lørdag 29. juli 2017

Lars er lol


Dette er Iben Akerlies første bok. Hun er utdannet spesialpedagog og arbeider nå som skuespiller. Kanskje har utdanningen noe med at hele handlingen i boka legges til en klasse på barnetrinnet. Boka fikk ARKs barnebokpris i 2016.

Temaene i boka omhandler gruppepress, nettmobbing, inkludering og forelskelse. Vi møter en såkalt fadderklasse i oppstarten av et nytt skoleår. Elevene i klassen skal være faddere for 1. klassingene med et unntak. Hovedpersonen i boka får oppgaven å være fadder for en ny gutt i klassen sin. Dette viser seg å være en gutt med Downs syndrom.
I boka får vi følge enkeltelever i denne klassen med de problemer og intriger som oppstår. Vi får også innsikt i hvordan lærerne forsøker å tilrettelegge hverdagen best mulig for alle parter.

Det er sjelden temaet inkludering blir tatt opp i en barnebok i vår tid. Derfor blir det viktig at temaet forblir ekte gjennom hele skildringen. Inkludering av funksjonshemmede har mistet noe av fokuset som de ellers virkelig fortjener.

Selv om dette er en barne- og ungdomsbok henvender den seg til mennesker i alle aldersgrupper. Den blir viktig for foreldre og alle som arbeider med funksjonshemmede. Dette tema bør det fokuseres mer på i norsk skole.

Vi anbefaler boka spesielt til felleslesing på mellomtrinnet. Her kan fokuset rettes mot klassemiljø, gryende forelskelse og farene med nettmobbing.

søndag 9. juli 2017

God leseplanlegging


Kap. 1: Leseplanleggeren - et verktøy for undervisningsplanlegging:
Folderen leseplanleggeren, som er sentral i boka, har blitt utprøvd i "Ungdomstrinn i utvikling" og fått gode tilbakemeldinger. Hensikten med leseplanleggeren er:
  • å gi lærere et verktøy i planleggingsarbeidet som synliggjør en rød tråd fra mål i læreplanen til aktiviteter i timene og vurdering.
  • å synliggjære at arbeid med tekster og språk er læring i fag.
Folderen kan lastes ned fra nettsiden til Lesesenteret. Den ene siden viser hvordan eleven møter den faktiske undervisningen. Den er kronologisk med : Mål - før - under - etter. Elevene blir først presentert for målet for den aktuelle undervisningen, deretter kommer førlesningsaktivitet for at elevene skal bli motiverte, engasjerte og målrettet for lesing. Så møter elevene ulike aktiviteter som skal støtte leseforståelsen. Til slutt skal elevene vise læringsutbyttet de har tilegnet seg gjennom lesing.
 
Den andre siden av folderen har lærerens perspektiv på undervisningsplanlegging, og den er ikke kronologisk. Leseplanleggerens logikk er å tenke baklengs når man planlegger undervisningen, og først identifisere hva elevene skal lære, for deretter å bestemme hvordan de skal få vist det de har lært. Først når dette er på plass, kan man begynne planleggingen av den konkrete undervisningen slik at elevene kan lære og forstå i faget.

 Helt til slutt planlegger man hvordan elevene kan motiveres, engasjeres og forberedes til undervisningen som kommer. Leseplanleggeren kan hjelpe læreren å planlegge helhetlig undervisning og samtidig strukturere leseopplæringen slik at den i størst mulig grad er i tråd med det som kjennetegner god leseopplæring.

Kap. 2 presiserer derfor hva som kjennetegner gode lesere og dyktige læreres leseopplæring, samt hva som kjennetegner lesing i de forskjellige fagene. Kap. 3 går i dybden av leseplanleggerens ulike deler: Mål - etter lesing - under lesing - før lesing. De siste kapitlene 4- 10 viser leseplanleggeren i konkret bruk i klasserommet i fagene norsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, engelsk og matematikk.

Kap. 2: Hvordan kan vi utvikle kompetente lesere?
OECD definerer lesing slik:
Å lese er å forstå, bruke, vurdere, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensiale og for å delta i samfunnet.
God leseopplæring handler om å gi elevene tilgang til et mangfold av tekster. Det er forskjellige lesemåter i de ulike fagene.
  • Gode lesere er aktive, engasjerte og motiverte
  • Gode lesere kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid
  • Gode lesere er strategiske og kan lese på ulike måter
  • Gode lesere har automatisert ordlesing og god leseflyt
  • Gode lesere har god begrepsforståelse
  • Gode lesere har god tekstforståelse
Dyktige lærere arbeider bevisst med tekster, lesing, samtale og skriving som en del av den daglige undervisningspraksisen. En slik undervisning dreier seg spesielt om å utvikle elevenes ordforråd, aktivere forkunnskapene og integrere arbeid med lesestrategier i fagene. Lærerne driver eksplisitt undervisning og modellering for elevene. Lærerne tenker høyt sammen med elevene og har høy kvalitet på klasseromssamtalene.

Kap. 3: Leseplanleggeren i bruk:
Målet for lesing bli tydeliggjort gjennom konkrete kompetansemål, lesing som grunnleggende ferdighet og den generelle delen av læreplanen. Sammenheng mellom tekstvalg, arbeidsmåter og vurdering blir understreket. Undervisningen må være forankret i teorier om leseopplæring.

Etter lesing består av hvordan elevene skal vise hva de har lært. Det gis eksempler på rike vurderingsoppgaver. Verbene i de fleste kompetansemål vil peke på språkhandlinger og viser hvordan det å lære i fag kommer språklig til uttrykk. Det gis fem tips til når mål skal omsettes til undervisning. Det fokuseres på hvilke stillaser som en må bygge for at elevene skal få vist kompetansen sin og at elevene skal være delaktige i utforming av vurderingskriteriene.

Under lesing vektlegges hvordan vi kan legge til rette for at elevene forstår det de leser. Dette gjøres gjennom bestemte lesebestillinger, gjennom ulike lesestrategier og gjennom arbeid med bestemte ord og begreper. Det gis eksempler på sammenheng mellom spørsmål og leseaspekt.

Før lesing behandler hvordan en kan legge til rette for at elevene kan være motiverte og engasjerte, bli utfordret, aktivere erfaringer og/eller bygge bakgrunnskunnskaper, orientere seg i teksten og se kunnskapene de skal tilegne seg inn i en større sammenheng.

Kap. 4 - kap. 10: Leseplanleggeren i norskfaget, i samfunnsfag, i naturfag, i KRLE, i mat og helse, i engelsk og matematikk:
Det vises konkrete praksiseksempler som på slutten i hvert kapittel er oppsummert i leseplanleggeren.

Vi anbefaler boka med vekt på ungdomstrinnet da den vektlegger helhetlig planlegging som absolutt gir større sammenheng i undervisningen.