematisk kan arbeide med å synliggjøre vår støtte og hjelp for å sluse elevene inn i de ønskelige valgene.

Det beskrives følgende fokusområder for god klasseledelse:
Plassering av eleven, tydelig oppstart av timer, hils på elevene, fast startsted i alle rom, vær vennlig, sjekk at alle elever er til stede, gi informasjon, bruk av signaler for å få ro, bruk av fargede ark, ryddighet, gi tydelige beskjeder, avslutning av timen, oppsummering av timen, bevaringspunkter og forbedringspunkter, proaktiv og reaktiv klasseledelse. Kapitelet avsluttes med de fire R- ene:
  • relasjon
  • regler
  • rutiner for faglig og sosialt arbeid
  • repetisjon
Kap. 3: Kommunikasjon og relasjon:
Her blir leserne presentert for garnnøstetesten som kan brukes ukentlig de 4-5 første ukene i ny klasse. Videre fokuserer dette kapitelet på lærers betydning for de sårbare elevene, elevens perspektiv (å lete bak atferd), respektfull korrigering og den lille elevsamtalen.

Kap. 4: Vennskap og inkludering:
Her benevnes følgende viktige temaer:
Tydelige forventninger til atferd, klassevenn, tydelig og synlig nok for elevene, bruk av gullboks eller logg, læringspartner, lærerens definisjonsmakt, det gjelder alle, ikke sant, ikke bare meg og å jobbe med læringsmiljø forebygger mobbing.

Kap. 5: Fra kunnskapsløftet til klasserommet
Her ser vi nærmere på 3 områder som læreren må vektlegge:
  • å legge til rette for en aktiv og felles dialog
  • å gi læringsstøtte
  • å søke feedback fra elevene
Dette gjenspeiler seg i smil og positiv kommunikasjon som verktøy for læring og at kunnskapsløftet gir lærerne viktige holdninger og prinsipper til å lede læring.
Å legge til rette for en aktiv og felles dialog innebærer:
  • Dialog og startaktiviteter
  • Dialog, tilpasset opplæring og inkludering
  • Hva betyr kriteriene, og hvilke kriterier er viktige for oss?
Det gis flere eksempler på at læreren gir læringsstøtte.
Læreren søker feedback fra elevene gjennom:
  • Strukturert og ustrukturert feedback
  • Læringssjekk som strukturert feedback
  • Eksempler på egenvurdering og feedback til læreren
Det blir viktig å trygge elever til å be om hjelp.

Kap. 6: Hjem - skole - samarbeid:
Følgende prinsipper for samarbeidet mellom hjem - skole er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet:
  • Samarbeidet lykkes som regel best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger
  • Lærere og foresatte bør oppfatte hverandre som likeverdige deltagere i samarbeidet og møte hverandre med respekt
  • Lærere og foresatte bør i samarbeidet blant annet se på hverandre som en ressurs i barnets oppvekst
  • Samarbeidet mellom hjem og skole skal bestå av både informasjon, dialog og medvirkning
Viktige momenter blir dialog, feedback fra foresatte og at skolen har relasjonsansvar og tiltaksansvar.

Kap. 7: Betydning av skoleledelse:
Kapitelet fokuserer på skolelederrollen, modellering, kommunikative ferdigheter som evne til aktiv lytting, evne til kongruens, evne til empati, evne til å stille gode spørsmål, evne til timing og evne til dosering. Det reflekteres over skolelederens faglige troverdighet, og en blir presentert for sjekkliste for skolen for å se ulike fasetter i skolens praksis.

Vi anbefaler boka fordi den har i seg erfaringspraksis fra forfattere som kjenner norsk skole fra innsiden. Vi vil tro at mange pedagoger finner momenter i denne boka som gjør at de tvinges til refleksjon av egen praksis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar