søndag 8. oktober 2017

Høysensitive barn i barnehagen og hjemme


Forord:
Denne boka er så viktig fordi den appellerer til oss og berører oss gjennom de mange barneportrettene.

Innledning:
Forfatteren Birte Svatun er mor til 3 barn, lærer i skolen og pedagogisk leder i barnehage. Her møter hun barn som er mer vare for inntrykk enn andre og som via sansene lett kan få en "overdose" når det skjer mye rundt dem. I bokas første del går forfatteren inn på hva høysensitivitet er med referanse til forskning. I del to går en i dybden på hvordan voksne kan møte barna på best mulig måte og tilrettelegge for at de utvikler en god selvfølelse og kan blomstre som dem de er.

DEL 1: OM Å VÆRE HØYSENSITIV:

Kap. 1 : Hva er høysensitivitet?
Flertallet av de særlige sensitive barna søker mot stillhet og ro. Resten er spenningssøkende med trang til aktiviteter som byr på fart og spenning. Særlig sensitivitet er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk. Psykolog Gray har utviklet en vitenskapelig modell som forklarer sensitivitet. Trekk ved høysensitive barn beskrives. Aron har utviklet en test med 23 påstander som kan hjelpe foreldre til å finne ut om barnet deres er høysensitivt.

Kap. 2: Pia 6 år - innadvendt og forsiktig:
Her beskrives Pia via behov for alenetid, hennes hjerte for dyr, når hun er rasende , sprudlende og trygg og fintfølende.

Kap.3: Jesper 6  år søker spenning:
Jesper beskrives via starten i barnehagen, når han er sint og redd, hans behov for forutsigbarhet og når han går i vranglås.

Kap. 4: Å finne roen . Marihøna barnehage:
Marihøna barnehage beskrives gjennom arbeid med å finne roen, arbeid med trass og tvang, arbeid med LØFT, arbeid med et nytt barn og hvordan de bruker Yoga.

Kap. 5: Avpass farten etter forholdene Karis familiebarnehage:
Her beskrives hvordan barnehagen i forskjellige aktiviteter lar barna bestemme tempoet.

Kap. 6: Glede over å hjelpe til. Prestekragen barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan den legger til rette gjennom ukeplanen for faste aktiviteter for  lille Ida. Det understrekes at barn aldri er et problem.

Kap. 7: Når man mister godheten for barnet. Kråkefuglen barnehage:
Her fokuseres det på en 4-åring som vekker flere av de ansattes irritasjon. Det vises hvordan det blir arbeidet i personalet når det gjelder å møte barnet, hvordan man kan møte foreldre med respekt og hvordan man tilrettelegger ekstra tid til barnet.

Kap. 8: Fine stunder i garderoben. Lundstad barnehage:
Det beskrives hvordan man arbeider med garderobesituasjonen, forsiktighet med kritikk av barn, trening i å si nei og dialog med foreldrene.

Kap. 9: Skumle lyder. Bakkeby barnehage:
Barnehagen beskriver hvordan en kan tilrettelegge for barn som er spesielt vare for lyder.

DEL 2: HVORDAN MØTE BARNET

Kap. 10: Selvfølelse:
Selvfølelse er å kjenne seg verdig sammen med andre. For å oppnå god selvfølelse trenger barnet hjelp av oss til å:
  1. bli kjent med sine egne følelser og behov
  2. utvikle måter å uttrykke seg på i samvær med andre.
Selvfølelse blir definert som den kontakten man har med seg selv, og følelsen av at man er verdifull uavhengig av prestasjon. Selvtillit dreier seg om en bevissthet om hva man er flink til, det vil si en tillit til at man kan. Når man forstår seg selv kan man også forstå og ha innlevelse i andres sinn. Barn trenger hjelp av voksne til å utvikle st språk for følelser.

Kap. 11: Barnehagens rom og rammer:
Det beskrives hva som kan være viktig i en barnehage for å forhindre at barn blir overstimulert bl.a i garderoben. Samtalerom kan kombineres med stille stunder. Mange sensitive barn finner stor ro i naturen. Fleksibilitet i opplegg og strukturerte måltider er viktige. Overgang fra en avdeling til en annen må planlegges godt.

Kap. 12: Samarbeidet med foreldrene:
Det er viktig å ufarliggjøre personlighetstrekket særlig sensitivitet. Foreldre og barnehageansatte må snakke om sensitive barns behov for pause, forutsigbarhet og struktur. Dette får en til når det samarbeides om:
  • Å gjøre barnets tid hjemme mer forutsigbar
  • At foreldrene kjenner betydningen av orden i omgivelsene som gjør det lettere å ha orden hjemme.
  • At barnet trenger pauser og trolig færre aktiviteter hjemme enn andre barn
Kap. 13: Hvordan støtte barnet?:
Det viktigste en voksen kan gjøre i en samtale med barn, er å lytte. Barn i kontakt med seg selv, lærer å berolige seg selv. Sensitive barn kan lett ende opp med å kritisere seg selv. De kan være ekstra vare for strenge stemmer. En bør legge vekt på anerkjennende kommunikasjon med barnet. Enkelte barn lar for ofte andres behov gå foran egne.

 Overstimulerte barn kan reagere voldsomt utad eller bli mer apatiske. For de voksne er det viktig å bevare roen. Sensitive barn må trenes i å utvide sine grenser og mestre nye områder. Anerkjenn når barnet strever for å prøve seg på noe nytt. Når en møter barn som utfordrer en, kan man arbeidet med dette i personalet. Dette kan gjøres ved "Hva er det i min bagasje". Da vil den enkelte i personalet bli bedre kjent med seg selv. Det hevdes at det er mer akseptabelt at jenter trekker seg tilbake og gir mer uttrykk for sine følelser mens guttene i større grad viser "tøffhet".

Kap. 14: Fallgruver og gode råd:
Følgende fallgruver bør foreldre og fagpersoner være oppmerksomme på:
  • Med sensitivitet som begrunnelse å overse psykiske problemer og omsorgssvikt
  • Å forveksle sensitivitet med sårbarhet og skjørhet
  • Å overbeskytte sensitive barn ut fra den tanke at de skal skjermes for stimuli
  • Å bruke sensitivitet som en merkelapp som skal forklare altfor mye om barnet som er sensitivt
  • Å individualisere sosiale problemer gjennom å kalle barnet sensitivt.
Gode råd til voksne som arbeider med barn:
  • Tilknytning og trygghet er ekstra viktig for sensitive barn
  • Sensitive barn trenger ofte lengre tid til tilvenning i barnehage
  • Avstå fra velmente forsøk på å "kurere" barnets sensitivitet ved for eksempel å presse barnet til å være mer utadvendt og mindre følsomt og mottakelig
  • Snakk med foreldrene om særlig sensitivitet, og skap et samarbeid med dem for å unngå overstimulering av barnet både i og utenfor barnehagen
  • Gjør det sosialt akseptert å trekke seg litt tilbake og tenke seg om
  • Sensitive barn bearbeider irettesettelser dypere
  • Tenk over hva som blir presentert f.eks via skumle historier, filmer og bilder
  • Ha fokus på de fysiske omgivelsene når det gjelder orden, temperatur, lys og musikkvolum osv
  • Særlig sensitivitet er ikke en sykdom eller en skjørhet, men en mottagelighet som gjelder på godt og vondt
  • Barna har det best med forutsigbarhet og at de vet når og hvordan noe skal foregå
Vi anbefaler denne høyst praktiske boka til foreldre og pedagoger. Her er det mye god læring både når det gjelder sensitivitet og generell pedagogikk i både skole og barnehage.