torsdag 26. april 2018

Aktivitetsplikten i praksis

Forord:

Pedlex har gitt ut dette heftet som er skrevet av Kari Stamland Gusfre. Målgruppen er ansatte som arbeider i grunnopplæringen. Heftet er tenkt brukt som innspill til ansatte i skole i arbeidet med hvordan aktivitetsplikten kan forstås og praktiseres i skolehverdagen. Det er satt inn ulike sitater i heftet som er hentet fra nettjenesten ung.no der ungdom kan stille spørsmål om utfordringer de opplever i skolemiljøet.
Kap.1 : Nulltoleranse og skolens aktivitetsplikt:

Aktivitetsplikten er en sentral del av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Det nye regelverket trådte i kraft 1. august 2017. Aktivitetsplikten erstatter den tidligere handlingsplikten og kravet om enkeltvedtak i saker som handler om elevenes psykososiale miljø.
FUG får henvendelser som viser at foreldre ikke blir tatt på alvor i saker om skolemiljøet. Å bli utsatt for mobbing er svært alvorlig for elevenes helse, trivsel og læring på kort og lang sikt. Skolen har et ansvar for å gjøre noe i alle situasjoner hvor en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Krenkelser er negative handlinger som andre barn eller voksne utfører mot en enkelt elev. Skolen skal praktisere nulltoleranse for enhver form for krenkelse, som bl.a mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Nulltoleranse må også gjelde utenfor skoletid. De voksne må altså på den ene side slå ned på krenkelser, men samtidig jobbe aktivt for å finne sider å anerkjenne ved elever som krenker andre. Nettstedet dembra.no utgjør en samling med gode ressurser som skolen kan benytte og støtte seg til.
Det er vanlig å definere mobbing med disse kjennetegnene:

·         Mobbing er negative handlinger fra en eller flere, rettet mot en annen

·         Mobbing gjentas og pågår over tid

·         Mobbing foregår i et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som plager og den som blir utsatt for det.

Kap.2 : Aktivitetsplikt for et trygt og godt skolemiljø:
Når vi som arbeider i skolen skal vurdere om skolemiljøet er trygt og godt, kan det ikke være en generell standard som skal gjelde. Oppfatningen av hva som er et trygt og godt skolemiljø, er subjektiv, og det er elevens egen opplevelse som skal ligge til grunn. I praksis betyr dette at skolen dersom en elev gir uttrykk for eller viser tegn at han eller hun ikke har det bra på skolen, er nødt til å handle. At skolemiljøet ikke er trygt og godt, kan dreie seg om forhold som knytter seg til eleven selv, forhold i elevens nære omgivelser, forhold i selve skolemiljøet og samvirket mellom disse tre faktorene.

Barnets eller ungdommens psykiske helse kan både påvirke og påvirkes av det som skjer på skolen. Eksempler på hva som kan gjøre at skolemiljøet ikke er trygt og godt er å:

·         Være redd for andre elever på skolen eller skoleveien

·         Være redd for noen voksne på skolen

·         Føle at jevnaldrende eller voksne ikke liker en

·         Grue seg i forkant av spesielle aktiviteter, som kroppsøving, muntlige fremføringer eller prøver

·         Grue seg til friminutter eller SFO-tiden

·         Kjenne sterkt ubehag på grunn av uro og svak voksenledelse i timene

·         Kjenne seg ensom

·         Ikke få delta på lik linje som alle andre i sosiale og faglige aktiviteter

·         Være i konflikt med noen andre
Elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, vil ha behov for voksne som følger med, lytter til dem og sørger for nødvendig tilrettelegging og støtte. De voksne på skolen må ha kunnskap om at opplevelsen av utrygghet eller det å bli mobbet, kan komme til uttrykk på svært ulike måter, og at det vi definerer som atferdsvansker, kan være et uttrykk for at eleven har det vanskelig på skolen eller hjemme.

Å sette sammen klasser ved overganger kan være svært vanskelig Da er det viktig å skille mellom hva som er elevens ønsker, og hva som faktisk handler om forhold ved klassesammensetningen som kan gjøre skolemiljøet utrygt for enkeltelever.

Foreldre kan også være sårbare i sitt møte med skolen. De kan bære med seg negative forventinger og manglende tillit til at skolen er et bra sted å være, basert på erfaringer fra egen skolegang eller tidligere opplevelser av samarbeidet med skolen omkring eldre barn. Sårbarhet hos foreldrene kan også knytte seg til deres egen fysiske eller psykiske helse. De kan også ha økt sårbarhet knyttet til barnets skolegang dersom barnet har særlige behov, for eksempel i form av nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, lærevansker eller kronisk sykdom. En proaktiv og positiv holdning og aktivitet fra skolens side vil være avgjørende for å bygge nødvendig tillit fra foreldrene.
Uavhengig av årsak til hvorfor elevene ikke har det trygt og godt på skolen, fastslår regelverket at skolen har plikt til å iverksette nødvendige tiltak helt til elevene har det trygt og godt på skolen. Det er alltid den profesjonelle voksne som er ansvarlig for å etablere og vedlikeholde en god relasjon til alle elever, også der hvor dette er utfordrende. Klasseledelse handler også om å forstå klassen som sosialt system og om en sensitivitet overfor individuelle og sosiale faktorer som kan tenkes å true et slikt positivt klasseromsklima. Når jevnaldrende tør å blande seg inn og gi støtte til den som mobbes, avtar som regel mobbingen, og den som er utsatt, opplever raskere å få det bedre. Videre forteller elever som har vært utsatt for mobbing, at det aller verste var opplevelsen av at ingen brydde seg.

Kap. 3: Aktivitetsplikten i praksis:
Aktivitetsplikten omfatter en kontinuerlig plikt for skolens voksne til å aktivt følge med på om den enkelte elev har et skolemiljø som er trygt og godt. Den skal sikre at skolen ikke passivt avventer at eleven skal vise tydelige tegn på for eksempel utrygghet, mistrivsel eller mobbing før den foretar seg noe, og at skolen handler før eleven selv eller elevens foreldre melder fra om uønskede forhold ved skolemiljøet.

Aktivitetsplikten gjelder for alle forhold som påvirker elevenes skolemiljø, uavhengig av om det som forårsaker disse forholdene, ligger innenfor eller utenfor skolens område eller på skoleveien, om det utspiller seg i eller utenfor skoletiden. Aktivitetsplikten gjelder for alle som er ansatte ved eller utfører tjeneste på skolen.

Da vi vet at barn sjelden sier fra om negative opplevelser, er det viktig at de voksne selv følger med og griper inn. Den enkelte skole må vurdere om noen av skolens områder oppleves som mer utrygge og mer utsatt for at krenkelser kan forekomme. Innføring av velfungerende tilsynsordninger på alle skolens arenaer vil være godt skolemiljøarbeid generelt, men er også en viktig konkretisering av plikten til å følge med og gripe inn. Mange elever kan føle seg svært utilpass i forbindelse med kroppsøving og garderobesituasjonen.
Generelt ser det ut til at det å mobbe andre henger sammen med aggresjon. Fra et praktisk og pedagogisk ståsted er det ingen motsetninger mellom individ- og systemperspektivet på mobbing. Det å oppdage og stoppe mobbing i skolen handler mye om å forstå de sosiale dynamikkene som oppstår når elever og lærere kommer sammen og skal fungere som en gruppe, og at det innad i klassen vil variere hvordan enkelteleven forsøker å dekke sine grunnleggende sosiale behov for innflytelse, makt og tilhørighet. Kombinasjoner av kjønn, seksuell legning, etnisitet og funksjonsnedsettelse kan utgjøre en betydelig risiko for at en elev  blir krenket eller krenker andre.

Skoler kan følge bedre med ved hjelp av den ikke anonyme spørreundersøkelsen Spekter og det sosial-analytiske verktøyet Innblikk. Opplæringsloven § 9 A-5 sier følgende:

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
Det kan være ulike årsaker til at voksne krenker elever. Det å oppleve seg utfordret i voksenrollen i klasserommet eller på SFO kan for eksempel medføre at den voksne handler negativt fordi vedkommende opplever å komme til kort i en presset situasjon.

Krenkelser fra voksne kan komme til uttrykk på ulike måter, som for eksempel:

·         Elever blir skjelt ut, kjeftet på eller snakket nedsettende om i andres påhør

·         Elever blir latterliggjort

·         Elever blir forskjellsbehandlet eller diskriminert

·         Elever blir utsatt for negativ språkbruk, ironi og sarkasme

·         Elever blir utsatt for negative blikk og negativt kroppsspråk

·         Elever opplever mangel på anerkjennelse og respekt

Elevene har rett til å uttale seg i enhver sak som angår dem, både som gruppe og som enkeltbarn. Elevene er medansvarlige for at skole- og klassemiljøet er trygt og godt for alle, og må engasjeres i forebygging, avdekking, stopping og oppfølging av saker som truer et trygt og godt skolemiljø. Det å gi støtte til en elev som krenkes, bør alltid være en del av det å gripe inn. Det å vise støtte vil være  ubetinget etisk og moralsk riktig, samtidig som det kan redusere de negative konsekvensene av det å bli krenket eller utsatt for mobbing.
Dersom rektor får kunnskap om en sak først etter at den har pågått en stund, kan det ha vokst frem stor grad av mistillit mellom hjem og skole. Lærere som har forsøkt å løse saken på egen hånd, kan oppleve høy grad av frustrasjon og oppgitthet og at relasjonen til både eleven og foreldrene er dårlig. Ved å varsle rektor kan man avdekke systematikken i mange små krenkelser som pågår over tid.

Når det gjelder informasjon til foreldrene om negative hendelser som skjer på skolen, eller blir oppdaget på skolen, er det vesentlig å være tydelig på at ansvaret for å løse saken ligger hos skolen. Ved mistanke om eller kjennskap til at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø, er rektor pliktig til å iverksette undersøkelsene umiddelbart. Den viktigste informasjonskilden for skolen er eleven selv og elevens foreldre, Skolen bør derfor bruke tilstrekkelig tid til å snakke med den eller dem det gjelder.
Skolen kan bruke spørreundersøkelser som finnes på laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/filmer-boker-og-verktoy/spekter-kartleggingsverktoy/ . Skolen kan også benytte sosiogram som finnes på udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykosoialt-miljo/sosial-kompetanse/struktur-og-regler/ . Mange skoler har god erfaring med at lærerne jevnlig, eller i forbindelse med at en elev ikke har det bra på skolen, kartlegger sin egen relasjon til elevene ved å tegne inn en relasjonssirkel eller benytte bestemte fargekoder på klasselista.

Tove Flack har utviklet Innblikk, et grundig verktøy som gir gode og konkrete tips til hvordan skolen kan benytte observasjon som metode både i et forebyggende persepektiv og for å avdekke mobbing i konkrete saker. En eventuell konklusjon i en sak har til hensikt å bestemme hvilke tiltak som vil være best egnet til å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Plikten til å iverksette tiltak gjelder for skolen via rektor.
At skolen baserer valg av tiltak på en grundig analyse, etter prinsippet om barnets beste og retten til å bli hørt, øker sannsynligheten for at tiltakene blir treffsikre og effektive. Som regel er det nødvendig å iverksette tiltak overfor både enkeltelever og miljøet den angjeldende eleven er en del av. Tiltak for å stoppe og følge opp mobbing bør alltid inneholde aktivisering av medelever i retning av at de tar avstand fra mobbing og støtter den som blir plaget, i kombinasjon med hjelp til å etablere vennskapsrelasjoner mellom den som har blitt mobbet, og medelever i klassen.

Det å formulere en målsetting for hvordan elevens og klassens tilstand skal være når saken er løst, kan hjelpe skolen til å strukturere arbeidet og finne egnede tiltak. En aktivitetsplan skal minimum inneholde disse punktene:

·         Hvilket problem tiltakene skal løse

·         Hvilke tiltak skolen har planlagt

·         Når tiltakene skal gjennomføres

·         Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene

·         Når tiltakene skal evalueres

Eleven og foreldrene bør få anledning til å komme med innspill i forbindelse med utarbeidelse av aktivitetsplanen. God dialog mellom skole og hjem i forbindelse med utarbeidelse og evaluering av tiltakene i aktivitetsplanen vil kunne øke sannsynligheten for at eleven og foreldrene føler seg godt ivaretatt på skolen og redusere behovet for å melde saken videre til fylkesmannen.

Opplæringsloven § 9 A – 6: Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

Det er særlig to vilkår som må være oppfylt for at Fylkesmannen skal behandle saken:

·         Saken må ha vært tatt opp med skolens rektor

·         Det må ha gått fem virkedager siden saken ble tatt opp med rektor

Fylkesmannen skal først og fremst vurdere hvorvidt skolen har oppfylt aktivitetsplikten og dokumentasjonskravene etter §§ 9 A-4 og 9 A -5. Dersom Fylkesmannen finner ut at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan skolen bli pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.

I heftet vises det eksempel på en utfylt aktivitetsplan med mål og tiltaksplan. Utfylt aktivitetsplan sendes foreldrene snarest mulig etter at skolen har avdekket eller mottatt varsel om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og deretter fortløpende etter hvert som planen revideres.

Kap. 4: Tiltak når elevene ikke har det trygt og godt på skolen:

Tiltakene må gi elevene opplevelse av

·         Anerkjennelse

·         Forutsigbarhet og struktur

·         Mestringsopplevelser

·         Gode relasjoner til voksne og medelever

·         Samarbeid mellom skole og hjem

NRK har laget en serie som heter #du så meg. Programmene egner seg svært godt som utgangspunkt for refleksjon over egen praksis og poengterer hvordan skolens ansatte kan og bør utgjøre en positiv forskjell for elever som har det vanskelig der. Filmene finner du på nrk.no/spesial/_dusameg-1.13591521.
Det er særlig viktig å etablere støtte rundt eleven i de vanligvis mindre strukturerte situasjonene, som for eksempel friminutt, overganger og praktiske fag. Opplevelse av manglende mestring blir fort en kilde til usikkerhet, manglende kontroll og dårlig selvtillit. Trygge relasjoner mellom elever er avgjørende for at de som er engstelige i klassen, skal tørre å delta både faglig og sosialt. Likeledes er relasjonen læreren har til den enkelte elev, grunnleggende for at eleven skal føle trygghet, tilhørighet og mestring i klassen. Læringsmiljøsenteret har laget en film som viser hva lærere kan gjøre for å skape gode relasjoner mellom elever. Filmen finnes tilgjengelig på Læringsmiljøsenterets nettsider.

Foreldre til barn som har det vanskelig på skolen, er sårbare og trenger mer informasjon enn andre foreldre for å føle seg trygge på at barnet deres blir ivaretatt på skolen. Det henvises til boka Problemløsningsmodeller  av Roland som inneholder ulike artikler som beskriver hvordan skoler kan arbeide for å snu klasser som er kommet ut av kontroll. Snumetoden er også beskrevet på Læringsmiljøsenterets nettsider.
Læringsmiljøsenteret og Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen gjennomfører konfronterende og individuelle samtaler med de elevene som har deltatt i mobbingen og samtaler med foreldrene deres.

Læringsmiljøsenteret anbefaler følgende tiltak innenfor et nøye planlagt og kort tidsspenn (samme dag) når mobbingen er avdekket:

·         Ivaretakende samtale med den som er blitt mobbet og elevens foreldre

·         Konfronterende samtale med dem som mobber hver for seg og sammen

·         Samtaler med foreldrene til dem som har mobbet.

Tiltak på lengre sikt:

·         Tett oppfølging av alle berørte og resten av klassen på kort og lang sikt

·         Forebygging og forhindring av nye krenkelser

·         Iverksettelse av konsekvenser om nødvendig

·         Støtte til enkeltelever, både den som er blitt mobbet og den som har mobbet

·         Aktivt og langsiktig arbeid med relasjonsbygging og inkludering i klassen.

Heftet avsluttes med anbefalte nettressurser og anbefalt litteratur.

Vi anbefaler heftet til alle som arbeider i skole samt engasjerte og interesserte foreldre. Jo mer alle parter er oppdatert kunnskapsmessig om aktivitetsplikten, jo sikrere vil vi være for at skolene våre blir gode og trygge for alle som har tilknytning til dem.

onsdag 18. april 2018

17.MAI-LENKER





17. MAI

HISTORIKK/BAKGRUNNSSTOFF
1814 på en-to-tre (NRK Super)
Eidsvoll 1814 (Rikspolitisk senter) 
Fakta om 17.mai (Bergensavisen)  
Fakta om 17.mai (Side3, Nettavisen)
Kongeriket Norge (17.mai)
LovData (Lov om 1. og 17. mai som høytidsdager)
Grunnlovsdag i Norge (Time and Date)
Hvem er nordmannen? (forskning.no)
Hurra for 17.mai (Nysgjerrigper) 
Nye Salaby 17.mai (iPad, PC, Smartboard)
17.mai, Salaby  (Film, sanger, quizz, spill,div.aktiviteter)
17. mai og drømmen om Norge (forskning.no)  
Minikurs om 17.mai (Cappelen Damm) 
Nasjonsbyggeren (Henrik Wergeland, Min Stemme, av NRK skole)  
9 fakta om 17.mai (Nettavisen)  
Norges nasjonaldag (Intro)  
17.mai 1814 - Starten på det Norge vi kjenner i dag  
17.mai 1940 (NRK skole)  
17 fakta om 17. mai (Aftenposten junior)  
17. mai (Faktastoff, Hildes hjørne)  
17. mai (Inspirasjon, tips og ideer, Undervisning.no) 
17. mai (Søk faktastoff, Min stemme)  
17. mai (Store norske leksikon)  
17. mai Grunnlovsdag (Bakgrunnsstoff - Historikk - Fakta, Wikipedia)   
Tema 17.mai (Linker, Barnebiblioteket, Sandefjord)  

17.MAI-HISTORIER  
Historien om 17.mai (Barnebok, Beate Muri) 

TRADISJONER 
Kampen om toget (Aftenposten)  
Koselig barnefest eller nasjonalistisk parademarsj? (17. mai sett utenfra, forskning.no)  
Nasjonalsymboler og makt (forskning.no) 
Russetid før og nå (forskning.no) 
Det norske kongehus (kongehuset.no) 
Norske konger siden 1814 (Regjeringen) 

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 
Grunnlovsjubileet (Stortinget.no) 
Grunnlovsjubileet i skolene (Stortinget.no) 
Grunnlovssangen (Tekst/Noter)  
Grunnlovsjubileet (Digitale ressurser, Nasjonalbiblioteket) 

KUNST OG HÅNDVERK  
Lag din egen 17.mai-pynt med Hama (Global hobby og kunst)
Lag tulipaner (I Heart Crafty Things)
Lag 17.mai-armbånd (Fantasifull.no)
Lag en 17. mai-nål (Kunst og håndverk i skolen) 
Lag 17. mai-sløyfer (Fjellhamar skole)  
Lag en 17. mai-vifte (Forskerfrø) 
Lag papptallerkenrose til 17.mai (Idebank for småbarnsforeldre) 
Lag pomponger til 17. mai (Tusen ideer)  
Pynt av plastperler (Tusen ideer)
Pynt en servietteske til 17. mai (Bestemor Esthers blogg)  
Tegn og fargelegg det norske flagget (Kunst og håndverk i skolen) 
17.mai-flagg av perler (Mitt lille prosjekt)
17. mai-pynt (Tennfjord skule)
17. mai tips med linker (Livingdelux) 

FLAGGET 
Rødt, hvitt og blått eller ...? (forskning.no)   
Flaggregler og flaggheising (flaggregler.no)  
Flaggtider (flaggregler.no) 
Flaggloven (flaggregler.no)    
Offentlige flaggdager (flaggregler.no)  
Det norske flagget (Aktiv I Oslo) 
Det norske flagget (Historikk og regler, Ung.no)  

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
17.mai 1814 (Tekst og oppgaver, Kittys oppgaver)   

UTSKRIFTER   
Fargelegg 17.mai-bilder (17mai Archives) 
Skriv ut og fargelegg det norske flagget (Activity Village)  
Utskrifter, illustret med det norske flagget (Bokmerker m.m., Activity Village)  
Last ned tekst/oppgaver med tilknytning til 17.mai (Norskoppgaver, gratis skolemateriell) 

BUNADER 

Norske bunader (Husfliden)   
Alt om bunader (NRK)

SANGER 

Her er 1.mai-sangene du bør kunne (NRK Telemark, tekster) 
Nasjonalsangen og andre 17. mai-sanger (Tekster, Aktiv i Oslo ) 
17. mai-sanger (Barnesanger.no)  
17. mai-sanger (17. mai-feiring i Geneve)  
17 mai sanger (Videoer, YouTube) 
17. mai sanger og vers (Tekster og video, Hildes Hjørne) 
Vår nye nasjonalsang? (NRK nyheter)

TALER 
Forslag til momenter i 17.mai-tale 2014 (Stortinget) 
Det som MÅ vere med i 17.mai-talen (NRK, Trøndelag)
Skriv en 17. mai-tale (Portal, Fagbokforlaget) 
Slik blir du en god 17. mai-taler (NRK) 
Slik blir du en god 17.mai-taler (NRK, Nordland) 
Slik lager du en god 17.mai-tale (NRK, Hedmark/Oppland)
Slik skriver du en god 17.mai-tale (Adresseavisen)

DIKT/DIKTERE 
Teksten til diktet, "17. mai 1940" (Nordahl Grieg) 
17. mai-dikt (Tekster av forskjellige diktere, Norske Dikt)  
Henrik Wergelands 17. mai (NRK Magasinet)  
Rasende Bjørnson skrev "Ja, vi elsker" (NRK magasin) 
Bjørnson og barnetog (NRK)  

MAT-/KAKEOPPSKRIFTER  
Fantastiske festkaker (Tine.no)  
La barna få sin egen meny på 17.mai (Apèritif.no
Piffe ideer til 17.mai-festen (Byas)
17.mai- Mat -Tradisjoner (17.mai)
17. mai-mat (Oppskrifter, NRK
17. mai-maten (Tine.no)   
17 mai oppskrifter og mat til 17.mai (Matoppskrift.no)  
Slik lager du en vellykket 17. mai (Apèritif.no)  
Ti kakefavoritter til 17.mai (Trines matblogg)  
10 enkle tapasretter til 17.mai (Coop)
10 superenkle ideer til 17.mai (Kreative ideer)
Tre fantastiske kaker til maifesten (Dagbladet)   
20 flotte 17. mai-kaker (Oppskrifter, Kreative ideer)  
17. mai tips med linker (Livingdelux) 


LEKER/AKTIVITETER   
Bli-kjent-leker (Undervisning; inspirasjon, tips og ideer)
Leker inne (Undervisning; inspirasjon, tips og ideer)
Leketips (Aktiv I Oslo)   
Leker ute (Undervisning; inspirasjon, tips og ideer)
Uteleker (Avisa Nordland)