tirsdag 29. august 2017

Leselosboka


Leselos er et systematisk rammeverk laget for å tilrettelegge leseundervisningen i alle fag og på alle trinn i grunnskolen, og for å hjelpe lærere i arbeidet med å observere og vurdere hva elevene trenger  for å videreutvikle egne leseferdigheter. Leselos-materiellet består av en modell, Leselos-sirkelen, et observasjonsskjema og Leselosboka.

Leselos-sirkelen har 4 sektorer: Målretting, førforståelse, ordlesing og leseforståelse. Leselos-skjemaet peker på mulige vekstpunkter i elevenes leseutvikling. Det er utarbeidet et digitalt Leselos-skjema for registrering av elevenes leseferdigheter, tilknyttet nettbasen Conexus Engage. Leselosboka er å betrakte som materiellets bruksanvisning. Leselos er utviklet for å fremme og støtte dybdelæring. Leselos-sirkelen og skjemaet er tilgjengelig på Lesesenterets nettsider.

Den første delen av Leselosboka presenterer materiellets lese- og læringsfaglige forankring, den andre delen omfatter bruk av leselos-materiellet i praksis og den tredje delen beskriver erfaringer vi har gjort gjennom å implementere Leselos i kommuner.

DEL 1:

Kap. 1: Lesing er meningsskaping:
Leselos bygger på en oppfatning om at elever tilegner seg kunnskap når de får mulighet til å være aktive deltakere i egen kunnskapsutvikling gjennom samspillsprosesser i sosialt fellesskap. Elevenes leseutvikling påvirkes av tekstene og aktivitetene lesingen inngår i.

Kap. 2: Læring og undervisning:
God undervisning setter i gang læring, men den fullbyrdes gjennom elevenes egen innsats. Grisen blir ikke feitere ved at den veies flere ganger. Anne Løvland beskriver leseundervisningen som fire ulike teksthendelser slik: Substansutvikling, svarjakt, strategiutvikling og tekstskaping.

 Leselos-materiellet deler eksplisitt strategiundervisning i fire faser: Modellering og forklaring, kontinuerlig tilpasset støtte, omfattende utprøving i nye sammenhenger og metakognitive refleksjonssamtaler. Leselos bygger både på kognitive prosesser og samspillsprosesser.

Kap. 3: Undervisning - Observasjon - Undervisning:
Undervisning og observasjon er uløselig knyttet til hverandre. I kapittelet beskrives noen generelle tanker om vurdering av lesing. Deretter beskrives observasjonsdelen av Leselos-materiellet og de tre mestringskategoriene mestring med modellering, mestring med støtte og mestrer selvstendig. TRAS (registrering av språkutviklingen) har vært en inspirasjonskilde for Leselos.

Kap. 4: Kort om fagtekster:
Lesing av fagtekster kan være utfordrende fordi de preges av et akademisk språk som skiller seg fra elevenes hverdagsspråk. Ulike tekster og leseformål fordrer ulike lesemåter og strategibruk. I lærebøker blir gjerne språket og innholdet komprimert.

DEL 2: Leselos sektor for sektor:

Kap. 5: Målretting:
Hvis du ikke vet hvor du skal, spiller det heller ingen rolle hvor du går. Sektoren målretting har tre elementer:
  • Orienterer seg i tekst
  • Uttrykker formålet med lesingen
  • Velger lesemåte ut fra formålet.
Disse elementene beskrives inngående med eksempler. Kapittelet avsluttes med utfordringer til drøfting i lærerteamene.

Kap. 6: Førforståelse:
Mange elever trenger både konkrete oppfordringer og veiledning for å hente fram og utnytte etablert kunnskap. De trenger også å erfare at forkunnskaper gjør det lettere å skape mening i fagtekster. Sektoren førforståelse har to elementer:
  • Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet
  • Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser
Elementene beskrives inngående. Muntlige aktiviteter og skriftlige arbeidsformer for å stimulere og vurdere forkunnskaper utdypes.

Kap. 7: Ordlesing:
Sektoren ordlesing har fire elementer:
  • Leser med flyt
  • Stopper opp ved ukjente ord
  • Tar i bruk strategier for å lære ukjente ord
  • Tar i bruk nye faglige ord og uttrykk skriftlig og/eller muntlig
Elementene beskrives med en rekke praktisk eksempler.

Kap. 8: Leseforståelse:
Sektoren leseforståelse inneholder fem elementer:
  • Strukturerer informasjon fra tekst
  • Stiller spørsmål til/fra tekst
  • Gjengir innholdet i tekst
  • Gjenskaper innholdet i tekst
  • Vurderer forholdet mellom form, innhold og språklige virkemidler
Elementene beskrives med en rekke konkrete og praktiske tips

Kap. 9: Leselos i bruk i en faglig undervisningsplan:
I dette kapittelet legges fram en undervisningsplan for samfunnsfag og norsk i sjette klasse med en varighet på 4 uker. Det drøftes hvordan planen har lykkes med å integrere tankegods fra Leselos, og det påpekes mulige vekstpunkter.

Del 3: Leselos i bruk på kommune- og skolenivå:

Kap. 10: Noen premisser for innføring av Leselos:
Her legges det fram en konkret plan for kommunens/skolens implementering av Leselos. Det er grunn til å studere denne planen nøye før en begynner på det viktige implementeringsarbeidet.

Kap. 11: Suksesskriterier:
Følgende kriterier poengteres:
  • Prosjektene må være forankret i skoleverkets styringsdokumenter. De må iverksettes og støttes av skoleeiere, skoleledere og lærere.
  • Det må planlegges og tilrettelegges for systematisk samarbeid, erfaringsutveksling og fellesskap i lærerkollegiet
  • Prosessen styrkes hvis deltakerne får mulighet til selv å utforske relevante fagtekster
  • Elevenes foresatte må informeres om prosjektenes lesefaglige forankring og om hva utviklingsprosessen vil innebære.
Kap. 12: Utfordringer:
Utfordringene lar seg oppsummere i fem punkter:
  • å holde ut, godta at et prosjekt tar tid
  • å integrere prosjektideer i skolenes hverdag
  • å bygge bro mellom lærernes og elevenes kunnskap om lesing
  • å skape en felles forståelse, også for enkeltord
  • å utfordre andres undervisningspraksis
Kap. 13: Leselos i bruk - noen avsluttende tanker:
Uansett hvordan tekster presenteres, vil lesingen være en helhetlig ferdighet som utvikles gjennom samspill mellom leser, tekst, lesemål og lesesituasjon

Vi anbefaler boka og prosjektet. De kommuner/skoler som greier å implementere Leselos blant skolens ansatte, vil uten tvil forbedre leseutviklingen blant sine elever.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar