tirsdag 22. oktober 2019

Når barns atferd gjør deg bekymret


Forord:
Espen Lilleberg og Therese Rieber-Mohn har skrevet denne boken for Pedlex. Det er grunn til å anta at mer enn 300000 barn lever hele eller deler av sin oppvekst med alvorlig omsorgssvikt. Barna får hjelp av barnevernet for sent, og når hjelpen kommer blir det gjort for lite.

Personalet i barnehage og skole har en unik mulighet til å spille en avgjørende rolle ved å komme inn tidlig nok til å hjelpe. Ingen andre offentlige ansatte ser barn i en naturlig sammenheng over så lang tid som ansatte i barnehage og skole. Personalet i disse institusjoner står likevel bare for 15 % av meldingene til barnevernet. Forfatterne skriver denne boken i håp om at personalet i barnehage og skole kan hjelpe barn som lider under ulike typer omsorgssvikt.

Det er et tankekors at man når man vurderer å melde en bekymring til barnevernet oftere har en følelse av å angi foreldrene, enn man har en følelse av å hjelpe et barn.

Barneverntjenestens ansvar og arbeid:
Staten ved kommunene har ansvaret for å beskytte barnet mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den gjelder som norsk lov.

Lov om barneverntjenester gir barnevernet et særskilt ansvar for å påse at barn i Norge har gode omsorgs- og oppvekstbetingelser. Den pålegger samtidig andre offentlige myndigheter å melde bekymring til barneverntjenesten i kommunen dersom de er bekymret for barnets omsorgssituasjon. Hvis du er bekymret for et barn i barnehagen eller skolen, er du pliktig å vurdere om bekymringen er av en slik karakter at du må melde bekymringen til barneverntjenesten i din kommune.

Du skal melde saken til barnevernet når du har grunn til å være bekymret for at et barn blir utsatt for mishandling eller annen type av omsorgssvikt. Det er barneverntjenestens oppgave å undersøke meldingen og skaffe bevis eller annen dokumentasjon.

Alle barnevernkontor plikter å ha et mottak der du anonymt kan drøfte barnet du er bekymret for. Hovedregelen er at en melding til barneverntjenesten aldri skal komme overraskende på foreldrene. Dersom du har klart å snakke åpent med foreldrene om din bekymring forut for meldingen, vil du ofte kunne få til et godt samarbeid videre.

Dersom bekymringen går på at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal du drøfte saken med barnevernet og eventuelt politi, slik at videre framgangsmåte i saken kan planlegges og koordineres før foreldrene involveres.
Når du skal formulere en bekymringsmelding, er det viktig å huske

  • at det er mulig å drøfte saken anonymt med barneverntjenesten før du melder
  • at barnevernet har veiledningsplikt på hvordan utforme en melding
  • at du skal gjengi faktiske observasjoner
  • å beskrive atferdsendringer, hyppighet, intervaller
  • å beskrive barnets eventuelle uttalelser
  • å beskrive hva barnehagen eller skolen har gjort i forhold til saken etter at man ble bekymret, og hva dere er bekymret for
  • å beskrive hva som er tatt opp med foreldrene, foreldresamarbeidet før og etter at bekymringen ble presentert, og foreldrenes egen beskrivelse av barnet.
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, plikter den å vurdere denne i løpet av 7 dager. Meldingen kan enten henlegges eller gå videre til undersøkelse. Dersom meldingen går videre til undersøkelse, skal denne gjennomføres innen 3 måneder. En undersøkelse avsluttes enten med henleggelse eller med forslag til hjelpetiltak. I noen tilfeller kan en undersøkelse bli henlagt selv om barneverntjenesten fortsatt er bekymret, fordi vilkårene for tvang ikke er tilstede, og foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak. Dette betyr at dersom du fortsatt er bekymret etter at en sak er henlagt, bør du melde bekymring på nytt.

Barneverntjenesten plikter innen 3 uker etter at en bekymringsmelding er mottatt, å gi melder en generell tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Dersom det åpnes undersøkelsessak, skal barneverntjenesten etter endt undersøkelse gi melder en ny tilbakemelding. Denne skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om den følges opp videre fra barneverntjenestens side.

Vel 80 % av tiltakene barneverntjenesten setter inn er tiltak familien og barnet får mens barnet bor hjemme. Det kan være tiltak som besøkshjem, økonomisk hjelp og støttekontakt, og det kan være endringstiltak som har til hensikt å lære foreldrene en bedre måte å håndtere barna sine på. I dag er reglene slik at de fleste hjelpetiltak i regi av barnevernet krever samtykke fra foreldrene.
 Unntaket fra dette er barnehageplass og tilsyn i hjemmet. Disse tiltakene kan besluttes av fylkesnemda og pålegges foreldrene med tvang. Fylkesnemda er et domstolslignende forvaltningsorgan som behandler saker fra sosialtjenesten og barneverntjenesten. Alle tvangsvedtak fattes av fylkesnemdene.

Som eksempler på hjelpetiltak kan nevnes støttekontakt og besøkshjem, barnehage/SFO/aktivitetsskole, Marte Meo-metoden, "De utrolige årene" - et læringsprogram av Webster-Stratton, PMTO - Parent Management Training Oregon, MST - multisystemisk terapi, økonomisk støtte og plassering utenfor hjemmet.

Barn kan bli plassert utenfor hjemmet frivillig, med tvang eller akutt. Akuttplassering benyttes i alvorlige saker  der det vurderes at det er alvorlig fare for barnet, for eksempel ved mistanke om alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Tvangssaker blir vedtatt av fylkesnemda etter saksframlegg fra barneverntjenesten.

Når barns atferd gjør deg bekymret:
Tegn som kan gi grunn til bekymring kan være:
Fysisk utagerende barn, klamrete barn, stille og tilbaketrukkede barn, barn med sen språkutvikling og lærevansker, barn som har vondt i hodet og vondt i magen, barn som tisser og bæsjer på seg, barn med seksualisert atferd, barn med fysiske skader og blåmerker, barn med utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner og barn som endrer atferd.

Like viktig som at du ikke skal lete etter beviser for omsorgssvikt, er det at du ikke skal lete etter naturlige forklaringer på bekymringsfull atferd i så stor grad at du lar være å melde bekymring. Du ser aldri hele bildet av barnets situasjon.

Å henvise til andre fritar deg ikke fra meldeplikten. Barnevernloven er helt klar på dette området. Er du bekymret for at et barn blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, så plikter du å melde bekymring til ditt lokale barnevernkontor. Det er barnevernets oppgave å undersøke saken og vurdere om barnet er utsatt for omsorgssvikt eller ikke.

Bekymringsfull atferd hos barn omtales ofte som atferdsproblemer, dersom atferden er utadrettet. Ofte brukes begrepet om urolige, voldelige og utagerende barn, mens de som reagerer innadvendt ofte blir oversett.

Barn med atferdsproblemer trenger det samme som alle barn:

  • rutiner
  • struktur
  • tydelighet
  • forutsigbarhet
  • omsorg
De har imidlertid et større behov for dette enn andre barn. De må ha større forutsigbarhet, tydeligere og mer fastsatte  rutiner og struktur i hverdagen. Dette blir viktig i spisesituasjonen, å være i forkant i situasjoner, struktur, forutsigbarhet og tydelige rammer og individuelt tilpassede løsninger.
For å kunne studere utvikling og atferd ved et barn du er bekymret for, må du observere både positiv og negativ atferd.
Når du er bekymret, drøft saken med dine kolleger, vær beskrivende, snakk og lek med barnet, snakk med foreldrene og ikke trekk for raske slutninger.

Når du snakker med foreldrene vær oppmerksom på tonefall, blikk og kroppsspråk, vær tydelig på din bekymring, sett ord på de vanskelige temaene, unngå for mye oppmerksomhet på årsaker, få foreldrene til å beskrive barnet sitt, sett ord på hva du vil gjøre videre, skriv referat og vektlegg magefølelsen.

Viktige prinsipper i samtaler med barn:
  • vær direkte
  • bryt det tabubelagte
  • kommuniser via tegninger og/eller figurer
  • få frem barnets sanseinntrykk (lukt, syn,hørsel, smak) knyttet til de traumatiske opplevelsene
  • bekreft barnets historie
  • bekreft det som er normalt
  • fortell om andres opplevelser av lignende historier.
  • gjenskap sammenhengen
  • beskriv handlinger uten å karakterisere personer
  • oppklar ting som er uavklart
  • støtt barnet i at det er lov til å beskytte seg selv
  • plasser ansvar og frata barn skyld
  • snakk med barn på samme måte som man snakker om andre temaer
  • snakk med barnet om også vanskelige og tabubelagte temaer
  • bruk tid
  • ikke vis vemmelse, forargelse eller frykt over det barnet forteller
  • bruk gjerne egnet barnelitteratur, fortell eventyr eller sett ord på barnets historie på en annen måte
  • støtt barnet i at det er lov å fortelle
  • drøft eventuell bekymring med kolleger, barnevern, PPT
  • snakk med foreldrene hvis du er bekymret
  • ikke lov at du aldri skal fortelle noe videre
Hverdagen til barn utsatt for omsorgssvikt skiller seg ofte vesentlig fra den hverdagen barn som vokser opp i mer normalt fungerende hjem opplever. Det handler om tapet av de gode situasjonene man i voksen alder tenker tilbake på med glede. Det handler om at man ikke kan ta med venner hjem fordi man ikke vet om pappa er full eller ikke, eller fordi mor er psykisk syk og kanskje ikke har stått opp den dagen. Det handler om total mangel på den forutsigbarhet barns utvikling er så avhengig av. For mange barn handler omsorgssvikten om å leve i frykt. Det handler om å leve med en fortielse, om å ønske å fortelle noen, men aldri kunne si noe.

Det som kanskje først og fremst kjennetegner familier der rusmiddelbruk og/eller psykiske lidelser er en del av hverdagen, er at daglige rutiner, struktur, tradisjoner og ritualer ofte sklir ut.

Omsorgssvikten barn i rusfamilier utsettes for gir seg først og fremst utslag i form av psykisk mishandling og vanskjøtsel, men barna kan også utsettes for vold og seksuelle overgrep. Foreldre med rusmiddelavhengighet vil i stor grad være opptatt av å dekke egne behov knyttet til rusen. Når barnet blir eldre, bruker det mange krefter på å hemmeligholde forholdene i hjemmet, dekke over dem og ofte også på å forsøke å begrense foreldrenes inntak av rusmidler

Psykisk sykdom er kanskje noe av det vanskeligste å forklare barn på en grei og forståelig måte. Barn legger også ofte skylden på seg selv f.eks at de er så umulige at det skaper problemer for foreldrene. Barn av psykisk syke foreldre påtar seg ofte ansvar i familien, og de utvikler en stor evne til å tilpasse seg forholdene i hjemmet. Disse barna virker gjerne modne og veltilpasset.

Vold og seksuelle overgrep vil i motsetning til vanskjøtsel, rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse ikke synliggjøre seg gjennom sviktende rutiner og manglende struktur i familien. På "utsiden" vil disse familiene ofte kunne framtre som godt fungerende familier. Disse barna vil også synliggjøre sine opplevelser gjennom sin atferd. Vi kan se dem som de utagerende atferdsbarna, som den lille gutten som blir livredd hvis han blir tatt i å ha gjort noe galt, og som er redd for høye lyder og stengte dører. Vi kan også møte dem som jenta med seksualisert atferd som tar på kjønnsorganer og onanerer og klager over smerter eller klør i rompa eller tissen. På skolen kan vi møte disse barna som ekstra stille, ekstra urolige, tøffe eller voldsomme.

Årlig utsettes ca 270 000 barn for grov vold av sine omsorgspersoner. Det er ikke mange av disse som meldes som bekymring til barnevernet. Når det i følge Redd Barna er grunn til å anta at 80 000 barn årlig utsettes for grov vold i hjemmet en eller flere ganger, er tallet på antall meldinger til barnevernet og antall gjennomførte undersøkelser skremmende lavt.

Det å være vitne til at sin mor utsettes for vold er like skadelig og alvorlig som om barnet selv er utsatt. Barn påtar seg ofte skylden for at mor utsettes for vold fra far.

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende former for omsorgssvikt og mishandling. Overgrepene kombineres ofte med psykisk mishandling og med trusler om vold. Barnet blir ofte påført skyld for den voksnes handlinger, og mange barn forteller aldri om hva de har blitt utsatt for.

Vanskjøtsel er den "klassiske" omsorgssvikten. Dette er barnet som kommer ustelt og skitten i barnehagen eller på skolen ofte uten matpakke.

Det viktigste du som ansatt i skole eller barnehage kan gjør for barna er å frata dem skyld, og legge ansvaret for voksne oppgaver der de hører hjemme - nemlig hos de voksne selv.

Lovverk:
Det refereres fra Lov om barneverntjenester, Opplæringslova, Lov om barnehager og Lov om forvaltningen.
Barnevernlovens regler om meldeplikt og plikt til å gi informasjon til barnevernet, overstyrer både den forvaltningsmessige taushetsplikten hjemlet i forvaltningsloven, og den profesjonsbestemte taushetsplikten hjemlet for eksempel i barnehageloven.

Plikten til å melde bekymring til barnevernet er et personlig ansvar etter loven. En leder på en arbeidsplass kan ikke beslutte at det ikke skal meldes bekymring dersom du har grunn til å være bekymret for at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Det er lagt ved følgende vedlegg i boka:
Skjema for kartlegging av barns atferd i barnehage og skole, mal for bekymringsmelding, samarbeidsavtale barnehage/skole - barneverntjenesten, rutiner for melding om bekymring når foreldrene samtykker/ikke samtykker, mal for foreldresamtale og mal for samtale med barn.

Dette er en viktig bok som bør finne i alle skoler og barnehager. Den inneholder tema som bør tas opp årlig i den enkelte enhet. Vi håper boka kan være med på å gjøre livet lettere for mange barn.





tirsdag 15. oktober 2019

FN-DAGEN, 24.10.2019


FN-DAGEN, 24.10
FN-dagen (FN-sambandet)

BARNEHAGESTOFF 
FN-Dagen (Klokkerstua barnehage) 
Markering av FN-dagen (Hopp over innlogging, Elgen barnehage)
Tips og opplegg (Lær om FN i Barnehagen, Min stemme)

SKOLESTOFF 
Barnearbeid (UNICEF Junior)
Barns rettigheter (UNICEF Junior) 
Barnas rettigheter (FN-Filuren)
Barnekonvensjonen (Forståelig kortversjon, Redd Barna) 
Barnekonvensjonen (FN-sambandet)
Dette er UNICEF (UNICEF Junior)
Elevsider for barn og unge (Tekster, filmer, oppgaverm.m. UNICEF Junior)
Fakta om barn (UNICEF Junior)
FN-dag (Faktastoff, Wikipedia) 
FN-dagen (Nysgjerrigper)  
FN-dagen: Undervisning, inspirasjon,tips og ideer (Undervisningsmetoder)
Hvorfor markerer vi FN-dagen? (Min stemme)
Konflikt og fred (FN-sambandet)
Om FN (FN-sambandet)
Tema FN (FN-Sambandet) 
UNICEF og barn i verden

UNDERVISNINGSTIPS/OPPLEGG
FORUT Barnekonvensjonen (Lærerressurser og opplegg)
FN-dagen (Video, YouTube)
FN-dagen (Fakta, Wikipedia)
FN-dagen i Norge? (Time and date)
FN-dagen i skolen (FN-sambandet)
FN-dagen for bevissthet rundt autisme (FN-dagen tema, FN-sambandet) 
FN-rollespill (FN-sambandet)
FN-Filuren (Spill, aktiviteter, Digitalt opplegg om FN) 
FN-spill (FN-Filuren)
Hvordan feire FN-dagen? (Tips, NRK)
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Hvordan jobbe med FNs barnekonvensjon? (Opplegg og ideer, Min stemme) Internasjonal uke (FN-dagen, UNICEF)
Materiell og opplegg (UNICEF) 
Materiell og opplegg rundt Barnekonvensjonen (UNICEF)
Salaby FN (Nettbaserte oppgaver)
Undervisningsopplegg for trinn, aktiviteter, historikk (Min stemme)  
Undervisningsopplegg om barn på flukt (UNICEF)
Undervisningtips (FN skole)  
Underisningsopplegg fra Redd Barna
Undervisningsressurser og tips (FN-sambandet)

SANGER
Barnas rettigheter (YouTube) 
Barnas verden, med tekst (Vimeo) 
Malaika (YouTube)  
Morgendagens søsken (YouTube)
Sanger til FN-dagen (Sangvideoer, YouTube) 
Stopp, ikke mobb (Sang og tekst, Youtube)
Tenn lys (YouTube)
Vi er barn som har mye å gi (YouTube) 
Vi-sangen (YouTube)

KUNST OG HÅNDVERK 
Div. formingsoppgaver (FORUT)
Farg FN-flagget (Utskrift fra Google)
Mønster til fredsdue (Vi lærer om nestekjærlighet og Nobels fredspris, Min stemme)

onsdag 2. oktober 2019

Funksjonshemmedes menneskerettigheter -Fra prinsipper til praksis


Forord:
Bokas forfatter Kjersti Skarstad tok i 2018 Norges første doktorgrad om funksjonshemmedes menneskerettigheter, og med denne boka ønsker forfatteren å bidra til at flere får muligheten til å lære noe om dette viktige og spennende fagfeltet.

Innledning:
Som følge av opprettelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2006 (The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD)), og Norges ratifisering av denne konvensjonen i 2013, er det i de siste årene blitt stadig større oppmerksomhet rundt og interesse for funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Boka gir forhåpentlig en lett forståelig innføring i funksjonshemmedes menneskerettigheter. Dette vil være til nytte i fag som menneskerettigheter, vernepleie, (spesial)pedagogikk, ergoterapi, sosialt arbeid og medborgerskap. Boka er delt inn i følgende fem kapitler:


  • Ut av mørket, fram i lyset. Funksjonshemmede får egen menneskerettskonvensjon
  • CRPD - Overordnede prinsipper og betydning for praksis
  • Fra ord til handling - iverksetting av konvensjonen
  • Menneskerettighetene i lys av funksjonshemming
  • Retten til selvbestemmelse
Kap. 1: Ut av mørket, fram i lyset. Funksjonshemmede får egen menneskerettighetskonvensjon:
Funksjonshemmede har i større grad enn mennesker som ikke er funksjonshemmet, vært utsatt for mer alvorlige og mer omfattende menneskerettighetsbrudd. Dette førte til at FN vedtok konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ( CRPD )

Utviklingshemmede er en spesielt sårbar gruppe. Det er blant annet dokumentert at mange utviklingshemmede er utsatt for omfattende og ulovlig tvangsbruk, de mangler et grunnleggende rettssikkerhetsvern, og utviklingshemmede barn mangler et likeverdig skole- og opplæringstilbud for eksempel ved at de undervises av personer uten godkjent lærerkompetanse.

Diktet "Likegyldighet" av den tyske teologen Martin Niemøller gir en sterk beskrivelse om 2. verdenskrig:

Først tok de kommunistene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de funksjonshemmede,
men jeg brydde meg ikke 
for jeg var ikke funksjonshemmet.
Deretter tok de jødene,
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

CRPD representerer et stort gjennombrudd for funksjonshemmedes rettigheter, og har av mange blitt beskrevet som et paradigmeskifte for funksjonshemmedes rettsstilling. Det er tre hovedårsaker til dette:


  • For det første er CRDP en nødvendig bekreftelse av at funksjonshemmede har akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre
  • For det andre gir CRDP en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis
  • For det tredje er CRPD en nyvinning på menneskerettighetsfeltet fordi den bidrar med noen nye perspektiver på hva menneskerettigheter er, og hvordan de best beskyttes
Kap. 2: CRPD - Overordnede prinsipper og betydning for praksis:
Til sammen består konvensjonen av en fortale og 50 artikler. Vi skal se spesielt på hva like rettigheter innebærer, CRPDs forståelse av funksjonshemming og de overordnede prinsippene som ligger til grunn for CRPD.

Fordi funksjonshemmede opplever barrierer og og til en viss grad blir funksjonshemmet av måten samfunnet er innrettet på, flyttes fokus på at det er samfunnet, og ikke den enkelte funksjonshemmede, som må endres.

Både den menneskerettslige og den sosiale modellen skiller seg skarpt fra og stiller seg kritisk til den medisinske modellen for funksjonshemming, som ser på funksjonshemming som medisinske feil. I den sosiale og menneskerettslige modellen ligger ikke "feilen" hos funksjonshemmede, men i et samfunn som ikke inkluderer funksjonshemmede.

CRPD har åtte generelle prinsipper som må følges dersom funksjonshemmedes menneskerettigheter skal bli en realitet. Disse er: iboende verdighet og selvbestemmelse, ikke - diskriminering, deltakelse og inkludering, respekt for forskjeller, like muligheter, tilgjengelighet, likestilling mellom kvinner og menn, respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn. Alle enkeltrettighetene i konvensjonen skal tolkes sammen med disse prinsippene.

Kap.3: Fra ord til handling - iverksetting av konvensjonen:
Norge har som nevnt ikke ratifisert CRPDs tilleggsprotokoll. Dersom statene ratifiserer tilleggsprotokollen, gir de enkeltpersoner tilgang til å klage inn myndighetene i landet for påståtte brudd på konvensjonen til CRPD -komiteen. Dette kan kun gjøres etter at man har prøvd saken, og den er ferdigbehandlet på nasjonalt nivå.

Det er norske myndigheter som har hovedansvaret for å iverksette CRPD, men konvensjonen stiller blant annet også krav til involvering av funksjonshemmedes organisasjoner og til opplæring av tjenesteytere. Disse aktørene spiller en viktig rolle for at menneskerettighetene skal bli en realitet. Menneskerettigheter er ikke bare et nasjonalt anliggende. CRPD - komiteen følger med på det som skjer i Norge, og gir blant annet anbefalinger til norske myndigheter. Komiteen kommer også med viktige tolkninger av konvensjonen.

CRPD gir klare føringer for hva som må til for å beskytte menneskerettighetene, men konvensjonens betydning avhenger nødvendigvis av at myndigheter, interesseorganisasjoner, fagfolk, tjenesteytere og enkeltpersoner bruker og forstår konvensjonen. Neste kapittel gir nettopp en forklaring på hvorfor det er så viktig med en utbredt forståelse av de underliggende ideene som ligger til grunn for konvensjonen.

Kap. 4: Menneskerettighetene i lys av funksjonshemming:
Funksjonshemmede er ofte blitt sett på som avvikende, og noen funksjonshemmede (spesielt utviklingshemmede) er blitt sett på som å mangle de nødvendige evnene som trengs for fullt ut å kunne ha like rettigheter. Slike oppfatninger reflekteres også i samfunnet, og de bidrar til utestenging og diskriminering av funksjonshemmede i praksis.

Ved å bygge på Skarstad har dette kapitlet imidlertid vist at 1)  funksjonsnedsettelse er en naturlig menneskelig variasjon, 2) alle mennesker ( ikke bare funksjonshemmede) er gjensidig avhengige, 3) rettigheter oppfylles gjennom støttende relasjoner, og 4) i stedet for å forstå menneskerettigheter som noe individet må kvalifisere seg til (kriteriebaserte), må de forstås som idealer for hvordan vi bør behandle hverandre. En slik forståelse av funksjonshemming og menneskerettigheter gjør at menneskerettighetene kan forstås som fullt ut og like gjeldende for alle individer. En full inkludering av funksjonshemmede i menneskerettighetsteoriene gir dermed et mer solid grunnlag for menneskerettighetene generelt.

Kap. 5: Retten til selvbestemmelse:
CRPD er den første menneskerettighetskonvensjonen som eksplisitt slår fast at alle funksjonshemmede har rett til å bestemme over sine egne liv på lik linje med personer som ikke er funksjonshemmet.

Det har lenge vært hevdet at ikke alle kan ha lik rett til selvbestemmelse. Argumentet er at fordi noen ikke har de samme kognitive evnene som andre, er det at andre tar det valg for dem.

Å få bestemme over sitt eget liv og å bli behandla med verdighet, er uløselig knyttet til hverandre.

Etableringen av CRPD var et stort gjennombrudd for funksjonshemmede, blant annet fordi konvensjonen gjør det så tydelig at retten til selvbestemmelse ikke kan begrenses på grunnlag av funksjonshemming.

Selvbestemmelsesretten kan begrenses, men begrensninger kan ikke knyttes til diagnose eller funksjonshemming.

Norge har ingen god beskyttelse av retten til selvbestemmelse for utviklingshemmede og andre personer som kan ha behov for ekstra hjelp til å ta beslutninger. I stedet for å ha beslutningsstøttesystemer som støtter opp under personens vilje og preferanser, har Norge et vergemålssystem hvor vergen kan ta avgjørelser ut fra hva vergen selv mener er det beste. De som er satt til å hjelpe personer som trenger og ønsker hjelp til beslutninger, må være beslutningsrådgivere , ikke overstyrende sjefer. Når begrensninger er nødvendige, bør de begrunnes med hvorfor og hvordan de er i individets egen interesse, og hvordan de støtter opp under personens reelle selvbestemmelse på kortere eller lengre sikt.

Vi anbefaler denne meget viktige boka fordi den gir en innføring i hvordan funksjonshemmedes menneskerettigheter bør forstås og praktiseres og hvordan "universelle" menneskerettighetsprinsipper kan gjennomføres i praksis.