fredag 14. september 2018

Håndbok for lærere i grunnskolen


Håndboka peker på det faktum at ingen glemmer en god lærer. Boka er derfor en gave til de som praktiserer eller ser for seg en fremtid som lærer i den norske grunnskolen . Den er spekket med gode råd og fakta om de fleste forhold i grunnskolen og bør leses med åpne øyne og innlevelse.

Kap. 1: Lærerens rolle:
Lærerens kompetanse kan deles i tre:
  • Relasjonskompetanse viser til vår evne til å bygge opp positive sosiale relasjoner til elevene. Forholdet til elevene skal være preget av interesse, respekt, toleranse og empati.
  • Ledelseskompetanse handler om vår evne til å lede det som skjer i klasserommet. Vi må sørge for at elevene får mulighet til å arbeide på en hensiktsmessig måte.
  • Didaktisk kompetanse tar utgangspunkt i at vi er faglig dyktige samtidig som vi sørger for tilrettelegging og fleksibel undervisning.
Vi skiller mellom den autoritative lærer, den ettergivende lærer, den forsømmende lærer og den autoritære lærer. Lærerne har taushetsplikt , oppmerksomhetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt

Kap. 2: Kunnskap om regelverket:
I dette kapittelet beskrives organisering av opplæringen og innholdet i opplæringen. I tillegg fokuseres det på tilpasset opplæring og spesialundervisning samt foreldresamarbeid. Vurdering i skolen behandles grundig, og kapittelet avsluttes med elevenes skolemiljø.

Kap. 3: Klasseledelse, regler og rutiner:
Målsettingen med god klasseledelse er å
  • frigjøre tid til læringsaktiviteter gjennom å skape og opprettholde arbeidsro
  • fremme elevenes oppmerksomhet og engasjement
  • fremme elevenes sosial atferd og engasjement
  • skape samhold og trivsel i klassen
  • stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner
Kapittelet beskriver etablering av klassestruktur, skolens ordensreglement, håndtering av brudd på regler og rutiner og om hvordan tydelige beskjeder kan gis.

Kap. 4: Å bygge gode relasjoner:
Det presenteres et skjema til bruk til bli kjent samtale med elevene. I tillegg gjennomgås momenter for relasjonsbygging i praksis bestående av :
  • se elevene
  • lytt til elevene
  • vis interesse for elevene
  • anerkjenn elevene
  • skap tillit
  • vær rettferdig
  • bruk et positivt språk
  • ha forventninger
Viktigheten av elevsamtaler og dialog gjennom skoleåret understrekes.

Kap. 5: Vennskap og inkludering:
Som lærer har du ansvar for å arbeide med det sosiale miljøet i klassen ved at du
  • sørger for god klasseledelse
  • har tydelig forventninger til atferd
  • igangsetter sosiale tiltak
Det gis eksempler på introduksjonsopplegg ved skolestart, aktivitetstilbud i friminuttene, store skolemiljøprosjekter og tilrettelegging for vennskapsrelasjoner.

Kap. 6: Aktivitetsplikten i praksis:
Aktivitetsplikten ble innført 1. aug. 2017 gjennom et nytt kapittel 9A som regulerer elevenes skolemiljø. En anbefaler at lærerne setter seg spesielt inn i dette kapittelet.
Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes passende tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak skoen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres

I boka gis 10 gode råd og hvordan vi kan fange opp at elever ikke har det trygt og godt. Det gis også eksempler på noe som skolen kan fange opp og hvordan du kan observere barn i leik. Det blir understreket viktigheten av å observere elever i overgangssituasjoner som inn og ut av friminutt, i gymgarderoben osv.

Kap. 7: Samarbeid mellom skole og hjem:
Kapittelet gir råd om forberedelser til foreldremøter, aktuelle temaer og organisering av møtene. Det poengteres om utviklingssamtaler og lister opp hvilke saker foreldrene skal varsles om. De forskjellige rådsorganene i skolen beskrives, og det listes opp hvilke oppgaver klassekontaktene skal ha. Det gis informasjon om foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og hvilke hjelpeinstanser som finnes i forhold til grunnskolen.

Kap. 8: Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven:
Øystein Stette gir et omfattende utdrag av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. I første omgang gir han en oversikt over nyheter i opplæringsloven fra høsten 2018. Deretter følger en utdyping med henvisning til lov og forskrift når det gjelder organisering av opplæringen, innholdet i opplæringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning, foreldresamarbeid, råd og utvalg, vurdering i skolen, klage på vurdering, elevenes skolemiljø og meldeplikter.

Vi anbefaler boka spesielt med tanke på nyutdannede pedagoger. Her finner dere råd og svar på aktuelle problemstillinger som pedagogene før eller senere vil møte i skolen.

tirsdag 11. september 2018

Barn og unge i midten


I denne antologien med redaktørene Baard Johannessen og Torhild Skotheim tar en opp temaer som er helt sentrale for alle som er og skal inn i profesjoner som jobber med barn og unge, eller sagt med redaktørenes ord: De som setter barn og unge i midten.

 Et gjennomgående trekk ved skoler og barnehager som liker og utfordrer seg selv til endring, er arbeidet for samtidighet i innsatsen fra ulike profesjoner. Oppdrager- og omsorgsoppgavene løses best i et tverretatlig og tverrfaglig fellesskap.
I alle kapitlene beskrives et case som eksempler på hvilke tiltak som kan settes inn.

Kap. 1: Et lag rundt eleven og læreren:
Samfunnet og skolen har blitt mer og mer komplekst. Behovet for å tenke mer samordnet og helhetlig om barn og unge er stadig økende. I dette kapittelet ser en på hvem som utgjør laget rundt eleven og læreren. Videre avklares hva vi i denne boka legger i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og ser på ulike faktorer som virker inn på lagarbeidet

Kap. 2: Barn og unge i Norge i det 21. århundre:
Det er ikke uvanlig at både årsaken til og løsningen på problemene ligger utenfor skolen, men at problemene først blir synlige i skolen. I dagens samfunn er det en økende grad av individualisering og institusjonalisering. Det kan også beskrives som kunnskapssamfunnet.

 Dagens ungdomsgenerasjon beskrives ofte som en lydig og veltilpasset generasjon. Den står ovenfor andre utfordringer som prestasjonsangst, stress og søvnløshet. Forskjellene i Norge er økende med 10 % av alle barn som lever i husholdninger med lav inntekt. Samtidighet er viktig i dette arbeidet. Det blir viktig å ha et mangfoldsperspektiv i profesjonsutøvelsen.

Kap. 3: Undervisning i flerkulturelle klasserom:
Økende innvandring har fått konsekvenser for utdanningspolitikken. Fra en enhetsskole med vekt på å skape et enhetlig og egalitært samfunn, har vi fått en fellesskole som legger vekt på mulitikulturalisme, integrering og inkludering. Det globale perspektivet har blitt en del av den pedagogiske hverdagen vår. I dag skiller vi ikke lenger mellom kulturer som skal eksistere side om side, men disse kulturer skal integreres i hverandre. Denne nye situasjonen gjør det nødvendig med en "vi" - tenking i stedet for den tidligere "oss- dem" - tenkingen.

Kap. 4: Sammen i samspill:
Psykisk helse hos barn og ungdom har stor betydning for deres lærings- og utviklingsmuligheter og livskvalitet. Læreren er i en unik posisjon til å bistå, henvise og følge opp barn og unge som kan ha psykososiale problemer. Med utgangspunkt i Erik H. Eriksons teori om fasetypiske utviklingstrekk tar kapittelet for seg barn og unges psykosoiale utvikling, redegjør kort for psykisk helse og psykisk lidelse, viser eksempler på lærerens ansvar og rolle i et folkehelseperspektiv og på kommunale innsatser og tiltak som kan fremme psykisk helse

Kap. 5: Det sårbare barnet i barnehagen og skolen:
Barnehagen og skolen er viktige sosialiseringsinstitusjoner i alle barns liv. Frafallet i utdanningsforløpet er relativt stort, og de sårbare barna står i fare for å bli en del av denne statistikken. For profesjonsutøvere i barnehagen og skolen er det nødvendig med kunnskap om og oppfølging av denne mangfoldige gruppa barn. En utfordring i tverrfaglig samarbeid kan imidlertid være manglende kunnskap om hverandres fagfelt og manglende vilje til samarbeid på tvers av profesjonene. I dette kapittelet får en innblikk i hvordan man kan navigere i barnehage- og skolesystemet nettopp i møte med de sårbare barna, og hvordan man kan involvere aktører gjennom tverrfaglig samarbeid for å bidra til at barna får en bedre hverdag.

Kap. 6: Taushetsplikten i arbeid med barn og unge:
Når du arbeider som lærer, har du taushetsplikt. Det innebærer at det er enkelte opplysninger du plikter å holde taushet om. Opplysningsrett betyr at du kan velge å holde taushet om enkelte opplysninger, eller du kan velge om du vil bringe dem videre. Opplysningsretten gir muligheter til kommunikasjon og samarbeid. Opplysningsplikten trer inn når læreren har plikt til å gi opplysninger videre, f.eks til barneverntjenesten.

Når skolen har sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten, har barneverntjenesten en plikt til å gi noen opplysninger til den som har gitt meldingen. Barneverntjenesten skal bekrefte at meldingen er mottatt og sende tilbakemelding til skolen innen 3 uker.
Kapittelet gir inngående informasjon om taushetsplikten i det daglige arbeidet som lærer. Enkelte ganger oppleves taushetsplikten som et hinder for samarbeid, men handlingsrommet er ofte større enn mange tror. Taushetsplikten er like mye til glede som til besvær.
 
Kap. 7: Tett på i arbeidet for inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring:
Det redegjøres for hva PP-tjenesten er, og hvordan tjenesten er en viktig hjelpeinstans for skolene i arbeidet med å tilrettelegge for en inkluderende og likeverdig opplæring. Gjennom sitt tosidige mandat driver tjenesten både med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å hjelpe skolene med å tilrettelegge opplæringen og med sakkyndighetsarbeid knyttet til den enkelte eleven. Ved å være tett på skolen kan tjenesten bidra til et systematisk arbeid for å finne gode løsninger for eleven i klasserommet, på skolen og i det øvrige hjelpeapparatet.

Kap. 8: Psykisk helsevern for barn og unge - BUP:
Her beskrives hva psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er, hvilken kompetanse de har, hvordan de jobber, samt hvordan BUP og andre fagmiljøer kan samarbeide i ulike saker. Det beskrives også hvem som får hjelp, og hvilke saker det kan være formålstjenlig å henvise videre til BUP eller samarbeide med dem om. Det gis innsikt i de vanligste behandlingsformer og hvordan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan fungere i praksis. Det påstås i kapittelet at noen diagnoser f.eks utløser ekstra midler til oppfølging av elever i skolen, slik at det er mulig å ha en assistent  eller en ekstra lærer i klasse. Til dette er å si at en diagnose alene ikke utløser ressurser. Det kan imidlertid en samlet vurdering av elevens sosiale og faglige skolesituasjon  gjøre der diagnosen kommer inn som et moment i vurderingen.

Kap. 9: Barnevern og skole - samarbeid for barnets beste:
Barnevernets kjerneoppgaver er å sikre at barn og unge som lever i forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Gangen i en barnevernssak gjennomgås fra den blir mottatt av barneverntjenesten og gjennom de ulike fasene. Det blir redegjort for ulike typer samarbeid mellom skolen og barnevernet.

Alle ansatte i skole, barnehage og helsevesen har oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt. Opplysningsplikten eller meldeplikten inntrer i de mest alvorlige tilfellene og innebærer unntak fra den lovpålagte taushetsplikten offentlig ansatte har hjemlet i forvaltningsloven §13, og den innebærer en plikt til å gi opplysninger fra en offentlig instans , jamfør barnevernloven §6-4. Meldeplikten omfatter når barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.

Kap. 10: Helsesøsters rolle i det tverrfaglige samarbeidet i skolen:
Helsesøster er en del av den samlede skolehelsetjenesten og den som er mest til stede på skolen. Hensikten med skolehelsetjenestens samarbeid med skolene er å fremme barn og unges trygghet, trivsel, læring og helse. Den skal i arbeidet på skolen og være med på å planlegge tiltak både på universelt nivå, gruppenivå og individnivå. Det ses også på og argumenteres for viktigheten av helsesøsters tilstedeværelse ved den enkelte skole for gjennomføring av samarbeidet.

Kap. 11: Politiets forebyggende innsats i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid:
Her blir du kjent med hva politiet kan og skal bidra med i det kriminalforebyggende arbeidet for barn og unge. Du får kjennskap til politiets mandat når det gjelder dette arbeidet, hva kriminalitetsforebygging innebærer og hvilke forebyggende strategier som er relevante når vi jobber med unge mennesker. Når det gjelder formelle forebyggende tiltak kan politiet tilby bekymringssamtale, ungdomskontakt og ruskontakt.

Kap. 12: Hele barnet - god bistand på veien:
I de fleste skoleklasser kan det være ett eller flere barn som har funksjonsnedsettelse, og som trenger hjelpemidler, spesiell tilrettelegging og individuelle opplæringstiltak. Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) tilhører spesialisthelsetjenesten og har ansvar for utredning, tiltaksoppfølging og råd og veiledning til barn med funksjonsnedsettelser, og til å bistå familiene og kommunene. Tjenestene skal være et supplement til de kommunale tjenestene og innebærer alltid tverrfaglige utredning og tverretatlig samarbeid rundt barn.

Kap. 13: Kommunikasjonens muligheter og utfordringer i samarbeid:
Målet i et samarbeid rundt et barn er at han eller hun skal få det bedre når de voksne snakker sammen. Dersom det ikke skjer, har samarbeidet mislykkes. Kommunikasjon er helt avgjørende for et godt tverretatlig samarbeid om barn som strever. Det blir viktig at de ulike aktører forstår betydningen av egen rolle og væremåte i samarbeidet.

Kap. 14: Barn og unge i midten:
Innledningsvis stilte vi spørsmålet : Hvordan kan vi løse de mange lærer- og elevutfordringene i skolehverdagen og samtidig imøtekomme det ramme- og lovverket som regulerer arbeidet? Gjennom de 13 foregående kapitlene i denne antologien har forfatterne samlet seg om et svar som er både enkelt og komplisert: Profesjonsutøvere verken kan eller skal stå alene og hver for seg når et enkelt menneske skal ivaretas.

Vi anbefaler boka som har 20 vel kvalifiserte forfattere. Boka setter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i fokus for å fokusere på barn og unge i midten. Casene til hvert kapittel er med på å knytte teori, forskning og praksis sammen slik at leserne får et realistisk innblikk i aktuelle problemstillinger